Illustrasjon
 a._m._wirth_lektion_fra_moderne_kunst_in_meister-holzschnitten._1900._vol._ix._berlin_berlin_verlag_von_rich._bong.
  • Knut Hamsuns bok Fra det moderne Amerikas Aandsliv kommer i salg hos bokhandlerne i København. I boken avfeier han landets kunst, diktning, journalistikk og filosofi. Det demokratiske Amerika er i det hele tatt ham en vederstyggelighet, syns han.

    Siden skal ikke komme til å sette denne boken særlig høyt i sitt forfatterskap. Men han trenger desperat både pengene og oppmerksomheten

  • Amalie og Erik er på vei for å se August Strindbergs forsøketeater denne vårkvelden. Amalie har nettopp lest Hans Jægers En dag af mit liv, og syns det er vanskelig å ta den karen alvorlig, skriver hun til sin venn Sophus Schandorph. Hun tror ikke et øyeblikk på at Jæger virkelig har tenkt å ta livet av seg, slik han skriver.

  • Georg Brandes er på foredragsturné i Sverige og Norge. Nå er han kommet til Kristiania. Her skal han bli til slutten av måneden. Han foreleser mest om Goethe og Heine.

  • Amalie Skram vil søke forfatterstipend, og hun trenger Georg Brandes’ hjelp. Hun skriver til ham: «Kjære dr. Brandes. Jeg har i sinde at be Dem bevise mig en tjeneste, og jeg håber De ikke tar mig min dristighed ilde op.

  • Christian og Oda Krohg maler i fellesskap bildet Gunnar Heiberg leser «Kong Midas» i atelieret i nedre Slottsgade 3. På bildet sitter Gunnar Heiberg i mellomgrunnen og leser.

    I bakgrunnen sees skuespillerne Ludvig Bergh og Olaf Hansson, og mellom dem antakelig Milly Ihlen (Bergh).

    Sittende på chaiselongen på motsatt side sitter kanskje Amalie Skram. Det er tydelig at selskapets gjester både røyker og drikker.

  • Amalie Skram er på besøk hos sin bror Ludvig Alver Kongsberg. Hun har vært nedbrutt lenge, og besøket hos Ludvig er et forsøk på å komme vekk fra alt som tynger hjemme i København, særlig i forholdet til Erik, som hun er overbevist om at var utro. Men hun vil også komme videre med skrivingen, som det går trått med.

  • Erik Skram har fått brev fra Knut Hamsun, som nettopp har utgitt sin bok om Amerikas åndsliv. Erik er ikke særlig begeistret for boken. Han skriver til sin kone Amalie:

  • Knut Hamsun telegraferer til Georg Brandes og takker ham for den velvillige anmeldelsen av hans bok om det moderne Amerikas åndsliv som nettopp har stått på trykk i Verdens Gang. I den har Brandes han slått fast at Hamsun er en aristokratisk, ømtålig natur, men også en ny og fremragende prosaist en skribent.

  • Henrik Ibsen er ankommet Gossensass i Tyrol sammen med Suzannah og tar inn på Hotel Gröbner. Hver dag spaserer han ned til Eisach-elven og står lenge på broen og ser grublende ned i vannet. Barna i området kaller ham Der Wassermann.Her blant hotellgjestene treffer han de unge kvinnene Emilie Bardach og Helene Raff. En kveld på hotellet når foreldrene hennes er ute, kommer en ung kvinne på seksten år, Carlotta Spinn, og setter seg ved Ibsens bord i spisesalen.

  • Henrik Pontoppidan, Knud Pontoppidans bror, som nå er vel tredve år gammel, skriver en artikkel i Københavns Børstidende, som utgis av Edvard og Georg Brandes bror Ernst Brandes. Her har han fast spalte. Han skriver om Elvira Madigan og Sixten Sparres dobbeltselvmord. Han benytter anledning til (anonymt) å heve pekefingeren og påpeke det han alltid påpeker, nemlig Darwins lære om at ikke noe sivilisert samfunn har klart å utrydde menns og kvinners trang til å bedrive sex med hverandre. Mennesket er et driftsvesen.

  • Georg Brandes skriver en introduksjonsartikkel i tidsskriftet Tilskueren om Friedrich Nietzsche under tittelen Aristokratisk radikalisme. Artikkelen vekker stor debatt, refereres fyldig i den danske avisen Politiken, og imøtegås blant annet av filosofen Harald Høffding.

    Diskusjonen skal komme til å forsette de neste ni månedene, og er preget av sterke gjensidige angrep. Begge debattantene tar opp de etiske perspektivene hos Nietzsche.

  • Holger Drachmann publiserer et dikt om Elvira Madigan og Sixten Sparre i Illustreret Tidende, der han gir uttrykk for sterke følelser for hendelsen det ulykkelige kjærlighetsparet har iscenesatt. Hans minnedikt handler om alle de tusende av elskende som må velge døden fordi deres kjærlighet ikke er i samsvar med de herskendes interesser. Han leser parets død som et slag midt i fjeset på det bestående, det vil si kirken, domstolene, politiet og alle mulige andre offentlige instanser som konrollerer folks kjærlighetsliv ihjel.

