-
Arne Garborg er i begynnelsen av denne høstmåneden på vei til Tyskland. Ombord på dampskipet til Stettin går det opp for ham at Henrik Ibsen og hans kone Suzannah er blant passasjerende. Litt utpå kvelden våger han å presentere seg for Ibsen, og også avsløre at det er han som skrev den famøse anmeldelsen av Gengangere i Dagbladet i sin tid.
-
Hans Jæger sender ut en fortale til det som om en måned skal bli utgivelsen av Fra Kristiania-Bohêmen.
Den kommende boken blir annonsert som den skadede slekts første angrep på de tre gigantiske granittsøyler som holder åndsfattigdommen og elendigheten oppe: moralen, kristendommen og det borgerlige rettsbegrep.
-
Amalie Skrams fortelling «Karens jul» utkommer i julenummeret av den danske avisen Politikken. Fortellingen utspiller seg i havneområdet i Kristiania, og er en dyster og bitende beretning om en fattig, ugift mor og barnet hennes, og deres forferdelige skjebe som ofre for fattigdom, dumskap og hjelpeløshet.
Hovedpersonen Karen blir funnet i et ferjemannshus i Kristiania av en politimann. Hun har nettopp født et barn, og har søkt tilflukt for kulden i huset fordi Madam Olsen, hennes arbeidsgiver og beskytter, har reist bort og ligger syk på landet.
-
Hans Jægers Fra Kristiania-Bohêmen utgis. Boken blir øyeblikkelig beslaglagt, og Jæger blir dømt til 60 dagers fengsel og en større pengebot.
Selv om den juridiske begrunnelsen for dommen er de pornografiske" avsnittene i romanen, er bokens samfunnskritiske tendens og åpent avvisende holdning innlysende en viktig grunn.
Romanen er en nøkkelroman som gir en naturalistisk skildring av to menn, Herman Eek (forfatteren selv) og hans venn kadett Jarmann, og deres seksualliv.
-
Jonas Lie utgir romanen Kommandørens Døttre, med handling fra embetsmannsmiljø. Den plasserer seg i den kjønnspolitiske debaten allerede gjennom navnelikheten med Camilla Colletts Amtmandens Døttre. Kommandørens Døttre har vært regnet som Lies mest naturalistiske verk.
-
Hulda Bergersen er en ung kvinne i Kristiania som jobber som butikkjomfru, tilhører et radikalt og frisinnet miljø og er engasjert i målsaken. Nå sitter hun i lokalene til anarkistavisa Fedraheimen i Møllergata og leser et brev fra Paris, fra forfatteren Arne Gaborg, som hun så vidt har truffet om høsten.
-
Ola Hanson slår seg ned i Skåne, der han blir kjent med forfatteren Stella Kleve, som er psudonym for Mathilda Malling. Hun har nettopp, med hjelp av den danske forfatteren Herman Bang, utgitt en roman, Berta Funcke, som beskriver en ung kvinnes erotiske lengsler. Romanen er blitt svært kontroversiell. Kritkerne syns den er ekkel.
-
Denne høsten kommer Christian Krohgs bohemroman Albertine ut. Den handler om en ung arbeidekvinne som med en blanding av gru og lyst opplever å bli trukket mot livet i byen, der hvor hennes søster tidligere var prosituert. Hun blir til slutt offer for kynsike overgrep fra bedrestilte menn, og fra en politimann.
Albertine ender selv i prostitusjon.
-
Knut Hamsun oppsøker Arne Garborg og presenterer hamfor novellen På tourné. Han vil ha endelig beskjed om hvordan hans sjanser er i forhold til en fremtid som forfatter. På direkten.
Men Garborg er ikke til stor hjelp. Han har bare noen kommentarer om det spesielle språket i teksten, og spørsmål om Hamsun har lest de store russiske forfatterne. Det hevder han at han ikke har.
-
Arne Garborg utgir romanen Mandfolk. Det er hans mest naturalistiske bok. Her skildrer han hvordan det erotiske, det politiske og det religiøse livet leves i hovedstaden.
Romanen åpner på en fest i Kristiania Arbeidersamfund. Her er fulle studenter hvor man snur seg, og leseren får følge tankene og følelsene til en av dem. I løpet av romanen går han i hundene. Den unge studenten er forelsket i en ung og vakker kvinne, men han har liten tro på seg selv. Han bor på hybel hos Daniel Braut fra romanen Bondestudentar.
-
Jonas Lie skriver til Ragna Nielsen om Hans Jægers skandaliserte roman om Kristiania-Bohêmen. Han syns sensur er en forfeilet reaksjon, tvert i mot syns han at Jæger er en talentfull, lidenskapelig skribemt som riktignok er drevet til ytterligheter fordi forholdene og fordommene ikke tillater noen fri diskusjon om forholdet mellom kjønnene.
-
Knut Hamsun er i Nord-Aurdal. Det har nettopp vært jul, mye fyll og spetakkel rundt ham, men selv har han ikke drukket. Han har mange laster, men drikk er ikke en av dem, mener han. Han skriver.
