-
Dagny Juels tekster som er samlet under mottoet Sing mir das Lied står på trykk i det norske tidsskriftet Samtiden. Det er mørke og ekspresjonistiske tekster. den første av dem handler om en kvinne som sitter og ser på sin døde elsker, og føler på livets og dødens mørke tomhet, samtidig som hun nesten føler seg lettet og glad. Hun strekker armene ut i velvære, som en som har våknet fra et mareritt.
-
August Strindberg skriver i den okkulte dagboken sin at han leser Hilma Strandbergs forferdelige bøker. De er nesten like forferdelige som Amalie Skrams Professor Hieronimus, syns han. (Han staver Amalies navn Fru Schram).
-
Amalie Skram skriver til sin forlegger Jacob Hegel og forklarer hvorfor hun har sluttet å skrive på Afkoms afkom, som skulle blitt det femte bindet om Hellemyrsfolket. Hun er redd hun ikke vil klare å se med den rette kaldblodighet på de partiene som handler om hennes egne opplevelser, skriver hun. Hun har imidlertid begynt å skrive på Julehelg, og har allerede sendt noen sider til Peter Nansen, kan hun fortelle.
-
Amalie leser korrektur på romanen Julehælg, som hun har basert på broren Ludvigs dagbok, som hun overtok da han døde.
-
August Strindberg møter sin kommende kone, norske Harriet Bosse, på en prøve på hans stykke Till Damaskus på Dramatiska teatern i Stockholm. Harriet spiller den kvinnelige hovedrollen, og han gir henne regianvisninger. Han vil at hun skal kysse noen bak sitt nedfelte slør.
Møtet gjør sterkt inntrykk på ham. Han skriver om det i dagboken, og betegner det som «det oförklarliga uppträdet med Bosse»:
-
Amalie er ferdig med romanen Julehelg, som hun har basert på broren Ludvigs dagbok, som hun arvet da han døde. Hun har falt sammen i dyp utmattelse, og på slutten av skriveprosessen ble det ene håndleddet hennes liksom lammet, så hun måtte la pennen ligge i lang tid. Men hun kom i havn med manuskriptet.
-
Amalie Skram oversetter Arne Garborgs Den burtkomne faderen til dansk. Hun gir boken tittelen Den fortabte fader. Hun er svært oppatt av denne boken. Den utgis av dansk Gyldendal.
-
Jonas Lie utgir romanen Naar Jernteppet falder. Af Livets Komedie. Det er en kollektivroman, og skal siden blant annet komme til å bli sammenliknet med den amerikanske mellomkrigsromanen.
-
Amalie er i ferd med å gå i gang med Afkoms afkom, som skal bli det femte og siste bindet i serien om Hellemyrsfolket. Hun skriver til Irminger om hvordan det å skrive for henne er nært knyttet til lidelse. Hun led for eksempel fælt da hun skrev Julehelg, og verre kommer det nok nå til å bli, tror hun. Men hun mener at når man bare forstår lidelsens nødvendighet, er den til å holde ut. Pikesorgene hennes, derimot, -- de er ikke til å holde ut. Tjenestepikene hennes er totalt upålitelige. Alle som en.
-
Amalie skriver til Karoline Bjørnson om hvor ulykkelig hun er over det seneste brevet hun har fått fra Bjørnstjerne. Det hvor han skriver at han har kalt henne en trappetøs overfor Karoline. Amalie går her og gråter til det snart ikke er flere tårer igjen i henne, Gud vet hvor alle de tårene kommer fra.
-
Amalie Sram er kraftig irritert på en anmeldelse av romanen Julehelg, hvor hun blir kalt for norsk forfatter. Hun skriver et innlegg i Verdens Gang der hun erklærer at hun er dansk forfatter.
. I ukene som kommer får hun utløp for frustrasjonen ved å skrive en lang pamflett om all den uretten hun har lidd og all fiendtligheten hun har møtt i Norge.
-
Karoline Bjørnson skriver til Amalie Skram at hun er bedrøvet etter å ha lest det seneste brevet hennes. Hun forstår ikke at Bjørnstjerne kunne sende deg et slikt ord i posten. Det er ordet trappetøs hun sikter til. Hun tror han rent har forelsket seg i dette ordet, og han må ha sendt det uten å tro at Amalie kunne bli lei seg for det.
-
Amalie har skrevet en 30 siders pamflett om sitt frustrerte forhold til Norge under titelen Landsforrædere for å erklære at hun er dansk forfatter, utgitt av dansk Gyldendal. Slett ikke norsk. Hun føler seg på alle måter dårlig behandlet i Norge.
Peter Nansen har vært betenkt med tanke på om dette bør utgis, men Edvard Brandes støtter henne.
