Galleri
-
Amalie får beskjed om at hennes bror Ludvig er alvorlig syk. Legen F.G. Gade fra Bergen forteller henne uten omsvøp om tilstanden hans. Han har pådratt seg en farlig brystsykdom, som kan ende i helbredelse hvis alle forhold til lagt til rette. Det er imidlertid meget for ham med en rolig sinnsstemning, og derfor er legen nølende med å gi for store håp om helbredelse. Han råder Amalie intenst til å opptre som en rolig søster, og legge bånd på sine følelser. Amalie får også et trist brev til Ludvig selv. Han skriver at alle venner forsvinner når han mest trenger dem.
-
Ludvig Alver utgir sitt utvalg og oversettelse av boken Rationalismens historie 2: Rationalismens estetiske, videnskabelige og moralske virkninger av den irske historikeren og politiske filosofen William Edward Hartpole Lecky (1838-1903).
-
Amalie Skram ligger syk i leiligheten i København. Hun får mange trøstende venner på sykevisitt. Hun lengter etter å se sin venn Irminger hos seg; det er så mye å fortelle, særlig det som har å gjøre med hennes elskede bror Ludvig. Hun skriver til ham:
«Hjærtens tak for De vil komme til mig. Men vent til tirsdag, hvis De kan da. Idag og imorgen og på mandag kommer her sygevisitter. Mine venner ved jo at jeg er sengeliggende, og så er de alle så søde og snille imod mig.
-
Amalie Skram er i Kristiania for å besøke sin sønn Luvig og hans kone Signe. Boren Ludvig Alver er også i byen. han er svært syk.
Amalie har selv også vært syk, men er nå i bedring. Hun har glemt klokken sin. Hun går i teatret og ser Ludvig spille, og det elsker hun, skriver hun til sin mann Erik i København.
-
Amalie skriver til sin venn Gerhard Gran, som har skrevet en liten aritkkel om henne i Samtiden, om et besøk hun nettopp har gjort hos sin elskede bror Ludvig. Det går ikke bra med ham. Han er svært syk og nedbrutt nå.
Hun føler at hun har sett ham for siste gang.
Hun skriver: «Kjære Gerhard Gran! Hjærtelig tak lor artiklen i «Samtiden». Den er så god, så smuk og discret. Der er to unøjagtigheder i den: det var 6 år, ikke 8 efter min skilsmisse, at jeg blev gift igjen. Jeg er sikker på at jeg skrev 6 i de optegnelser, jeg i sin tid gav Dem.
-
Amalie har fått avskjedsbrevet fra broren Ludvig. Hun gråter og gråter når hun tenker på hvor høyt hun elsker ham, skriver hun til sin venn Irminger. Ludvig er en så fin og rik natur, og så intelligent.
Han var en stor støtte den gangen hun skulle skilles fra August, forteller hun. Hun er også ulykkelig for at hun ikke visste hvordan han har lidd i sitt ekteskap. Om hun bare hadde visst! Det er uutholdelig å ikke kunne tro på et liv etter døden. Hun husker tilbake til da de to var små sammen i Bergen.
-
Amalie er på Førslevgaard og får brev fra sin sønn Ludvig om at broren Ludvig nå er så syk at han er brakt til sykehuset for å dø alene.
Hun setter seg inn i stuen for å gråte for første gang siden hun kom til dette stedet, skriver hun til sin mann Erik. De andre gjestene trøster henne.
-
Ludvig Alver dør på diakonissenes sykehus i Kristiania av lungetæring (tuberkulose). Han er 49 år gammel. Han har vært bosatt på Stabekk den siste tiden av livet.
-
Ludvig Alver begraves fra Vor Frælsers Gravlund i Kristiania. Til kisten kommer det mange, mange kranser. Over hundre.
Hans søster Amalie Skram mener det ville vært ham dypt imot hvis han hadde visst det. En prest som aldri har kjent ham, sto og vaset over ham, den stolte fritenkeren. Den stolte, fri sjel. Selv har Amalie bestemt seg for å bli kremert.
-
Amalie Skram skriver til sin sønn Ludvig Müller og til sin mor Lovise at hun har sett den døde broren Ludvig i en drøm.
Til sønnen skriver hun at Ludvig var så ung og glad og vakker i drømmen. Hun har bedt ham å vise seg for henne etter sin død hvis det var mulig -- og så gjorde han det bare to dager etterpå. Det er hun takknemlig for.
