-
Denne våren og sommeren leder den unge dansk-norske kongen Christian 4. ut på en dramatisk ekspedisjon nordover i sitt langstrakte rike. Ferden går til Vardø og deretter et stykke østover i Nord-Russland. Reisen er et dristig prosjekt; kongen seiler nordover med en orlogsflåte som består av halvparten av den danske marinen. De fleste skutene er utstyrt med flere titalls kanoner. Hensikten med toktet er å revir og skremme sjørøvere, fribyttere og andre som seiler og handler i disse farvannene uten å ha betalt toll til Danmark-Norge.
-
I dag seiler skadronen med sju skip endelig inn til København etter reisen nordover til Finnmark og Nord-Russland, som har pågått siden april. Siden skal det av historikere bli hevdet at når Norge fortsattt strekker seg til Nordkapp og Grense-Jakonselv, er det fremfor alt Christian 4. nordmennene kan takke for det. Hadde han ikke satt hardt mot hardt, ville vår nordlige landsdel sannsynligvis vært en del av Sverige i dag, vil det bli hevdet. Da ville mann hatt andre grenser og andre typer samfunn på Nordkalotten.
-
Denne våren er Danmark-Norge i dyp økonomisk krise etter de såkalte Karl Gustav-krigene. Det er tvingende nødvendig at utgiftene kuttes, og mer penger må inn i statskassen. for å få til dette vil kongen, Frederik 3., skrive ut nye, store skatter. Han kaller inn til et dansk stendermøte, med utsendinger fra adelen, geistligheten og borgerskapet. Utfallet av dette store møtet blir dramatisk.
-
Unge Frederik er med i kretsen av misfornøyde politikere som denne våren legger planer om å styrte Ove Høegh-Guldbergs kabinettstyre i Danmark, og på denne måten få en slutt på enkedronning Juliane Marie og arveprins Frederiks innflytelse.
-
Den danske kongen forbyr sine undersåtter å handle med slaver. Danske skip har i løpet av 1700-tallet fraktet ca. 85 000 menn, kvinner og barn over Atlanterhavet til De danske venstindiske øyer. Den danske modellen er basert på at forbudet først skal tre i kraft den 1. januar 1803, og at den danske statskassen stiller kapital til rådighet for de vestindiske plantasjeeierne, så de innen da skal kunne forsyne seg med tilstrekkelig mange slaver til at de etter den tid kan være selvforsynte med arbeidskraft.
-
Norske grev Hermann Wedel Jarlsberg treffer denne aprilmåneden i hemmelighet svenske utsendinger for å diskutere Norges stilling. En union med svenskene vil kunne gi en fri forfatning til Norge, mener han. Dermed vil sjøveien til engelske havner for norske skip åpnes, og igjen bringe trivsel og vekst til landet.
-
Det kommer ilbud til Christian Frederik om Kielfreden. De norske festningene skal straks overgis til svenskene, og Christian Frederik skal reise hjem til Danmark. Men Christian Fredrik vil ikke overgi Norge uten motstand. Han reiser rundt i landet for å lodde stemningen og for å bygge seg opp en posisjon som leder for nordmennene. Og nordmennene er rasende over behandling i Kiel - å bli gitt bort som en flokk dyr, uten en gang å bli spurt eller orientert om saken.
-
Christian Frederik møter de fremste menn på Østlandet hos Carsten Anker på Eidsvoll for å høre hva de mener om hans plan om å bli leder for nordmennene. Professor Georg Sverdrup står fram og sier at når den danske kongen har gitt fra seg sine rettigheter, har heller ikke prinsen noen rett. Nå ligger retten til å bestemme hos det norske folk. Etter stormannsmøtet er det klart at prins Christian Frederik må overta styret i Norge - som regent - inntil representanter for hele det norske folk kan komme sammen og vedta en ny grunnlov.
-
Representantene som skal bli landets første nasjonalforsamling møtes på Eidsvold. Hele landet har sendt sine representanter, bortsett fra Nordland og Finnmark - posten nordover har vært for sen. 112 representanter møtes i Carsten Ankers hjem mens verten selv er i England for å tale Norges sak der. Det er viktig at stormaktene ikke ser på hendelsene i Norge som opprør og revolusjon. To grupper skal komme til å stå mot hverandre i forhandlingene; unionspartiet og selvstendighetspartiet.
