Illustrasjon
gruppe_vone_einer_probe_im_koninglichen_opernhause_fra_moderne_kunst_in_meister-holzschnitten._1900._vol._ix._berlin_berlin_verlag_von_rich._bong.
  • Henrik Ibsen skriver til Georg Brandes og takker ham for anmeldelsen av Gengangere. Han beklager seg over nivået på anmeldelsene i norske aviser. Mange av anmelderne er teologer, og de røper svekket dømmekraft, hevder han, men de som ikke er teologer, er det heller ikke grunn til å glede seg over. Den har mest rett som står mest i pakt med fremtiden, mener han. 

    Han skriver:

  • I København grunnlegges Studentersamfundet i et møte i huset på hjørnet av Højbro Plads og Gammel Strand. De velger et navn som tilsvarer navnet på studentforeningen i Kristiania, og på samme måte som den norske foreningen knytter de seg til den mest frisinnede delen av Venstre. Kvinnelige studenter blir også invitert inn som medlemmer.

    De skaffer seg noen lurvete lokaler i Badstuestræde, og her bygges det etter hvert opp et sterkt faglig fellesskap og kampvilje mot Højres stadig strammere politikk.

  • Bergen moralvernforening bli stiftet. Foreningens mål er å bekjempe prostitusjon og høyne sedeligheten

  • Amalie Müller sitter i et overopphetet rom og skriver til Erik Skram for å takke for smykket han har sendt henne. Hun har hatt gjester. Det er Margrethe Wullum og en dame fra Bergen Amalie har hatt på besøk, sammen med noen unge menn, kan hun fortelle. Det har vært sang og musikk og høy stemning i selkapet. Men tjenestepiken har lagt for mye i ovnen, så det er hett i stuene hennes nå. Amalie skriver om den politiske situasjonen i Venstre. Det diskuteres mye politikk i hennes stuer.

  • Amalie Müller har bestemt seg fo rå gjøre det slutt med Erik Skram og ta med seg sønnene Ludvig og Jakob og flytte til Amerika. Hun har kontakt med en professor der som har tilbudt henne en stilling som bibliotekar i Milwaukee. Nå skriver hun til Erik for å fortelle om beslutningen. Hun skriver også om sine to brødre, og om den spente politiske situasjonen i Norge i forbindelse med riksretten mot regjerningen Selmer. Og om 17.-maifeiringen i Kristiania.

  • I dag åpner Riksretten i Kristiania. Den handler om en  politisk konflikt i Norge om hvorvidt statsråder skal ha adgang til Stortinget. Striden skal etter hvert komme til å utvikle seg til å gjelde spørsmålet om regjeringen må ha støtte fra flertallet av Stortinget, eller om det skal settes sasmmen, virke og bestå uavhengig av det; med andre ord om norge skla ha en parlamentaristisk  statsskikk eller ikke.

  • Årene under Carl Johans regjeringstid har i Norge preget av konflikt mellom Stortinget og kongen og hans regjering. Etter Carl Johans død har det vært noen harmoniske tiår før maktkampen nå har braket løs igjen.

  • De første norske partiene, Venstre og Høire, dannes som løse politiske valgorganisasjoner og stortingsgrupper

  • Edvard Brandes og Viggo Hørup etablerer avisen Politiken i København. De danner en gruppe i tinget som senere blir til det radikale venstre.

  • August Müller, Amalie Müller (snart Amalie Skram)s eksmann, er representant for Venstre ved Overstortinget i Christiania.

  • Norske kvinner får adgang til universitetsstudier på samme linje som menn

  • Kitty Kielland er med på å starte Norsk Kvindesagsforening i Kristiania.

  • I Kristiania faller Selmer-regjeringen. Retten har arbeidetr med lukkede dører for å votere over skyldspørsmålet. Høyesterettsdommerne kommer stemmer for frifinnelse. Av de 17 lagtingsmedlemmene voterer 15 for at Selmer skal tape sitt embete, 2 stemmer imot. Statsminister Selmer blir dermed fradømt sitt embete og må betale et betydelig beløp i saksomkostninger. Syv andre statsråder deler hans skjebne, mens de siste tre blir ilagt en bot.

