Galleri
-
Johan Ludvig Alver, Amalie Alvers yngre bror, blir født i Bergen. Han blir født inn i en familie med to eldre søsken: Wilhelm, som er eldst, og Amalie, som nå er halvannet år gammel.
Familien bor i 14. rode nr. 35.
-
Amalie Alver, som nå er femten år gammel, flytter med familien til et hus øverst i Cort Piilsmuget på Klosteret fra en liten leilighet i Strandgaten som de har bodd i etter farens konkurs. De slår seg til i andre etasje i huset øverst i det bratte smuget.
Om mange år, på en reise til Danmark, skal Amalies halvannet år yngre bror Ludvig komme til å skrive dette om sine minner fra barnekammeret i dette huset:
-
Søsknene Amalie, Wilhelm, Ludvig, Bernhard og Martin tilbringer sommerferien hos farens familie i Alversund. Ludvig er forelsket i Nanna Prahl, Amalies venninne -- som også Wilhelm svermer for.
Her er hva som siden kommer til å skrives om søskenflokkens somre i Alversund:
-
Amalie Müllers bror Ludvig Alver er lykkelig og bekymringsløs i russeåret sitt i Kristiania. Det har vært en lettelse å slippe fra de tyngede forholdene i famillien i Bergen etter at Amalie giftet seg og reiste vekk med sin mann, kaptein Müller.
Ludvig tenker ikke mye på økonomien, selv om den er svært anstrengt. Han har fått økonomisk støtte til studiene fra bemidlede i Bergen. Det var en plage for ham å måtte gå tiggergang for å få hjelp, men når han kom seg avgårde til Kristiania, var bekymringene foreløpig glemt.
-
Ludvig Alver har tilbrakt sommerferien fra studiene i Kristiania hjemme i Bergen, og har reist til Svanø i Sunnfjord for å jobbe som huslærer.
Siden kommer han til å skrive dette i dagboken sin om oppholdet:
-
Amalie Müllers andre sønn Ludvig August blir døpt i Bergen.Han er blitt to måneder gammel nå, og kommer til å bli kalt Ludvig. Storebror Jakob er to.Familien bor i 15. rode nr 15. b i Bergen.
To av Amalies svigerinner er faddere. Det er også hennes bror Ludvig, som dåpsbarnet er oppkalt etter. Mellomnavnet sitt har han fått etter sin far.
-
Wilhelm Alver, Amalies storebror, tar eksamen i lappisk (samisk) i Kristiania.Etter dette blir han ansatt som kateket i Risør, og bestyrer av Borgerskolen her. Det skal han komme til å forbli frem til 1875. Han skal komme til å gifte seg med den rike Regine Prebensen, datter av Risørs store skipsreder, og Amalie kommer til å tilbringe tid hos ham her i byen.
Han bryter forlovelsen med Hilda Bugge fra Kristiania. Han er 24 år gammel nå.Etter dette skal hans yngre bror Ludvig føle en sterk forpliktelse til å forlove seg med Hilda. Det kommer til å bli en ulykkelig historie.
-
Denne våren på prestegården i Stangvik skriver Ludvig Alver disse diktene i dagboken sin, sammen med følgende kommentar:
”Tvi! For en stemning, ja, jeg ser tvi! En yngling nedsænket i synd og besmittelse, troløs mot Gud og mennesker, som har sveget sit ideal, forladt sin barndoms kjærlighed til Gud og far og mor; at lyve sådan for sig selv! Det kan aldrig, aldrig ske!"
*
Gåder på gåder,
-
Ludvig Alver, Amalie Müllers yngre bror, begynner denne sommermåneden å skrive dagbok. Han er snart 22 år gammel, og jobber som huslærer hos en prestefamilie i Stangvik, og har tenkt på det lenge, men nå skjer det altså. Han begynner med en lang innledning, der han oppsummerer sitt liv så langt, og dermed forteller mye om forholdene i barndomshjemmet. Han skriver:
"Stangvik i juni 1869
-
Ludvig Alver er på sommerferie på Storås i Meldalen. Han sitter og skriver i dagboken sin en fortsettelse på det han startet på i Stangvik i juli om alle gjenvordighetene han har opplevd den siste tiden:
Juli 1869
-
Ludvig Alver er i Kristiania. Han tenker tilbake på oppholdet han nettopp har hatt som huslærer i Stangvik hos en prestefamilie, og på en utflukt han har gjort om sommeren med andre unge mennesker. Omstendelig og selvrettferdig, men med oppriktig ønske om å forstå, forsøker han å greie ut for seg selv hva som egentlig har skjedd, og hvor misstemningen egentlig kommer fra. Den dukker jo opp hele tiden.
