Tidslinjen

Henriette Steen tar sammen med Erna Juel-Hansen initiativ til en fest for Camilla Collett for å feire hennes bok Fra de stummes leir.

Christian Krohg treffer Georg Brandes i Berlin og maler hans portrett. Han slutter som malereleve hos sin lærer Gussow, og utvikler seg til radikaler i det sosialt bevisst miljøet rundt Brandes og Max Klinger.I halvannen time hver dag i ni måneder maler han på et portrett av Brandes.

Søren Krøyer besøker Cordoba, Sevilla og Granada, hvor han forlater sine venner som han har reist med, og får seg leilighet med utsikt til Alhambra og sigøynerkvarteret. Han blir boende her til september. Da reiser han tilbake til Madrid, og så videre til Paris.

I dag skriver Ludvig Alver dette i dagboken

"Jeg kommer tilbage til hin aften i Briskeby, da min forlovede hævedes. Endnu så lang tid efter er dette min stadige tanke; i det første år efter tænkte jeg på hende hver ledig stund, jeg havde – kan jeg sige – endnu er hun bestandig i mine tanker; hver aften, og hver morgen. Hun vilde så bestemt vide, om jeg holdt af en anden, det måtte være en af fru Fliflets søstre;

Amalie Müller skriver fra Risør til legen sin i Bergen, Klaus Hanssen, at hun føler seg bedre og er ute av psykosen.

Hun skriver:

"De vil allerede merke på hva jeg har skrevet, at jeg er fuldkommen klar og frisk hva min hjerne angår. Det har jeg allerede længe været og i de sidste 4 uger kan jeg trygt sige at jeg ikke har mærket spor af tilbøielighed til tilbagefald.

Amalie blir i dag utskrevet fra Gaustad asyl utenfor Kristiania etter et tre måneder langt opphold. Hun flytter hjem til sin mor Lovise, som bor i Kristiania.

Amalie forsøker å tjene til livets opphold ved å brodere og selge håndarbeid. Hun er fremdeles svært nedtrykt, og bekymret med tanke på fremtiden.

Amalie er i Risør hos sin bror Wilhelm. Hun er tung og deprimert og sover for det meste dagen igjennom.

Etter at det har vært vår en stund, ligger snøen nå tung i gatene igjen. Wilhelm inviterer til selskap for 14 personer, etter råd fra legen hennes, Klaus Hanssen, som mener at det er viktig at hun ikke  isolerer seg.

Resultatet av legens oppfordring er at de stadig blir invitert ut i Wilhelms bekjentskapskrets.

Men helst vil Amalie gå i kloster, skriver hun i brev til venner. Hun er fortsatt dypt troende.

I dag skriver Ludvig Alver dette i dagboken:

"Da jeg i går havde lagt mit brev til Fædelandet i en postkasse, påkom mig den samme ængtselse som før så mange gange har gjort mit sind sygt, ængstelse for at det dog var noget værdiløst det, jeg havde presteret. Således har det så mange gange gået mig, når jeg har holdt en tale eller skrevet et digt, og således var det også i går eftermiddag; jeg fandt mit digt så værdiløst, at jeg angrede på, at jeg havde sendt det."

Julia Princep Duckworth, som skal bli Virginia Woolfs mor, gifter seg med Leslie Stephen, en enkemann med ett tilbakestående barn, i London.

Friedrich Nietzsche utgir sitt filosofiske verk Menneskelig, altfor menneskelig. Han sender en kopi av boken til Ricard Wagner. Dette blir de to kameratenes siste utveksling.

Erik Skram og Georg Brandes opptar sin brevveksling igjen etter en pause på noen måneder. De diskuterer særlig Holger Drachmann. Erik syns Drachmann oppfører seg altfor flagrende og vidløftig, men syns likevel ikke at man skal støte ham ut.

Brandes er imidlertid nådeløs på dette punktet.

Amalie Müller er på Hamar. Antakelig besøker hun sin gamle lærer Ole Elias Holck, som er skoledirektør her. Holck har betydd svært mye for henne gjennom skoletiden, og også mens hun var til sjøs med August Müller.

Alexander Kielland har bodd tre dager på et fasjonabelt hotell i Paris sammen med en brasilianer han møtte på reisen, og det har vært herlige dager hvor han har moret seg sammen med den nye vennens bekjentkapskrets.