Det skal komme til å stå et utdrag på trykk i Dagbladet 18. april, og Edvard Brandes skal komme til å trykke en kommentar i Politken 19. april.
-
Amalie skal lese opp i Arbejdernes forsamlingssal i København. Dette er tredje gang hun leser opp, og de to første gangene var det ingen som hørte noe av det hun leste.
Men denne gangen er hun forberedt; hun har øvd sammen med teaterinstruktøren Anton Neergaard. Når hun kommer hjem fra opplesningen, skal hun holde selskap for å feire at det er et år siden Ingeborg flyttet inn i værelset som hun ble nødt til å leie ut da Erik flyttet.
-
Rainer Maria Rilke og Clara Westhoff gifter seg i Bremen. De tilbringer sin bryllupsreise i Weisser Hirsch, et eksklusivt sanatorim nær Dresden. Rainer er rekonvalesent etter lang tids sykdom.
-
Arne Garborg er nettopp kommet tilbake til Labråten i Asker etter et opphold i hjemtraktene på Jæren. Der venter et brev på ham fra Amalie Skram, som har lest hans Den burtkomne Faderen, og er så grepet og begeistret at hun tilbyr sesg å oversette den til dansk. Han forteller om den store lidelsen som denne boken er født ut av: nesten som sinnssydom.
-
Bjørnstjerne Bjørnson er klar for en forsoning med Amalie Skram etter at de har vært uvenner fordi hun mente han hadde kalt henne en trappetøs.
Han roser henne i et brev for roamen Julehelg, men mener den er like begredelig som alle de andre hun har skrevet, på et par scener nær.
Han okker seg over at hun "lever i så disig luft." Hvorfor kan hun ikke skrive mer konstruktivt?
-
Arne Garborg skriver til sin venninne Amalie Skram om hennes oversettelse av Den burtkomne Faderen. Han vil helst at den skal oversettes til virkelig dansk. Han er ikke så glad i norsk-dansk, og mener dessuten at hans norske lesere bør lese boken i original språkdrakt. Ren dansk, derimot, er han glad i.
-
Arne Garborg skriver til Amalie Skram og kommenterer hennes kommentar (i et brev som fo rettertiden vil være tapt) om et blasfemisk aspekt i hans roman Den burtkomne Faderen. Akkurat det aspektet har ikke Garborg tenkt på selv. Når han tenker seg om, tror han kanskje at Den forsvundne Fader kan være en god dansk oversettelse av tittelen.
-
Amalie Skram er godt i gang med oversettelsen av Garborgs Den burtkomne faderen. Arbeidet er svært engasjerende for henne. I denne boken har hun funnet en slags åndelig veiviser, skriver hun til sin venn Garborg.
-
Arne Garborg befinner seg i helvete for tiden. Han er på fjellet på Kolbotn, han ahr gikt i hodet, og sommeren er ulidelig varm (ikke regnfull, slik han hadde forventet) og full av fluer og mygg. Han skriver på det som skal bli diktverket I Helheim, som vil utkomme senere dette året. Han kommenterer også kjærlig irettesettende Amalies pamflett "Landsforrædere", som handler om at hun betrakter seg som dansk, ikke norsk forfatter.
Han nevner også fiosofen Nietzsches idé i Also spranch Zarathustra om at alle lidelser kan omdannes til honning.
-
Johannes V. Jensen er på besøk hos Bjørnson på Aulestad, og skriver om besøket i en artikkel i Dagbladet.
-
Amalie Skram inivterer til middagsselskap med mange gjester, der oversetteren Mathilde Mann er æresgjest. Blant gjestene er også Mette Gauguin, Paul Gauguins kone, Maggen og Nils Kjær, Helge Rode og Thomas Krag (Vilhelm Krags bror),Erna Juell-Hansen (som er Holger Drachmanns søster) -- og en rekke unge leger. Amalie er trett og nervøs, men har insistert på å holde dette selskapet.
Siden kommer Maggen Kjær til å skrive i sine erindringer om denne kvelden i Classensgade at man fikk inntrykk av at legene er Amalies venner alle som en. I hvert fall var de alle dus med henne.
-
Rainer Maria Rlike anmelder Amalies roman Julehelg (som han har lest på tysk) i den tyske avisen Bremer Tageblatt. Hans omtale er meget rosende, og han slår fast at hun er en stor kunstner. I samme artikkel anmelder han Selma Lagerløfs Jerusalem II.
-
I Kristiania markeres hundreårsjubileet for Camillas Collets fødsel. Ragna Nielsen skriver en minneartikkel om henne. Hele Ragnas familie har hatt nær kontakt med familien Collett: Hennes mor Vilhelmine er bare noe år yngre enn Camilla, og traff henne ofte på konserter og i selskapslivet før i tiden, blant annet hos sin onkel Hansteen i Observatoriet.