  • I Danmark øker den politiske spenningen. København har lenge vært udelt nasjonalliberalt, men er nå delt. Det blir dannet liberale velgerforeninger. I dag er det grunnlovsdag, og opposisjonen masjerer i samlet flokk fra bak Tivoli ut til Vesterbro. Men folk ler av dem fra vinduene, og musikken spiller, idiotisk nok, sangen "Da jeg i vuggen lå, og var så stor som så". Men det blir en bra fest likevel, med rundt 10 000 fremmøtte, og Hørup, Bojsen og Hostrup som talere. Harald Høffding er med som dirigent og formann for Fredriksberg liberale velgerforening.

  • Norsk kvinnesaksforening stiftes i Kristiania i slutten av måneden. Rundt 60 kvinner og menn samles på søstrene Larsens pensjonat i Kristian Augusts gate 6. Det er bare få dager sinde Sverdrups Venstre-regjering har tiltrådt. Fra nå av kommer kvinnesak og Vestreparti komme til å bli betraktet som samme sak i mange år fremover, men det vil gå mange år før kvinners frigjøring og parlamentarismens prinsipp vinner allmenn forståelse og aksept i befolkninge og i det politiske systemet.

  • Ragna Nielsen holder sin tale Fælles-Undervisning i Norsk Kvinesags-forening i Kristiania

  • I København etableres Kvindelig Fremskritsforening, som er et mer radikalt diskusjonsforum enn Dansk Kvindesamfund. Et av de store spørsmålene som ligger i luften, er om forskjellen mellom kjønnene er naturlig eller naturlig. Er kvinner født sånn, eller er de blitt sånn? Debatten skal vise seg å være kulturelt fruktbar; imellom 1870 og 1890 debuterer er enn 70 kvinnelige forfattere i Danmark, det er nesten tre ganger så mange som de to foregående tiår

  • Jamstillingsvedtaket sidestiller riksmål og landsmål i offentlig virksomhet i Norge.

  • Henrik Ibsen holder talen Det adelige Element i Trondheim. Den handler om at det er karakterens, sinnets og viljens adel som kan frigjøre oss.

  • Suzannah og Henrik Ibsen er på vei med jernbane fra Kristiania til Trondheim. Bjørn Bjørnson fulgte dem til stasjonen i dag tidlig, og idet de tok farvel, sa Ibsen med så høy stemme at alle som hadde møtt opp fikk det med seg: "Hils alt som er ungt i Norge, og be dem være tro, og si at jeg vil være med dem som fløymann på venstre side, som venstre fløymann. Det som kan se ut som galskap hos de unge, det blir likevel det spirende. Vær sikker på det." Den store menneskemengden som har møtt frem, roper: "Leve Henrik Ibsen og frue!"

  • Gina Krog holder en flammende tale for å argumentere for kvinenrs stemmerett i Norsk Kvindesags-forening i Kristiania.

    Talen hennes begynner slik:

  • I København stiftes den første politiske kvinneforeningen

  • Arne Garborg utgir romanen Mandfolk. Det er hans mest naturalistiske bok. Her skildrer han hvordan det erotiske, det politiske og det religiøse livet leves i hovedstaden.

    Romanen åpner på en fest i Kristiania Arbeidersamfund. Her er fulle studenter hvor man snur seg, og leseren får følge tankene og følelsene til en av dem. I løpet av romanen går han i hundene. Den unge studenten er forelsket i en ung og vakker kvinne, men han har liten tro på seg selv. Han bor på hybel hos Daniel Braut fra romanen Bondestudentar.

  • August Müller, Amalie Skrams første ektemann, er i en kort periode, et års tid, ordfører i Askøy herred utenfor Bergen. Han har vært skipskaptein og møller-- og også skuespiller under Bjørnstjerne Bjørnsons teatersjeftid i Bergen.

  • I København har Venstrepolitkeren Christen Berg sittet seks måneder i fengsel på grunn av politiske opptøyer. Når han slippes ut, går et stort tog fra Købehavn til Marienlyst med blant annet 16 dampskip. En planglagt fest i Dyrehaven er blitt avlyst.

  • Hans Jæger og Christian Krogh utgir første nummer av bladet Impressionisten, som er et undergrunnsblad i Kristiania. Hans Jæger har nettop sonet ferdig dommen etter beslagleggelsen av Fra Kristiania-Bohêmen, og Christian Krohg venter på beslagleggelsen av sin roman Albertine.