Han skriver i dag i dagboken sin:
"Christiania. 22de December 1869.
-
Wilhelm Alver forlover seg med den rike og elskelige skipsrederdatteren Regine Prebensen i Risør.
Han inviterer si yngre bror Ludvig til å komme å feire forlovelsen, men Ludvig har ikke råd: han har ikke fått betalt for jobben som privatlærer for en ung mann som han har hjulpet frem til Examen Artium, og han får seg heller ikke til lå kreve inn pengene.
Han er bare skuffet og tung, og han skriver om alt dette i dagboken sin.
-
Ludvig Alver skriver i dagboken sin i omstendelig detalj om alle små konflikter og fortredelser han har opplevd under sitt opphold som huslærer hos en prestefamilie i Stangvik. Det er spesielt en uheldig tur til Kristiansund, som endte i fyll og spetakkel, som skapte problemer, men også forholdet til en ung dame som han har vært mye sammen med, og som det aner ham kanskje har vært forelsket i ham, uten at han skjønte tegningen. Men også i mange andre forhold har det vært konflikter. Han skriver:
"Christiania 20de Januar 1870. -
-
Ludvig Alver har vært i begravelsen til professor Schweigaard, som nå er død. I dag skriver han i dagboken sin om dette, men også om hendelser fra tiden da han studerte her i Kristiania, og gikk på fylla sammen med kameratene. Da han var huslærer i Stangvik, fikk han beskjed om at kameraten Søren Dometius var død, antakelig etter å ha falt i Akerselven i fylla vinterstid.
-
Ludvig Alver er full av anger, tunge tanker som går i ring, og selvbebreidelse. Han tenker ofte på helvete, og på hvor syndig han er. Han har lest boken Breve fra Helvede, som er skrevet av en prest, og som består av fiktive brev fra en person som skriver dem fra helvete. Boken har gjort voldsomt inntrykk på Ludvig.
Ludvigs eneste mulighet er i bli reddet av Jesus Kristus, mener han. Han skriver fortvilet i dagboken for å forsøke å få orden på tankene:
-
Ludvig Alver har fått brev fra sin far Mons Alver. Han skriver i dagboken om faren, om den gangen i fjor vinter da Mons kom tilbake fra Amerika og fortalte om hva han hadde opplevd på reisen dit, og de harde forholdene han hadde levd under.
Ludvig skriver:
"Christiania 26de Juni 1870.
-
Ludvig skriver i dagboken sin om livet i tiden da han var student i Christiania og levde sammen med moren. Han mener han er forelsket i Hilda Bugge, som er broren Wilhelms tidligere forlovede, som Wilhelm har gjort det slutt med til fordel for den vakre og rike skipsrederdatteren Regine Prebensen i Risør. Men Ludvig våger ikke fortelle Hilda om sin kjærlighet:
"Christiania 17de Juli 1870.-
-
Ludvig Alver skriver i dag, på julaften, og skriver et dikt til sin søster Amalie, som er svært ulykkelig. Han kopierer diktet inn i dagboken sin.
Til Amalie
O! måtte jeg hjemløs, fattig gå,
Fra varme og lys stengt ude,
Mit barn i stalden på usselt strå
Lægge i filler og klude,
-
Amalie Müllers far, Mons Alver, returnerer fra Amerika for å hente kone og barn. Mons Alver, Amalies far, er 55 år gammel og har kommet hjem for andre gang fra Amerika for å førsøke å få med seg sin kone Lovise og de to yngste sønnene tibake til det lovede landet.
Lovise og sønnene bor nå i Christiania. Sønnen Bernhard er 24 år gammel og arbieder på kontor, og Martin 19 og teologistudent. Martin er svært syk, antakelig med tuberkulose.Mons blir hjemme i seks måneder. Han livnærer seg som snekker. Forholdet mellom ham og Lovise er svært anspent. Så gir han opp og reiser tilbake.
-
Ludvig Alver skriver i dagboken sin om hvordan hans far Mons opptrer rått og brutalt mot ham selv og moren Lovise. Dette er en forferdelig tid i familien Alver.