-
Amalie Skram har fått en pakke med broren Ludvigs dagbøker gjennom 30 år, som han selv har pakket inn og forseglet og skrevet hennes navn utenpå. Overfor sin mann Erik, som hun ikke lenge betrakter som sin mann, er hun tilsynelatende rolig. Men innvendig bryter hun sammen.
Hun betror sitt sørgende hjerte til vennen Irminger i brev.
Hun skriver:
«Min kjære ven Irminger. Det er længe siden De hørte fra mig. Jeg gik derude på Førslev, og havde det så ondt. Nej, naturligvis havde jeg det jo så godt så godt, men det var mit indre. Det "sete, afhenger af øjet der ser".
-
Amalie Skram leser i Ludvig Alvers dagbok og sørger. Hun har ligget til sengs en ukes tid. Hun syns hun har ham rundt seg hele tiden. Om natten drømmer hun om ham; han vinker til henne og vil ha henne til seg.
Hun mener han vil at hun skal dø, slik at de to kan være sammen.
Hun hadde planlagt å resie bort for å skrive, men oppgir planen; hun har jo ingen penger, og nå går det mot høst og blir trist om kveldene.
Når hun har skrevet om dagen, må hun hvile om kvelden, skriver hun til sin venn Valdemar Irminger.
-
Isabella Høst, Ludvig Alvers enke, som blir kalt Lolly, gifter seg med Sigurd Høst. Hun er 27 år gammel. Det har gått fire måneder siden Ludvig døde. Med Sigurd har hun datteren Vibeke på fire måneder.
-
Det er julaften. Amalie og Erik Skram og deres datter Småen feirer julaften alene i leiligheten i Classensgade i Købehavn. Erik har pyntet et stort juletre for Småen, som er henrykt.
-
Denne våren står Amalies novelle En rose på trykk i norske Samtiden. Den handler om et havarert ekteskap mellom to mennesker som opprinnelig elsket hverandre over alt i verden, og som nå føler at de har satt sine liv over styr for hverandres skyld.
Fortellingen fortelles fra mannens synspunkt: han skal på sykehjem for å dø, og ønsker heller ikke å leve -- han er bare trist over å forlate sin halvvoksne datter, som han skriver et kjærlig brev til, der han minner henne på hvor godt deres forhold har vært, hvor fortrolig hun har vært mot ham, og hvor høyt han elsker henne.
-
Amalie Skra har hatt sin datter Småen med på kunstutstilling og sett maleren Valdemar Irmingers bilder, som har gjort voldsomt inntrykk på henne. Særlig bildet av kvinnen som naken kneler i anger og ruelse, og engelen i hennes nærhet.
Hun føler seg sikker på at hun kommer til å dø, men føler samtidig at hun ikke kan, på grunn av Ludvigs dagbøker, som han sendte henne før han døde. Hun sender bunken til Irminger og ber ham instendigst om å brenne dem i samme øyeblikk som han hører at hun er død.
-
Amalie Skram er syk av bekymring etter flere våkenetter over Småen som har magekatarr med feber. Hun er så redd for å miste barnet sitt, og skriver til sin venn Valdermar Irminger om den gangen hun visste med seg selv at hun gjerne kunne ha ofret sitt eget liv for at broren Ludivig skulle bli frisk. Men nå ser det heldigvis endelig ut til å gå bedre med Småen, skriver hun.
-
Amalie Skrams roman Afkom er ferdig for utgivelse. Selv er hun fullstendig utslitt. Hun reiser vekk før de første anmeldelsene kommer på trykk.
For pengene hun får for boken vil hun en tur hjem til Kristiania. Til å begynne med bor hun på en sanatorium i Holmenkollen. Men hun finner ikke ro, får ikke sove, hoster, blir svimmel av den sterke luften, og sliten av den minste anstrengelse. Dessuten er det altfor dyrt å bo der: 59 kroner for en uke.
-
Amalie Skram, som er på besøk i Kristiania fra København, har nå tatt inn på Missionshotellet. I dag skriver hun hjem til Erik i København om en forferdelig hendelse som har skjedd hennes avdøde bror Ludvig Alvers tidligere kone Lolly, som nå er gift med Sigurd Høst: Et petroleumsapparat har eksplodert i ansiktet hennes, og den brennende petroleumen sprutet opp i ansiktet og håret hennes slik at det kom i brann.
