Fra dato

Til dato

  • Edvard Munchs far Christian, som er lege i Kristiania, er fortvilet over sønnens uansvarlige livsførsel. Han skriver inn en påminning til et Bibelsitat om ungdommens synder i bønneboken som han i sin tid ga Edvard til konfirmasjonen.

  • Walt Whitman holder en forelesning om Lincoln foran et stort publikum med mange prominente tilhørere i Madison Square Theatre i New York City.

  • Maleriet "Une leçon clinique à la Salpêtrière" av den franske maleren Pierre Aristide André Brouillet blir utstilt i Paris. Bildet viser en konstruert scene basert på observasjon av en vitenskapelig demonstrasjon som den franske nevrologen Jean-Martin Charcot gjør på sykehuset Salpêtrière i Paris. Emnet er hypnose og hysteri, og Charcot demonsterer med pasienten Marie "Blanche" Wittman.

  • Amalie Skram reiser hals over hode til Kristiania når hun får høre at sønnen Jakob er arbeidsløs, går på fylla, har solgt og pantsatt tingene sine og er i generelt dårlig forfatning. Han har vært i slagsmål på gaten og fått mulkt for gateuorden, og han har ikke betalt husleien på lenge.

  • Maleriet "Une leçon clinique à la Salpêtrière" av den franske maleren Pierre Aristide André Brouillet blir utstilt i Paris. Bildet viser en konstruert scene basert på observasjon av en vitenskapelig demonstrasjon som den franske nevrologen Jean-Martin Charcot gjør på sykehuset Salpêtrière i Paris. Emnet er hypnose og hysteri, og Charcot demonsterer med pasienten Marie "Blanche" Wittman.

  • Paul Gauguin skriver brev til Mette fra Panama. Det har vært en hard båtreise, med dårlig vær, passasjerene på tredje klasse har vært stuet sammen som får. Han kommer svært dårlig ut av det med sin svoger, som driver forretninger i Panama, kan han fortelle, og han er blitt arrestert for å urinere offentlig. Han og hans reisekamerat Laval har vært innom både Gouadeloupe og Martinique, og det var der de skulle ha slått seg ned, det forstår han nå. Der kunne de ha levd billig og i elskverdige omgivelser. Men om åtte dager vil han være i Taboga på sin øy, og da kan han leve som en vill.

  • Knut Hamsun forlater Chicago og drar til Minneapolis. Han er journalist og foredragsholder nå. Her treffer han igjen sin gamle venn og arbeidsgiver Kristofer Janson.

    Han betror Kristofer på gaten at han tumler med en roman, men han får aldri ro til å skrive, for han må alltid tenke på å tjene penger for å skaffe seg mat for dagen.

    Foredragene han holder om Maupassant, Flaubert og Zola er det lite å tjene på; de norske innvandrerne som kommer for å høre ham er husmannsfolk fra gamlelandet og har aldri hørt om disse dikterne.

  • Edvard Munch, som nå er 24 år gammel, og preget av lang tids sykdom og et anspent familieliv hos faren, søsknene og tanten hjemme i leiligheten på Schous plass, treffer Hans Jæger på Grand kafé på Karl Johan i Kristiania.

    Munch syns det er vanskelig å løsrive seg fra den dypt religiøse og noen ganger overspente faren, som er militærlege Også all omsorgen fra tante Karen er vanskelig å forholde seg til når man samtidig vil leve et fritt liv -- særlig et fritt kjærlighetsliv.

  • Martha Bernays, Sigmund Freuds forlovede, skriver til sin mor og forteller om sin venninne Bertha Pappenheim, som har vært Sigmunds kollega og venne Jospeh Breuers pasient, og som han og Breuer har diskutert inngående. Breuer har skrevet om hennes i deres felles bok om hysteriet som utkom for et par år siden. Martha kan fortelle at Bertha slett ikke er frisk. Hun er fremdeles plaget av hallusinasjoner om kvelden. Det er nå fem år siden hun var Breuers pasient. Han har siden nektet å ta henne tilbake i terapi.