-
Denne nyttårsaften sitter Ludvig Alver og skriver et dikt sin mor, Lovise Alve. Diktet går slik:
Du gamle, trætte, sorrigsfulde (*?*) mor,
Som jammers tåge tæt og stilt omhyller,
Som støt og jævnt med sorg tilhuse bor,
Mens tidens bølge år for år bortskylder!
Til dig jeg vender mig i kvæld med sang!
-
Ludvig Alver blir i folketellingen som utføres i dag skrevet inn i protokollen som en av beboerne i Mortetrudgate 26 på Hamar. Huset ligger like ved Stortorget, Ludvig bor på kvisten. Sivilstanden oppgis som ugift, og yrket som middelskolelærer.
Husverten hans er overrettssakfører Nils Fliflet, født i 1838, og hans kone Alhed, født i 1845 i Lærdal, og altså kun et drøyt år eldre enn Ludvig.
-
Ludvig Alver, som er blitt vennlig mottatt som leieboer hos familien Fliflet på Hamar, holder 17. mai-talen for skoleguttenes fanetog på Stortorget på Hamar. Han er overveldet over hvor bra det hele har gått. I dagboken skriver han om hvordan middelskolens elever med sine flagg marsjerte opp på torget, der de fattige almueskolebarna med de dårlige klærne og bare noen få, fattigslige flagg ventet på dem. Ludvig er på gråten, skriver han. Han er redd han ikke vil klare å holde talen, men tar seg sammen og får tak i vedkassen kan skal stå på på så alle kan høre.
-
Amalie Müller har besøk av sin bror Ludvig, som er på besøk på Ask, og betror seg til ham om sin sjelepine i forbindelse med at ektemannen August er utro, og at han drikker.
Det i møllen de bor ved, den går om natten; han som hadde eid møllen før hadde drept seg i samvittighetsnag over at han en gang hadde brendt møllen for å få utbetalt en høy forsikringssum, kan Amalie fortelle.
-
Amalie, Ludvig og August sitter på Ask og blir enige om at de skal huske denne dagen om ti år. Ludvig skriver en påminnelse om dette i dagboken sin. Der skriver han også mange sider om Danmarksturen han har hatt forrige sommer.
-
I dag skriver Ludvig Alver dette i dagboken:
"I går aftes læste jeg et digt til ”dem derhjemme”; det faldt mig ind, at jeg skulde omarbeide det noget og fremsende det til Nordahl Rolfsen, om han måske vilde aftage (*?*) det til sit tidsskrift. Så sende jeg det i dag gjennem Amalie i følgende form:
Længsel:
Så tæt et mørke på sindet ei ruget,
-
Ludvig Alver er alvorlig syk. Han ligger i sengen i Fredrikshald og skriver i dagboken om en idé til en farse han vil skriver:
-
I dag skriver Ludvig Alver dette i dagboken:
"Jeg hungrer, jeg tørster! Jeg er fattig, nøgen, elendig! O! denne ensomhed! Et sådant liv! Ak, hvor skal jeg hen! En sådan fortærende hunger! Nu er det ikke anger; nei, dette er hunger, nagende hunger efter livet. Det er ikke tvivl heller; ikke søgen og famlen; nei, bare hunger. -
I dag skriver Ludvig Alver dette i dagboken:
"Hin komedie, som beskjæftigede mig, komme nu og da igjen. Planen og gangen er endnu uklar for mig, men 1st act har jeg tænkt mig omtrent sådan. Først hint ovenfor beskrevne selskab, så går gjesterne; men den unge embedsmand bliver på fruens anmodning en stund endnu; han læser noget høit, manden, grossereren, sover; så anbefaler han sig, og derefter kommer i nattens stilhed en udtalelse mellem mand og kone.
-
I dag skriver Ludvig Alver i dagboken:
"Af et rimbrev til Gunnvald, Hagny og IvarJeg undres på, hvordan Ivar staver,
og hvordan Hagny i huset kaver,
og hvordan Wilhelm sig monne te,
og hvordan Arne er nu at se.
-
Amalie Müller befinner seg midt i sitt sammenbrudd på Ask utenfor Bergen. Hun har syns- og hørselshallusinasjoner, stadig vekslende syn av dyr og mennesker. Hun vil ikke ta til seg næring, er så ulykkelig at hun ikke vil leve lenger.
