-
I Berlin tillater myndighetene noen ganger i året et såkalt Tuntenball ("fjolleball"). Det er en maskerade for homoseksuelle under politiovervåkning. Maskeraden foregår til tross for at utøvelse av mannlig homoseksualitet er strengt forbudt. I kveld er August Strindberg, som nå er 43 år gammel, og to av hans kamerater, legen Schleich, en kriminalkommisar, antakelig Hans von Tresckow, og det han senere i sine notater fra hendelsen kommer til å kalle "en suspekt venn", tydeligvis Adolf Paul, besøkende på et slikt fjolleball.
-
Amalie Skram har huset fullt av syke folk: Både hennes mann Erik og tjenestepiken er riktig dårlige, med store smerter. Erik har problemer med nyrene og tjenestepiken med magen.
Amalie sliter med å få henne innlagt på sykehus. Hun vet ikke sin arme råd.
-
Amalie skriver til Bjørnstjerne Bjørnson og ber om hans hjelp til å få forfatterstipendium fra den norske staten. Hun er ikke sikker, men hun tror det er på vårparten at man pleier å gjøre slikt.
Her i Danmark er det umulig for henne å få noe, her heter det at hun er norsk, skriver hun. Hun syns at når det nå engang blir delt ut stipendier, og når hun selv har vist seg å være en mye bedre forfatter enn mange andre som får, hvorfor skal hun så utelukkes?
-
Herman Bang, som har vært innlagt på Kommunehospitalets sjette avdeling i København for et drøyt år siden, sitter nå i Paris og avslutter romanen Ludvigsbakke, som har sin handling lagt til blant annet dette sykehuset, som Amalie Skram også skal komme til å skrive en roman fra om et års tid.
-
Knut Hamsun har vendt tilbake til København etter å ha bodd på den danske øya Samsø og skrevet romanen Redaktør Lynge, som utkommer om en måneds tid. Den er en realistisk tendensroman med brodd mot avismiljøet i Kristiania.
Romanen skal komme til å få om mulig enda dårligere kritikk enn Mysterier fikk.
-
Christian og Oda Krohg er ankommet Berlin. Christian skriver brev til Vilhelm Dybwad om hvordan de rangler sammen med Drachmann, Gunnar Heiberg, Strindberg og alle de andre, og at de har brukt forferdelig mye penger. Men nå skal det være slutt. De har fått leid et atelier med elektrisk lys i Potsdamerstrasse.
Denne våren gjenopptar Oda sitt forhold til Gunnar Heiberg, etter at de to har kommet litt bort fra hverandre de par siste årene. For Christian er dette en nesten uopprettelig katastrofe.
-
Redaktør Gerhard Gran i Samtiden trykker en artikkel hentet fra det franske tidsskriftet Revues de Revue der den franske nevrologen Jean-Martin Charcot forklarer sin teori om hvordan man på vitenskapelig grunnlag kan forklare helbredelse ved bønn.
Utgangspunktet for Charcots artikkel er forfatteren Zolas nylige reise til Lourdes i Frankrike, der man ofte ser helbredelse ved bønn. Zola har skrevet flere journalistisk anlagte skildringer fra dette, og har meldt at han skriver på en roman som skal ha disse helbredelsene i Lourdes som motiv.
-
Amalie reiser til Lottenborg nord for Lyngby for å få fred og skrive. Men det er ikke særlig vellykket, og hun opplever alle slags fortredeligheter.
-
Gunnar Heiberg har lykkelige og intense dager i det skandinaviske kunstnermiljøet i Berlin. Det har dannet seg en begeistret menighet rundt August Strindberg, som er på sitt mest eksentriske på denne tiden. Strindberg sitter blant annet modell for et portrett malt av Christian Krohg.
Holger Drachmann er også en aktiv deltaker i miljøet, han er strålende og festlig, og han og Strindberg er i vill konkurranse.
-
Knut Hamsun skriver til Gustaf Fröding, som har overtatt redaktørrollen for en planlagt bok om August Strindberg. Hamsun er ferdig med sitt bidrag, men skulle gjerne ha forkortet det. Han er irritert for at han ikke har fått denne muligheten.
Han ser Georg Brandes nesten daglig, skriver han.
-
Edvard Munch har en dårlig dagen derpå etter alt oppstyret blant kunstnervennene på kneipen Zum schwarzen Ferkel i går kveld. Holger Drachmann er tilbake i byen, og han må nok ta noe av skylden for bråket. Det var mange lett antennelige lunter til stede, og Drachmann visst å tenne dem slik at kvelden endte med at de fleste tok sine sårede kunstnerpersonligheter med seg og gikk.