På Malmøya i Kristianiafjorden var Camilla ofte gjest hos Vilhelmines bror Bernhard Dunker. Hennes yngste sønn, Alf, kjøpte seg sommerhus nær Skinnerbugten, og der kom hun ofte på besøk.
-
Knut Hamsun utgir reiseskidringen I Æventyrland. Oplevet og drømt i Kaukasien.
Her benytter han seg i stor grad av fragmenter (markert med tre prikker i teksten), frittstående avsnitt som ikke henger sammen med resten av teksten, og nærmest endeløse rekker med assosiasjoner.
Boka kan leses som en dagbok, men også som en utkvittering av et reisestipend på 1500 kroner som han mottok i 1899. Han reiste sammen med sin kone Bergljot, som han var nygift med.
-
Arne Garborg er i ferd med å komme ut av sin dype depresjon. Han har bestilt seg en ny vinterfrakk, og det ser hans kone Hulda som et godt tegn, for at syns alltid det er en forbannelse å måtte skaffe seg nye klær. Tøflene hans er så utslitte at alle tærne stikker ut.
En gang hver fjortende dag kommer deres gamle venn Steinar Schjøtt på besøk. Da blir det allltid hyggelig der foran peisen, syns Hulda. I dag har hun stekt munker til dem.
-
Gunnar Heiberg tar opp det erotiske temaet i skuespillet Kjærlighedens tragedie, som egentlig skulle hete Kjærlighedens hjemsøgelse". For den kvinnelige hovedpersonen Karen er kjærligheten hevet over hverdagen; den er en voldsom naturdrift, og hun føler seg sveket av ektemannen som opplever kjærligheten mer som en livgivende impuls i arbeidet; uten barn, uten yrke krever hun at kjærligheten skal være en evig beruselse. Hennes drøm tåler ikke møtet med virkeligheten, og hun tar sitt eget liv.
-
Edvard Munch skriver en tekst om at kvinnen er spaltet tre fasetter. Kvinnen er et mysterium for mannen, hun er på samme tid helgen, hore og ulykkelig hengiven.
Dette er også temaet i hans bilde Kvinnen i tre stadier, som ble ble kalt Sfinx da det første gang ble utstilt i Stockholm i 1894.
-
Gunnar Heiberg tar opp det erotiske temaet i skuespillet Kjærlighedens tragedie, som egentlig skulle hete Kjærlighedens hjemsøgelse". For den kvinnelige hovedpersonen Karen er kjærligheten hevet over hverdagen; den er en voldsom naturdrift, og hun føler seg sveket av ektemannen som opplever kjærligheten mer som en livgivende impuls i arbeidet; uten barn, uten yrke krever hun at kjærligheten skal være en evig beruselse. Hennes drøm tåler ikke møtet med virkeligheten, og hun tar sitt eget liv.
-
Edvard Munch skriver i et brev til Ludvig Ravensberg at han har skrevet en komedie som heter Den frie kjærligheds by.
Komendien handler om en sanger som oppdager at den frie kjærligheten er en umulighet, siden den raskt går over til behovet for å eie.
Hovedpersonene i stykket er foruten sangeren selv (en lett forkledt Munch) Tulla Larsen, Gunnar Heiberg og Sigurd Bødtker.
-
Christian Krohg utgir boken Dissonantser. Det er en samling skisser med sterkt selvbiografisk preg, illustrert av hans sønn Per. I boken fins blant annet teksten "Sisten", som er en skildring av tiden rundt hans søster Nannas død som niåring. Christian og Nanna var sterkt knyttet til hverandre, og teksten skildrer hvordan den unge gutten rammer av en dyp følelse av skyld for søsterens død.
-
Bjørnstjerne Bjørnson avduker Alexander Kiellands monument i Molde. Her er talen hans: «En Del Venner af Alexander Kielland har reist ham dette Mindesmærke i Molde Park. Ingen norsk Stormands Minde er viet til et skjønnere Sted. Alle, som kommer hid, hilser ham i hans Rige: han var en Natur-Elsker og Skjønheds-Dyrker. Den sydlandske yppige Vækstrigdom, vi staar i, med den kjølige norske Fjeldring der langt ude, -det er som at være sammen med ham igjen.
-
Gunnar Heiberg holder på Nationaltheatret i Kristiania en inspirert og flammende tale om Henrik Wergeland på hans hundreårsdag. Han har alltid hatt en dyp fascinasjon og forståelse for denne dikteren. Han leste mye av ham i sin ungdom, og han er gammel nok til å ha levd sammen med folk som husket ham.