Det skal bli en stor bok dette her, om han bare får den slik han tenker seg den. Men det er ikke så greit, her før jul skrev han seg nesten gal, når han nå tar fatt igjen, får han visst være litt mer forsiktig med seg selv, tenker han, det er han nødt til for å holde ut.
-
Henrik Ibsen skriver til grev Carl Snoilsky, som han graff i Molde i \sommer. Han skriver om hvordan han slett ikke kan like bergenseren Lorentz Dieterichson, som også var i Molde, og som Ibsen var en del sammen med. Ibsen skriver at han denne sommeren gradvis avdekket at Dieterichson er en mann preget av "sindets og tankens smålighed, en karakterens afkræftelse, en elendig hensyntagen til andre menneskers domme og meninger". Dieterichson er rett og slett en slapp natur, mener Ibsen.
-
Camilla Collett har vært på besøk hos Amalie og Erik Skram, som har trukket seg tilbake til en kro på Jægerspris for å hvile ut etter alll festingen og turingen den siste tiden.
Fru Collett er svært oppbrakt over Hans Jægers bok, som hun lurer på om hun må lese -- Jonas Lie har jo skrevet og forsvart den.
Amalie Skram råder henne på det bestemteste fra det; hun syns boken er svinsk. Og Jæger selv er gal, mener hun. Hun skjønner ikke at ikke folk forstår at han har vært gal helt siden han var barn.
-
Amalie Skram skriver brev til sin venninne i Kristiania Vilhelmine Ullmann, som hun nettopp har fått brev fra. Nå har Vilhelmine lest Amalies roman Constance Ring, og gitt sin reaksjon. Amalie setter stor pris på vennskapet med Vilhelmine, som er mye eldre enn henne. Vilhelmine er mor til Ragna Nielsen og Viggo Ullmann, og har tjent som mentor og morsskikkelse for Amalie i årene i Kristiania.
-
Amalie Skram skriver et langt brev til sin venninne og mentor Vilhelmine Ullmann i Kristiania, med inngående beretninger om sine erfaringer med Camilla Collett. Hun skriver:
«Jeg har et par gange set fru Collett hernede, og hvergang bagefter har jeg tænkt: om Du nu kunde springe hen til fru Ullmann og fortælle om hvor viderværdigt det har været. Forresten har jeg været rørt over hende også. Ifjor kom hun rent uventet op for at hilse på mig. Jeg havde længe vidst at hun var i byen, men natur ligvis ikke tænkt på at hjemsøge hende.
-
Knut Hamsun holder foredrag om Kielland og Strindberg i banksalen på Gjøvik. Det er bare kommet seks tilhørere, høy og alvorlig bestiger Hamsun talerstolen og begynner på foredraget sitt.
Først er han litt treg og famlende, men så snakker han seg opp, og leverer intens, lyrisk foredragskunst.
Han bruker eksplosive, flammende bilder, heftige utfall og varsom, kjærtegnende lyrikk, det gjør sterkt inntrykk på tilhørerne.
-
Amalie Skram får en lang fortelling trykt i Tilskueren i København: Bøn og Anfægtelse. Den handler om en familie der mannen er i ferd med å få et mentalt sammenbrudd, mens hans kone klynger seg til troen på at Gud vil helbrede ham, og deres to sønner lider under mannens brutalitet.
Det finnes ingen lyspunkter i denne fortellingen; mannen blir båret ravende gal avsted til Gaustad. Hans kone får ikke noe svar fra oven, og glir inn i fortvilelse.
-
Amalie Skram skriver sitt første brev til Edvard Brandes for å protestere mot en uttalelse i hans anmeldelse av hennes novelle "Bøn og Anfægtelse". Anmeldelsen står på trykk i Politiken i dag, og er for en stor del anerkjennende. Men Brandes skriver at det vil kreve en hel roman å gjøre fortellingen hennes overbevisende. Hans kommentar vedrører en av de to guttene i fortellingen hun har skrevet, og deres forskjellige reaksjoner på farens galskap. Amalie skriver:
-
Hans Jæger holder talen Min Forsvarstale i Højesteret. Han er en lærd mann, og benytter anledningen til å komme med en omfattende politisk analyse av samfunnsforholdene, til støtte for anarkismen.
Her er noe av det han sier:
-
Victoria Benedictsson ankommer København og treffer der sin venn og kollega Axel Lundegård. De diskuterer det Lundegård kaller "judekotteriet". Han mener at dersom Victoria bare viser seg dyktig nok i sitt arbeid, vil brødrene Brandes nok vise henne aktelse. Hun beundrer Georg Brandes enormt, han har vært hennes ledestjerne -- men Edvard forakter hun. Senere på dagen treffer Lundegård Georg Brandes og Sophus Schandorph på kafeen Aporta. De deler en flaske vin. Georg lover at han skal besøke Victoria om et par dager.
-
Victoria Benedictsson treffer Georg Brandes første gang. Han kommer til henne på hotellrommet. Han er liten og spenstig og med et fint ansikt som ser ut til å ha lidd mye, kommer hun til å skrive i dagboken sin med det samme han er gått.