-
Nicolai Wergeland holder talen Vi ere Folket og Fædrelandet i forbindelse med Riksforsamlingens debatt om Utenrikskomiteen på Eidsvold.
-
I dag blir den norske grunnloven blir undertegnet på Eidsvold. Det har oppstått en uventet politisk situasjon og et maktvakuum, og det har de norske utsendingene fra mange kanter av landet benyttet godt.
-
Nicolai Wergeland er på Eidsvold, blant de som skal undertegne den norske grunnloven. Uforberedt blir han hentet inn til et stormøte hvor han må forsvare seg mot anklager om at han han fornærmet forsamlingen i en av sin taler, og derfor bør bortvises. Han er kjent som en selvhøytidelig bergenser som liker å høre sin egen stemme. Han er kommet svært godt forberedt til Eidsvold, med et eget utkast til grunnlov i bagasjen, men han blir utsatt for spydigheter og bakvaskelser.
-
Stormaktskommissærene gir Christian Frederik ultimatum og krever at han skal legge sin makt i Stortingets hender og gå inn for union med Sverige. Festningene ved grensen skal besettes av svenske tropper.
-
Wien-kongressen etableres for å re-etablere og restaurere forholdet mellom de europeiske statene etter napoleonskrigene. Den pågår frem til juni 1815.
-
Napoleon Bonaparte marsjerer inn i Paris sammen med en styrke på 140 000 soldater. I ryggen har han også 200 000 frivillige.
-
I Wien undertegnes en avtale som skaper en ny politisk situasjon i Europa. Den tyske konføderasjon og Polen opprettes, og Sveits garanteres nøytralitet. Luxembourg erklærer uavhengighet fra Frankrike.
-
Napoleon Bonaparte abdiserer på ny. Fireåringen Napoleon 2. regjerer i Frankrike i to uker.
-
I Christiania trer det første ordentlige Storting sammen. Det blir åpnet av stattholder Hans Henrich von Essen.
-
Russland, Østerrike og Preussen inngår en allianse som underskrives i Paris. Etter at Napoleon endelig er slått, er det viktig for disse tre stormaktene å skape orden etter de franske revolusjonskrigene. Alliansen skal komme til å holde frem til Krimkrigen bryter ut i 1853.
-
Anne-Louise-Germaine de Staël dør i Paris, 51 år gammel. Hun har vært sin samtids mest kjente kvinnelige intellektuelle. For få år siden har hun giftet seg med en mann som er halvparten så gammel som henne, han døde kort tid etter henne. Hun har levd et eventyrlig liv som fransk forfatter og salong vertinne, vært en forkjemper for den liberale republikken og for kvinners rettigheter, og en åpen motstander av Napoleon Bonaparte. Hun har stått kong Carl Johan nær, og vært en innflytelsesrik propagandist i kampen mot Napoleon, som forviste henne fra Frankrike.
-
I Norge går kong Karl Johan, landets nye konge i reaksjonær retning, i takt med fyrstene ute i Europa. Han prøver å presse Stortinget til å godta en revisjon av Grunnloven. Hensikten er å redusere det norske folkestyret og å forsterke kongemakten. Dette avviser Stortinget gjentatte ganger.
-
Kong Carl Johan forbyr all feiring av 17. mai etter omfattende feiringer både i Christiania og Trondheim. Henrik Wergeland er rasende.
-
Frankrike, Storbrittannia og Russland undertegner en avtale som sikrer Hellas selvstendighet fra det ottomanske riket. Dette markerer slutten på den greske frihetskrigen. Hellas fortsetter diplomatiske forhandlinger med stormaktene for å sikres full frihet og selvstendighet.
-
I Norge blir kong Carl Johan III, som nå er 67 år gammel, etter hvert mindre pågående i sine krav om styrket kongemakt. I de første årene etter 1814 har det vært embetsmenn som har ført forsvarskampen for Grunnloven, men i embetsstanden er det også mange som er enige med kongen i at Grunnloven har blitt for radikal, og at stemmeretten den har kvalifisert alle gårdbrukere til, har gitt bøndene for stor innflytelse.
-
I Paris er det revolusjonære opptøyer rettet mot Karl 10.s reaksjonære regjering. Den utløsende årsaken til revolusjonen er de såkalte juliordonnansene, som ble fremlagt i går. De innebærer blant annet innskrenkning av stemmeretten, det nyvalgte kammeret er blitt oppløst før det har rukket å tre sammen, og det er blitt innført vesentlige innskrenkninger i ytrings- og trykkefriheten.