Hun får opium av doktor Klaus Hansen, Gerhard Armauer Hansens bror. Og etter hans rapport til Gaustad Asyl, som han skal komme til å sende henne til, sover hun godt med denne hjelpen, men føler seg i dårlig form når hun våkner.
-
I dag skriver Ludvig Alver i dagboken:
"I morgen dskal jeg hjem! Hjem til julen! I fjor nede i Skien havde jeg ingen længsel efter at komme hjem, ingen smærte over at måtte være hjemløs. Jeg var fuldstendig oprevet. Mit liv lå herjet nede i elendighed. Og gjør det ikke det endnu? Og dog, medens jeg har gået her og pakket ind, har jeg af og til følt ligesom glæde over at skulle reise.
-
Amalie blir separert fra sin første ektemann, August Müller. Årsaken til at hun ikke lenger vil være gift, er det legen hennes betegner som han "uterlighet": han er utro, seksuelt påtrengende. Dessuten drikker han for mye. Det var nok denne kombinasjonen som utløste Amalies sammenbrudd i fjor vinter.
-
Amalie bor noen måneder hos broren Vilhelm, som er sogneprest og er blitt enkemann, Risør.
Hun er fremdeles dypt deprimert. Wilhelm forsøker å muntre henne opp ved å engasjere henne i byens selskapsliv.
Om høsten flytter hun til sin yngre bror Ludvig i Fredrikshald sammen med sønnene Jakob og Ludvig, som skal gå på skole her.
Amalie er 32 år gammel nå. Jakob er tolv år gammel, Ludvig er ti. Amalie skriver anmeldelser i Smaalenenes Amtstidende og Dagbladet.
-
I dag skriver Ludvig dette i dagboken:
"Sviblerne blomstrer i fuld flor! Ja, det vidste jeg nok; de var fra Alhed! Den vakreste, en rød, har jeg givet til fru Nygård, fordi hun var så venlig mod mig i høst da jeg kom hid og hjalp mig med inkjøb af husgeråd og faldede og mærkede mine bordduge og servietter. Nei, den var så deilig, o, om Alhed havde fået den, eller moder.
-
I dag skriver Ludvig Alver dette i dagboken:
"I morgen er det min fødselsdag. Jeg har allerede i 2 dage båret i min lommebog et brev fra Alhed, med runebogstaver (formodentlig af Gunnvald,) var der skrevet udenpå: åbnes den 25te. I morgen tidlig åbner jeg det, så får jeg først af alles hendes og de andre kjære mennesker hilsner og lykkeønskninger!
-
I dag skriver Ludvig Alver dette i dagboken
"Jeg kommer tilbage til hin aften i Briskeby, da min forlovede hævedes. Endnu så lang tid efter er dette min stadige tanke; i det første år efter tænkte jeg på hende hver ledig stund, jeg havde – kan jeg sige – endnu er hun bestandig i mine tanker; hver aften, og hver morgen. Hun vilde så bestemt vide, om jeg holdt af en anden, det måtte være en af fru Fliflets søstre;
-
I dag skriver Ludvig Alver dette i dagboken:
"I går aftes gikk jeg en tur – en lang tur – sammen med overlærer Sylow (*?*) og rektor Nygård, og da fik jeg høre, hvilket fint gemyt min kjære rektor har, hvilken forstand på Guds ord. Nei, hvor det var godt at høre. Vi kom til at tale om tro og viden, om den moderne ånd, naturvidenskaben ligeoverfor åbenbaringen.
-
I dag skriver Ludvig Alver dette i dagboken:
"I går fik jeg underretning om at Hærem var død. Han var nylig udnævnt til sognepræst til Gjerdrum, følte sig lykkelig ved tanken om sin nye stilling og det rolige liv, han skulde leve på sin præstegård. Jeg har skrevet et digt over ham, som jeg vil indsænde til Fædrelandet.Peter L. Hærem
Ham med vanvittig il
-
I dag skriver Ludvig Alver dette i dagboken:
"Da jeg i går havde lagt mit brev til Fædelandet i en postkasse, påkom mig den samme ængtselse som før så mange gange har gjort mit sind sygt, ængstelse for at det dog var noget værdiløst det, jeg havde presteret. Således har det så mange gange gået mig, når jeg har holdt en tale eller skrevet et digt, og således var det også i går eftermiddag; jeg fandt mit digt så værdiløst, at jeg angrede på, at jeg havde sendt det."