  • Hans Jæger skriver et brev til Oda Krohg fra Paris og trygler om å få tilbake brevene han har skrevet til henne da han satt i fengsel og sonet dommen for Fra Kristiania-Bohemen. Han trenger dem til den store boken som han skriver på. Hun skal få dem tilbake så snart han har skrevet dem av, forsikrer ham.

  • Erik Skram skriver en 23 sider lang artikkel i det danske tidsskriftet Tilskueren om moderne forfattere. Det aller meste av plassen bruker han på Georg Brandes to siste bøker, Indtryk fra Polen og Indtryk fra Russland. Omtalen av Brandes er generelt rosende, men han er også temmelig direkte i en kritikk av sider ved boken om Russland. Han setter riktignok stor pris på bøkenes inntrykk av å være en slags forfinede dagboksnotater fra en stor ånd, og det er ingen tvil om at han har den største respekt for sin kollega og forbundsfelle.

  • Herman Bang skriver om Ibsens liv i Bergen i artikkelen «Lidt om Henrik Ibsen som Ung : (en Venindes erindringer)» i danske «Af Dagens Krønike». Venninnen må være Rikke Tresselt, som het Rikke Holst den gangen da Ibsen fridde til henne, våren 1853

  • Henrik Ibsen skriver i et brev til sin forlegger i København om sine erfaringer denne sommeren: «Det har ikke været nogen hvilens tid, jeg denne sommer tilbragte i Gossensass. Jeg har været stærkt optaget og havt mere end rigelig anledning til at gøre studier og iagttagelse blandt de talrige gæster. Det var højst interessant men i sine henseender også dybt oprivende. Jeg må nu først og fremst søge at finde ro igen og så sammenfatte og anvende lidt af det, jeg har erfaret.»

  • Herman Bang skriver en biografisk tekst om Erik og Amalie, deres forhold og deres respektive forfatterskap, i Dagens Krønike. Bang presenterer dem som motsetninger som tiltrekker hverandre. De har imidlertid det til felles at de begge er blitt misforstått i sine forfatterskap.

  • Camilla Collett skriver i det danske tidsskriftet Tilskueren om et minne hun har fra sitt møte med H.C. Andersen, fra tiden da hun var kommet som enke til København med to sønner for å finne seg til rette i sin nye tilværelse. Hun hadde den gangen fått med seg et introduksjonsbrev fra Welhavens kone, som hun skulle overrekke den berømte dikteren.

  • Erik Skram skriver en lang artikkel om Bjørnstjerne Bjørnson Paa Guds Veje til tidsskriftet Tilskueren. Han bruker det meste av plassen på panegyrikk: Alt det andre Bjørnson har skrevet så langt, er kun å regne som forberedelser til dette manndommens kunstneriske gjennombrudd, mener han.

    Han syns boken er like mangfoldig som livet selv er det. Og han er glad for at Bjørnson kun i liten grad av alle de omfattende oversikter over personenes indre og ytre forhold, slik han har hatt for vane tidligere. Boken er et skattkammer av lærdom om fortellerkunst.

  • Hans Jæger skriver til Erik Skram, som hjelper ham med redigeringen av manuset til hans Novelletter. Erik har også hjulpet Jæger med å skaffe penger slik at han kan trykke den selv. Erik mottar en rekke brev og telegrammer fra Jæger for tiden. Jæger tror han er i mål med novellettene nå. Trykkingen av boken begynner på mandag. Boken er en direkte henvendelse til Oda Krohg. En av novellettene heter En siste Bøn, det er en gjengivelse av brevet han senere skal skrive at han sendte henne fra Paris den 25. juli 1889. Nå daterer han det til 11. august.

  • Amalie er dyster til sinns. Hun skriver til sin venn Herman Bang om hvordan hun ikke klarer å la være å tenke på de ekteskapelige problemene til ekteparet Winkel Horns, der konen Anna har innledet et romantisk forhold til Knut Hamsun. Hun har dessuten lest Bjørnstjerne Bjørnsons nye bok, og den liker hun slett ikke.

  • Henrik Ibsen skriver et brev til Emilie Bardach og vedlegger et nytt bilde av seg selv, og en biografisk bok om ham som nettopp er kommet ut. Den vil han at hun skal lese. Det ser ut til å ha løsnet med skrivingen nå. Han understreker at han er i gang med et nytt stykke, og at det aldri har vært snakk om at han kan gå inn i noen omfattende brevveksling med Emilie. Men noen ganger kan virkeligheten være bedre enn diktningen, skriver han.

  • Drude Krog Janson, gift med Kristofer Janson og Amalies venninne fra gammelt av i Bergen, utgir romanen En Saloonkeepers Datter i København. Hovedpersonen er en kvinne som befinner seg i Amerika, i det skandinaviske immigrantmiljøet. Den har sterke trekk av Drudes eget liv i dette miljøet.Hun er kommet hit sammen med sin fallerte far og sine yngre brødre. Hun holder hus for faren, som tiltrekkes av et drikkfeldig mannsmiljø. Det forventes av henne at hun skal gifte seg rikt, og hun forlover seg med en rik og vakker mann.