Trekke hans er liksom trukket sammen med gummistrikk, skriver hun. Og stemmen er vakker. Han viser medfølelse med hennes isolasjon der hun bor som postmesterfrue i Hörby i Skåne, det gjør ham vondt at hennes leselyst ikke kan stilles der, sier han.
-
Amalie Skram får sin lange fortelling «Knut Tandberg» på trykk i det danske tidsskriftet Tilskueren. Den handler om et ekteskap hvor kjærligheten er forsvunnet, og Amalies venn Frits Thaulow tar det temmelig ille opp at han kjenner seg igjen som modell for ektemannen, som har en affære med en langt yngre kvinne.
Mannen i fortellingen forelsker seg i en yngre kvinne, men mangler mot til å fortelle det til sin kone Birgit -- som minner svært mye om Amalies venninne Ingeborg. Birgit opdager foroldet ved en tilfeldighet.
-
Amalie Skram skriver flittig, det som skal komme til å bli romanserien Hellemyrksfolket begynner også å ta form; de to første bindene skal komme til å bli utgitt neste år.
-
Henrik Ibsens Rosmersholm utkommer. Det handler om en ung kvinne nordfra, Rebekka West, som har skaffet seg innpass i en gammel og innflytelsesrik familie av geistlige, militære og embetsmenn på Rosmersholm. Det siste medlemmet av denne slekten er Johannes Rosmer, som har vært sogneprest, men nå har han trukket seg fra embetet sitt.
-
Hans Jæger og Christian Krogh utgir første nummer av bladet Impressionisten, som er et undergrunnsblad i Kristiania. Hans Jæger har nettop sonet ferdig dommen etter beslagleggelsen av Fra Kristiania-Bohêmen, og Christian Krohg venter på beslagleggelsen av sin roman Albertine.
-
Hans Jæger løslates fra fengselet i Kristiania. Samme dag utgis Christian Krohgs roman Albertine, og blir beslaglagt av politiet. Av et opplag på 1600 lykkes det imidlertid bare å beslaglegge 439 eksemplarer. I løpet av noen uker kommer ca 850 esemplarer til å være i omløp i Norge, 300 i Sverige og ca 50 i Paris.
Christian Krohg maler også tidligere dette året et stort oljemaleri med en scene fra boken, der hovedpersonen Albertine er på vei inn til Kristianias politilege for den gynekologiske undersøkelsen som alle kvinner som mistenkes for prositusjon underlegges.
-
Ragna Nielsen skriver om Christian Krohgs skandaliserte romaen Albertine i Dagbladet. Hun er anerkjennende til Krohgs prosjekt om å avdekke urett gjort mot kvinner, og de samfunnsmessige forholdene som ligger til grunn for prostitusjonen.
Dette synet på prostitusjonen og dens årsaker er noe kvinnebevegelsen kan støtte, etter hennes syn, i motsetning til bøkene til Hans Jæger og Arne Garborg, som berører samme tema. Dette er oppbyggelig. Det er Jægers og Garborg bøker ikke, slår hun fast.
-
Frits Thaulow skriver et indignert brev til Erik Skram der han tydelig gir uttrykk for at han misliker at Amalie Skram har brukt ham som modell i novellen Knud Tandberg.
Novellen handler om et ektepar i Kristianias finere og liberale kretser der mannen, som er musiker, er utro mot sin kone med en langt yngre kvinne. Ekteskapet deres går mot oppløsning. Det er tydelig at det har kommet til en disputt mellom Frits, Amalie og Erik om denne saken i en sosial setting, og at Erik har beskyldt Frits for å være plump i konfrontasjonen.
-
Georg Brandes skriver en anmeldelse av Strindbergs Giftas II iavisen Politiken, der han omtaler Camilla Collett i lite smigrende ordelag.
Camilla Colletts svar, «En Protest», skal komme til å bli trykt i danske aviser og tidsskrift om et par års tid.
-
Georg Brandes skriver et begeistret, åpnet brev til Christian Krohg i forbindelse med hans roman Albertine. Det trykkes i danske Politiken.
-
Amalie Skram har lest Christian Krohgs roman Albertine. Hun skriver i brev til sin venn Arne Garborg: «Kroghs bog er over al beskrivelse god og dejlig. Hils ham og sig at den vil jeg skrive om. Skram hilser».
-
Ola Hansson utgir novellesamlingen Sensitiva Amorosa i Sverige. i novellene skildres nervøse, rastløse mennesker som kjemper mot oppløsning, men hvor trangen til frigjørelse og hengivelse er hemmet av en drepende livsangst. Hele kjærlighetslivet til disse menneskene foregår over et nokså snevert område, hvor den mest intense gleden slår om til dyp sorg.
Årsaken til de raske vekslingene er menneskenes splittede seksuelle følelseliv.
-
August Strindbergs Fadren utkommer.
Stykket handler om den intense kampen mellom en kvinne og en mann om hvordan deres datter skal leve. Faren vil at datteren skal flytte hjemmefra og utdanne seg til lærerinne, mens moren vil at hun skal bli hjemme og utvikle sine kunstneriske talenter. Faren syns det er han som skal bestemme, siden det er han som forsørger både moren og barnet. For å få makt over ham, sår moren tvil om det er han som er faren til datteren. Mistanken får feste i ham, og hun strammer til skruen mer og mer.