-
Amalie Skram er irritert på Irminger fordi han ikke alltid kommer når hun ber ham. Hun setter ham på plass i et brev. Hun ber ham også om å fortsette å passe på pakken med hennes bror Ludvigs dagbøker for henne.
Hun planlegger å begynner å jobbe med dagbøkene til høsten. Nå skal hun og Småen snart reise en tur til Førslev. Hun er i elendig humør, og ved elendig helse, skriver hun i brevet.
-
Amalies roman Julehelg utkommer i København. Den har hun basert på broren Ludvigs dagbok, som hun mottok etter hans død.
Det har vært en lang og tung sorgprosess å lese seg gjennom dagboken, som strekker seg over tyve år, og som jo også omhandler deres felles barndom i Bergen.
Ludvig døde som en ulykkelig mann, og har betrodd seg til Amalie om sine sorger, blant annet om det ulykkelige ekteskapet med Lolly. Det er først og fremst i kjærlighetssaker at han har følt seg sveket av livet.
-
Sigurd Høst, som har giftet seg med Ludvig Alvers enke Lolly, og er blitt stefar til Ludvig og Lollys datter Inger, flytter med familien tilbake til hjembyen Bergen for å bli lærer ved katedralskolen.
-
Amalie skriver til Jacob Hegel om at hun skriver på sin store bok, selv om benet ikke er bra. Hun ber om forskudd -- og det får hun; 400 kroner. Hun er stolt over at hun klarer å skjøtte sin egen økonomi.
-
Amalie sitter oppe om natten og skriver sitt andre brev til Irminger. Hun skriver om hvordan han for henne nesten er i ferd med å gå i ett med hennes bror Ludvig, som er det eneste av hennes døde som hun fremdeles sørger over.
Ludvig var så uendelig god, og hun selv er et så dårlig menneske, skriver hun. Hun forteller om en episode fra de fire årene de levde sammen i Fredrikshald, da han en kveld satt og gråt i stuen fordi han hadde vært urettferdig mot henne. Den gangen kysset hun ham mildt på pannen, og følte at hun ble et bedre menneske etter det.
-
Amalie leser korrektur på romanen Julehælg, som hun har basert på broren Ludvigs dagbok, som hun overtok da han døde.
-
Hulda Garborg skriver til Ludvig Alver, Amalie Skrams sønn, og takker ham begeistret for en tjeneste han tydeligvis har gjort henne i forbindelse med et arrangement hun lhadde ansvaret for i Studentersamfundet søndag 9. desember. Ludvig er skuespiller.
-
Amalie er ferdig med romanen Julehelg, som hun har basert på broren Ludvigs dagbok, som hun arvet da han døde. Hun har falt sammen i dyp utmattelse, og på slutten av skriveprosessen ble det ene håndleddet hennes liksom lammet, så hun måtte la pennen ligge i lang tid. Men hun kom i havn med manuskriptet.
-
Edvard Munch er blit 42 år gammel, og er inne i en mørk periode av livet. Han er tilbake i Åsgårdstrand nå, etter et opphold i Tyskland. Sammen med vennene Ludvig Karsten, som er 29 år gammel og står modell for min malervenn, og Amalie Skrams sønn Ludvig Müller, som er 37 og skuespiller og dramatiker, drikker og fester han i huset i Åsgårdstrand.
Munch maler Karsten i hvit sommerdress med bredbremmet hatt, ventre hånd i lommen og pipen i den høyre.
-
Edvard Munch sender sin venninne Ingse Vibe en spennende pakke med en overraskelse i. Det er en slags papirsommerfugl med propell, strikkmotor som kan trekkes opp. Han har trukket opp strikkmotoren, og konstruerer en pakke som er formet etter sommerfuglen.
Planen er at når pakken åpnes, skal sommerfuglen fly ut. Det er mye som tyder på at Munch har behov for å sende en oppmuntring til Ingse etter det pinlige og ubehagelige som har skjedd mellom dem denne sommeren, i episoden på Larkollen da han slo henne foran kretsen av beduggete venner på hotellet på Larkollen.
-
Hilda Bugge, som en gang i tiden var forlovet med to av Amalies brødre, Wilhelm og Ludvig, dør i København, 91 år gammel.