  • Knut Hamsun, som er 30 år i år, er i København og skriver om August Strindberg, som han er svært opptatt av. Han har ikke truffet den berømte og beryktede svensken; han var en gang invitert i et selskap der Strindberg også var invitert, men så gikk han ikke likevel. Han var for stolt: Store menn vil han ikke trenge seg inn på. Han vil vente til han blir lukket inn hos dem.

  • Erik Skram skriver en svært rosende artikkel om Knut Hamsuns Sult i det norske tidsskriftet Samtiden.

  • Knut Hamsun trykker artikkelen Fra det ubevidste sjæleliv i Samtiden, og utgir romanen Sult

  • Amalies roman S.G. Myhre, som er tredje bind i Hellemyrsfolket, kommer ut i København. Det er en roman som undersøker hva som skjer med en ung mann som har mange trekk fra Amalies far Mons, som havner i et ulykkelig ekteskap og forsøker å arbeide seg opp fra innflyttet bondesønn og stril til kjøpmann i Bergen.

    Romanen undersøker også forholdet mellom generasjonene, mellom kjønnene og mellom de sosiale lagene i Bergen rundt 1850.

  • Emily Dickinsons første diktsamling blir utgitt av to venner. Emily har vært død i fire år. Men vennene har skrevet om diktene for at de skal passe bedre til tidens smak. I utgangspunktene har Emily skrevet dem i en helt særegen form, gjerne uten titler, med korte linjer, og ukonvensjonell bruk av rim og halvrim.

  • Holger Drachmanns roman Forskrevet kommer ut i København. Den undersøker hans egen brennende kjærlighet til syngepiken Edith, men også fetteren Viggo Hørups kjærlighetsforhold til Henriette Steen. I romanen er Henriette og Viggo modellene for Jaguaren og redaktør Bendtzen.

  • Knut Hamsun som nå er blitt 29 år gammel, utgir romanen Sult. Den handler om en mann som går omkring i den norske hovedstaden Kristiania og kjenner intenst på tilværelsen. Han mangler penger, kan hverken betale leien sin eller mat, men han har store ambisjoner om å skrive noe som kan komme på trykk i avisen, og håper å tjene noe på dette.

  • Oda Krohg får trykt et utdrag fra sin selvbiografiske roman om forholdet til Christian Krohg og Hans Jæger i Dagens Krønike i København.

  • Jonas Lie utgir romanen Onde makter, som undersøker vennskapet mellom to småbymatadorer, som har mange trekk fra forholdet mellom ham selv og Bjørnstjerne Bjørnson. De to dikterne ser hverandre daglig gjennom størstedelen av 1880-årene i Paris. Det kommer til brudd mellom dem, vesentlig på grunn av deres ulike syn i sedelighetsdebatten.

  • Amalies Børnefortællinger utgis. Det er en samling fortellinger som undersøker barns virkelighet og erfaringer i møte med de reglene som voksenverden byr på.

  • Knut Hamsun utgir romanen Sult, som undersøker det som skjer i den indre verden til en ung mann i Kristiania som forsøker å bli forfatter og trekkes intenst til en kvinne. Hamsun utgir også artikkelen Fra det ubevidste sjæleliv, som utpeker ham til den ypperste representant for en diktning som stiller seg i opposisjon til 1880-årenes sosiale realisme. I artikkelen formulerer han målet om å kunne gjengi "Fornemmelserenes uberegnelige Uorden" og "sælsomme Nervevirksomheder, Blodets Hvisken og Benpibernes Bøn".

  • Niende og siste nummer av bladet Impressionisten utkommer i Kristiania. Det har en anonym, tidligere utgiver som redaktør, og inviterer optimistisk til abonnement på bladet som ukeblad.

  • Kunstmaleren Helene Raff, som er en av de unge damene som Ibsen samtaler med her i München hvor han bor, slå i dag  av en prat med dikteren på gaten. De to har truffet hverandre på feriestedet Gossensass. Helene kommer til å skrive et referat fra samtalen i en Ibsen-dagbok so mhun fører. Hun er nemlig svært opptatt av den norske dikteren.

  • Knut Hamsun sender sin roman Sult til Kristofer Janson i Amerika. Han legger ved et advarende brev: Dette er ikke en roman som handler om giftemål og landturer og ball hos grosseren. Han har spilt på bare en streng -- men forsøkt å få så mange toner som mulig ut av den strengen, skriver han. Han skriver også et brev til Georg Brandes, som har kommentert om Sult at han finner den monoton. Fortørnet skriver Hamsun at Sult ikke må betraktes som en roman. Det er nok av dem som skriver romaner når de skal skrive om sult. Selv mener han at det er mangelen på det romanaktige som er bokens styrke.