-
Georg Brandes og Bjørnstjerne Bjørnson går i heftig duell i en avisdebatt, og det ender med brudd mellom de to.
-
Nils Collett Vogt fra Kristiania er blitt 23 år gammel og får med venners hjelp fått utgitt en diktsamling i København. Den vekker en del oppmerksomhet for tiden. Han skal siden komme til å skrive en erindringsbok der han tenker tilbake til denne tiden i den danske hovedstaden, og møter han har hatt med blant annet Amalie Skram, som for øyeblikket er svært opptatt av ham.
-
Amalie Skram får utgitt sin pamflett Om Albertine, et forsvar for hennes venn Christian Krohgs bok. Den blir utgitt av den radikale bokhandleren Huseby i Kristiania. Det er en seksten siders tekst som roser Krohgs bok som den aller største skrivekunst.
Hun sammenlikner romanen med Dostojevskijs roman Fattige folk, som tydeligvis har gjort sterkt inntrykk på henne, og som etter hennes syn muligens rangerer enda høyere på rangstigen hennes over stor skrivekunst.
En annen sammenlikning hun trekker er til Mosebøkene i Bibelen.
-
Alexander Kielland tegner et et bitende portrett av Lars Oftedal i personen Morten Kruse i romanen Sankt Hans Fest.
Her viser han hvordan Oftedal og hans «kaniner» holder hele byen og distriktet i sin hule hånd med en kombinasjon av svovelprekener og økonomisk utpressing.
Om et par år skal også Knut Hamsun komme med et aggressivt angrep på Oftedal i skriftet Lars Oftedal.
-
Sigbjørn Obstfelder, en ung mann fra Stavanger, skriver dikt under navnet Sigbjørn Bukseslider.
-
Arne Garborg, som er Amalies gode venn og fortrolige, både i private og litterære spørsmål, provoserer detgode borgerskap i Kristiania. Han mister stillingen sin som statsrevisor.
Reaksjonen på forfatterskapet hans melder seg i politikk og åndsliv; han er for radikal. Dette er straffen for de engasjerte innleggene han har hatt i debattene om romanene til Hans Jæger, Christian Krohg, og om Alexander Kiellands diktergasje.
Hans roman Mandfolk, som blant annet åpent handler om seksuelle spørsmål, har også vært for sterk kost for mange.
-
Herman Bang, som er en av Amalie Skrams venner og støttespillere, utgir romanen Stuk. Den er en københavnerroman, et portrett av byen midt i den overgangsperioden som man nå står midt oppe i. Den er delt i to symmetriske deler. I den første delen viser han høykonjunkturen, selvtilliten og oppgangsfølelsen i et heseblesende og overflatisk københavnsk overklassemiljø der alle sladrer om alle. Det er selskaper, byggeaktivitet, romanser, spekulasjoner, et stort persongalleri flagrer forbi.
-
Henrik Ibsen skriver i et brev til Ludvig Meyer at han har mottatt Christian Krohgs roman Albertine, men at han ikke kommer til å lese den. Hans Jægers bok Fra Kristiania-Bohemen har han kun bladd i, kan han fortelle.
-
Vilhelmine Ullmann, som er Amalie Skrams kjære venninne og mentor i Kristianias åndelig orienterte kulturelite, brevveksler med kunstkritikeren Andreas Aubert om Hans Jægers skandaliserte bok om Kristiania-Bohêmen.
Fru Ullmann er ikke sjokkert over det hun har lest, skriver hun; hun syns tvert imot at Jæger viser både talent og kunstnernatur, og hun tror slett ikke at den franske litteraturen, med Zola og brødrene Goncourt, utgjør noen fare for ungdommen.
-
Christian Krohg stiller ut sitt store maleri Albertine i Politilægens Venteværelse i Kristiania. Deretter sendes bildet til Stockholm, Malmö, Göteborg, Kristiansand, Bergen, Trondhjem og København.
Maleriet er en illustrasjon til hans romanen Albertine, som kom ut i fjor og ble beslagtlagt av politiet rett etter utgivelsen. Den handler om en ung jente fra fattige kår i Kristiania, en sypike, som gjennom ulykkelige tildragelser blir ført inn i prostitusjonen.
-
Elisabeth Grundtvig trykker i tidsskriftet Kvinden og Samfundet en artikkel der hun stiller spørsmålet om hva som i grunnen er den kvinnelige natur. Er den hun hadde da menneskene først ble seg bevisst seg selv som mennesker?
Er det den som de ville folkeslagenes kvinner ennå har? Eller er det den som de danske kivnner hadde for tusen år siden? spør hun i artikkelen.
-
Amalie Skram har omarbeidet sitt stykke Gjæld, og sender det igjen til Christiania Theater, men får det nå endelig refusert. Stykket er nå i fire akter. Heller ikke teaterdireksjonen i Stockholm vil ha det -- det skal hun finne ut litt utpå høsten.