  • Søren Krøyer er i Skagen og maler denne vårmåneden. Et av maleriene han arbeider med viser en gammel Skagen-kone som sitter og spinner ved rokken. Hun er kledt i en mørk grå kjole, har et mørkt sjal viklet tett om skuldrene og halsen, og et annet mørkt viklet om hodet, som er intenst foroverbøyd. Det stikker litt grått hår frem fra under tørklet. Hun sitter på en enkel trebenk som er plassert mot veggen i det som ser ut til å være en trang og enkel stue. Bak henne er et vindu.

  • August Strindberg bosetter seg i Skodborg i Danmark. Edvard Brandes besøker ham her, og skriver et stort avisintervju med ham som er en blanding av skjærende ironi og ublandet beundring. De følgende dagene slår Strindbergs sinnssyke ut i full blomst. Han føler seg ensom, og forventer at Edvard er hos ham døgnet rundt. Han sender en rekke forivrrende brev.

  • Camilla Collett skriver brev til Amalie Skram.

  • I København arrangerer Frælsens Hær sitt første møte, og sender ut det første nummeret av bladet Krigsråbet.

  • Christian Krohg vekker oppsikt i Malmø med sitt maleri av Albertine i politilegens venteværelse. Erik Skram skriver i brev til Amalie Skram:

    «Idag har Carl Madsen skrevet en Artikel om Kroghs Billede i Politiken, jeg har ikke læst den, jeg ser blot, at han råder alle Venner af Kunst til at tage over til Malmø i denne Uge for at se på Billedet. Får jeg Råd gør jeg det. Husk at Du kan købe Politiken i Kristiania i Aviskioskerne.»

  • Amalie Skram er på vei med dampskip fra København til Kristiania. Det er tykk tåke, og det tar hun personlig. Hun tenker mye på skjebnen for tiden. Hun skriver til Erik:

    "Min kjære Erik, her er jeg altså endnu, og kommer først til Kristiania kl 4 à ½5 i eftermiddag. Jeg, som var så glad over at skulde med dampskib, jo det er gåt godt. Den guderne vil styrte i fordærvelse, gjør de først blind. Mig har de gjort sanseløs, for på anden måde kan jeg ikke forklare, at jeg ikke tænkte på den mulighed at få tåge.

  • Amalie Skram har omarbeidet sitt stykke Gjæld, og sender det igjen til Christiania Theater, men får det nå endelig refusert. Stykket er nå i fire akter. Heller ikke teaterdireksjonen i Stockholm vil ha det -- det skal hun finne ut litt utpå høsten.

  • I København stormer og regner det.

  • Henriette Steen er en av de som engasjerer seg i Dansk Kvindesamfunds debatt om formålsparagrafen, og hvorvidt ordet "likestilling" skal med i den. Kvistleiligheten hennes i Østersøgaded her i København har i flere år vært samlingsstedet for en kvinnelig diskusjonsklubb, hvor slike spørsmål debatteres. Henriette er en kvinne som gjør sterkt inntrykk på sine omgivelser,  kjent for sin skarpe replikk og sitt dype engasjement. Det er noe fornemt ved henne; hun både engasjerer og gjør at det er naturlig å holde en viss avstand.

  • Frits Thaulow, Amalie Skrams gode venn, står i spissen for å arrangere Kunstnernes Sommerfest i Slottsparken i Kristiania, på det som kalles Borgen. Det er et storslått arrangement, organisert med oppfinnsomhet og mot.

    De leier Nisseberget og omskaper det til en stor middelalderborg med ringmur og skyteskår og kanoner som peker ned på Karl Johan. På grunn av sin store personlige popularitet får Thaulow med seg mange av byens beste borgere som beskyttere for arrangementet.

  • Edvard Grieg er på fjelltur i Jotunheimen sammen med Frants Beyer. De starter turen på Turtagrø, målet er Årdal.

  • Henrik og Suzannah Ibsen reiser via Fredrikshavn til Sæby, hvor de tilbringer sommeren.

  • Knut Hamsun må flytte ut av rommet der han har fått bo gratis hos Drude og Kristofer Janson i Nicollett Avenue i Minneapolis. De skal nemlig stenge av huset for sommeren og flytte til kirken i Brown County, der Kristoffer han er liten menighet som trofast venter på ham. Siden skal Kristoffer i sine erindringer fra denne tiden komme til å skrive at det ikke har gått så bra med skrivingen til Knut under oppholdet i familien; han er kommet like langt som han var da han begynte.