  • Erik Skram anmelder de tre romanene Hjå ho mor av Arne Garborg, som i en dårlig dansk oversettelse heter Hos Mama, Herman Bangs Under Aaget, og Knut Hamsuns Sult i det danske tidsskriftet Tilskueren.I en fortale til sin roman har Herman Bang hyllet Jonas Lie som den som for øyeblikket er kommet lengst når det gjelder å utvikle romanens form. Han fremhever hvordan Lie ikke forteller noe om noe, men viser leseren alt. Lie forteller altså ikke - han viser.

  • Knut Hamsuns roman Sult utkommer i København, på Philipsens forlag. Den skaper sensasjon, men kritikken er blandet. Bruddet med de rådende estetiske normene er så radikalt at kritikerne har problemer med å finne ut av dem. Men Bolette Pavels Larsen, oversetter, forfatter og litteraturkritiker, trykker fire dager senere en rosende anmeldelse av Hamsun Sult i Bergens Tidende. Hamsun blir kisteglad. Han skriver fra Lillesand for å takke henne, og de innleder et varmt vennskap og brevveksling. Han besøker etter dette henne og mannen hennes, Ole Johan Larsen, flere ganger i Bergen.

  • Knut Hamsun er i Lillesand og skriver til Erik Skram; han er så skuffet over at Skrams anmeldelse av Sult ikke har stått på trykk i det nye nummeret av Samtiden. Han hadde hatt så store forventinger til dette, og forstår ikke hva som har skjedd. Men han forsikrer om at han ikke er knekket; han skal skriver noe enda bedre. Han er pære full av stoff, og sterk som en løve.

  • Oscar Wilde utgir The Picture of Dorian Grey i bladet Lippincott's Monthly Magazine i London.

  • Herman Bang skriver en replikk til Erik Skrams anmeldelse av hans nylig utkomne roman. Erik har hatt noen innvendinger mot Bangs impresjonistiske stil, og Bang føler behov for å oppklare hva denne impresjonismen egentlig går ut på. Forklaringen hans er betegnende for det som foregår i litteraturen for tiden, og for sammenhengen mellom tendensene i litteraturen og i billedkunstnen. Han skriver: «Kære Erik Skram, Først en hel Maaned efter Hæftets Fremkomst er «Tilskueren’"s juni-Nummer med Deres «Et literært Rundskue» faidet mig i Hænde.

  • Henrik Ibsen blir intervjuet av London-avisen Daily Chronicle.

  • Knut Hamsun skriver til Amalie og takker for boken hun har sendt ham. Han syns den er ypperlig god, og har skrevet en anonym snutt om den. Han tror ikke det vil tjene boken om det ble kjent at det var han som skrev -- han har mange motstandere i Norge og får sine artikler i retur fra avisene -- han tror det er Bjørnson som står bak Han er også engstelig for at Erik skal ha hatt ubehageligheter på grunn av ham, men satser på å gi desto mer tilbake når hans neste bok kommer. I februar skal han til Bergen og holde foredrag.

  • Det norske Studentersamfund i Kristiania holder festaften. Jens This leser Vilhelm Krags debutdikt Fandango. En ny tid er i emningnå; ekspressive følelser og mystikk ligger i luften.

  • Henrik Ibsen skriver et brev til sin franske oversetter der han forklarer noe av sine intensjoner med Hedda Gabler. Han skriver blant annet:

  • Knut Hamsun er på foredragsturné for å støtte utgivelsen av romanen Sult. Han har lang erfaring med å stå på en talerstol etter at han har vært vikar for Kristofer Janson i Amerika. Han mener det må ryddes på de litterære tomtene før noe nytt kan spire.Med det moderne mener han "Aandens Nutid, Tilegnelse af den på et vist Tidspunkt levende og reagerende Verdensbevidsthed." Han har påtatt seg rollen som en slags litterær renholdsarbeider.

  • Knut Hamsun holder foredrag om litteratur, hvor han blant annet kritiserer Amalie Skrams romaner. Ifølge Hamsun inngår de i kategorien som han kaller "altså-litteratur; mennesker i romaner som går omkring og sier Altså i tide og utide.

    Hamsun  har for tiden, som alltid, et hjertelig forhold til Amalies ektemann Erik Skram, men litt mindre hjertelig til Amalie, som han er litt engstelig for. Skepsisen er gjensidig.

  • Arne Garborg oversetter og trykker Friedrich Nietzsches tanker om kvinnen. De er svært hatske i sin stempling av kvinnesaken som en av verdens absolutte landeplager. Arnes venn Kitty Kielland blir så opprørt at hun finner det nødvendig å både personlig i brevs form, og også offentlig til rette med Garborg i Dagbladet. Hun har nå vendt hjem fra Paris, og er med i styret i Norsk Kvindesaksforening, der Ragna Nielsen er leder etter et opphold på grunn av stridigheter innad i foreningen.

  • Laura Marholm (Mohr) og Ola Hansson slår seg ned i det radikale kulturfellesskapet Friedrichshagen utenfor Berlin. Ola skriver Tidens kvinnor, Det unga Skandinavien og Materialsimen i skönlitteraturen.