  • Det norske Arbeiderparti stiftes i Arendal.

  • Stortinget vedtar å innføre jury i straffesaker. Dette skal sikre at man dømmes av likemenn.

  • Henrik Ibsen har avsluttet sin herlige sommerferie i Danmark og reist til Sverige, hvor han blir feriet med en rekke selskaper. Nå har han kommet til Göteborg, her blir han i seks dager.

    I kveld, på oppholdets fjerde dag, holdet han en tale på en bankett som den litterære foreningen i byen arrangerer for ham. Han overrasker til hørerne med å si at hans interese for politikk er i ferd med å tape seg, og dermed også kamplysten.
    Om et par dager kommer han til å reise videre til Stockholm.

  • Henrik Ibsen har avsluttet sin herlige sommerferie i Danmark og reist til Sverige, hvor han blir feriet med en rekke selskaper, og blir kjent med den 38 år gamle forfatteren og kvinnesaksforkjemperen Anne Charlotte Leffler, som han får stor sans for. Han og Anne Charlotte har mange samtaler.

    Nå har han kommet til Göteborg. Her blir han i seks dager.

  • Christian Krogh holder sin forsvarstale for boken han har skrevet om den prostituerte Albertine og hennes triste skjebne i Høiesteret i Kristiania. Boken har vakt anstøt for sine usedelige skildringer.

  • Dagny Juell (som siden skal begynne å skrive etternavnet sitt med en l) bor denne høsten hos sine slektninger Otto og Randi Blehr i Sundfjord og Nordfjord, og er guvernante for barna deres. Været er hardt denne vinteren, kveldene er lange,  Førde er et lite sted, og Dagny og slektningene hennes er som fremmede fugler her.

  • Bjørnstjerne Bjørnson er kommet hjem fra Paris og deltar i sprengingen av Venstre.

  • Edvard Grieg er på besøk i Birmingham og treffer unitarmenighetens leder Stopford Brooke. Han syns Brooke er en stor og herlig og lysende personlighet, full av ild og kraft, og han har selv stor interesse for religiøse spørsmål.

    De to snakker om tro, og om sosialisme. Og så snakker de selvsagt om Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson. Det er ikke til å unngå.

  • I London blir liket av den myrdede prostituerte Martha Tabram funnet. Hun er muligens et offer for Jack the Ripper.

  • Ragna Nielsen holder sin tale Kvinders Stemeret i Arbeidersmfundet i Kristiania

  • Knut Hamsun skriver en serie på 11 artikler for Dagbladet i Kristiania der han hudfletter sin gamle erkefiende Lars Oftedal.

    Artiklene blir senere utgitt samlet.

  • Bjørnstjerne Bjørnson taler for de 372 kvinnelige arbeiderne ved Bryn og Grønvolds fyrstikkfabrikker i Kristiania. Her er hva han sier:

  • Befolkningstallet i København er 312000. Proletariatet utgjør ca halvparten av disse.

  • I Danmark utgir Erik Skrams gode venn Marcus Rubin boken Ægteskabsstatistik og den sociale Lagdeling. I den viser han at ca 10 % av alle fødsler er "uægte", det vil si utenfor ekteskap. Mange av barna er unnfanget av forlovede par, men siden gjort legitime ved vielsen. Av hundre bruder på landet er 48 gravide ved vielsen. En stor andel av uekte barn kommer fra unge tjenestepiker i borger- og bondehjem som er blitt "lokket i ulykken" av husfaren og hans sønner.

  • Kvinnelige arbeidere ved Grøndahls fyrstikfabrik melder seg inn i Kvindelige fyrstikarbeideres forening

  • I Fargo, hvor Amalies far Mons bor, blir North Dakota State University grunnlagt.

  • Vilhelmine Ullmann holder talen ved faneinnvielsen til Fyrstikkpakkernes Fagforening i Kristiania. På fanen står det: «Ogsaa for kvinder ret!». Dette er den første fagforeningen for kvinner i Norge, og i morgen skal fanen bæres i 17. mai-toget. Norsk kvinnesaksforening får kritikk for at de har støttet fyrstikkarbeidernes streik uten å ha holdt møte om saken i forkant. Men den kritikken er formann Ragna Nielsen uenig i. Det var ikke tid til slikt. Det er foreningens oppgave å bidra kvinner med råd og dåd, påpeker hun. Dette var et eksempel på dåd.