-
I dag skriver Ludvig Alver, som er Amalie Skrams yngre bror, som for tiden har lærerjobb på Hamar, i dagboken:" (*På den følgende siden har søsteren Amalie Skram som senere kommer til å skrive romanen Julehelg på bakgrunn av dagboken), eller en annen leser, gjort tre store streker i margen*)
"Mit digt over Hærem blev dog optaget i Fædelandet mot rettelsen, ”så hastig” ist. ”vanvittig”.
-
I dag skriver Ludvig Alver i dagboken:
"I et brev, som jeg i dag fik fra moder, fortæller hun, at Amalie arbeider så flittig på broderier for at kunne fortjene sig nogle skillinger.
Jeg husker, hvor hun arbeidede hjemme hos moder, før hun blev gift, for at bidrage sin skjærv til familiens underhold. Moder! Moder! Hvorledes betragter du hende, når du nå atter ser hende bøiet over arbeidet? Moder, moder!"
-
I dag skriver Ludvig Alver i dagboken:
"Jeg har fået brev fra fader, han er i Bergen. I Bergen! Arme fader! Med hvilke tanker har du gjenseet Bergen? -
I dag skriver Ludvig Alver i dagboken:
"Endnu ikke har dette ubehagelige indtryk givet sig. Er det, fordi jeg har så ondt for at tilgive? Eller holder denne bagatell på at omforme min opfatning af hende? Jeg har talt lidet og har holdt mig på mit værelse. Det er dog ikke mere end 2 aftener – og jeg synes, det er så uhyre længe, siden dette skede, og at det har varet så længe dette besynderlige. *’disse siste tre setningene er markert med sterk i margen, antakelig av Amalie*)
-
Ludvig Alver skriver i dag dette i dagboken sin:
"Atter engang har jeg omarbeidet mit digt: Til dem derhjemme; jeg har i dag afsendt det til Alhed i denne forandrende skikkelse:Igjennem mørke, som på sindet ruger,
og sorg og anger, som min sjæl nedknuger,
-
I dag skriver Ludvig Alver i dagboken:
"”i det mindste, som i det største, herske de samme guddommelige love, og livets formål er at efterspore, at kjende, i sin sjæl at levendegjøre, hvad der er “
(*OBS! Her ser det ut til å mangle en side i dagboken*)
-
Amalie Müller og guttene hennes, som nå er kommet til henne, er i Fredrikshald hos sin yngre bror Ludvig, som er alvorlig syk med lungebetennelse. Hun pleier ham.
Hun er dypt deprimert, og skriver til sin venninne Elisa i Bergen om sine tunge tanker om døden. Hun klarer ikke å være sammen med folk, bortsett fra med barn og gamle mennesker, forteller hun. Men hun elsker presten Christopher Brun, og fabler om å gå i hans tjeneste.
Ludvig har et utbrudd av tuberkulose.
-
Amalie Müller er full og gal, skriver Ludvig Alver i dagboken sin. De to har hatt gjester; Steinar Schjøtt og en franskmann som hun gir norsktimer. Det hele var selsomt, skriver Ludvig senere fortvilet om sin søster. Han kommer tilbake til hendelsen flere ganger i dagboken han fører. Amalie drikker og røyker sigaretter, hun viser seg som en fristerinne full av dyriske drifter, bare ikke kjærlige, tvert imot hensynsløs og egoistisk. Siden forteller hun Ludvig at denne oppførselen egentlig er mot hennes natur.
-
I dag skriver Ludvig Alver dette om hendelser i Risør i brorens bryllup, og om en vakker visjon han har hatt om hva som skjer når en dikter blir inspirert:
"Da jeg i fjor sommer var i Risør, havde jeg glemt min dagbog og skrev da ned nogle optegnelser paa løst papir, som jeg nu vil indføre her: -
Hilda Bugge (som har vært forlovet med begge Amalies brødre) gifter seg med den danske folkehøgskolelæreren Peter Christian Balieu Bondesen i Vestre Aker Kirke.
Ludvig Alver, som gjennom hele forlovelsestiden har hatt store kvaler i forhold til Hilda, ber Lovise om å gå til kirken for å se henne som brud. Og det gjør Lovise. Hun kan fortelle at Hilda så lykkelig ut.