  • Amalie Skrams samling med fortellinger, Kjærlighed i Nord og Syd. Noveller utkommer i København. Boken inneholder også fortellingene "Bøn og anfægtelse", "Knut Tandberg", "Fru Inés".

    "Fru Ines" kommer siden til å utkomme som egen roman.

  • Arne Garborg utgir Trætte Mænd, som blir en stor suksess. Den blir av mange tatt for å være en omvendelsesbok, men Garborg protesterer flere ganger mot det. I grunnen gjør han her et forsøk på å frigjøre seg fra trettheten og «dekadanse»-stemningen som han bar i sitt eget sinn, men som også er et tidsfenomen.

  • Amalie Skram er blitt kontaktet av Ola Hanssons kone Laura Marholm, som er i ferd med å skrive et essay om henne. Hun skriver:

  • Amalie Skram er blitt kontaktet av Ola Hanssons kone Laura Marholm, som er i ferd med å skrive et essay om henne. Hun skriver til sin forlegger Langhoff:

    "Det er sandt, jeg har fåt en forespørgsel fra fru Ola Hansen som i disse dage skriver en essay om mig der skal trykkes i et tysk og et norsk tidsskrift om jeg ikke skriver på et mindre nyt arbejde som hun kunde få oversætte og få trykt i Tyskland. Det måtte ikke være »for uartigt«. Har De noget imod at dette sker hvis det nu blir artigt nok?"

  • Edvard Brandes anmelder Amalies S.G. Myhrei Politiken. Han mener at boken er merkelig og mandig, Amalie utvider grensene for hva nordiske romaner tør beskjeftige seg med. Han er speiselt begeistret for hvordan hun viser gjentakelsene i fortellingen; konsul Smith gifter seg med Siverts forrige kjæreste Lydia, mens Siverts gifter seg med Petra, som konsulen har etterlatt seg. Amalie skirver ham et varmt takkebrev for den anerkjennende anmeldelsen. Det er så deilig å bli fortsått. Amalie får også rosende brev fra Jonas Lie og Knut Hamsun i forbindelse med boken.

  • Edvard Brandes anmelder Amalies S.G. Myhrei Politiken. Han mener at boken er merkelig og mandig, Amalie utvider grensene for hva nordiske romaner tør beskjeftige seg med. Han er speiselt begeistret for hvordan hun viser gjentakelsene i fortellingen; konsul Smith gifter seg med Siverts forrige kjæreste Lydia, mens Siverts gifter seg med Petra, som konsulen har etterlatt seg. Amalie skirver ham et varmt takkebrev for den anerkjennende anmeldelsen. Det er så deilig å bli fortsått. Amalie får også rosende brev fra Jonas Lie og Knut Hamsun i forbindelse med boken.

  • Georg Brandes anmelder Ibsens Hedda Gabler i Kjøbenhavns Børstidende, som er redigert av hans bror Ernst Brandes. Han har innvendinger både mot hovedpersonen og mot stykkets form. Han syns at Heddas opprør er utroverdig, og det er dessuten uten den aristokratiske dimensjonen som han, influert av Nietzsche, forventer seg av Ibsen. Han mener at Hedda er lav og dum.

  • P. A. Heibergs brev til venninnen Kamma Rahbek fra 1801, der han takker henne varmt for at hun og hennes mann er villige til å ta hans og Thomasines sønn i huset som pleiesønn, slik at han ikkek nav være med sin mor, trykkes i Tilskueren. Brevet er skrevet på et tidspunkt der Heiberg befinner seg i landflyktighet i Paris, og er i voldsom konflikt med sin kone Thomasine, som vil skilles og gifte seg med sin baron von Gyllembourg. Gutten, som den gangen var ti år gammel, og som ble en sentral kulturpersonlighet i Danmark, har nå vært død i over tredve år. I brevet fremstår P.A.

  • Knut Hamsun har takket ja til å bidra til en bok om Strindberg som en svensk forfatter har igangsatt for å støtte kunstneren.

  • Amalie Skram skriver til Edvard Brandes at hun i grunnen aldri har klart å dikte menneskeskjebner om. Det er hun for liten til. Hun syns alltid virkeligheten er bedre enn det hun selv kan få til. Hun vil nok at det hun skriver skal være sant. Det dreier seg imidlertid ikke om none fotografisk sannhet.Men hun lyver alltid mye i sine bøker. Den rene sannheten tør hun ikke fortelle. Det tror hun ingen tør, skriver hun.

  • Arthur Conan Doyles detektivhelt Sherlock Holmes opptrer for første gang på trykk. Det skjer i The Strand Magazine i London.

  • Henrik og Suzannah Ibsen er tilbake til Kristiania fra München etter sitt lange, selvvalgte eksil på kontinentet. Og det er vanskelig å unngå å l egge merke til at skjønnlitteraturen i Norge og ellers i Norden er underlagt andre signaler og estetiske fordringer enn dem som har vært rådende i det meste av 1880-årene. Det er mindre aktuelt med sosialhistoriske typeskildringer og samfunnskritiske vinklinger, lyrikken er på ny kommet til heder og verdighet, og naturstemninger kan brukes til å ramme inn særpregede og til dels uvanlige sjelelige erfaringer.

