-
Alexander Kielland skriver et dypt refsende brev til Holger Drachmann, som har sendt ham sin nye bok. Han er dypt rystet og sjokkert over hvor dypt Drachmann har sunket, og tar på det sterkeste avstand mot alt Drachmann nå står for. Det gjør også Beate, hans kone. han aner ikke hva han skal gjøre med Drachmanns julehilsen, skriver han i et brev. Han avslutter med dette vennskapet.
-
Nyt Tidsskrift trykker en stor presentasjonsartikkel om Zola skrevet av Gerhard Gran. Man kan dermed få inntrykk av tidsskriftets redaksjon stiller seg på naturalismens side. Og naturalisme blir ofte identifisert med pessimisme. Etter hvert skal imidlertid stadig flere kvinnelige kritikerekomme til å ta avstand fra naturalismen, både i avis- og tidsskriftanmeldelser.
-
Mette Gauguin får besøk av sin søster Ingeborg i Paris. Ingeborg er nedbrutt og deprimert; hun har forlatt sin mann Frits. De to har bedratt hverandre for mye, mener hun.
En dag besøker Ingeborg Bjørnstjerne Bjørnson, som blir fanget av hennes evne til å vinne folks fortrolighet, og blir hennes trøster i en vanskelig tid. Bjørnson blir svært forarget over alle mennene som har sveket henne, først og fremst Edvard Brandes. Han blander seg i saken, og skriver er refsende brev til Edvard, som på sin side erklærer krig tilbake.
-
Jonas Lie utgir den sosiale romanen Livsslaven, med handling fra Kristianias østkant. Den blir oppfattet som naturalistisk diktning. I en artikkel i Nyt Tidsskrift samme år blir Lie innlemmet i de modernes rekker: Livsslaven viste det nyes fullstændige gjennembrud. Alle forstod efter denne, at Jonas Lie nu kjæmpede i de samme fremskridtets rækker, som Bjørnson, Ibsen og Alexander Kielland." Samme år kommer også Familjen paa Gilje. Et Interieur fra Firtiaarene.
-
Amalie Müller skriver en lang og grundig anmeldelse av John Paulsens roman Familien Pehrsen, der hun setter romanen inn i Paulsens øvrige forfatterskap, og påpeker at han er i positiv utvikling som forfatter.
-
Bjørnstjerne Bjørnson utgir Over Ævne (første stykke). Her henter han inspirasjon fra nervelegen Jean Martin Charcot ved Salpetrière-sykehuset i Paris for å fremstille prestefruen Klara Sang, som er sengeliggende med symptomer på hysteri.
-
Hans Jæger utgir det lille, belærende skuespillet Olga. Ved å skrive sitt eget liv med hensynsløs, naturalistisk sannferdighet vil han at hans unge tilhengereskal gjøre årsakene til elendigheten synlige for all verden, underminere det bestående samfunnet og bane veien for et nytt.
"For den som engang ikke kan bli lykkelig i det samfunn han lever i, for ham gis det ingen annen tilfredsstillelse enn den å arbeide for at de andre, som kommer etter, engang kan bli det," sier Jægers alter ego, Herman Eek, i skuespillet.
-
Alexander Kiellands roman Gift utkommer. Den er dypt influert av Kierkegaard, og et angrep på hykleri og dobbeltmoral innenfor oppdragelsen og skolesystemet. Romanen skal senere bli mest kjent for sitt oppgjør med latinskolen - her bygger Kielland på erfaringer fra egen skolegang, men konfirmasjonsundervisningen får også unngjelde.
-
Bjørnstjerne Bjørnson fullfører et sosialrealistisk drama, En hanske. Det går rett inn i tidens sedelighetsdebatt. Bjørnson problematiserer at det hersker én moral for menn og en annen for kvinner. Hovedpersonen i stykket er den unge kvinnen, Svava, som modig forfekter at det samme renhetskrav bør gjelde for menn som for kvinner også før ekteskapet. Hun blir dypt ulykkelig da hun oppdager at hennes forlovede har en såkalt «fortid», og at han forsvarer det. Da kyler hun sin hanske i ansiktet på ham (til slutt i annen akt).
-
Arne Garborg, som er blitt stasrevisor i Kristiania, utgir dette året romanen Bondestudentar. Det skal etter hvert vise seg å bli en av de viktigste sosial- og kulturhistoriske skildringene i norsk diktning. Den tar for seg den norske fattigdommen og åndsarmoden, men er samtidig skrevet for å egge bonden til mot. Senere kommer litterarturhistorikere til å anse denne romanen for Garborgs egentlige litterære gjennombrudd.
-
Amalie Müller er dypt ulykkelig etter å ha tatt farvel med Erik Skram, som har truffet i Sverige for et hemmelig kjærlighetsmøte. Det er først nå hun kjenner hvor dypt knyttet hun er blitt til ham, skriver hun til ham. Med hele sin sjel og alle sine sanser trekker hun mot ham, skriver hun til ham.
