Mons Monsen Alver

Mons Monsen Alver, som skal komme til å bli Amalies far, blir født under enkle kår på en gård i Alversund. Familien driver med jordbruk og fiske. Faren Jon er 32 år gammel, moren Anna er 29. Mons er deres fjerde barn.

Anna Bergesdatter, som skal bli Amalies farmor, mister sin sønn Berge som ettåring. Mons, som skal bli Amalies far, er ti. En liten søster døde da han var to år gammel. Til sammen skal Anna komme til å få tolv barn. Dette året er de ni. Mons er født som nummer fire.

Karen Mathea Jensen, som skal bli Amalie Skrams fars andre kone, blir født i Skiptvedt i Østfold.

Mons Monsen, Amalie Skrams far, får oppsagt sitt borgerbrev i Bergen.

Mons Monsen Alver, Amalie Skrams far, tar ut borgerskap i Bergen. Han er 25 år gammel.

Mons Monsen Alver, som snart skal bli Amalie Alvers far, kjøper Apothekersmuget 2 i Bergen.

Mons Jonsen Alver, som skal bli Amalie Alvers farfar, får tinglyst en obligasjon til Knut Larsen Storoksa på 50 spesidaler. Han er 60 år gammel, og overdrar dette året gården Alver til sønnen Mons Monsen, som er Amalies far. Men kort etter overdrar Mons den videre til sin eldre bror Ole.

Også Ole skal imidlertid komme til å reise til Bergen. Faren blir boende som kårmann på gården til sin død. Amalie og søsknene henne skal komme til å få et nært forhold til Alversund; det er her de skal tilbringe sine sommerferier.

Mons Monsen Alver, Amalie Alvers far, selger gården Alver, som er gården han kommer fra i Alversund, til sin bror Jon Monsen Alver for 270 spesidaler. Av disse må Jon låne 80 spesidaler.

Mons Monsen Alver annonserer i avisen Bergens Adressecontoirs Efterretninger bygg og rug til husholdningen, og saltet kjøtt i bøketønner til skipsbruk.

I Bergen blir Bergens mekaniske verksted etablert i Solheimsviken. Og i byen begynner det nå etter hvert å komme moderne moderatørlamper i hjemmene, det gjør at det er blitt mye enklere og lysere å arbeide innendør etter mørkets frembrudd. Det er i grunnen en enkel oppfinnelse; når man trykker på en fjær, blir rapsoljen presset opp i veggen, og når fjæren blir slapp, må den trekkes opp, da kommer det en herlig lyd, det høres ut som om lampen roper av velvære. Skjermen på moderatørlampene er som regel grønne på utsiden og hvite på innsiden.

Mons Monsen Alver blir denne våren, i likhet med en rekke bergenske «Kjældermend trukket med i etterdønningene etter den bergenske kjøpmannen Hans Hellands falitt, siden han har deltatt i denne økonomiske spekulasjoner. Etter hvert skal det vise seg at regnskapene hans ikke er helt i orden.

Mons Monsen Alver, Amalie Alvevrs far, er blitt 46 år gammel og reiser fra byen med et skip som skal til England. Han får arbeid som kokk på et skip som skal fra Liverpool til Halifax, for han har ikke råd til å reise som passasjer.

Ved Halifax skal skipet komme til å forlise, og han skal med nød og neppe redde livet.

I Halifax må han til sjøs på nytt, som matros denne gangen, ferden går tilbake til Liverpool. Deretter igjen som matros til New York.

Ingeborg Alver Olsen, Amalie Müllers tante på farssiden, bor i Stavanger sammen med sin familie. Hun er 44 år gammel, og har fire barn som alle er født i Bergen. Hun er to år yngre enn sin bror Mons Alver, Amalies far, og skal siden sies å være modell til den kloke konen i Alexander Kiellands roman Else, som skal utkomme i 1881.

Hun blir kalt madam Olsen, men også doktor Alver, hun er en dypt religiøs og svært driftig dame med med både evne og vilje til å gjøre gode gjerninger, og hun har dessuten store kunnskaper og helbredende evner.

Mons Alver er på vei hjem fra Amerika for å besøke familien og få konen Lovise med seg tilbake. Dette året sender Mons telegram til familien i Christiania fra Christiansand: Han er på vei hjem. Ludvig skriver i dagboken sin om en urolig natt før farens ankomst, og om hvordan han står i grålysningen på kaien og venter på at båten skal komme. Når båten legger til, ser han opp på dekket etter en duknakket, gråhåret mann. Men Mons er slett ikke duknakket, rask og spenstig kommer han nedover langgangen, han har sort skjegg og en stor koffert i hånden.

Ludvig Alver, Amalie Müllers yngre bror, begynner denne sommermåneden å skrive dagbok. Han er snart 22 år gammel, og jobber som huslærer hos en prestefamilie i Stangvik, og har tenkt på det lenge, men nå skjer det altså. Han begynner med en lang innledning, der han oppsummerer sitt liv så langt, og dermed forteller mye om forholdene i barndomshjemmet. Han skriver:

"Stangvik i juni 1869

Mons Alver reiser tilbake til New York. Han er nå 52 år gammel. Han har tilbrakt vinteren på Briskeby i Christiania sammen med den gjenlevende delen av familien, bortsett fra Amalie, som er på jordomseiling med sin egen familie. Forgjeves har han forsøkt å få sin kone Lovise med seg til Amerika.

Amalie Müllers far, Mons Alver, returnerer fra Amerika for å hente kone og barn. Mons Alver, Amalies far, er 55 år gammel og har kommet hjem for andre gang fra Amerika for å førsøke å få med seg sin kone Lovise og de to yngste sønnene tibake til det lovede landet.