  • Johan Sverdrup blir valgt inn på Stortinget for Stavanger amt, sterkt støttet av Lars Oftedal og andre. Men hans moderate Venstre tørker snart inn og forsvinner.

  • Hans Jæger får jobb i en liten bod på Boulevard de Italiens i Paris, hvor han selger forsikringer for The New York Life Insurance Company. Her møter han en annen ansatt, dansken Jean Jacques Ipsen, som introduserer ham for anarkistisk litteratur. Jæger skal aldri komme til å delta i noen organisert anarkistisk virksomhet, men han diskuterer flittig og gjerne anarkitsisk filosofi, og ulike former for revolusjon, både med og uten våpen.

  • Ragna Nielsen holder et foredrag i Norsk kvinnesaksforening om Ibsens Hedda Gabler. Hun er nå på høyden av sin popularitet som samfunnsdebattant og foredragsholder

  • Den britiske journalisten, filosofen og anarkisten William Godwin utgir boken Enquiry Concering Polticial Justice i USA. Her krever han at staten må avskaffes ut fra logikken om at all øvrighet er tyranni.

  • Arne Garborg, som for øyeblikket befinner seg på Tronsens Privathotell i Kristiania, skriver til Amalie Skram og uttrykker sin dypeste sympati med den harde tiden de har hatt i hennes familie, med sykdom og elendighet, særlig for Erik Skrams del. Hvis Erik har klart seg gjennom en slik sjau uten å bli helt dau, må han jo være en ren satan, ja en trønder, skriver han. 

  • Edvard Brandes bryter opp fra København og slår seg ned i Kristiania. Her skal han bli boende i tre år. Han er nå i begynnelsen av femtiårene, og i sitt livs mest tirrelige periode.

    Den danske opposisjonen har opplevd en psykologisk nedtur. Den politiske situasjonen på venstresiden er vanskeligere enn noen gang. Folketingsflertallet er mer splittet enn noen sinne. Den store mann i partiet, Christen Berg, har fått en fysisk og psykisk knekk etter å ha isttet i fengsel etter en politisk dom i 1886. Ting ser i det hele tatt ikke så lyst ut fra Brandes' perspektiv.

  • Edvard Brandes trekker seg tilbake fra det politiske liv. Sommeren har vært en het politisk sommer, etter det store forliket i april er ikke Estrup gått av, men er uforstyrret blitt sittende som konseilspresident frem til 9. august, hvor han uvillig melder sin avgnag etter 19 år ved makten. Edvard skriver en artikkel i Poltiken der han tar avskjed med sine velgere.

  • I det danske Folketinget blir saken om grevinne Schimmelmann, som var innlagt på Københavns kommunehospitals sjette avdeling samtidig med Amalie, diskutert. Erik er til stede som referent. Det er en venn av grevinnen som legger saken frem, og det hele virker klossete og uheldig, mener Erik. Amalies vitnemål for grevinnen blir også nevnt, kan han fortelle. Det blir rettet en rekke harde anklager mot professor Pontoppidan under diskusjonen.

  • I dag arrangeres det dobbeltbryllup i München: Albert Langen, som kommer fra en rik og konservativ tysk familie, og som egentlig skulle blitt forretningsmann, gifter seg med Dagny Bjørnson. Han er blitt kjent med henne i Schwaz i Tyrol, hvor familiene Bjørnson og Ibsen liker å tilbringe sommeren.

    Dagnys bror Einar gifter seg med Albert Langens søster Elsbeth.

  • Bjørnstjerne Bjørnson Bjørnson blir medlem av den første Nobelkomiteen. Han arbeider for internasjonale fredsavtaler og støtter undertrykte folks kamp. I ettertid skal han engasjement for slovakerne kome til å bli mest kjent. Han er først ute med å tale deres sak, møter mye motstand, men hans stemme blir hørt i Europa.

  • Arbeiderpartiet får sine første kommunestyrerepresentanter.

  • Peter Kropotkins bok Erobringen af Brødet utkommer i Bergen. Kropotkin er en russisk fyrste. Her utvikles ideene om en kooperativ anarkisme. I stedet for individuell bruk av vold, ønsker han å bygge opp samfunnene som frie enheter der produksjonsmidler og forbruksgjenstander er felleseie.