-
Amalie Müller er 37 år gammel og får sin første fortelling, Madam Høiers leiefolk, trykt i det nystartede Nyt norsk Tidsskrift, som det har vært meningen at hun skulle være redaksjonssekretær for.
-
Georg Brandes kommer flyttende fra Berlin til København og installerer seg i en leilighet på Skt. Annæ Plads. Han har en voldsom produksjon dette året, blant annet forelesningene til sjette del av Hovedstrømninger i det 19de Aarhundredes Litteratur, som handler om tysk litteratur før 1848. Samtidig reiser hans bror Edvard brått til Paris for å sikre seg Ingeborg Thaulow foran nesen på Holger Drachmann, som også er interessert.
-
Amalie Müller får kritikk av en anmelder i Bergens Tidende, Theodor Tønnesen, som indignert rykker ut og skriver at hun har forlest seg på Zola, og at hennes Madam Høiers Lejefolk er en dårlig, foraktelig og vemmelig tekst. Hun burde hatt bedre smak enn som så. Skildringen er for svart, mener han. Hun burde ha bestrebet seg på å sette inn noen formildende omstendigheter, slik at leseren fikk lyst til å hjelpe slike ulykkelig sjeler som fortellingen handler om.
-
Amalie Mÿuller får kritikk av høyesterettsassessor Edvard Mørch i Nyt Norsk Tidsskrift. Han skriver om fortellingen Madam Høiers Lejefolk at den gir en uriktig skildring av de juridiske forholdene som gjelder i Norge. Madam Høier ville i virkeligheten blitt tiltalt og dømt for uaktsomt drap, skriver han. Og hun ville heller ikke kunne kastet ut familien; da ville hun nemlig blitt beskyldt for selvtekt. Juristen er bekymret for at folk skal tro at man lever under så elendige og urettferdige forhold som det fremgår av denne fortellingen. Norsk lov er annerledes enn dette, påpeker han.
-
Amalie Müller er i arbeid med det som senere skal bli hennes debutroman, Constance Ring. Hun har i årene i Fredrikshald skrevet en skisse, En moderne dame, som hun nå sender til Erik Skram i København.
Hovedpersonen i romanen heter fru Ring, og handlingen foregår i løpet av en kveld. Det forekommer en seiltur med en drukningsulykke, en samtale mellom Constance og hennes kusine, og et brev som bevirker at Constance tar sitt eget liv.
-
Erik Skram skriver fra København til Amalie Müller i Kristiania om hvordan han har sovet på sofaen med kinnet mot puten hun har brodert til ham. Puten har hennes duft. Han har drømt en drøm på den, han skriver drømmen ned og sender den til henne. Den får ham til å tenke på det han oppfatter som hennes trusler om «å gifte seg bekvemt».
-
Erik Skram legger sin litterære sjel i å å forklare Amalie Müller per brev hvordan hun bør jobbe videre med utkastet til romanen Constance Ring. Erik er en erfaren konsulent, og han elsker Amalie. Men det er ikke lett å få henne til å se saken slik han ser den.
-
Amalie Müller, som er på vei til å la seg fotografere sammen med venninne Mally Lammers som dronning Semiramis overhofmesterinne i kostyme fra Kunstforeningens tablå, skriver til Erik at hun har bestemt seg for å legge teksten om fru Ring helt vekk, siden han råder henne fra å sette den på trykk. Han har oppfordret henne til å skrive om seg selv, men det vil hun aldri i verden gjøre.
-
Erik Skram, som ikke gir seg i sin iver etter å vise Amalie Müller hvordan hun bør redigere sitt romanmanus til Constance Ring, reagerer sterkt på drømmen Amalie har fortalt om ham, hvor hun var utro med hans venn Holger Drachmann. Han har også selv drømt,og han skriver om hvordan han forstår drømmene deres. Han forsøker å forstå hva det er som foregår, han er sikker på at man i fremtiden vil forstå mer av det som har med drømmer å gjøre, og føler at han er på sporet av noe viktig her.
-
Erik Skram liker absolutt ikke fotografiet av Amalie Müller og hennes venninne Mally Lammers i karnevalkostymer, som hun har sendt til ham. Han syns hun er mye vakrere i virkeligheten. Og han er heller ikke enig i hennes bastante erklæringer om det søvndyssende ved den perfekte kunst, som hun nettopp har skrevet til ham om i forbindelse med sitt arbeid med romanen Constance Ring, som han forsøker å rådgi henne om. Han skriver en lang forklaring på sitt eget kunstsyn til henne, og har også mye sladder å viderebringe fra Holger Drachmanns mislykkede teaterpremiere i København.