-
Amalie Müller skriver klagebrev til de lokale skattemyndighetene i Fredrikshald (Halden), der hun bor sammen med sine to sønner og sin bror Ludvig Alver, fordi hun mener hun ikke skal skattes av pengene hun får av sin fraseparerte ektemann August Müller til seg og deres to sønner. De er jo allerede skattet av en gang, av ham, påpeker hun.
Men klagen tas ikke til følge; skatten må betales.
-
Amalie Müller skriver et langt brev til Karoline Bjørnson og letter sitt hjerte for alt hun har å tenke på for tiden.
Hun er så glad for at Karoline har skrevet så varmt og elskelig til henne, da hun leste brevet, kunne hun godt merke at hun holder litt av henne. Det går så få rene bånd mellom menn og kvinner her i verden, mener hun. Men mellom kvinner som akter og forstår hverandre, må det vel gå an å danne slike bånd.
-
Amalie Müller holder avskjedsselskap for sine venner i Fredrikshald før hun flytter til Kristiania med guttene. Gjestene i selskapet er rektor Nygaards, Scjøtts, Ludvig, moren, bokhandler Gjertsen med frue, frk. Brunfeldt, Amalies bror Wilhelm og hans sønn Jacob.
-
Amalie skriver til Erik:
"Nu har jeg læst dit brev for 5te gang. Du skjænder på mig, og det er godt. For Du skjænder meg til ro. Hvor kunde Du vilde skjænde på mig, hvis Du ikke holdt af mig? Min bror Ludvig skjændte også på mig af og til. Men hans skjænd og min sorg opløstes altid i harmoni og glæde. "Netop fordi Du er mig så kjær små Mallamor", sa han til mig, "kan jeg ikke tåle at Du ikke altid er som, jeg vil ha Dig. -
-
Wilhelm Alver, Amalie Müllers eldste bror, som hun lever sammen med i leiligheten i Nordahl Brunsgade i Kristiania, er sævrt syk. Han har en stygg hoste. Nå reiser hans til Ems på kuropphold. Der kommer han til å dø alene. Den yngre broren Ludvig følger ham et stykke på veien.
-
Amalie Müllers eldste bror Wilhelm er svært syk. Han vil til Tyskland, men tar første stopp i Fredrikshald, hvor broren Ludvig skal følge am et stykke på vei. Wilhelm kan ikke fordra Norge. Amalie hjelper ham med å pakke. Han er utslitt. Moren deres, Lovise, er kommet på besøk. Det er Amalie glad for. Hun lager en tegning av leiligheten sin og sender til Erik Skram i København, så han tydelig skal kunne se for seg hvordan alt er der hun lever.
-
Amalie Müller har bestemt seg fo rå gjøre det slutt med Erik Skram og ta med seg sønnene Ludvig og Jakob og flytte til Amerika. Hun har kontakt med en professor der som har tilbudt henne en stilling som bibliotekar i Milwaukee. Nå skriver hun til Erik for å fortelle om beslutningen. Hun skriver også om sine to brødre, og om den spente politiske situasjonen i Norge i forbindelse med riksretten mot regjerningen Selmer. Og om 17.-maifeiringen i Kristiania.
-
Ludvig Alver sitter i Fredrikhald og skriver i dagboken sin om om stendighetene rundt broren Wilhelms død i Ems, og hva som utspilte seg mellom de to brødrene på reisen dit, hvor Ludvig fulge sin bror så langt som til København.
-
Amalie Müller er tilbake i Kristiania etter besøket hos Erik Skram og hans krets i København. Sin tidligere beiler John Paulsen, som har utgitt nøkkelromanen Moderne Damer der Amalie selv figurerer som lett gjekjennelige modell for den selvopptatte hovedpersonen, har hun nå lagt for inderlig hat. Saken har dessuten skapt stor splid i det litterære venstre i Kristiania, det er dette alle snakker om for tiden.
Og hun har fortalt sin mor og sin bror Ludvig om sine store kjærlighet til Erik, og sine planer om å gifte seg med ham. Hun skriver til Erik:
-
Frits Thaulow er i ferd med å komme ut av en tung periode. Amalie Müler skriver om ham og hans bror Herman Thaulow i brev til Erik i København:
-
Sigurd Høst, som skal komme til å gifte seg med Ludvig Alvers enke Isabella, blir student i Kristiania. Etter hvert bestemmer han seg for å bli dikter i stedet.