-
Arne Garborg, som for øyeblikket befinner seg på Tronsens Privathotell i Kristiania, skriver til Amalie Skram og uttrykker sin dypeste sympati med den harde tiden de har hatt i hennes familie, med sykdom og elendighet, særlig for Erik Skrams del. Hvis Erik har klart seg gjennom en slik sjau uten å bli helt dau, må han jo være en ren satan, ja en trønder, skriver han.
-
Dagny Juel har ankommet Berlin, og begynner å vanke i kunstnermijøet i kafeen Zum Schwarzen Ferkel i Berlin. I forkant av ankomsten har hun sendt et portrett av seg selv.
-
Laura Munch, som fortsatt er innlagt på Gaustad sykehus, har i den siste tiden skrevet en del brev som i følge sykehusets personale viser, at hun «sysler meget med tanker om at hun og hendes familie er aldeles ødelagt, beskjeftiger sig meget med tanken om alle som har været syge i familien, begået selvmord osv».
Man noterer videre i journalen:
-
I Berlin trekkes August Strindberg, som for tiden er svært forelsket i Frida Uhl, også mot Dagny Juel, som nettopp er ankommet kneipen de skandinaviske kunstnervennene møtes på, og er blitt introdusert som Edvard Munchs venninne.
-
Amalies stykke Agnete har anonym premiere på Dagmarteatret i København. I dette stykket er handlingen lagt til København, blant norske bohemer og kunstnere. Hovedpersonen er Agnete, som ikke kan noenting, og som tyr til småtyverier for å overleve.
Til dette miljøet kommer juristen Berg, og de to forelsker seg. Men det ender likevel med at han forlater henne når hun forteller om sine feiltrinn i det økonomiske
Stykket blir velvillig mottatt av Edvard Brandes i Politiken, og selv om Amalie ikke er fornøyd med rollebesetningen, er hun likevel ganske glad for det hele.
-
Amalie er i Lottenborg for å skrive mens Erik er med Småen i byen. Nervene hennes er tynnslitte, og alt på bondegården hun har tatt inn på plager henne.
-
Amalie Skram har lest Ibsens Byggmester Solness tre ganger, og virkelig lagt godsiden til syns hun, men hun finner ikke annet en gammelmannslalling i det, skriver hun til Bjørnstjerne Bjørnson. Riktignok fins det små fikse ting her og der i stykket, men symbolikken og allergorien som det er så fullt av, bryr hun seg ikke det døyt om.
Hun holder sin forstand for god til å slite den ut på dette stykket, skriver hun.
-
I København står det i avisen Politiken i dag å lese om utstillingen av Vincent van Goghs bilder som er i ferd med å bli utstilt på Den frie Udstilling. Det er maleren Christian Mourier-Petersen, som var en venn av Vincent i Arles, og som senere bodde hos Theo van Gogh i Paris, som beskriver van Gogh.
Vincent van Gogh var en overnervøs mann, sier han til avisen. Han hadde de særeste vaner. Man kunne for eksempel ofte se ham med en stor vadsekk i hånden, men i den hadde han aldri mer enn to rørpenner som han brukte til tegningene sine.
-
I dag kan Sigmund Freud og andre innbyggere i Wien som leser aviser, i Deutsche Zeitung lese at August Strindberg er på vei til Wien for å holde en forelesning, og at man har erfart at han i forrige uke har forlovet seg med Frida Uhl, datteren til regjeringsråd Uhl. Frida oppholder seg for tiden i Wien i rollen som kulturjournalist.
Dette er en alvorlig strek regningen for Strindberg, som den siste tiden, og i Fridas fravær, har vært svært opptatt i sin romantiske affære med Dagny Juel.
-
Knut Hamsun holder foredrag om den nye litteraturen i Studentersamfundet i København. Amalie Skram er ikke der, men får referat fra sin mann Erik, som mener hun ville like hvordan Hamsun hamrer løs på Ibsen. Amalie skriver om dette til Bjørnstjerne Bjørnson.
-
Christian og Oda Krohg reiser i slutten av måneden fra Berlin til Paris. Christian skal imidlertid komme til å reise tilbake til Kristiania i mai, mens Oda blir i Paris til juni. Da skal hun følge sin far til en kuranstalt i Vichy. Han er kreftsyk.
-
Frits Thaulow oppholder seg i Paris denne våren, og stiller ut sammen med franske kunstnere. Han får kontakt med den viktige kunsthandleren Georges Petit.