Det første sammenstøtet denne dagen finner sted når politiet begynner å beslaglegge opposisjonelle avisers lokaler og trykkpresser. Etter tre dager abdiserer kongen og flykter til England.
-
I Paris er det opprør blant anti-monarkistene, først og fremst blant studenter.
-
Henrik Wergeland utgir diktet Spanjolen, som er inspirert av Wergelands harme over den spanske kongen Ferdinand 7s tyranni. Det er tilegnet vennen Robert Major, en irsk flyktning etter oppstanden der 1798. Ingen kan nå være i tvil om Wergelands radikale og samfunnsbevisste engasjement.
-
Flora Tristan, som skal komme til å bli Paul Gauguins mormor, er blitt tredve år gammel og anbringer sin datter Aline, som skal komme til å bli Gauguins mor, på et pensjonat i Angouleme, mens hun selv seiler ut fra Bordeaux til Peru.
-
Gustav Lammers, som har vært en av leieboerne i Conradine Dunkers hjem i Christiania, blir utnevnt til sogneprest i Bamble i Telemark. Her engasjerer han seg i både riks- og lokalpolitikken; han er stortingsmann 1839 og 1842 og ordfører i Bamble i flere år. Han er også arkitekt for nye Bamble kirke (1845) og maler korbildene.
-
Henrik Wergeland er vitne til kong Carl Johans inntog i Christiania gjennom æresporten i Storgaten og frem til kongeboligen Paleet. Kongen skal feire julen i byen, og blir et halvt års tid. Dette skal bli det lengste Norgesbesøket i kongens liv. Henrik skriver et dikt i anledning kongens ankomst, der han understreker sin lojalitet og tillit til kongen. Kongen mottar diktet med begeistring.
-
I København forkynner herolder at kong Frederik den sjette er død. Nye tider står for døren. Kong Christian den 8. møtes med store forventninger. Han er kjent for å være en ualminnelig dannet mann med store kunnskaper innenfor kunst og vitenskap, og man anser ham også for å være en frisinnet mann i politisk forstand. Det siste skal vise seg å være en illusjon. . .
-
Friederich Engels utgir Arbeiderklassens stilling i England og dokumenterer elendige leveforhold.
-
Karl Marx, som for tiden befinner seg i Paris, midt i en gruppe av tyske, britiske, polske og italiensk revolusjonære, skriver på et manuskript som kritiserer den hegelske rettsfilosofien fra 1819, som han mener i altfor stor grad tar utgangspunkt i de rene abstraksjoner. Det er i dette manuskriptet at Marx for første gang tar i bruk uttrykket om at religion er opium for folket. Han skiver at enhver samfunnskritikk må ta utgangspunkt i en religionskritikk: «Kampen mot religionen er altså indirekte kampen mot den verden hvis åndelige aroma er religionen.
-
Karl Marx treffer Friedrich Engels på Café de la Régence i Paris. De to har truffet hverandre før, men dette skal komme til å bli et enda viktigere møte, og innledningen på et langt samarbeid. Engels vil presentere for Marx en bok om den engelske arbeiderklassens kår. Han blir noen dager i Paris. De to har mye å snakke om, for Marx driver for tiden og fordyper seg i den franske revolusjonens historie. Han kritiserer de tidlige franske sosialistenes standpunkter, og er i ferd med å utvikle et nytt og eget kommunistisk standpunkt.
-
Karl Marx og Friedrich Engels blir etter påtrykk fra prøyssiske myndigheter utvist fra Paris, etter å ha gitt sin helhjertede støtte til det feilslåtte attentatet mot Prøysens konge Friedrich Wilhelm IV. Marx og Engels slår seg ned i Brüssel i Belgia. Her skriver de sammen manuskriptet Den tyske ideologi, som ettertiden skal komme til å anse som ett av deres viktigste arbeider, men de utgir det ikke. Det er deres første store utlegning av historieteorien deres, som siden skal komme til å bli kalt historisk materialisme.