  • Norsk kvinnesaksforening arranger fest for å hylle Ibsen i Kristiania.

  • Arbeidernes faglige fellesorganisasjon, LO, opprettes.

  • I København er det politiske krisetider. For et års tid siden har 1000 fagarbeidere gått sammen om å danne de Samvirkende Fagforbund. Samtidig har en rekke store firmaer grunnlagt Dansk Arbejdsgiver- og Mesterforening. Disse to store organisasjonene har nå støtt sammen, og det har blitt erklært lockout for 35 000 arbeidere som varer i mer enn fire måneder.

  • Norsk arbeidsgiverforening stiftes.

  • Viggo Hørup skriver et langt og harmdirrende brev til Bjørnstjerne Bjørnson om protestmøtet mot Edvard Brandes som det er blitt tatt initiativ til i København.

  • De første norske kvinnene får stemme ved kommunevalg.

  • Sigurd Ibsen blir statsråd i Otto Blehrs regjering, men spiller ingen fremtredende rolle. Derimot oppstår det mellom Sigrud Ibsen og forsvarsminister Georg Stang en ren prinsippkonflikt, som fører til at regjeringen sprekker.

  • Emile Zola blir begravet i en storslått seremoni i Paris. Rundt 50 000 mennesker har møtt frem til begravelsen, som skjer på Montrmartre. Her er representanter fra regjeringen, myndighetspersoner, delegasjoner av gruvearbeidere (i takknemlighet og respekt grunnet Zolas roman Germinal), og andre gjester, inkludert soldater som er her for å opprettholde ro og orden. Politisjefen i Paris har villet nekte Dreyfus å være til stede «for å unngå problemer», men forfatteren Anatole France, som Alexandrine har bedt holde Zolas gravtale, har krevd at Dreyfus er til stede.

  • Arbeiderpartiet får valgt inn sin første representant på Stortinget, Alfred Eriksen fra Troms.

  • Sigurd Ibsen blir norsk statsminister i Stockholm i Francis Hagerups samlingsregjering. I Sverige er han respektert for sin intelligens på en måte han ikke opplever i Norge. Til tross for at han mener at unionen må briste, vil han at det skal skje fredelig og i enighet mellom de to land.

  • Det er kommunalvalg i København, og sosialdemokratene har meldt at de sier opp samarbeidet med Vestrereformpartiet. Slik blir det radikale venstre stående i en vanskelige posisjon. Men Edvard Brandes vil ikke skille seg og avisen Politiken fra regjeringspartiet.

  • Det radikale Venstre dannes i København.

  • Det radikale Venstre dannes i København.

  • Hans Jægers bok Anarikiets bibel utkommer. Her påpeker han de fornuftsstridige motsetningene i kapitalismen og hvordan systemet trellbinder menneskene. Han beskriver også veien til et anarkistisk idealsamfunn, uten privateiendom og konkurranse.

  • Hans Jæger og hans venn J. J. Ipsen utgir bladet Korsaren, et kamporgan mot den socialdemokratiske alliancepolitik og statsparlamentarisme". Bladet skal vise seg å kun komme med 10 numre. Heller ikke en anarkistisk organisasjon Jæger er med på å stifte, får lang levetid.

  • Hans Jæger og hans venn J. J. Ipsen utgir bladet Korsaren, et kamporgan mot den socialdemokratiske alliancepolitik og statsparlamentarisme". Bladet skal vise seg å kun komme med 10 numre. Heller ikke en anarkistisk organisasjon Jæger er med på å stifte, får lang levetid.

  • Etter drapet på Franz Ferdinand for to dager side bestemmer Østerrike-Ungarn (med støtte fra deres tyske allierte) at de skal straffe Serbia. Dermed mottar serberne i dag et ultimatum med krav så støtende at det ikke kan bli annet enn avslått. Serberne, i håp om å få støtte fra Russland, gir et tvilsomt svar tilbake, noe som leder til at Østerrike-Ungarn også avslår.

  • Østerrike-Ungarn, med støtte fra sin allierte, Tyskland, erklærer Serbia krig. Russland mobiliserer i første omgang sin støtte bare mot den østerriksk-ungarske fronten, men etter hvert blir det beordret full mobilisering. Tyskland erklærer krig mot Russland, tre dager senere mot Frankrike. Den første verdenskrig er i gang.