-
Erik Skram har bestemt seg for at han ikke lenger kan fortsette i sin underbetalte jobb som redaksjonsekretær i danske Morgenbladet. Avisen styres av Edvdard Brandes og Viggo Hørup, og Erik er overarbeidet og uten den innflytelsen han føler han fortjener. Dette skriver han om til Amalie Müller. Han er svært begeistret over at hun har fortalt ham at hun er tidlig oppe om morgenen. Og han forsøker å forklare henne hvordan han føler seg i forholdet til henne, og i livet generelt, for tiden.
-
Knut Hamsun blir med sin venn Will. T. Ager på sommerferie til Wills foreldre ved Lake Mason, fem mil øst for Elroy. Her holder han også Bjørnsonforedraget sitt i reprise. Han snakker på norsk, og begivenheten er en suksess.
-
Erik Skram har truffet Edvard Brandes og fått vite litt om teksten som Bjørnstjerne Bjørnson snart er klar med. Edvard er hans venn, men det har skaffet Erik problemer at alle ser ut til å mene at Edvard har brukt ham som modell for kvinnenedleggeren i stykket Et Besøg. Han har diskutert der med Amalie Müller.
-
Bjørnstjerne Bjørnsons En hanske trykkes i 6100 eksemplarer. Når Bjørnson får se slutten feridg trykt, krever han å få trykt den om. Han er ikke fornøyd. Han søker råd av Georg Brandes, som roser stykket, selv om han har sine tvil om den løsingen på menns og kvinners håndtering av egen seksualitet som den tar til orde for, er gjennomførbar i praksis. Brandes har tydeligvis lest både første og andre versjon av stykket.
-
Bjørnstjerne Bjørnsons En Handske kommer ut med omskrevet slutt. Alle tidligere versjoner blir makulert. Bjørnson feirer søvbryllup med sin Karoline. Stykket er sterkt inspirert av hans erfaringer med den kompliserte kjærlighetsaffæren mellom Ingeborg Thaulow, som vakler mellom Holger Drachmann og Edvard Brandes, og Bjørsons klossete forsøk på å trøste henne. Det har fått ham til å tenke nærmere over spørsmålet om kjønnmoral. Han er opprørt over alle disse lidderlig mennene som løper etter gifte kvinner.
-
Amalie arbeider med det som skal bli romanen Constance Ring.
Hun er nær venninne med Mathilde Schjøtt, og deltar i en kvinnegruppe som møtes hos Vilhelmine Ullmann. De leser og kommenterer teksten hennes.
Hennes husvertinne Johanna Vibe, syns hun er altfor radikal, og Amalies sår ofte splid i kvinnegruppen med sine sterke synspunkter.
-
Erik Skram skriver et brev til danske Morgenbladet fra Kristiania, "Indtryk fra Norge", med livlige gatebilder fra hovedbyen og morsomme bemerkninger om norsk språk - som så utvikler seg til alvorlige betraktninger om norsk politikk som han prøver å gjøre forståelig for dansker. Karakteristisk for hans skrivemåte er at han ofte finner et konkret bilde som skal anskueliggjøre hans overveielser, og her blir det et typisk norsk bilde: "Det er helt mærkværdigt, i hvor høj Grad Troen paa "Autoriteterne" er forsvundet fra Norges Fjelde.
-
Henrik Ibsen, som for tiden sitter i Gossensass og skriver på det som skal bli stykket Vildanden, skriver til sin forlegger Hegel i København om Gengangere, som nå er satt opp i byen i regi av den svenske teatermannen August Lindberg.
-
Erik Skram har vært og sett en oppsetning av Ibsens Gengangere i København. Han har fribilletter til teatret, og har forsøkt å få med sin søster Jutta med på forestillingen - men hun nektet.
Her er hva han skriver hjem til Amalie Müller:
-
Erik Skram har nettopp lest Bjørnsons En Hanske. Han er ikke begeistret. Han skriver til Amalie: «Dette er ikke noget Brev Du søde, jeg tør ikke begynde på noget, jeg må om et Øjeblik til Byen med lidt Manuskript til «Ude og Hjemme», men jeg måtte dog sende Dig et Livstegn. Igår var det mig umuligt at skrive et Ord, jeg skulde lave noget sammen, og så fik jeg igår Aftes «En Hanske». Den har jeg også allerede skrevet en Bemærkning om. Du, den er ikke god.
-
Erik er ikke helt ferdig med å få gitt uttrykk for sitt synspunkt på Bjørnsons En Hanske. Han må finne ut hva det egentlig er Amalie mener med at litteraturen skal ta opp sosiale spørsmål. Han frykter at de ikke er helt enige på dette punktet. Han skriver til henne: «Det forekommer mig, at jeg har skrevet til Dig om «En Hanske», om den kunstneriske Misopfattelse fra B.'s Side - har jeg ikke? Du nævner Bogen, denne Gang med stor Ro [innskutt: men ikke om Du er enig med mig] - forrige Gang kaldte Du B. i Anledning af «En Hanske» for en Profet. Jeg blev ganske bange. Jeg har læst den om igen.