-
Karl Marx og Friedrich Engels gunnlegger Den kommunistiske korrespondansekomité i Brüssel. Denne komiteen skal arbeide for at tyske og andre lands kommunister og arbeidere blir samstemte ideologisk og og samkjørte organisatorisk. Slik vil de berede grunnen for dannelsen av et proletært politisk parti.
-
Paul Gauguin er halvannet år gammel og befinner seg om bord på et skip på vei fra Frankrike til Peru, hvor moren har en innflytelsesrik familie. Familien er blitt nødt å rømme fra Frankrike av poltiske årsaker.
Hans far Clovis er en stakkåndet og utålmodig mann, han blir lett skuffet og deprimert, han er svært opptatt av de poltiske begivenhetene som pågår i Paris. På båtreisen har han utålmodig gått frem og tilbake over dekket, treogtyve skritt frem, treogtyve skritt tilbake. I dag dør han av et hjerteinfarkt. Han blir begravet i Port-Famine i Magallan-stredet.
-
Aasmund Olavsson Vinje, som nå er 33 år gammel, blir involvert i det intellektuelle miljøet kalt "Det lærde Holland" i Christiana og vanker sammen med innvandrede ungkarer som Paul Botten-Hansen, Ivar Aasen, Knud Knudsen, Ole Vig, Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson.
-
Georges-Eugene Haussmann starter renoveringen og ombyggingen av Paris. Arbeidet skaper nye forbilder for moderne byplanlegging.
-
Søren Kierkegaard går til voldsomt angrep på kirken i en rekke artikler i avisene, og i hans eget flyveblad Øieblikket. Den første av dem publiseres i den liberale avisen Fædrelandet.
Den utløsende faktoren for denne tiraden har vært en preken av professor Martensen i slottskirken på Christiansborg, der han han har erklært den nylig avdød biskop Mynster for å ha vært et sannhetsvitne, og blir slik satt inn i en ubrutt rekke av martyrer helt fra apostlenes tid.
-
Marcus Thrane, sosialistlederen for thranebevegelsen, blir dømt til fire år i tukthus for forbrytelser mot statens sikkerhet. I alt blir 127 personer dømt for forbrytelser mot statens sikkerhet.
Hele thrNE bevegelsen går nå i oppløsning. Fra fengselet skal han komme til å fortsette å utgi sitt Arbeider-Foreningernes Blad.
Når han slipper ut fra fengselet om et par år, skal han komme til å starte som fotograf.
-
I dag skriver Aasmund Olavsson Vinje et korrespondentbrev i Drammens Tidende som handler om forholdet mellom kirke og stat. Temaet er blitt diskutert på et møte på Universitetet i Christiania.Vinje bemerker på sitt vanlige, ironiske vis hvordan rasjonalitet og vekkelsesbevegelsenes store kraft står steilt mot hverandre. Dette gjenspeiles blant annet i måten teologene diskuterer helligdager på, observerer han.
Han skriver:
-
I dag har Aasmund Olavsson Vinje, som er blitt 37 år gammel, i Drammens Tidende et korrespondentbrev som tilsynelatende handler om møkk, mager og kålhoder. I hvert fall er det denne tittelen han har gitt korrespondentbrevet. I virkeligheten handler om politikk. Han irriterer seg kraftig over politkeres visjonsløse materialisme.
Han skriver:
"Christiania den 21de Septbr.
-
I Russland innføres universitetsreformer. Standsrestriksjoner oppheves, og kvinner får også lov til å studere.
-
Utskiftningsloven: Masseutskiftning av jord endrer norske bygdesamfunn
-
Bjørnstjerne Bjørnson blir redaktør for Illustreret Folkeblad. Her publiserer han han sitt første skuespill, Mellem Slagene (1856, oppført 1857) og Halte-Hulda, samt fortellingene Thrond og Synnøve Solbakken.
-
Verdens første verdensomspennende fiansielle krise er et faktum. Etter noen gode oppgangsår, blir det nå nedgangstider både i USA og England, så vel som i resten av Europa. Krisen skal siden bli kalt The Panic of 1857. I Danmark er det også krise. Den rammer som en farsott. Børsen i København preges av ren panikkstemning. En rekke vel ansette forretningshus stopper sine betalinger
-
Den nasjonal-liberalistiske regjeringen i Danmark får gjennomført en ny forfatning som kun omfatter Danmark og Slesvig. Men den er helt uakseptabel for Preussen, som umiddelbart krever den opphevet. Preusserne rasler med sablene. Kong Christian den 9, som har overtatt etter Frederik den 7. død den 15. november, får det som sin første embetsgjerning å underskirve den nye forfatningen. Han nøler, -- konsekvensene kan bli dramatiske. Men ministrene insisterer. Og han får rett: Bismarck har allerede en tid ventet på en anledning til å gå til krig mot Danmark.