-
Gunnar Heiberg skriver til sin venn Olaf Hansson i Kristiania fra Berlin at han skriver intenst på noe han ikke vil legge bort, og som blir forferdelig rart. Antakelig er dette stykket som skal bli hetende Balkonen.
Det er Oda Krohg som har inspirert ham.
-
Stanislaw Przybyszewski er i de første månedene av sitt forhold til Dagny Juel. Han skriver i et brev til sin venn Adolf Paul:
"Ja - jeg kjente ikke kjærligheten, kjente ikke meg selv. Og alt det som var meg ukjent - de ubevisste drivfjærene til min egen gjøren og laden, det som var min sjels store hemmelighet, det tvang hun frem. I henne ble det hemmelighetsfulle i min sjel kroppssliggjort, ja ser du, hun er min høyeste intellektuelle og estetiske nytelse."
-
Amalie Skram brevveksler med Bjørnstjerne Bjørnson. De er begge frimodige og direkte med hverandre, og ikke så rent frustrerte. Han har ikke lest Hellebergsfolket, som han kaller bøkene, og det skuffer henne dypt.
Derimot har han lest stykket Agnete, og det stykket likte han for dets energi og åndsoverlegenhet, skriver han. Men det plager ham at hun skriver så dystert. Amalie har rett i alt hun skriver, sier han. Det er bare ikke nok.
-
Bjørnstjerne Bjørnson oppfordrer i et brev justisminister Qvam til å sette fortgang i den norske skilsmisselovningen. Ett års prøvetid syns han får holde når ektefolk skal skilles. Prøven ligger jo forut for skilsmissens første stadium, mener han, så hvorfor trekke det ut?
-
Bjørnstjerne Bjørnson svarer på Amalies blyantskrevne og opprevede brev. Han har ikke lest Hellebergsfolket, som han kaller bøkene hennes, for hun har ikke sendt dem til ham. Han leser det han kan av norsk, dansk og svensk litteratur, og dersom han skal bli nødt til å kjøpe de utenlandske bøkene, orker han ikke mer, erklærer han. Men han har lest Agnete, og han mener bestemt at hovedpersonen ikke er i stand til å elske snobben i stykket. Derimot vet han ikke hva han skal mene om tyveriet som Agnete utfører i stykket. Hva mener Amalie selv om det? Han vil gjerne tvile.
-
Amalie skriver til Bjørnstjerne Bjørnson. Hun er veldig oppbrakt. Og hun er klar over at hun nå risikerer at han tar vennskapet sitt vekk fra henne igjen. Men nå vil hun også tale ut, slik han har gjort det i sitt siste brev. Han må ikke tro at det bare er han som bærer nag! Grunnen til at hun ikke har sendt ham Hellemyrsfolket-bøkene, er at hun var sint på ham den gangen de kom ut. Men likevel trodde hun at han på en eller annen måte at han hadde fått tak i dem. Han skriver at han ikke orker å kjøpe andre enn de utenlandske bøkene. Men tror han at hun orker, kanskje?
-
Knut Hamsun er anokmmet Paris. Han har tatt inn på et billig pensjonat i Rue de Vaugirar 8, som ligger rett ved Luxenbourghagen. Planen er å lære seg fransk, men det blir det aldri noe av.
Han blir syk med det samme han ankommer, og finner at alt er fryktelig dyrt i Paris.
Han skriver på den realistiske nøkkelromanen Ny jord, som inneholder harske angrep på det "dekadente" kunstnermiljøet i Kristiania.
-
Knud Pontoppidan gifter seg med Johanne Elise Segelcke. Hun er nitten, han er 39.
-
Frida Uhl, som nå er offisielt forlovet med August Strindberg, får sin eldre søster Marie Weyr på besøk i Berlin, som offisiell representant for familien. Marie er gift med den kjente østerikske skulptøren Rudolf Weyr.
-
Hulda og Arne Garborg, som har bodd her i Kristiania side februar, deltar denne lørdagskvelden på en spiritistisk seanse i Nordahl Brunsgade 14, ikke langt fra St. Olfas plads. Når de ankommer, blir de ledet inn i et stort dunkelt rom i første etasje hvor det sitter rundt 20 personer på stoler som er plassert i en halvsirkel. Det er av de "troende". Hulda og Arne og følget deres, som alle må regnes blant tvilerne, fordeler seg på ulike plasser i halvsirkelen.
-
Knut Hamsun sitter på Café de la Regence og hører rykter om at Bjørnstjerne Bjørnson har skrevet mot hans nye roman Redaktør Lynge i Oplandske Avis, og at Dagbladet har tatt avstand fra sin anmelder Nils Kjær, som har gitt den en positiv mottakelse.