-
Hans Jæger dømmes i byretten i Kristiania til 150 dagers arrest og en bot på 1600 kroner for å ha distribuert sin bok om Kristianiabohemen under dekke av tittelen Julefortællinger i Sverige. Boten er åtte ganger høyere enn hva Christian Krohg har blitt i lagt i forbindelse med rettssaken om Albertine-boken. Og fengselsstraffen er mer enn dobbelt så lang som forrige gang.
Jæger appellerer dommen straks til Høyesterett.
-
Edvard Brandes skriver en tilintetgjørende kritikk av Victoria Benedictssons roman Fru Marianne i avisen Politiken. Han kjenner nok ikke til broren 'Georg Brandes erotiske forhold til denne forfatteren.
Anmeldelsen skal komme til å ha knusende virkning på Victoria. Også Georg har uttalt seg negativr om den. Han har kalt den en dameroman.
-
Amalie Skram er i fullt arbeid med den som skal bli romanen Sjur Gabriel. Samtidig har hun planen klar i hodet for hele verket Hellemyrsfolket, som etter hvert skal komme til å bestå av fire bind. Planen er imidlertid for øyeblikket at det skal bli tre.
-
Arne Garborg har mistet jobben. Nå er han ikke lenger statsrevisor i hovedstaden. Han er blitt for radikal for sin arbeidsgiver.etter å ha utgitt romanen Mandfolk. Dermed er også hans økonomiske situasjon blitt mer prekær. Været er elendig, og han er tung til sinns.
Han skriver:
"Tredje brevet, August l 887.
-
Henrik Ibsen, som nå er 59 år gammel, får i overgangen august/september besøk av Henrik Jæger i Fredrikshavn på Jylland, der han tilbringer sommeren sammen med Suzannah. Jæger er en 33 år gammel bergenser som jobber som frilans litterat. Han er i arbeid med det som skal bli den første biografien om Ibsen. Han blir hos ekteparet Ibsen i tre dager, og kan fortelle dette om Ibsens dagrytme:
-
Georg Brandes skriver en artikkel i det danske tidsskriftet Tilskueren som han sender til Henrik Ibsen. Artikkelen handler om virkeligheten og temperamentet hos det som regnes som naturalismens ledende romanforfatter, Emile Zola.
Brandes påviser hvordan det ikke er sammenheng hos Zola mellom det litterære programmet hans og det han skriver i flere av romanene sine.
-
Amalies roman Sjur Gabriel utkommer hos Salomonsen i København. Handlingen i romanen foregår i løpet av 7-8 år av ekteparet Oline og Sjur Gabriels liv. Da har Sjur Gabriel gått fra å være en seig, gudfryktig og arbeidsom fisker og småbonde utenfor Bergen til å bli en som har gitt opp seg selv, familien sin, gården og alt annet.
Romanen begynner slik:
-
Amalie Skram sender sin roman Sjur Gabriel til sin venn Arne Gaborg. I brevet som følger boken forteller hun om hvordan hun har tenkt om den. Hun skriver: «Kjære Garborg! Idag sender jeg Dig min nye bog, som jeg ber pent om at Du skal læse med medmenneskelig overbærenhed og velvillig næstekjærlighed. Du vil forstå at det ikke har været noget let emne, jeg der har tat på mig.
-
Henrik Ibsen har avsluttet sin herlige sommerferie i Danmark og reist til Sverige, hvor han blir feriet med en rekke selskaper, og blir kjent med den 38 år gamle forfatteren og kvinnesaksforkjemperen Anne Charlotte Leffler, som han får stor sans for. Han og Anne Charlotte har mange samtaler.
Nå har han kommet til Göteborg. Her blir han i seks dager.
-
I Politiken, Edvard Brandes og Viggo Hørups radikal avis, står det i dag en anmeldelse av Amalie Skrams roman Sjur Gabriel, som er det første bindet i det som skal bli firebindsverket Hellemyrsfolket. Den er grundig og for en stor del svært anerkjennende. Boken blir karakterisert som omhyggelig gjennomtenkt og dyktig utført. Den blir sammenliknet med et naturalistisk maleri, et portrett av en gammel sliter som maleren har fordypet seg i. Anmeldelsen er lang, og har et utfyllende handlingsreferat som viser hvordan romanpersonene sliter seg gjennom tilværelsen uten håp.
-
Amalie Skram får brev fra Jonas Lie, som roser henne for romanen Sjur Gabriel. Han mener hun her har skapt et virkelighetsbilde fra folkelivet som vil bli stående. Amalie blir yr av glede over denne rosen, og skriver overstrømmende tilbake og takker ham.
-
Amalie og Erik Skram følger fra sin godt informerte utkikkspost i København ivrig med på utvklingen i Albertine-saken i Kristiania, og på alt sladderet rundt den lille gruppen som kan kalles Kristiania-bohemen. Albertine-saken handler om beslagleggelsen av Christian Krohgs roman om sypiken i Kristiania som ender som prostituert på grunn av en politimann som forfører henne og forgriper seg på henne.