Men nå har han flyttet over til et mye billigere hotell på Boulevard Saint Michel, der den danske journalisten Margrethe Rode (som siden skal bli Margrethe Vullum) bor og tar seg godt av ham.

Kielland lengter hjem, og han er bekymret for Beate og barna.

Edvard Munch, som nå er femten år gammel, skrive brev til sin far, militærlegen Christian Munch, og forteller om en utflukt han og broren Andreas og noen andre har hatt til Trollvann. I Trollvannhytten fikk de melk av en gammel kone, kan han fortelle, men de hvilte bare fem minutter, så gikk de hjem. Og likevel ble de ikke trette, syns han.

Erik Skram skriver til Georg Brandes om hvor ulykkelig han føler seg. Han er fullstendig forknytt, det har vært svært vanskelig for ham å komme hjem fra Roma. Han mangler tro på seg selv, og klarer ikke å prestere noe som helst fruktbart.

Likevel klarer han å skrive litt videre på sin nye roman. Men det går langsomt; han skriver hvert kapittel om tre, fire ganger og vender og dreier på tankene og uttrykket for å få noe anstendig frem.

Bjørnstjerne Bjørnson skriver sitt første brev til Amalie. Han lurer på hvem hun er, som har skrevet dette anonyme, beundrende brevet til ham. Han tror kanskje hun er en dame, og ber henne fortelle ham dersom det er noe han kan hjelpe henne med.

Alexander Kielland skriver intenst, og holder seg mest for seg selv på hotellet. Det plager ham å være for mye sammen med mennesker nå.

Han går rundt på kunstutstillingen på Salongen og later som om han viser sin kone Beate rundt, han forestiller seg alle spørsmålene hun stiller, og hva han selv svarer.

Og han ber Beate sende henne en stor pakke med Sundhetssalt; magen hans er i ferd med å forgå av surhet på grunn av all rødvinen han drikker, skriver han.

I England blir det i legetidsskriftet British Medical Journal i dag skrevet en anmeldelse av utgivelsen det andre bindet av Iconigraphie photographique de la Salpêtrière. Anmelderen beklager at en utgivelse av så stor vitenskapelig interesse skal ødelegges av beskrivelsene av de mange obskøne villfarelsene av deliriske hysteriske, kvinnelige pasienter. De avslører nemlig detaljer fra sine seksuelle historie i disse utbruddene. Dette er jenter som ofte har vært utsatt for voldtekt og brutal forførelse i ung alder.

Camilla Collett er ankommet Paris etter en strevsom reise på to døgn med tog og dampbåt. Hun kan nesten ikke tro det.  Hun skriver dette hjem til sine lesende venner i København:

"Paris, 29. Juni 1878.

Altsaa ankommen til Paris. Man tror det neppe selv. Men man merker det nok, sidder man først i Fiacren en saadan straalende Solskinsdag, vugget og baaret paa dette strømmende Liv! Man ved ikke, til hvilken Side man skal se.

Henrik Ibsen tilbringer sommeren i Amalfi, der han skriver ferdig Et dukkehjem. De bor på Albergo della Luna, et gammelt ombygd kloster.

Camilla Collett, som nnå er 65 år gammel, er i Paris. I dag skriver hun sitt første reisebrev hjem til sine venner i København; de siste hun traff før hun reiste, en håndplukket gjeng av det hun kaller trofaste, åndfulle lesere. Den vanlige, gemene bladleser er hun ikke interessert i å kommunisere med for øyeblikket, det slår hun ettertrykkelig fast. Og det er heller ikke lystige ting hun har å meddele, advarer hun: Hun signerer brevet "Den mørktgrublende".

Vincent van Gogh reiser til Belgia og deltar på en tre måneder lang misjonsskole i Brüssel.

Alexander Kielland er i Paris og føler seg elendig. Han er sløv og slapp og kan plustelig falle i søvn på stolen ved skrivebordet, og sove i en halv time før han våkner med et rykk.

Han har skrevet fire brev til faren uten å få svar, og det bekymrer ham. Han begynner å tro at det kanskje kan være arsenikk i sengeforhenget hans, for han føler seg så dårlig når han våkner om morgenen, skriver han.

Amalie Müller er tydelig deprimert; har ikke følt noen glede med sommeren, som hun ellers elsker. Dette skriver hun i brev til legen sin, Klaus Hanssen i Bergen.

Henrik Ibsen gjør de første notatene til Et dukkehjem.