  • Amalie har med Småen til Esrom, der hun forsøker å skrive. Hun er sliten og nervøs og lettskremt. En dårlig anmeldelse av boken Kærlighed i Syd og Nord, som inneholder Knut Tandberg, Bøn og Anfægtelse og Fru Ines, behandles grundig og ikke uten anerkjennelse av anmeldeleren Vedel, som sammenlikner henne med George Sand og fru Gyllebourg.

  • Knut Hamsun, som året før har fått sitt dikteriske gjennombrudd med romanen Sult, holder foredrag i Brødrene Halsæ Concertsal i Stortingsgaten 26 Kristiania.Han har allerede fremført det i Bergen og en rekke andre byer, og ryktet har løpt foran ham. I salen, som rommer 500 mennesker og er sprengfull, sitter på første benk Henrik Ibsen, som er kommet i følge med Nina og Edvard Grieg. Den fjerde i følget er Hildur Andersen, hans nære venninne. Fridtjof nansen sitter også i salen.

  • Knut Hamsun holder sitt andre foredrag i serien der han angriper de store norske. Ibsen er i salen også denne gang. Emnet er den nye psykologiske litteratur som Hamsun ønsker velkommen.

  • Knut Hamsun holder sitt tredje foredrag i serien i Kristiania. Denne gangen handler det om motelitteratur, og særlig Maupassant får høre det. Men også Christian Krohg og Hans Jæger får unngjelde.

  • Helene Raff, en ung tysk kvinne i München som er blitt kjent med Henrik Ibsen på ferie i Gossensass, der også den unge Emilie Bardach har vært, skriver i dag i dagboken sin som en samtale med Ibsen der hun spurte hva han egentlig så i henne:

    Slik noterer hun ned Ibens svar: «De er ungdommen, barn, den personifiserte ungdom – og det trenger jeg – det henger sammen med min produksjon, med min diktning.»

  • Den tyske kritikeren Felix Holländer utgir en ironisk artikkel der han kommenterer den merkverdige likheten mellom Hamsun og andre forfattere, bl.a. Dostojevkij. Men han bruker ikke ordet plagiat. Artikkelen blir oppfattet såvidt kritisk at forlaget kutter videre samarbeid med Hamsun.

  • Alvilde Prydz utgir romanen Mennesker. Hovedpersonen er en kvinnelig lærerinne i en avsides fjellbygd som er på vei inn i et kristens forsamlingslokale for å møte en mann hun aldri har glemt. Men en avskyelig mannsfigur som minner om et underjordisk vesen stiller seg mellom dem. Han lukter vondt, men er sanselig og erotisk, og blikket hans forteller at de to har noe sammen; de deler en hemmelighet. Det er virkelig skummelt. Hovedpersonen er en kvinne med utpreget selvstendighetstrang og erotisk bevissthet, og hun føler voldsom tiltrekning mot mannen hun oppsøker.

  • Knut Hamsun utgir romanen Mysterier.

  • Arne Garborg utgir romanen Fred, der han gjør opp med det pietistiske Jæren og skildrer farens tragiske skjebne.

  • Stanislaw Przbyszewski utgir tre "psyko-fysiologiske studier" om Nietzsche, Chopin og den svenske poeten Ola Hansson på tysk i Berlin.

  • Hulda Garborg utgir romanen Et frit forhold anonymt i Bergen. Romanen handler om et moderne samliv.

  • Amalies Forraadt utgis av Schubothe I København. Den lange fortellingen Forraadt, som er et intenst ekteskapsdrama som utspiller seg mellom kapteinen og hans unge kone ombord på et seilskip i åpen sjø, er bare en av delen i boken.Boken inneholder også novellene "Madam Høiers leiefolk", "Karens jul" og "In Asiam profectus est".Siden skal Forrådt komme til å utkomme som roman på egenhånd. Mange kommer til å anse den som Amalies beste roman.  

  • I USA utkommer Charlotte Perkins Gilmans novelle The Yellow Wallpaper. Gilman er en sosialaktivist som holder til i California. Hun lider i perioder av dyp depresjon, og novellen er blitt til etter et besøk på hvilehjem, der hun av legen er blitt ordinert total hvile, akkurat som den kvinnelige jegfortelleren blir av sin mann i novellen - og akkurat slik Amalie kommer til å bli om et par år i København. At dette først og fremst gjaldt hvile fra intellektuelle aktiviteter, har Gilman opplevd som en straff som snarere forverrer enn forbedrer problemene hennes.

  • Knut Hamsun bor i Bredgade i København og er intenst opptatt med å skrive ferdig sin roman Mysterier. Han har sluttet å gå ut -- han besøker ikke engang Erik og Amalie Skram, sine gode venner.

    Hamsun er overbevist om at han vil bli levende slaktet for denne boken. Han har truffet Erik og Amalie Skram på gaten, Amalie var  kjølig mot ham, for han har kritisert henne i forbindelse med det han kaller "altså-litteraturen"; forfattere som karakteriserer sine personer med ett enkelt kjennetegn for eksempel at de år rundt og sier "altså" i annenhver setning.