-
Amalie skriver i Dagbladet om Bjørnstjerne Bjørnsons stykke En Handske. Stykket undersøker hva som skjer når en ung, forlovet kvinne, Svava, finner ut at hennes forlovede Alf har en seksuell fortid, og i frustrasjon kaster en hanske i ansiktet på ham, for så å bryte med familien når hun finner ut at det er sosialt akspetert, også av hennes egen mor, at menn han en seksuell fortid. Svava fremstår som forfatterens talerør, og moralen er at både menn og kvinner skal være seksuelt avholdende før ekteskapet.
-
Amalie er i København, offisielt for å besøke venner, men i virkeligheten for å kunne være mest mulig sammen med Erik. I dag møter hun Georg Brandes på gaten, og blir klar over at John Paulsens roman Moderne Damer, som nettopp er utkommet, har henne som modell for hovedpersonen. Hun skriver i brev til Erik: Jeg mødte idag dr. Georg, just som jeg kom ud Amaliegade - jeg skulde til photografen - han kom tværs over St.
-
Erik Skram skriver til Georg Brandes. Han har skrevet en beretning om seg selv, til Brandes nye bok: Han var en sterk, ærekjær gutt, kan han fortelle. På morens side stammet han fra embetsmannskrets som trofast bevarte tradisjonene fra "Borups" selskab, dilltetantkomedienes gyldne tid, og Heiberg-perioden. Han ble tidlig skoledoven, leste romaner (Dickens). I 1864 var han i Metropolitanskolens nest øverste klasse, og siden han kjedet seg på skolen og hadde en kropp som passet til det, stakk han av fra skolen og meldte seg som offisersaspirant. Han ble antatt på grunn av sitt store skjegg.
-
Georg Brandes bok Det moderne Gennembruds Mænd utkommer i Danmark rett før jul. Det har vært meningen at det skal komme et bind nummer to, men det skal det aldri bli noe av.
De som misliker Brandes, syns at boken er et reklamestunt fra en velskrivende egosentriker. Men hans voksende skare av tilhengere beundrer biografiene som en glimrende fortsettelse av hans bok Danske Digtere fra 1877.
-
I Danmark utkommer første nummer av tidsskriftet Tilskueren, grunnlagt av den unge Niels Neergaard. Dette tidsskriftet skal komme til å stå sentralt innenfor kunst, vitenskap og litteratur i de kommende 40 årene. Både Erik og Amalie Skram skal komme til å være trofaste bidragsytere.
-
Erik Skram har fått brev fra Arne Garborg. De to har en korrespondanse gående om menn og menns seksualitet - og forskjellen på danske og norske menn på dette punktet. Erik er opprømt over denne dialogen. Han tror norske menn er villere enn danske på dette punktet. Han videresender Garborgs brev til sin elskede Amalie Müller i Kristiania, så hun også skal få se. Han skriver:
-
Amalie Müller er tilbake i Kristiania etter besøket hos Erik Skram og hans krets i København. Sin tidligere beiler John Paulsen, som har utgitt nøkkelromanen Moderne Damer der Amalie selv figurerer som lett gjekjennelige modell for den selvopptatte hovedpersonen, har hun nå lagt for inderlig hat. Saken har dessuten skapt stor splid i det litterære venstre i Kristiania, det er dette alle snakker om for tiden.
Og hun har fortalt sin mor og sin bror Ludvig om sine store kjærlighet til Erik, og sine planer om å gifte seg med ham. Hun skriver til Erik:
-
Amalie Müller får brev fra Erik Skram, som forteller at han har truffet Kielland og J.P. Jacobsen, som begge har lest hennes fortelling Madam Høiers leiefolk. Ingen av dem likte den.
Kielland mener hun bruker for mange ord på å skildre det skitne, sørgelige, lurvete og lasete. Erik på sin side er bekymret for at hun etterlikner Kiellands stil. Og for en gangs skyld tar Amalie kritikken med ro. Hun innser at teksten har svakheter.
-
Olaus Arvesen trykker en artikkel som angriper John Paulsens nøkkelroman Moderne damer, i Oplandenens avis, som han grunnla i 1872.
Artikkelen anklager John Paulsen for å ha brukt en modell alle kjenner og svertet henne til:
"Vi tror ikke Forfatterens navn i Lengden vil have godt av denne Trafik."
-
Amalie har fått et brev fra sin kjære og høyt beundrede eldre venninne Vilhelmine Ullmann, som ikke er enig med henne i at John Paulsens nøkkelroman Moderne Damer ikke burde vært anmeldt av deres felles venninne Mathilde Schjøtt i Nyt Tidsskrift. Det er en stor skuffelse for Amalie å ikke bli støttet av fru Ullmann i denne saken, og hun føler seg sveket av tidsskrftets redaksjon, som hun selv var blitt lovet en stilling som redaksjonssekretær i i sin tid. Men hun står på sitt.