-
Amalie Skrams roman To venner kommer ut hos Salomonsen i København. Det er en kort og frisk sjømannsroman, fortsettelsen på Sjur Gabriel. Den handler om hvordan hovedpersonen Sivert, som har svært mange likhetstrekk med Amalies egen far Mons, går til sjøs som førstereisgutt for å slippe unna de håpløse forholdene hjemme i Bergen. Men det viser seg fort at det ikke er mulig å slippe unna; om ord er det folk som kjenner til hans ulykkelige familiebakgrunn, og farmoren Småfylla, som er blitt en slags alkoholisert baglady og en byoriginal i Bergens gater.
-
Henrik Ibsen sitter i leiligheten i München og skriver brev. Han og Suzannah er tilbake etter en flere måneder lang reise i Danmark og Sverige. Norge holder han seg imidlertid demonstrativt borte fra. Sommeren har de tilbrakt i Sæby ved Skagen. Ibsen har lengtet etter havet, og det har vært fint for ham å være nær det i mange uker i strekk. Han har ikke skrevet, men stykket han brygger på, er det som skla komme til å bli Fruen fra havet.
-
Henrik Ibsen skriver et brev fra Munchen, der han bor, til bokhandler Østerling i Helsingborg. Han har nettopp begynt å lese August Strindbergs stykke Fadren, og det gjør sterkt inntrykk.
Han skriver: "Et nyt værk af en digter som Strindberg læser man jo imidlertid ikke gerne midt under en rejses uro og skiftende stemninger. Jeg har derfor opsat læsningen og studiet af denne digtning. ndtil nu da jeg er kommen tilbage til hjemmet og til stilheden.
-
Victoria Benedictsson har nok en gang besøk at Georg Brandes på hotellrommet hun leier på Hotell Leopold i København. Hun er slett ikke den eneste kvinnen han har omgang med på denne måten, og han har for vane å fortelle inngående om alt sitt besvær med disse mange kvinnene. Så snart han har gått, skriver hun alt han har sagt, og alt de har gjort, ned i dagboken.
-
Christian Krohg tilbringer denne vinteren i København. Han kommer ofte på besøk hos Erik og Amalie Skram, og alltid snakker han om Hans Jæger. Den unge Nils Collett Vogt, som er mye sammen med Krohg og ekteparet Skram denne vinteren, skal siden komme til å skrive dette om Krohgslik han fremstår denne vinteren:
-
August Strindberg leser høyt fra diktsyklus «Sömngångarnätter» på Kasino før man spiller hans stykke Fadren. Amalie Skram er til stede blant publikum. Det er nesten umulig å høre hva dikteren leser, mener hun. Hun beskriver hendelsen i et brev til sin venn Sophus Schandorph: Strindberg står stiv som en støtte, uten en eneste gang å forandre stilling, med øynene plantet i boken, som om han er hypnotisert: "Og så forsulten og forkommet og forskræmt han ud!
-
Amalie Skrams roman To Venner blir anmeldt anonymt i danske Politiken. Anmeldelsen er ganske positiv, men den kritiserer den overdrevne bruken av dialekt i romanen, og anbefaler at forfatteren leser Zola.
-
Arne Garborg samler noen av sine innlegg i moraldebatten i bokform under tittelen Fri Skilsmisse. Et av Garborg store temaer for tiden er spørsmålet om vilkårene for kjærlighet og samliv. Han skriver: “Ved vor norske kjærlighedsdiskussion er at bemærke, at man ikke er nået så langt som til kjærlighed. Det er usædeligheden, man holder på med.
-
Rudofl Steiner, som i fjor var svært syk i en lang periode, er nå på bedringens vei. Han er blitt invitert til å arbeide som redaktør ved Goethe- og Schillerarkivet i Weimar. Han takker ja til invitasjonen, og kommer til å være knyttet til arkivet frem til 1896.
Her skriver han introduksjoner og kommentarer til fire bind med Goethes vitenskapelige skrifter, og også en bok om Goethes verdensbilde og naturvitenskap. Alt som har med Goethes tanker og skrifter oppsluker ham.
-
Laura Marholm skriver om Strindbergs kvinnehat i forbindelse med en anmeldelse av teaterstykket Fadren. Strindberg er i harnisk. Marholm tolker Fadren som en kritikk av det borgelige ekteskapet, der partene hater hverandre fordi deres urealistiske forhåpinger ikke innfris: mannens idé om en kravløs relasjon og kvinnens drøm om mannens vilkårsløse kjærlighet.
-
I København skriver forfatteren Herman Bang en artikkel i tidsskriftet Tilskueren der han blant annet tar for seg Amalie Skrams forfatterskap. Han skriver: «Ved Siden af Arne Garborg er Fru Amalie Skram af alle yngre i Norden det mandligste Talent. Hun er af uforfærdet Mod, og hun griber om Stoffet med den stærkeste Haand.
-
Vincent van Gogh skriver til sin bror Theo i Paris om hvor hyggelig det er å ha den fem år yngre danske maleren Christian Mourier-Petersen på besøk der i det gule huset i Arles.
Været er ustabilt for tiden; det blåser mye, og himmelen er overskyet. Men mandeltrærne er i ferd med å springe ut, og Vincent gleder seg dessuten over at noen av bildene hans nå er utstilt på de uavhengige kunstnernes utstilling i Paris.