  • Paul Gauguin er kommet til Saint Pierre på Martinique. Etter å ha jobbet 15 dager med å grave ut panamakanalen, blir han oppsagt. Han skriver begeistret hjem til Mette om de kreolske kvinnene, og legger ikke skjul på hvor fristende de er. De forhekser frukter som de byr frem til menn for å få dem på kroken, kan han fortelle. Selv gikk han nesten i fellen med en unge kvinne på 16 år som hadde hatt frukten hun bød ham mellom brystene. Men han forsikrer om at Mette ikke skal bekymre seg for hans kyskhet. Han vil gjerne at hun og barna skal komme og bo der sammen med ham.

  • Hans Jæger dømmes i byretten i Kristiania til 150 dagers arrest og en bot på 1600 kroner for å ha distribuert sin bok om Kristianiabohemen under dekke av tittelen Julefortællinger i Sverige. Boten er åtte ganger høyere enn hva Christian Krohg har blitt i lagt i forbindelse med rettssaken om Albertine-boken. Og fengselsstraffen er mer enn dobbelt så lang som forrige gang.

    Jæger appellerer dommen straks til Høyesterett.

  • Sigmund Freud møter i begynnelsen av året på sin venn Joseph Breuers oppfordring Berlin-legen Wilhelm Fliess. De to blir gode venner, og starter en intens brevveksling der de utveksler erfaringer rundt det som etter hvert skal bli psykoanalytisk teori og behandling.

    De har også personlige møter hvor de diskuterer sin nye teori.

    Freud beskriver sin venn som «biologiens Kepler», og lar Fliess ved flere anledninger operere sin egen nese og sinus i et forsøk på å behandle sine egne nevroser.

  • Edvard Munchs søster Laura, som nå er 21 år gammel, utgjør en stadig større bekymring for familien. Det blir mer og mer tydelig at hun har psykiske problemer. Hun lider under fikse ideer og innbilte sykdommer, og ikke minst har hun arvet farens overspente samvittighetsfullhet, som drives til det groteske: hun har forlangt å få og opp til middelskoleeksamen flere ganger, fordi hun innbiller seg at de gode karakterene hun har fått, må skyldes fusk.

  • Edvard Munch tilbringer sommeren på Veierland utenfor Tønsberg sammen med familien; faren, tante Karen og søstrene. Han streifer mest rundt på egenhånd, også om nettene. Det gjør de andre i familien engstelige; de forstår ham ikke, og de forstår seg ikke på malingen han driver med.

    Faren nekter å gi ham penger til farger, og fetteren hans, maleren Diriks, som er ganske anerkjent, har erklært at Edvards bilder er dårlige. Det mener han ikke er så rart, han som ikke gjør annet enn å sitte på kafé hele dagen når han er i Kristiania.

  • Knut Hamsun har forlatt Minneapolis og familien Janson og reist til red River Valley.Her får han arbeid på den enormt store farmen til Oliver Dalrymple, som eier store landområder i Cass og Trail counties i her Nord-Dakota og har tusen mann og 800 hester i arbeid under innhøstningen. Hamsun blir vekket kl 03.30 og blir servert frokost før han tar fatt på den 15 timer lange arbeidsdagen.Det er hardt kroppsarbeid han driver med. Hamsun skal komme til å skrive om disse erfaringene i novellene Zahæus" og "Paa prærien".

  • Edvard Brandes skriver en tilintetgjørende kritikk av Victoria Benedictssons roman Fru Marianne i avisen Politiken. Han kjenner nok ikke til broren 'Georg Brandes erotiske forhold til denne forfatteren.

    Anmeldelsen skal komme til å ha knusende virkning på Victoria. Også Georg har uttalt seg negativr om den. Han har kalt den en dameroman.