-
Henrik Pontoppidan skriver en artikkel i det danske tidsskriftet Ude og Hjemme. Her beskriver han livet i fiskerlandsbyen i Skagen slik det fortoner seg når fastboende og tilreisende kunstnere lever side om side:
-
Erik Skram skriver til Amalie Müller at hans syns deres roman er vakker. De er begge klar over at det er en kjærlighetsroman de er i ferd med å skrive med sitt hemmelige forhold.
-
Erik Skram savner sin Amalie Müller. Hun har skrevet til ham om sitt jødehat, og han forsøker mildt å få henne på andre tanker: "Ja Du er en slem en, Du med dit Jødehad! Vil Du om dette enkelte Spørgsmål tro, Stump, at her har jeg virkelig tænkt og med Ord og Modord gennemgået alt hvad der kan siges for og imod; om dette har jeg jo haft så rig en Anledning til at gøre mig en færdig Mening. Dit Udbrud virker derfor just ikke overbevisende på mig, og jeg holder ikke af det som et virkeligt Resultat.
-
Den danske filosofen og psykologen Harald Høffding oppholder seg denne høsten noen uker i Berlin for å studere tysk filosofi og besøke museer. Han blir spesielt oppatt av Rembrandt. Så reiser han videre til Dresden, hvor han blir fullstendig betatt av den sixtinske madonna.
I hans psykologilære skal den enheten av mor og barn som dette kunstvereket uttrykker, komme til å bli ståenede som en kjerne.
Så reiser han videre til Weimar, hvor han studerer og lever seg inn i Goethes liv. Hans beundring for denne dikteren er stor.
-
Ola Hansson debuterer med Dikter og knytter litterære kontakter: i København Herman Bang og i Stockholm, der han er litteraturkritiker i Aftonbladet, blant annet med Victoria Benedictsson og Axel Lundegård.
Hans Notturna og Litterära silhouetter utkommer også på denne tiden. Med sine frie vers og prosalyrikk er han en pioner i svensk litteratur.
-
Jonas Lie utgir romanen En Malstrøm, en forretningsroman hvor man kan kjenne igjen trekk fra spekulasjonsfeberen rundt fallitten han selv har opplevd.
-
Adda Ravnkildes roman Judith Fürste utkommer i København posthumt ved hjelp av Georg Brandes. Forfatteren begikk selvmord i fjor. Romanen minner påfallende om Amalie Skrams Constance Ring og Victoria Benedictssons Pengar.
-
Magdalene Thoresen, som nå er 65 år gammel og bor i København, utgir det som skal vise seg å bli hennes største publikumssuksess, Billeder fra Midntasolens Land, som er en reiseskildring fra Norge. Hun skriver om norsk natur og folkeliv, fordi de har gitt henne stoff til de mytene som skal komme til å bli hennes kvinnelighets resonansrom. Hun skriver om menneskers samliv med naturen på en spesielt sensuell måte.
-
Amalies "Constance Ring. Fragment." utkommer i det danske tidsskriftet Tilskueren. Det er dette som etter hvert skal komme til å bli romanen Constance Ring, hennes debutroman.
-
Amalie Müller har skrevet en anmeldelse av Bjørnstjerne Bjørnsons Over Ævne, som også Georg Brandes nettopp har anmeldt. Hun er svært begeistret over stykket, og sender den til Erik i København, slik at han kan gå over den og sørge for at den kommer på trykk i Danmark. Hun skriver: «Det er neppe sandsynligt at jeg efter at ha'e læst Brandes's artikel vilde rettet eller strøget noget. Jeg tror ikke vi godt kan komme i skade for at sige just det samme, ialtfald ikke med de samme ord. Men nu får det stå sin prøve. Holst og Helland var udmærket tilfreds.
-
Erik Skram strever med å redigere Amalies artikkel om Bjørnsons Over Ævne, som han har sørget for skal komme på trykk i det danske tidsskriftet Tilskueren. Han er engstelig for at hun skal bli irritert på alle rettelsene hans, samtidig som han ikke syns den kan stå på trykk slik den er. Det er spesielt viktig at hun forstå hvor radikale hennes angrep på kristendommen vil være for et dansk publikum. Hun kan komme til å få trøbbel.
-
Amalie har skapt stor splid blant sine intellektuelle venner i Kristiania på grunn av sin rasende reaksjon på John Paulsens nøkkelroman Moderne Damer, der hun selv er lett gjenkjennelig som den bornerte hovedpersonen.
Arne Garborg er fremdeles en trofast og hengiven venn for Amalie. De to forstår hverandre. I dag står hennes anmeldelse av hans roman Bondestudentar på trykk i Dagbladet.