-
Hans Jæger, som er i Paris, får brev fra Oda. I boken Syk Kjærlighet beskriver Jæger brevet, denne dagen og sin reaksjon på brevet slik:
"Fem uker efter. (25de Marts 88.)
-
Victoria Benedictsson er kommet hjem til Höby i Skåne fra Paris. Etter hjemkomsten har hun ligget til sengs og vært syk, men i dag leser hun i avisen at hun er blitt tildelt forfatterstipend på 500 kroner av Svenska akademien. Hun har boret ansiktet ned i puten og hulket av glede, skriver hun til sin venn Axel Lundegård.
Plutselig er hodepinen og de kalde omslagene borte, og på ettermiddagen står hun opp for å skrive brev.
-
Erik Skram skriver en lang og omfattende oversiktartikkel om ny skandinavisk litteratur i tidsskriftet Tilskueren i København. Den er et forsøk på å gripe hva det er som foregår på det litterære feltet for tiden, og sier mye om hans litteratursyn.
Det som trengs, er fri, modige diktere som skriver om farlige emner, mener han. Og det er bedre miljø for slikt i Norge enn i Danmark. Han skriver blant annet om sine venner Hans Jæger, Christian Krohg, den unge nordmannen Nils Collett Vogt, Jonas Lie og Alexander Kielland.
-
Amalie er blitt invitert av redaktøren av den nystartede tidsskriftet Ny Jord, Carl Behrens, om å komme med et bidrag. Hun ser for seg at man kan bruke et utdrag fra romanen Lucie, som hun strever med å finne forlegger til, men det ender med at hun får på trykk et utdrag fra en roman som hun strever med: Bobler.
-
Gunnar Heiberg skriver ferdig stykket Kong Midas denne sommeren. Det er et nokså direkte angrep på Bjørnstjerne Bjørnson og hans sannhetsforkynnelse. Heiberg skal imidlertid komme til å bruke det kommende året på å omarbeide stykket. Og Bjørnson skal siden komme til å anse det som et svik fra sin venninne Amalie Skrams side at hun setter pris på dette stykket. Det er vanskelig å lese det som annet enn et nidportrett av ham selv.
-
Erik Skram skriver en ny, stor oversiktsartikkel om skandinavis litteratur i tidsskriftet Tilskueren. Her anmelder han sine venner Edvard Brandes og Arne Garborgs siste skuespill, og skriver også om Christian Krohgs roman En Duel, som handler om opplevelser som han selv hans venn Bjørn Bjørnson har hatt i studentmiljøet i Berlin, der den syttenårige Bjørn studerte musikk og den langt eldre Christian maleri.
-
Hans Jæger sitter i Paris og skriver til Oda Engelhart. Han forklarer henne hvorfor det vil være helt umulig for ham å leve i en kjærlighetstrekant med henne og Christian Krohg. Det vil være umulig for henne å elske ham, for han er syk, syk i hjernen, betror han henne, og hun ville jo i alle fall vært nødt til å forsørge ham, i den forfatningen som han ville komme til å være.
-
Amalie og Erik lever et intenst festliv med mye alkohol i København for tiden. Amalie tror nok hun må ta det litt med ro en stund fremover nå, eller får hun "dilla", som hun skriver i et brev til sin venn Sophus Schandorph, som selv ikke er kjent for å spytte i glasset, og hans kone Ida. Amaliei blir så fort bajas i selskaeslivet, skriver hun. Men hun kan igså bli stille og tung.
-
Knut Hamsun går i land i København etter sitt Amerikaopphold. Han har kommet med dampbåten Thingvalla. Det første han gjør ved ankomsten til den danske hovedstaden er å pantsette vesten sin og ta inn på et værelse i St. Hans Gade, mellom Nørrebro og Østerbro, ikke langt fra der hvor Erik og Amalie Skram . Her fortsetter han å skrive på det som skal bli debutromanen hans, Sult.
-
Amalie Skram har fått nyheten om Victoria Benedictssons selvmord. Det har gjort voldsomt inntrykk. Og hun kan ikke fordra jødene Edvard og Georg Brandes, som hun føler seg neglisjert av som forfatter. Hun skriver til si venn Sophus Schandorph og hans kone Ida: "Hvad Du skrev om "jødekritiken", fandt et villigt lyttende øre. "Endelig!", sa jeg til mig selv Ja, for jeg har jo så ofte snakt i lignende retning til Dig, men Du har bøjet undda. De mennesker har ikke renhed i viljen. De skifter ham efter behov G.B. som anmeldte Din bog fordi E.B.
-
Victoria Benedictsson begår selvmord på et hotellrom på Hotel Leopold i Hovedvagtsgade i København. Hun skjærer fire dødelige snitt i halsregionen med en barberkniv. Hendelsen vekker stor bestyrtelse.
På samme hotell har hun for et halvt års tid tidligere forsøkt å ta livet av seg med en overdose morfin. Miljøet rundt Erik og Amalie Skram i København er rystet. Det er ikke så lenge siden hun var på middagsbesøk hos dem.