  • Sigmund Freud skriver en artikkel i et medisinsk fagblad der han imøtegår en kollega som har utført forsøk med stoffet kokain, som Freud har vært en varm talsmann for, både som bedøvelsesmiddel og til bruk for å avvenne morfinister. Kollegaen, Albrecht Erlenmeyer, er spesialist på morfinavhengighet, og har testet kokain på sine egne pasienter. Og hans resultater er de motsatte av Freuds: Ikke bare er hans morfinavhengige pasienter ikke blitt kvitt sin avhengighet - de er også blitt avhengige av kokain.

  • Amalie Skram er i fullt arbeid med den som skal bli romanen Sjur Gabriel. Samtidig har hun planen klar i hodet for hele verket Hellemyrsfolket, som etter hvert skal komme til å bestå av fire bind. Planen er imidlertid for øyeblikket at det skal bli tre.

  • Knut Hamsun skriver til Kristofer Janson fra Casselton i Dakota om hvordan han i begynnelsen av denne måneden, på vei fra Minneapolis for å få arbeid på jernbanen sammen med noen kamerater, ble satt av midt på den vide og ensomme prærien.

    Det eneste de kunne se i nærheten var tre lerretstelt, skriver Knut. Og der ville de ikke være, så de tok sekkene sine på ryggen og dro avgårde til fots til nærmeste by. Der var det ikke arbeid å få, så de gikk videre til Fargo, hvor de overnattet i en tom jernbanevogn som sto forlatt på skinnene.

  • Paul Gauguin, som fremdeles befinner seg på Martinique, er syk. Livet blant de ville har ikke blitt om han hadde forestilt seg. Han har dysenteri og sumpfeber, og han er dessuten fattig og sulten, nå vil han bare hjem. Han gjør alt han kan for å komme seg av gårde.

  • Jean-Martin Charcot, som er en svært berømt nervelege i Paris, fyller førstesiden på det franske magasinet Revue Illustrée foran en illustrasjon som viser en rekke hysteriske positurer som kvinnelige pasienter ved hans sykehus i Paris inntar. Han poserer som om han skulle være en kunstner foran sitt verk. Bildene får stor utbredelse, og kommer også til å påvirke kunstnere.

  • Carl Gustav Jung er blitt tolv år gammel, og har det ikke enkelt for tiden. I dag tørner han sammen med en annen skolegutt så kraftig at han mister bevisstheten og må fraktes hjem. Hendelsen gjør at han får den tanken at nå trenger han ikke lenger å gå på skolen, og det er i grunnen en lettelse.

  • Camille Claudel bryter det lange vennskapet hun har hatt med sinn britiske venninne Jessie Lipscomb. Det har lenge vært knute på tråden mellom dem. Camille mener at Jessie har oppført seg upassende ved å gi timer i skulpturering til kvinnelige britiske elever i deres felles atelier. Og Jessie resignerer. Hun innser at hun ikke har annet å gjøre enn å reiser hjem til England.

  • Arne Garborg har mistet jobben. Nå er han ikke lenger statsrevisor i hovedstaden. Han er blitt for radikal for sin arbeidsgiver.etter å ha utgitt romanen Mandfolk. Dermed er også hans økonomiske situasjon blitt mer prekær. Været er elendig, og han er tung til sinns.

    Han skriver:

    "Tredje brevet, August l 887.

  • August Strindberg får sin penis målt og vurdert i et bordell i Geneve: den måler 16 x 4 cm.

  • Hans Jægers bror Robert dør i Bergen, 26 år gammel. Hans er 32.

  • Henriette Steen, Viggo Hørups trofaste elskerinne gjennom mange år og med i Amalie Skrams bekjentskapskrets, er en av de radikale kvinnene i København som deltar i den store sedelighetsfeiden som på denne tiden raser mellom grundtvigianerne og de radikale. Hun skriver i Politiken et skarpt angrep på Elisabeth Grundtvig og Dansk Kvindesamfund. Sammen med 20 andre stiller hun mistillitsvotum til styret i foreningen.

  • Frits Thaulow, som har avnet i fengslet etter at han ble kraftig provosert etter kritkk mot kunstnerarrangementet han har stått i spissen for på borgen i Slottsparken i Kristiania, og som i den forbindelse har fiket til Aftenpostens Amandus Schibsted, har flyttet inn i Møllergata 19 med møbler fra sitt eget hjem. Han får tilsendt mat og rett til å motta venner og slekt på besøk. Straffen lyder på 60 dager.