  • Knut Hamsun er i det tyske magasinet Freie Bühne blitt anklaget for å ha plagiert Dostojevskij i sin novelle Hazard. Han skriver i et brev til tyske Marie Herzfeld at han ikke hadde lest Dostojevskij før han skrev sin novelle (det var i Amerika), men at han ikke vil rykke ut i selvforsvar. Det byr ham nemlig imot.

  • Henrik Ibsen begynner å skrive på den endelige utformingen av Byggmester Solness.

  • Gunnar Heiberg får forfatterstipend, og blir i stand til å skrive ferdig stykket Kunstnere. Mot slutten av året flytter han til Berlin. Her skal han komme til å bli boende en stor del av kommende år.

    Dette er innledningen til en spennende og fruktbar periode av hans liv. Noe helt nytt er i ferd med å ta form i ham nå.

  • Knut Hamsun skrtiver til Erik Skram, som han kaller en fin og inntrykksøm mann. Erik har lest hans roman og kalt ham en større poet enn tenker. Men Hamsun mener det er helt motsatt.

    Hamsun ber Erik hilse sin kone Amalie, selv om hun ikke lenger liker ham. Hamsun har uttalt seg kritisk om det han  kaller hennes Zola-naturalisme ved flere anledninger. Han forsikrer at han er enig med seg selv, selv om det skal komme til å koste ham de siste to vennene han har.

  • Stanislaw Przbyszewski publiserer sin første roman, den satanistiske Totenmesse (messe over de døde). Han skal siden komme til å skrive en rekke romaner, dikt og skuespill som er inspirert av Dagny Juel. Han gir Dagny tilnavnet Ducha. "Duch" er det polske ordet for sjel.

  • Hans Jægers Syk Kjærlihed utkommer i Paris.Dette er første bind av det som etter hvert skal bli triologien om kjærlighetsdramaet mellom Jæger, Krohg og Oda Engelhardt, som etter hvert skal bli Oda Krohg.Romanen følger disse menneskene, deres lidelser, deres håp om forsoning, deres patetiske selvmordsforsøk dag for dag, handlingen starter 5. november 1887 i Munkedamsveien i Kristiania, hvor Jæger selv er i ferd med å forberede sin tale i Høyesterett. Planen er å flykte til Paris når dommen er falt. Men det eneste han klarer å tenke på, er i grunnen Oda.

  • Amalie utgir sitt skuespill Agnete under fullt forfatternavn. Dette er første gang hun legger handlingen til noe hun skriver handlingen til København.

  • Camilla Collett hedres med 80 års-jubileum av Norsk kvinnesaksforening i Kristiania, med formann Ragna Nielsen i spissen. Ragna holder festtalen.

    Hovedpersonen er søt og inntakende, festsalen i Studentersamfundet er pyntet, og der står Ibsen og venter på henne. Da stanser Camilla  opp og synger med skjelmsk patos: «Er det mig, eller er det ikke mig?» Så løfter hun grasiøst skjørtet som en dansende hyrdinne og tar piruetter bortover mot døren, før sin store entré.

  • Knut Hamsun har sittet innefrosset i isen på Samsø i flere uker, så han får kun sjelden post eller nyheter fra utenverden. Han har fått ferdig sin nye roman Redaktør Lynge, og han grunner på hvordan han skal få manuskriptet avgårde til sin forlegger Philippsen i København under de vanskelige forholdene for postgangen.

    Han spør også etter nytt om Dagny Juell, som visstnok skal ha vært henrykt over en hilsen fra ham. Han tviler litt på om det er ham selv hun har vært så begeistret for å høre fra.

  • Ragna Nielsen skriver et notat om møtet med Ibsen, der hun leste sitt foredrag om Hilde Wangel i Byggmester Solnes for ham. Hun skriver om hvordan Ibsen blir svært sint når han hører at Bjørnson har advart henne mot å holde foredraget, og at han har kalt Hilde en haremskvinne. Deretter sier han at Bjørnson overhodet ikke kan lese, og andre ting som Ragna ikke vil repetere til noe menneske, selv ikke her i notatene. Hun har fått bekreftet det hun i grunnen visste fra før; at Ibsen og Bjørnson er så antagonistiske naturer at de ikke kan være rettferdige med hverandre.

  • Herman Bang,  som har vært innlagt på Kommunehospitalets sjette avdeling i København for et drøyt år siden, sitter nå i Paris og avslutter romanen Ludvigsbakke, som har sin handling lagt til blant annet dette sykehuset, som Amalie Skram også skal komme til å skrive en roman fra om et års tid.

  • Knut Hamsun har vendt tilbake til København etter å ha bodd på den danske øya Samsø og skrevet romanen Redaktør Lynge, som utkommer om en måneds tid. Den er en realistisk tendensroman med brodd mot avismiljøet i Kristiania.

    Romanen skal komme til å få om mulig enda dårligere kritikk enn Mysterier fikk.