-
Amalie skriver til Erik i København om sin venn Arne Garborg og hvordan han slett ikke liker Georg Brandes. Erik vil skrive en aritkkel om Garborg, erklærer han tilbake.
-
Amalie Müller anmelder Bjørnstjerne Bjørnsons Over Ævne 1. Anmeldelsen skriver hun i Kristiania, mens den skal komme til å stå på trykk i det danske tidsskriftet Tilskueren. Anmeldlesen er svært lang, og inneholder en nesegrus dyrkelse av Bjørnson som sannhetsprofet og religionskritiker. Hun nevner sin egen oversettelse av teologen Waites kristendomskritiske verk som hun selv nettopp har oversatt på Bjørnsons initivativ (men som er utkommet uten hennes navn nevnt). Og hun gjør også en sammenlikning av Over Ævne med Ibsens Brand.
-
Amalie Müller skriver til Erik Skram i København om sin venn Arne Garborg: «- Iforgårs endelig sendte Garborg svar til G. Brandes - du husker han havde bedet om biografiske oplysninger til sit essay. Det hele stod på to sider, og der var så forbigående som muligt pegt på at det 18de århundrede, eller hvad den hed den bog havde øvet nogen indflydelse på ham, hvorimod han dvælede udførligere ved den vækkelse han havde modtaget fra andre hold. Garborg har som sagt fået afsmag for Brandes' maner. Endvidere skrev han at det var ham naturligvis til stor ære og glæde at han, G.B.
-
Arne Garborg er i Kristiania og skriver hjem til broren sin Jon om de dramatiske politiske hendelsene i forbindelse med riksretten som pågår i hovedstaden.
Fra riksrettsdommen faller til Selmer går venter man hver dag på statskupp, og det har gått alle slags rykter, kan han fortelle.
Det nye ministeriet skal komme til å falle om bare noen dager. De blir rundjult i Stortinget. Garborg syns det er ille at landet hans aldri skal få fred, skriver han.
-
Henrik Ibsen reiser til Gossensass, der han arbeider på Vildanden, som han påbegynte i april, men som han har tenkt på helt siden vinteren 1882-83. Han er urolig for hvordan mottakelsen vil bli av et så intimt og personlig stykke under de rådende poltiske omstendigheter i Norge, der man kun er opptatt av debatten om parlamentarismen.
-
Rudolf Steiner, som nå i et par år har arbeidet med å redegere Goethes skrifter, flytter inn hos ekteparet Ladislaus og Pauline Specht i Wien, for å være huslærer for de fire sønnenederes.
Her kommer han til å bo frem til 1890. Huslege i familien er Joseph Breuer, og Steiner og Breuer treffer hverandre i deres hjem.
-
Edvard Grieg, som befinner seg i Hardanger, skriver til sin venn Frants Beyer om hvordan han strever med musikken han har lovet å skrive til avdukingen av det store monumentet til Ludvig Holbergs ære, som skal skje i desember. Da er det 200 år siden Holberg ble født i denne byen. Bergenserne tenker på ham som sin egen dikter, selv om danskene tenker sammme sak.
Musikken han strever med skal være kantate til anledningen. Det er bergnseren Nordahl Rolfsen som skriver teksten.
Denne typen oppgaver er ikke blant Griegs favortitter. Til sin venn Frants skriver han:
-
Henrik Ibsen skriver til sin kone Suzannah at han er ferdig med Vildanden. Han er meget tilfreds med det hele; han syns han har fått alt frem slik som han ville, skriver han. Nå skal han bruke et par dager på å lese det gjennom, og så skal han sende det til sin forlegger Hegel i København.
-
August Strindberg blir satt under tiltale for novellesamlingen Giftas: tolf äktenskapshistorier (Giftas I). Boka består av noveller som handler om forsørgelsesekteskap, seksuelle frustrasjoner og det han fremstiller som de ødeleggende konsekvensene av seksuell avholdenhet.
Boka vekker forargelse og blir inndratt av myndighetene, men avgjørelsen kommer så sent at store deler av første opplag allerede er blitt solgt, og sensasjonen og debatten er et faktum.
-
August Strindberg skriver et visittkort til Bjørnstjerne Bjørnson som truer ham dersom han ikke holder seg tyst og stille. Han tror det er Bjørnson som står bak en redaksjonell artikkel om ham i en svensk avis. Karoline blir svært engstelig for hva som kan skje.Strindbegr er en tikkende bombe, tror hun
-
Henrik Ibsens Vildanden utkommer i København. Stykket handler om jalmar Ekdal, en fotograf som lever sammen med sin kone Gina og datteren Hedvig i en kombinert loftsleilighet/atelier med et stort tilstøtende loft der det holdes høns og kaniner. Hos dem bor også gamle Ekdal, Hjalmars far og tidligere løytnant som ble sendt i fengsel for en økonomisk vinningsforbrytelse som grosserer Werle sto bak. Gina har tidligere vært grosserer Werles husholderske.