-
Amalies bror Bernhard har kommet hjem fra Amerika som et vrak og har reist til sin mor Lovise og broren Ludivg i Fredrikshald for å dø.
-
Amalie Müller er i Fredrikshald for å si farvel til moren og broren Ludvig før hun reiser til København for å gifte seg. Hennes yngste sønn Ludvig har nettopp fylt seksten år. Han blir sendt til Bergen, hvor han skal jobbe for en slektning på farssiden i butikk. Storebroren hans, Jakob, er atten. Han skal studere jus i Kristiania.
-
Ludvig Alver. Amalie Skrams yngre bror, blir adjunkt på Kongsberg. Siden skal han komme til å bli konstituert rektor ved Kongsberg middelskole. Han flytter hit fra Fredrikshald, hvor han i en periode bodde sammen med Amalie og hennes to gutter. Hans mor Lovise har også bodd hos ham, og i en periode kommer hun også til å bo hos ham her på Kongsberg. Ludvig er en ivrig fjellvandrer, og kommer til å bli sentral i arbeidet med å lage merkede løyper og andre fasiliteter for fotturister, i regi av Turistforeningen. Han kommer til å ta med sin søster Amalie på fjellturer.
-
Amalie Skram reiser hals over hode til Kristiania når hun får høre at sønnen Jakob er arbeidsløs, går på fylla, har solgt og pantsatt tingene sine og er i generelt dårlig forfatning. Han har vært i slagsmål på gaten og fått mulkt for gateuorden, og han har ikke betalt husleien på lenge.
-
Det er i dag gått nøyaktig ti år siden Amalie Skram, hennes bror Ludvig Alver og hennes første ektemann August Müller satt på Ask og ble enige om å huske denne datoen om ti år.
-
Ludvig Alver, Amalies yngre bror, blir valgt til formann i Kongsberg og Omegn Turistforening. Han skal komme til å bli en aktiv formann, og bidra sterkt til merking av ruter på Skrimfjellene, på Knutefjell og på Blefjell.
-
Knut Hamsun tilbringer mye tid sammen med Erik og Amalie Skram i København denne vintermåneden. De introduserer ham for byens litterære kafé og selskapsverden, blant annet på Café Bernina, som en kunstnernes stamkafé. Erik er Knuts gode venn og fortrolige, de to skal komme til å utveksle mange brev om livet og om litteraturen. Denne julen er også Ludvig Alver, Amalies yngre bror, på besøk hos dem i fjorten dager. Det drikkes tett og snakkes mye.
-
Amalie Skram er kommet til Kongsberg og sin bror Ludvig, som er skolemann her. Her skal hun bo en stund, og skrive på det som skal bli tredje bind i Hellemyrsfolket, S.G. Myhre.
På Kongsberg er det brått blitt vår. Om sitt inntrykk av byen og Ludvigs liv her skriver hun hjem til Erik:
-
Amalie har det fint på Kongsberg hos broren Ludvig. Hun arbeider godt med skrivingen nå. Han er glad og stolt over å ha henne på besøk, han legger alt til rette for at hun skal få ro til å hun skrive på romanen S.G. Myhre. Amalie får etter hvert trykket det første kapitlet i Af Dagens Krønike. Mange skal komme til å uttrykke sin gledelige overraskelse over at romanen ser ut til å være mer elskverdig og uskyldig enn hennes tekster vanligvis er. Men Amalie kommer til å smile seg selv og tenke: De skulle bare visst hva som egentlig står der.
-
Amalie og broren Ludvig besøker en fotograf på Kongsberg. Ludvig vil gjerne ha et minne om oppholdet hennes her hos ham - nå er hun jo snart på vei tilbake til København. De to har hatt herlige fjellturer sammen, og i går tok Ludvig henne med ned i sølvgruvene. Det gjorde voldsomt inntrykk. Her er hva Amalie skriver hjem til Erik om opplevelsen:
-
Ludvig Alver, som har vært med å utgi en reisehåndbok for Kongsberg, er svært interessert i og stolt av byen han har slått seg ned i.i reisehåndboken skriver han om byen: " Den ansees med rette for landets sundeste by. Med sin rene og klare luft og sit rolige smaastadsliv kan være et virkelig sanatorium for syge.