-
Camilla Collett begynner å utgi essays. Essaysjangeren forutsetter en jeg-forteller som benytter sine egne erfaringer til å argumentere for en spesiell sak, og det gjør Camilla i høy grad. Collett benytter forfatterskapet til å komplettere den offentlige debatten med kvinnelige erfaringer, fremført av hennes egen kvinnestemme, i en kamp for å gi kvinner adgang til å ta sin rettmessige plass i offentligheten. Sidste Blade skal komme til å utkomme i tre bind, i henholdsvis 1868, 1872 og 1873. Kun det siste bindet skal komme til å være signert med hennes eget navn.
-
I Paris blir det opprettet et revolusjonært folkestyre i protest mot den nasjonale regjeringen. Den fransk-prøysiske krigen går mot slutten. Kommunen skal komme til å eksistere i 72 dager.
-
Bjørnstjerne Bjørnson starter en journalistisk bigeskjeft med å holde foredrag og taler rundt omkring i Norge. Han reiser også i nabolandene, og vinner snart et stort ry som taler, foredragsholder og oppleser. Det gleder ham stort å erfare at hans diktning er kjent og avholdt.
-
Tyskland erklærer seg som samlet til ett rike. Kong Ludvig II av Bayern har sendt et brev der han ber den prøyssiske kong Wilhelm om å stille seg i spissen for et samlet tysk rike. Wilhelm går med på å stille som tysk keiser. En improvisert seremoni blir gjort i stand i speilsalen i Versailes utenfor Paris, hvor de tyske styrkene har hatt sitt hovedkvarter i slottet under beleiringen av Paris. Her blir Wilhelm i dag proklamert som keiser.
-
I Paris, som har vært under tysk beleiring siden i høst, er matlagrene nå slutt. Byen har etter kommando fra Bismarck vært utsatt for en omfattende bombardement fra det tyske artilleriet. Rundt 12 000 granater er blitt skutt inn i byen gjennom 23 netter i den hensikt å bryte den franske kampmoralen. Rundt 400 mennesker er blitt drept eller savnet, og siden det er slutt på maten, overgir byen seg i dag. Det blir sluttet våpenhvile mellom franskmennene og prøysserne.
-
I København blir Dansk Kvindesamfund etablert. Initiativtaker er politikeren Fredrik Bajer. Han er en ivrig talsmann for “Damernes Emancipation”, som kvindebevegelsen blir kalt. Hans kone Mathilde er aktiv i den internasjonale kvinneorganisasjonen “Comité locale de l’association internationale des femmes”, som har sin opprinnelse i Sveits, og nå i starten er foreningen en skandinavisk komité under denne, og heter “Comité local du Nord Scandinave”. Men behovet for en dansk forening uten internasjonal tilknytning er stort, så allerede den 15.
-
I Paris tar folket makten og etablerer Pariserkommunen. Den skal komme til å vare til 8. mai.
-
I København etablerer Dansk Kvindesamfund en tegneskole for kvinner. De arbeider også for å få i gang en søndagsskole for arbeiderkvinner, og med å skaffe kvinner innpass innenfor nye sektorer innenfor samfunnslivet.
-
I Danmark avløser Ministeriet Estrup ministeriet Fonnesbech. Estrup skal komme til å bli sittende frem til 1894, og blir dermed Danmarks lengst sittende regjeringsleder.
Det er hos Estrup på hans gods at Mette Gad, som siden giftet seg med Paul Gauguin, som ung pike var guvernante og barnepike. Hun ble etter hvert som en slags betrodd datter og samtalepartner på Estrups gods, både for ham og has kone. Men nå er det åtte år siden Mette reiste til Paris, hvor hun traff og giftet seg med Paul.