-
I dag anmelder litteraturkritikeren Johan Irgens Hansen Henrik Ibsens Vildanden i Dagbladet, Norges nye regjeringsorgan. Han kommenterer at Ibsen med dette stykket går ut mot den vanlige, kravfulle idealismen, og spekulerer i om dette kanskje innleder en ny fase i Ibsens forfatterskap. Han merker seg at stykket er fullt av kjærlighet og overbærenhet til stykkets rollefigurer, som får teppet revet vekk under seg når det kommer noen som utfordrer deres skjørte baserte familielykke.
-
Bjørnstjerne Bjørnson, som hadde Henrik Ibsen på besøk i Schwaz i Sveits i sommer, skriver til Aleksander Kielland om sitt syn på Ibsens Vildanden. Han er ikke begeistret, og lufter litt av sin motvilje i brevet. Han regner med at også Kielland er forgapt i stykket, men selv finner han det så til de grader usansynlig i sin oppbygning at mordet på den lille piken Hedvig blir forfatterens, skriver han.
-
Bjørnstjerne Bjørnson strever med en ny versjon av stykket En hanske. Han vil skrive det om, slik at utgangen på andre akt blir utgangen på stykket.
-
I dag er det 200 år siden Ludvig Holberg ble født. Dagen feires med storstilt avduking av en stor skulptur av John Børjeson på Vågsallmenningen, foran Børsen.Det er pyntet storslått, med flagg og bannere og dikterens navn i en æresportal.
På fjellene rundt byen ligger det snø, men her nede i sentrum har et slått over til regn. Bergenserne har møtt mannsterke opp med sine mange paraplyer. De får høre utfremføringen av en kantate til ære for dikteren.
Det er Edvard Grieg som har komponert musikken, mens Nordahl Rolfsen har skrevet teksten. Den fremføres av et mannskor.
-
I Paris skriver forfatteren Octave Mirbeau en artikkel der han beskriver sin egen tid som en tidsalder av nervøse sykdommer. Det er disse som utgjør motivene bak viktige hendelser, og det er dette vitenskapen er besatt av å forstå, skriver han.
Han mener at dette århundret ikke er Victor Hugos århundre, og heller ikke Napoleons århundre, men nevrologen Charcots århundre. Han beskriver hva som foregår under Charcots forelesninger og demonstrasjoner med de delvis avkledte og hypnotserte hysteriske kvinnene i sykehusteatret hans på Salpêtrière-sykehuset her i Paris.
-
Amalie og Erik Skram er i folketellingen for København denne året oppført med bopel i Østerfarimagsgade 51, femte etasje. Erik er oppført med yrke stenograf i Rigsdagen, mens Amalie er oppført som husmor.
De har en tjenestejente boende: Anne J. Jensen på 26. Hun er ugift og kommer fra Nørre Sundby.
Amalie skriver på stykket Gjæld, som hun jobber lenge og iherdig med å få stykket utgitt, uten å lykkes.
-
Den svenske forfatterem Ola Hanssons diktsamling Notturno utkommer. Hansson, som er en svensk forfatter fra Lund, argumenterer i den litterære debatten for at moderne realisme krever at den litterære teksten fungerer som det han kaller «en samling bilder, lösryckta blad ur människosjälens stora bok».
-
Georg Brandes skriver en lang og innsiktsfull presentasjon av Arne Garborg og hans forfatterskap i det danske tidsskriftet Tilskueren.
-
Victoria Benedictsson, som nå er 35 år gammel, utgir romanen Pengar. Den skildrer en kvinne som bryter ut av et ekteskap som er bygd på økonomi og ikke kjærlighet. Med denne romanen plasserer hun seg sentralt i 1880-årenes debatt.
Hun blir nå regnet til forfattergruppen «Det unga Sverige», men hun blir hun aldri noen virkelig og helhjertet åttitallsradikaler.
-
Leis Schjelderup, som er en av Amalie Skrams bekjente og har malt et portrett av henne, oppholder seg i Bergen. Hun utgir boken Farveskitser, og maler et portrett av redaktøren i Bergens Tidende, Olav Lofthus, en kjent person i Bergen, og en av Amalies venner.
De to blir gode venner. Lofthus prøver å hjelpe Leis økonomisk, og overtaler henne til å skrive korrespondanser for Bergens Tidende fra Paris, noe hun gjør en periode.
-
Amalie Skram forteller sin venn Arne Garborg om sin motvilje mot jøder, og om Georg Brandes, som er på vei til en foredragsrekke i Polen. Hun skriver også sin hjertens mening om Henrik Ibsen. Den mannen er ferdig, mener hun. Hun har nettopp lest hans nye stykke Vildanden, som hun syns er på alle måter elendig.