  • Det er i dag gått nøyaktig ti år siden Amalie Skram, hennes bror Ludvig Alver og hennes første ektemann August Müller satt på Ask og ble enige om å huske denne datoen om ti år.

  • Hans Jæger skriver et trist og inderlig brev til sin venn Christian Krohg fra Sandøsund. Han skriver om hvor mye han savner broren sin, Robert. I går kveld fikk han brevet om at han var død. Han satt ute på trappen, og da han åpnet det, så han at det hadde svarte render, altså at det var et sørgebrev.

    Denne høye, vakre, slanke broren hans, som gikk så livsglad omkring og lo himmelhøyt av alt som liknet mismot. Som alltid sa med et strålende smil: Hver lykkelig situasjon i livet vender alltid tilbake, men alltid i en forbedret skikkelse.

  • Edvard Brandes gifter seg med Amalie Skrams venninne Ingeborg Gad i et borgerlig bryllup i København. Ingeborg er skilt fra Frits Thaulow nå. Frits på sin side er lykkelig gift med sin Alexandra, Oda Engelhart (Lasson) sin søster.

    Edvard og Ingeborg flytter inn i Nørre Farimagsgade i København, ikke langt fra der hvor Amalie og Erik Skram bor, med sine fire jenter på 11, 10, ni og åtte år.

    Georg Brandes sender en halvhjertet og dyster lykkeønskning til bryllupet, med henvisning til de advarslene som Edvard sendte ham i 1876, da han selv giftet seg.

  • Henrik Ibsen, som nå er 59 år gammel,  får i overgangen august/september besøk av Henrik Jæger i Fredrikshavn på Jylland, der han tilbringer sommeren sammen med Suzannah. Jæger er en 33 år gammel bergenser som jobber som frilans litterat. Han er i arbeid med det som skal bli den første biografien om Ibsen. Han blir hos ekteparet Ibsen i tre dager, og kan fortelle dette om Ibsens dagrytme:

  • Amalies roman Sjur Gabriel utkommer hos Salomonsen i København. Handlingen i romanen foregår i løpet av 7-8 år av ekteparet Oline og Sjur Gabriels liv. Da har Sjur Gabriel gått fra å være en seig, gudfryktig og arbeidsom fisker og småbonde utenfor Bergen til å bli en som har gitt opp seg selv, familien sin, gården og alt annet.

    Romanen begynner slik:

  • I København åpner den nye broen over Peblingesø. Den får navnet Dronning Louises bro. Den har vært under konstruksjon i et par år, og er bygd i granitt. Den erstatter en eldre og mindre funksjonell bro over sjøen, som ligger ikke langt fra Erik og Amalies leilighet på Østerbro.

  • Camille Claudel har hatt et strevsomt år i atelieret sitt i Paris. De lange timene med hardt arbeid tar på, og i perioder er hun både fysisk og mentalt utslitt. Rodins løfte om å ta henne med til Italia på en kjærlighetsreise er det ikke blitt noe av, og er hun svært skuffet over. Bryllupet han har lovet henne, ser det heller ikke ut til å bli noe av.

    Men nå åpner det seg endelig en mulighet for at de to kan reise sammen til Loire-dalen, til slottet Islette i Azay-le-Rideau. Hit skal de komme tilbake flere ganger, både sammen og hver for seg. Her kommer de til å være lykkelige.

  • Jessie Lipscomb skriver til sin høyt elskede lærer Auguste Rodin om et fotografi hun har tatt av ham i et speil. Hun forsikrer ham om at alle hun viser bildet til hjemme i England elsker det. Han ser bare litt trett ut på det, det er alt.

  • Georg Brandes skriver en artikkel i det danske tidsskriftet Tilskueren som han sender til Henrik Ibsen. Artikkelen handler om virkeligheten og temperamentet hos det som regnes som naturalismens ledende romanforfatter, Emile Zola.

    Brandes påviser hvordan det ikke er sammenheng hos Zola mellom det litterære programmet hans og det han skriver i flere av romanene sine.