-
Amalie Skram skriver et langt brev over flere dager til sin venn Sophus Schandorph og hans kone Ida med mye sladder om hva som foregår i Københavns for tiden. Ikke minst skriver hun om sin mistro til brødrene Brandes, som hun mener er typiske jøder. Og hun skriver om hvor dypt inntrykk Victoria Benedictssons selvmord har gjort på henne.
Georg Brandes' forhold til hennes venninne Bertha Knudtzon er godt kjent blant de innvidde. Nå har hun nylig observert dem i teatret.
Hun skriver:
-
Amalie er lettet og glad; endelig har hun funnet en forlegger til sin roman Lucie. Det er hennes venn forfatteren Herman Bang som har hjulpet henne; forleggeren blir Schubothe, etter at Salomonsen sa nei.
Amalie skriver til sin venn Schandorph om saken:
-
Hans Jæger utgir på eget forlag sammen med vennen Haakon Nyhuus boka Kristiania-Billeder. Jægers bidrag i boka er en nøyaktig redegjørelse for hendelsene som har foregått den 6. juli dette året, når han selv, Christian Krohg og Oda Engelhart resier fra Hvitsten til Kristiania for å hjelpe Hans å begå selvmord ved Holmendammen overfor Majorstua. Det er en plan som gikk i vasken.
-
Knut Hamsun, som er i København, skriver til Edvard Brandes og takker ham for all støtte han har fått i arbeidet med Sult. Det er tydelig at han også ersvært opptatt av Edvards bror Georg Brandes.
-
Henrik Ibsen sender det renskrevne manuskriptet til Fruen fra havet til sin forlegger Jacob Hegel i København.
-
Henrik Ibsen skriver brev til Georg Brandes fra leiligheten sin i München. Han holder seg ivrig orientert om hva Brandes holder på med, og forteller også om fremtdrifte i arbeidet med stykket han skriver på, Fruen fra havet. John Paulsen, som han mener er en skurk, skriver han også om. Og om hvorfor han ikke kan bo i Norge.
Siden skal forskere komme til å befatte seg mye med spørsmålet om hvorvidt Ibsen leser filosofen Nietzsche på denne tiden.
-
Knut Hamsun skriver et takknemlig brev til Erik Skram og takker for støtten, antakelig i forbindelse med romanen Sult, som han er i ferd med å avslutte.
Han hilser også til Amalie Skram. Han har fått nyss om at Erik vil drive hans forfatterskap frem i avisen Verdens Gang i Kristiania.
Men Hamsun ber ham (og Herman Bang, som Erik nok har satt ham i kontakt med) om å ikke å røpe at det er han som er forfatteren. Han understreker at dette ikke er koketteri. Det er dypt alvor.
-
Det syvende nummer av bladet Impressionisten utkommer i Kristiania. Etter at Christian Krohg giftet seg med Oda, er vennskapet mellom de to redaktørene Christian Krohg og Hans Jæger nå blitt temmelig kjølig, og Jæger står alene som utgiver av bladet i dette nummeret.
-
Amalies roman Lucie utkommer hos Langhoff i København. Den handler om dobbeltmoralen i det norske borgerskapet og dens følger – men fortalt fra det diametralt motsatte synspunkt av det i Constance Ring. Denne gangen er det ikke den uberørte unge kvinnen som står i sentrum, men en forført pike som har vært ugift mor til et dødfødt barn og vært danserinne i Tivoli.
-
Knut Hamsun får trykket et fragment på 30 sider i det danske, nystartede tidsskriftet Ny Jord. Redaktør Carl Behrens trykker det etter at det er refusert av Edvard Brandes i avisen Politiken. Teksten blir trykket anonymt, men den vekker vekker stor oppsikt, og Behrens velger å gå ut med navnet på forfatteren.
Etter denne suksessen begynner Hamsun på ytterligere tre stykker av det som etter hvert skal bli romanen Sult.
-
Amalie skriver et takknemlig brev til Herman Bang, som har anmeldt hennes roman Lucie i et norsk tidsskrift som heter Peer Gynt. Han har uttrykt seg svært rosende om romanen hennes, han har blant annet skrevet dette: «Det er Fru Skrams Storhed, at hun skriver uden Omsvøb, hvad sunde Øine ser. Hun har gjort det ogsaa i denne Bog med den Kraft og den uimodstaaelige Eiendommelighed, som aftvinger de oprigtige Literaturkendere den store Ærbødighed». Hans eneste innvending i anmeldelsen har vært boken mangler komposisjon - at bipersonene er ikke tilstrekkelig integrert i handlingen.
-
Erik Pontoppidan, som er en av de radikale forfatterne i Københavnfor tiden, og bror til Knud Pontoppidan, som skal komme til å bli Amalies forhatte psykiater, skriver en artikkel om moderne litteratur i den danske avisen Politiken som griper rett i nn i tidens debatt om hva og hvordan litteraturen skal være. Han bryr seg ikke det døyt om virkelighet, sannhet og naturtroskap, skriver han. Det er nok at dikteren beveger leseren med sin sorg, fryder med sin glede og egger med sitt hat.
Litteratur
Illustrasjon