-
Edvard Munch skriver til sin venn Jappe Nilsen at han leser Ibsen -- og han leser ham som seg selv. Han føler et sterkt slektskap med Ibsen, skriver han -- sterkere enn med f.eks Strindberg og Hamsun, eller Dostojevskij, som han også leser for tiden.
-
Edvard Munch skriver til sin venn Jappe Nilsen at han leser Ibsen -- og han leser ham som seg selv. Han føler et sterkt slektskap med Ibsen -- sterkere enn med f.eks Strindberg og Hamsun, eller Dostojevskij, som han også leser.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver kantaten til 100-årsjubileet for Selskabet for Norges Vel. Det skal vise seg å bli hans siste bedrift som lyriker.
-
Antonie Tiberg skriver til Johanne Skram fra Hamar og forteller at hun nå har vært i trykkeriet i Kristiania og signert et eksemplar av boken til henne. Johanne vil nok motta den nå en av dagene, tror hun. Bøkene var fortsatt ikke ferdig innbundet, men Tiberg ville spare tid og få den av gårde så fort som mulig.
-
Ragna Nielsen skriver i Samtiden om Amalie Skrams forfatterskap. Hun mener Skram er den største kvinnelige representanten for naturalismen i Norge. Romanen Constance Ring er ikke hennes beste roman, mener hun (hun forteller ikke hvilken hun syns er best), men den er den mest illustrerende for det stadiet i utviklingen som kvinnene og forfatterinnene var kommet til i 1883.
-
Hulda Gaborg skriver i dagboken sin en sammenlikning mellom Camilla Collett og Amalie Skram, i forbindelse med 100-årsdagen for Colletts fødsel. Hun mener at Camilla ikke var så stor dikter som Amalie. Amalies talent ble mishandlet på alle vis, men ingen makt kunne kue det, skriver Hulda. Det var som et element; Amalie villle ha diktet om hun satt på en sten i ørkenen. Hun ville ikke skrevet godt og sørgelig om sin emsomhet; hun ville følt at hun var midt i en uendelig vrimmel, diktet om de tusen tingene som ikke lot henne i ro. Hun fikk aldri nok av ensomhet.
-
I dag er det hundre år siden Camilla Collett ble født. Det blir utgitt en jubileumsutgave med hennes skrifter. Den består av tre bind og inneholder alt hun offentliggjorde, men bare rundt halvparten av alt hun skrev.
Gjennom hele ungdomstida skrev Camilla brev og dagbøker som ble gitt ut senere. Iblant gir hun glimt av sin usedvanlige dikterbror Henrik Wergeland.
-
Denne høsten begynner Margrete Kjær, som nå er i slutten av førtiårene, i Helsignør og begynner å skrive på sin erindringer om samlivet med ektemannen Nils Kjær. Hun tenker tilbake til et opphold de to hadde i Skagen, i huset til Søren og Marie Krøyer i 1902.
-
Stanislaw Przybyszewski oppfordrer sin datter Stanislawa, som nettopp er ferdig med sin utdannelse som barneskolelærer, om å flytte til Poznan, som nå er blitt del av det uavhengige Polen, og der det er stort behov for lærere som kan gjeninnføre språklig og kulturelt hegemoni i en tospråklig by med en stor tysk minoritet. Han har selv bodd i byen i et halvt år, og har fått seg jobb i det polske post- og telegrafvesenet. Han har som oppgave å lage en tysk-polsk ordbok over ord og begreper fra postvesenet.
-
Erik Skram skriver skuespillet Irene. Det skal aldri komme til å bli utgitt. Det handler om et kjærlighetsmøte mellom en ung mann og en eldre gift kvinne. Hun får mot fra deres møte til å reise hjem og stifte et lykkelig ekteskap. Senere oppdager den unge mannen at hun er hans fars nye hustru. Men det farlige i situasjonen blir avverget, og det er igjen kjærlighetens forløsende makt som går av med seieren.
-
I dag dør Arne Garborg i hjemmet på Labråten i Asker. Han er blitt 73 år gammel. Hele livet har han hatt store helseplager, og perioder av dype depresjoner, mens også perioder med intens litterær produksjon.
-
Henrik Pontoppidan har ligget syk. Han har skrevet noe om Amalie Skrams forfatterskap i forbindelse med utgivelsen av hennes samlede verker, som nå skal komme på norsk og dansk Gyldendal.
Det han har skrevet lyder slik:
"Gennem hele sit Forfatterskab holdt hun Virkelighedsskildringen i Ære, ja dyrkede den med voksende Lidenskab, tilsidst som en Religion. Trods sit brusende Hjerte, sit altid stormfuldt bevægede Sind lod hun sig aldrig som Kunstner forlokke af nogen lyrisk eller fantastisk Stemning, og for denne Trofasthed lønnedes hun med Mesterskabet"
Litteratur
Illustrasjon