Modell for redaktøren i boken er Olav Thommessen i Verdens Gang.
-
Frits Thaulow har hatt besøk av prins Eugen, som vennen Auguste Rodin har skrevet et brev til. Prinsen har bedt Frits sende sine vennlige hilsner til Rodin, og håp om at de kan treffes ved en senere anledning.
-
Denne sommeren får den norske loven om opphavsrett sin endelige utforming. Forestillingen om individuell eiedomsrett til et åndsverk går tilbake til 1700-tallet, men det er først nå at det nedfeller seg i lovverket i Norge og andre europeiske land. En foreløpig versjon av loven har eksistert siden 1875.
-
Karoline Bjørnson blir mer og mer tunghørt, skriver Bjørnstjerne til Hegel i et brev. Problemet var tydelig merkbart allerede i 1887.
-
Sigmund Freuds kollega Wilhelm Fliess, som er øre-, nese- halsspesialst, har utviklet en teori om at det er en nær sammenheng mellom seksuelle forstyrrelser, som masturbasjon (som anses som svært skadelig), og reflekser i nesen.
Freud gir sin venn tilbakemelding på en artikkel han har skrevet om dette. Han skriver i sakens anledning om hvordan det etter hans syn er en nær sammenheng mellom seksuelle erfaringer og - fortyrrelser og nevroser.
-
August Strindberg skriver to brev som sier noe om hans forhold til Dagny Juel. Det er svært ambivalent.
Her er hva han skriver:
-
Harald Høffding får et forarget brev fra Bjørnstjerne Bjørnson i anledning en liten avhandling, Filosofi som kunst, som Høffding har skrevet, hvor han diskuterer Ibsens Byggmester Solness med hensyn til byggmesterens selvhevdelse.
-
Knut Hamsun er syk og opphisset på grunn av våren, og skriver et fortrolig brev til sin gamle venn Erik Skram.
Han skjelver på hendene, og får ingenting skrevet, kan han fortelle. Han kunne ønske Erik kunne være her; han kan jo språket og vet alt som skal vites om den franske kulturen, mens Hamsun føler seg som en barbar på grunn av sin manglende dannelse. Språket tror han forresten han kan komme til å lære ganske fort.
-
Knut Hamsun skriver hjem til sin forlegger Philipssen fra Paris at han har hørt at Georg Brandes går omkring i Kristiania og gjøre seg lystig på hans bekostning.
Hamsun kommer ikke i gang med skrivingen, og har elendig økonomi. Hadde det ikke vært for at han trenger å lese skandinaviske aviser på grunn av stormen rundt romanen Redaktør Lynge, hadde han aldri vist seg på Café de la Regence, hvor alle de skandinaviske kunstnerne stirrer på ham. Men aviser må han ha.
-
Denne natten går et stort kvikkleireras i Verdal i Nord-Trøndelag. 105 gårder, tusenvis av dyr og 116 mennesker forsvinner i raset.
-
Amalie Skram seiler alene til Bergen for å skrive, mens datteren Småen har difteri hjemme i København. Hun angrer vilt på at hun har forlatt barnet sitt. I Bergen styrtregner det, og hun møter sin sønn Ludvig, som har forlovet seg med Lizzie Prahl, datteren til den begrenske juristen Ferdinand Prahl.
-
I Bergen regner det. Amalie Skram skriver tilsin mann Erik i København: "Det øs, pøsregner; det har det gjort siden jeg kom. Hele dagen igår var det solskin og mine medrejsende sad og glædet sig til dog engang at skulle se Bergen i godt vejr ved ankomsten. Jeg spåde regn, og fortalte, at det aldrig var hændt mig noget andet. Ganske rigtig, da vi var kommen så langt at vi kunde se Bergen, trak sorte skyer sig sammen omkring fjeldene og da vi damped ind på Vaagen, styrted regnen ned."
-
Teorien bygger på en anatomisk likhet mellom nesens slimhinner og genetalienes svampelegeme. Freud og Fliess spekulerer, om ikke psykosomatiske nesesymptomer, som eksempelvis nyseanfall, kan knyttes til hemmede libidonøse drifter.
-
Amalie skriver til Bjørnson fra Bergen, hvor hun har det riktig elendig. Humøret er på bunn, og hun får ikke skrevet, kan hun fortelle.
-
Christian Krohg reiser fra Kristiania til København, der han i slutten av måneden treffer Oda som er på vei hjem til Kristiania for å feire sin fars 60-årsdag på "Løkken" den 3. juli.