-
Ludvig Alver legger denne sommeren sammen med eidfjordingen Gunnar Garathun ut på rekognoseringstur på Hardangervidda for å finne "to bekvemme pladse for anlæg av turisthytter, der skulde tjene som logishus ved overgangen over Vidden". Siden beslutter man i Kongsberg og Omegn Turistforening å oppføre to hytter på Hardangervidda, ved Lågeliberget og i Bjoreidalen.
-
Ludvig Alver er på besøk i København, og besøker også Erik og Amalie på Sandgaarden. Han gjør noen studier på Rigsarkivet.
-
Ludvig Alver er i København. Han er nå 42 år gammel. Han har fått permisjon for å skrive en bok om Kongsberg. Han har forlovet seg med Lolly (Isabella) Vibe, som er datter til Johanna og Ferdinand Vibe, som eide huset i Rosenborggaten 11 der Amalie bodde sammen med sin bror Wilhelm og de tre guttene deres i sin tid. Amalie er ikke særlig begeistret for denne damen, som hun kaller en flyfille som har brutt sin første forlovelse for Ludvigs skyld.
-
Ludvig Alver gifter seg med Isabella Vibe (kalt Lolly) i Kristiania. Han er 43, hun er 21.Ludvig er nå konstituert rektor på Kongsberg. Hans mor Lovise Alver bor hos dem.
-
Ludvig Alver gifter seg med Isabella Vibe (kalt Lolly) i Kristiania. Han er 43, hun er 21.Ludvig er nå konstituert rektor på Kongsberg. Hans mor Lovise Alver bor hos dem.
-
Ludvig Alvers hjem på Kongsberg brenner. Mye går tapt i brannen; sølvtøet han har fått av sin mor, og papirer og møteprotokoll for Kongsberg og Omegn Turistforening, som han har vært med å starte.
-
Ludvig Alvers kone Lolly (Isabella) og deres datter Inger Wenche blir fotografert i Gudbrandsdalen. Inger Wenche er fire måneder gammel, lolly er 22 og et halvt.
-
Amalie Skrams nerver er tynnslitte. Hun får ikke til å skrive, og er overbevist om at hennes mann Erik er utro. Hun flytter til vennene Ane Cathrine og Georg Achen er stund for å forsøke å finne ut hva hun skal gjøre.
Det er antakelig dette året hun avkrever sin bror Ludvig Alver et løfte at dersom det er mulig for ham, skal han vise seg og gi henne et tegn etter sin død.
-
Ludvig Alver skriver et medfølende og bekymret brev om Amalies tilstad til Erik. Han antyder at hennes tilstand kan ha å gjøre med overgangsalderen, og gjør det klart at hun er kjent for å kunne være nokså hysterisk.
Ludig kone Lolly har influensa, og de er for tiden uten tjenestepike, kan han fortelle. Men deres lille datter Inger, som de i likhet med Erik og Amalie kaller Småen, har det bra. Hun har arvet danske Småens kjole.
-
Ludivg Alver slutter som rektor ved Kongsberg middelskole, hvor han vært siden 1887. Han har vært konstituert som rektor to ganger. Grunnen til at han slutter ved skolen, er at han har ledet den største motstanden mot den nye skoleordningen og blitt forbigått av kollega Ole Andreas Udby, som nå blir rektor for den kommunale skole.
Ludvig flytter til Bergen.
-
Ludvig Alver har hatt en konfrontasjon med sin kone Lolly der hun trumferende har vist frem sin gravide mage og fortalt ham hvem faren var. Han er sønderknust, og har reist til Kongsbergm der han tidligere har vært rektor, og trasket rundt i de snødekte fjellene alene og blitt svært syk.
Nå ligger han der, alene og forlatt og har tigget sin søster Amalie Skram å komme opp til ham. Men hun er jo selv også syk hele vinteren.
-
Vibeke Høst, datter av Ludvig Alvers kone (Lolly) Isabella og Sigurd Høst, blir født i Bærum. Faren er oppført som ungkar.
Ludvig Alver er svært syk med lungebetennelse. Han skal komme til å dø om få måneder. Han er 48 år gammel. Lolly er 26. Sigurd er 30.
Ludvig og Lollys dater Inger Wenche kommer til å vokse opp sammen med Vibeke i familien som Lolly og Sigurd etablerer etter at Ludvig er død.