  • Gunnar Heiberg har lykkelige og intense dager i det skandinaviske kunstnermiljøet i Berlin. Det har dannet seg en begeistret menighet rundt August Strindberg, som er på sitt mest eksentriske på denne tiden. Strindberg sitter blant annet modell for et portrett malt av Christian Krohg.

    Holger Drachmann er også en aktiv deltaker i miljøet, han er strålende og festlig, og han og Strindberg er i vill konkurranse.

  • Knut Hamsun skriver til Gustaf Fröding, som har overtatt redaktørrollen for en planlagt bok om August Strindberg. Hamsun er ferdig med sitt bidrag, men skulle gjerne ha forkortet det. Han er irritert for at han ikke har fått denne muligheten.

    Han ser Georg Brandes nesten daglig, skriver han.

  • Amalies stykke Agnete har anonym premiere på Dagmarteatret i København. I dette stykket er handlingen lagt til København, blant norske bohemer og kunstnere. Hovedpersonen er Agnete, som ikke kan noenting, og som tyr til småtyverier for å overleve.

    Til dette miljøet kommer juristen Berg, og de to forelsker seg. Men det ender likevel med at han forlater henne når hun forteller om sine feiltrinn i det økonomiske

    Stykket blir velvillig mottatt av Edvard Brandes i Politiken, og selv om Amalie ikke er fornøyd med rollebesetningen, er hun likevel ganske glad for det hele.

  • Amalie Skram har lest Ibsens Byggmester Solness tre ganger, og virkelig lagt godsiden til syns hun, men hun finner ikke annet en gammelmannslalling i det, skriver hun til Bjørnstjerne Bjørnson. Riktignok fins det små fikse ting her og der i stykket, men symbolikken og allergorien som det er så fullt av, bryr hun seg ikke det døyt om.

    Hun holder sin forstand for god til å slite den ut på dette stykket, skriver hun.

  • Knut Hamsun holder foredrag om den nye litteraturen i Studentersamfundet i København. Amalie Skram er ikke der, men får referat fra sin mann Erik, som mener hun ville like hvordan Hamsun hamrer løs på Ibsen. Amalie skriver om dette til Bjørnstjerne Bjørnson.

  • Gunnar Heiberg skriver til sin venn Olaf Hansson i Kristiania fra Berlin at han skriver intenst på noe han ikke vil legge bort, og som blir forferdelig rart. Antakelig er dette stykket som skal bli hetende Balkonen.

    Det er Oda Krohg som har inspirert ham.

  • Amalie Skram brevveksler med Bjørnstjerne Bjørnson. De er begge frimodige og direkte med hverandre, og ikke så rent frustrerte. Han har ikke lest Hellebergsfolket, som han kaller bøkene, og det skuffer henne dypt.

    Derimot har han lest stykket Agnete, og det stykket likte han for dets energi og åndsoverlegenhet, skriver han. Men det plager ham at hun skriver så dystert. Amalie har rett i alt hun skriver, sier han. Det er bare ikke nok.

  • Knut Hamsun er anokmmet Paris. Han har tatt inn på et billig pensjonat i Rue de Vaugirar 8, som ligger rett ved Luxenbourghagen. Planen er å lære seg fransk, men det blir det aldri noe av.

    Han blir syk med det samme han ankommer, og finner at alt er fryktelig dyrt i Paris.

    Han skriver på den realistiske nøkkelromanen Ny jord, som inneholder harske angrep på det "dekadente" kunstnermiljøet i Kristiania.

  • Knut Hamsun sitter på Café de la Regence og hører rykter om at Bjørnstjerne Bjørnson har skrevet mot hans nye roman Redaktør Lynge i Oplandske Avis, og at Dagbladet har tatt avstand fra sin anmelder Nils Kjær, som har gitt den en positiv mottakelse. Modell for redaktøren i boken er Olav Thommessen i Verdens Gang.

  • Harald Høffding får et forarget brev fra Bjørnstjerne Bjørnson i anledning en liten avhandling, Filosofi som kunst, som Høffding har skrevet, hvor han diskuterer Ibsens Byggmester Solness med hensyn til byggmesterens selvhevdelse.

  • Knut Hamsun skriver hjem til Erik Skram i København med råd om gode kontakter i Amerika, for Amalies sønn Jacob, som tenker på å reise over. Han tror Jacob vil passe ypperlig i Amerika; han er smart og rapp. Hvis han kommer seg så langt som til Minneapolis, må han love å oppsøke Kristofer Janson.

  • Ragna Nielsen skriver et brev til sin venn Bjørnstjerne Bjørnson og forteller at hun nok ikke kommer til å følge hans råd om å ikke holde foredraget hun har skrevet om Ibsens Byggmester Solnes. Det sitter nok langt inne, for Bjørnson har vært en av dem som hun har betraktet som kvinnebevegelsens støtter i sedelighetsdebatten som raste for noen år siden. Han har hyllet både kvinnebevegelsen og tanken om fellesundervisning for gutter og jenter, som skolekvinnen Ragna styrer sin skole etter.