-
Den første lepraloven blir satt ut i livet i Norge, fire år etter Armauer Hansens oppdagelse av leprabasillen, og to år etter at han er blitt oppnevnt som Overlege for den spedalske sykdom. I loven står det at pasienter som ikke kan forsørge seg selv, skal innlegges på sykehus. Loven skal forhindre at de syke skal spre smitte ved å flyttes fra gård til gård, slik det gamle legesystemet innebar. Men sykdommen går ikke så raskt tilbake som ønskelig, og en revidert lov skal bli nødvendig om noen år, i 1885.
-
Georg Brandes utgir boken Søren Kierkegaard og Danske Digtere: Charakterbilleder. Boken skal komme til å få enorm gjennslagskraft blant skandinaviske kunstnere og intellektuelle. En av dem er Amalie Müller, som er tilknyttet det radikale miljøet rundt Bergens Tidende i Bergen.
-
I Kristiania anslår politilegen i byen at det nå fins rundt 550 kvinner som tjener til livets opphold helt eller delvis gjennom hemmelig privat prostitusjon.
Det bor rundt 35 000 menn i alderen 16-60 år i byen, mens tallet på kvinner i samme alder er ca. 40 000. Svært mange av byens kvinnelige innbyggere er ugifte; i aldersgruppen 31-40 år gjelder dette for en tredjedel av kvinnene. For mennenes vedkommende er det omtrent en fjerdedel som er ugifte.
-
Bjørnstjerne Bjørnson kaster seg dette året inn i kampen for at Norge skal få et «rent» norsk flagg uten unionsmerke. Flagget med unionsmerke blir kalt for Sildesalaten, og det har Bjørnson liten sans for. Det rene, norske flagget har man ikke sett siden 1844, da kong Karl Johan døde, da ble det innført unionsmerker i både det norske og det svenske handelsflagget.
-
Det norske Stortinget vedtar at beslutningen om statsråders adgang til Stortingets forhandlinger skal være gjeldende grunnlov. Stortinget har vedtatt det samme grunnlovsforslaget tre ganger, og med dette er kongens vetorett ikke lenger gjeldende.
Kongen har, ifølge flertallet på Stortinget, kun en utsettende vetorett i grunnlovssaker. Kongen og regjeringen, på sin side, mener at vetoretten i grunnlovssaker er absolutt, og nekter å godkjenne vedtaket.
-
Alexander Kielland skriver til August Strindberg og takker for brevet og portettfotografiet han nettopp har fått. Det gleder ham å se at Strindberg, som han har brevvekslet med en tid, er så ung. Så kan de begge leve riktig lenge, skriver han, slik at fiendene deres får gulsott av ergrelse. Han legger ved sitt eget portrett i brevet. Han skriver at han blir forskrekket når han ser hvor korpulent han er blitt; han lever nemlig fremdeles i den innbilning at han er en slank yndling. Og han ber Strindberg fortelle mer om seg selv.
-
Bjørnstjerne Bjørnson må på sin turné på den nordamerikanske prærien gå den siste halve milen inn til Fort Dodge til fots.
Om ettermiddagen holder han foredrag om politikk, og om kvelden om profetene. Det koster 25 cent å få adgang.
Bjørnson føler seg kamplysten og i fin form, han kommer over boken Justice Charles B. Waites bok The Christian Religion until 200 A.D. Den blir han svært begistret for, og vil ha den oversatt til norsk.
-
I Kristiania blir det denne vinteren arrangert en rekke møter i Arbeidesamfundet med prostitusjon som tema. Hans Jæger møter opp, men han syns diskusjonen er uinteressant. Etter å ha kjedet seg en stund, reiser han seg og holder et krast innlegg der han beskriver årsakene til prostitusjonen i samfunnets usunne normer for samlivet mellom kjønnene.
Jæger mener at det er ekteskapet som undertrykkende institusjon og kvinners lave lønn som er årsakene til prostitusjonen. Så lenge sosial ulikhet og ekteskapet hindrer den frie kjærligheten, vil prostitusjonen bestå, sier han.
-
I København har Edvard og Georg Brandes sammen med Viggo Hørup nå i et års tid drevet avisen Morgenbladet. Erik Skram er redaksjonssekretær. Det er Hørups og brødrene Brandes’ artikler som trykkes på avisens forside som gir den karakter og ideologisk retning, og så er det Eriks oppgave å ta seg av det vanlige nyhetsstoffet. Det er et stort og stressende arbeid å få samlet og redigert alt stoffet og annonsene innen typografene begynner å rope utålmodig om at det er på tide med trykkstart om kvelden.