Lovise og sønnene bor nå i Christiania. Sønnen Bernhard er 24 år gammel og arbieder på kontor, og Martin 19 og teologistudent. Martin er svært syk, antakelig med tuberkulose.Mons blir hjemme i seks måneder. Han livnærer seg som snekker. Forholdet mellom ham og Lovise er svært anspent. Så gir han opp og reiser tilbake.

Mons og Ludvig Alver besøker Bugges, Ludvig forlovede Hildas familie, på Briskeby i Kristiania.

Mons Alver har flyttet fra Lovise for en tid etter hefitg krangel, men er nå flyttet tilbake, etter at Lovise skrev brev til ham og ba ham komme. De to og Bernhard skal gå til alters (nattverd) sammen.

Lovise Alver, Amalie Müllers mor, blir i folketellingen for Kristiania, som utføres i dag, registrert på adressen Nordregate 27 på Grünnerløkka i Kristiania. Ikke langt unna, i Mariboes gade, bor faren hennes. Forholdet mellom foreldrene er anspent.

Lovise bor sammen med Amalies bror Bernhard.

Lovise er 54 år gammel nå.

Bernhard er tyve år gammel, og arbeider som kontorist.

Mons, Amalies far, som er blitt 56, bor i Maribogade 16. Han er oppført som snekkermester.

Mons Alver er i Kristiania.

Mons Alver, Amalie Müllers far, som er kommet hjem fra Amerika for å få med seg sin kone Lovise og de to yngste sønnene Martin og Bernhard tilbake, bor i Kristiania, -- men ikke sammen med konen Lovise.

Amalies to eldste brødre Ludvig og Bernhard har sett sin far på gaten i Kristiania. Han så så gammel og lurvete ut, syntes de; de unngikk å gi seg til kjenne, skriver Ludvig i dagboken sin.

Om ikke lenge vil det komme et brev fra Mons i Bergen, det har preg av å være et avskjedsbrev, og gir inntrykk av at de ikke kommer til å se hverandre igjen.

Kristofer Janson fortsetter sin ferd over den stivfrosne prærien i Midtvesten. Han ankommer Fargo, byen Amalies far om ikke lenge kommer til å slå seg ned i.Vinden er isende kald, immigrantenes liv er primitivt, og Janson sjokkeres over de dårlige moralske forholdene. Særlig det faktum at tradisjonen med nattefrierier, dette at menn kommer på besøk hos ugifte kvinner om natten, tydeligvis tydeligvis fremdeles holdes i hevd. Dette må det bli en slutt på, mener han.

På møtene er publikum ofte fulle. Det er heller ikke bra, skriver han i brev hjem.

Mons Monsen Alver, Amalie Müllers far (som nå heter John Oliver) og hans nevø Mons Olai Oliver (Alver) bosetter seg i Fargo, Cass County, Nord Dakota.

Før dette har Mons hatt hyre på et dampskip på The Great Lakes ved Chicago, og jobbet på en fabrikk i Chicago, hvor han etter hvert avanserte til en slags bokholder med ganske god lønn.

Han har også jobbet som gårdsgutt hos en farmer, og blitt liggende dødssyk og forlatt uten noen til å pleie seg før en nordmann tilfeldigvis fant ham, tok ham med seg og bar ham flere mil på ryggen hjem til seg selv, hvor han ble pleiet. 

Knut Hamsun skriver til Kristofer Janson fra Casselton i Dakota om hvordan han i begynnelsen av denne måneden, på vei fra Minneapolis for å få arbeid på jernbanen sammen med noen kamerater, ble satt av midt på den vide og ensomme prærien.

Det eneste de kunne se i nærheten var tre lerretstelt, skriver Knut. Og der ville de ikke være, så de tok sekkene sine på ryggen og dro avgårde til fots til nærmeste by. Der var det ikke arbeid å få, så de gikk videre til Fargo, hvor de overnattet i en tom jernbanevogn som sto forlatt på skinnene.

I USA herjer den voldsomme snøstormen som får navnet The Great Blizzard of 1888. Den starter på østkysten, og skal etter hvert komme til å ta livet av rundt 400 mennesker.

Mons Monsen Alver dør etter tre-fire dagers sykdom. Nevøen Olay/Ole Oliver får ansvaret for å administrere boet inntil skiftet er gjennomført. Dette drøyer imidlertid, og skal ikke komme til å bli avsluttet før i 1904, da den siste eiendommen hans i Fargo blir solgt.

Mons Monsen Alver (som nå heter John Oliver), Amalie Skrams far, har vært død i seks uker. Nå er det bobehandling av hans nevø Ole Oliver, som under eds ansvar blir avhørt som vitne.

Han forteller at han har kjent onklene siden barndommen, og at han selv kom til Amerika for 16 år siden og har kjent han siden da, og at de har vært sammen. Han forteller også at onklene har vært gift to ganger, at han har begjært skillsmisse i Amerika, man at han ikke vet om den første konen er død.

I Fargo holder dommer Roberts en høring rundt arven etter Mons Alver (John Oliver). Det er hans nevø Ole Oliver som administrerer arven, som beløper seg til 1200 dollar. Dommeren har nettopp fått et brev fra Amalie i anledning arven. Hun fraskriver seg og sine alle krav på den.

Hun har en halvsøster, Elizabeth Oliver (som siden skal komme til å gifte seg Perry) og en stemor, Karen Mathea. Det er disse som får hele arven.