-
Hans Jæger skriver til Georg Brandes fra Kristiania. Han vil sende ham sin bok om Kristianiabohemen, som ble beslaglagt et par timer etter at de kom fra bokbinderen, skriver han.
De eksemplarene han har forsøkt å sende til Ibsen, Bjørnson og Garborg er blitt returnert av posten. Han er syk.
-
Hvad det da kommer af at jeg ikke før har ladet høre fra mig? Mangel på tid, mangel på tiltag, falden til hvile i forestillingen om at engang skulde det bære til. Min tid er, og har hele tiden været forferdelig optaget hernede, ganske anderledes end i Norge; jeg lever et uhyre bevæget liv, fuldt af selska belighed, udeliv på forelæsninger og teater (Skram er teaterkritiker og må altså være der) 7 og arbejde. Fra uge til uge tænkte jeg at nu skal du nok få stjæle dig en timestid for at ofre din elskelige fru Ullmann, men aldrig blev det alvor.
-
Amalie Skram får antatt Constance Ring, som nå har vokst til rundt 400 sider, og som hun har skrevet ferdig etter at hun giftet seg med Erik, av forleggeren Hegel i København. I denne romanen utforsker hun selve kvinnelighetens problem; det som har å gjøre med kvinners kjærlighetsevne, inkludert deres seksualitet. Og hva skal til for at menn og kvinner skal kunne leve godt sammen?
Det viser seg imidlertid at dette blir for sterk kost for hennes forlegger Hegel på dansk Gyldendal. Det er en stor skuffelse, og også et stort praktisk problem for Amalie.
-
Camilla Colletts essaysamling Mod Strømmen. Ny Række anmeldes av signaturen C. M. (Carl Adolph Michelsen i den danske Dags-Avisen nr. 2332 i København. Michelsen skriver i sin anmeldelse bl.a.: «Ikke blot saadanne Bornertheder, som naar det medicinske Fakultet i Kristiania erklærer Kvinder for uskikkede til Lægekald, fylder hendes Sjæl med retfærdig Harme, men enhver Spydighed af en Schopenhauer, en Bischer, ikke at tale om en Alex. Dumas´ Brutalitet, bringer hende til at skumme af Harme
-
Amalie Skrams roman Constance Ring, som foregår i Homannsbyen i Kristiania, kommer ut hos Huseby i Kristiania, etter at boken er blitt refusert av Hegel i dansk Gyldendal, som syns det er for dristig.
Huseby åpnet sin bokhandel i Kristiania i 1883, og har en radikal livsholdning. Han utgir boken i kommisjon. Det betyr at han ikke betaler for trykkingen, men står for salget mit en viss prosent av inntektene. Resten av pengene skal Amalie få etter hvert som boken blir solgt.
-
Henrik Ibsen og hans Suzannah har slått seg til i Molde etter å ha tilbrakt en måned i Trondheim, hvor de blant annet har vært sammen med Suzannahs stemor Magdalene Thoresen. Her i Molde tar de inn på det nybygde Hotell Alexandra. De som betrakter dem ser et tilbaketrukket og fåmælt ektepar som gjør lite av seg. Ofte kan Henrik observeres mens hans står for seg selv ved sjøkanten og ser utover fjorden -- noen ganger i timevis. Havet virker velgjørende på ham. Vittige tunger i byen mener han har mistet et kronestykke i vannet, og står og ser etter det.
-
Alexander Kielland gir i et brev sin søster Kitty nådestøtet i forhold til noen små litterære tekster som hun har skrevet de siste årene. Han påpeker att en bok nok kan være et innlegg i samfunnsdebatten, men den må også være et kunstverk. Det er forfatterens oppgave å få den til å være begge deler, og det kan ikke Kitty, for hun mangler etter hans syn den substansen i hjernen som skaper en dikter, mener han.
Kitty får sin novelle på trykk i Nyt Tidsskift denne sommeren, men etter dette kommer det ikke flere litterære forsøk fra hennes side.
-
Alexander Kielland skriver til Edvard Brandes at han har lest Amalie Skrams roman Constance Ring, men at han ikke liker den. Amalie har ikke truffet språktonen i de dannede Kristianiafamiliene, syns han. Hans språksans blir i det hele tatt forstyrret av hennes grovhet. Han syns ikke romanen vitner om noe særlig talent.
-
Sophus Schandorph, som er Amalie Skrams gode venn, skriver en langt på vei anerkjennende anmeldelse av hennes roman Constance Ring i det danske tidskskriftet Tilskueren. Her understreker han at romanen slett ikke er umoralsk, slik det har vært hevdet. Tvert i mot er den i overkant tung på labben i sitt moralsyn, syns han. Han roser mange av persontegningene, men mener at dialogene er altfor lange, og at det er svært usannsynlig at en kvinne som Constance ville ha begått selvmord. Konklusjonen på anmeldelsen er at romanen er et lovende debutarbeid.
-
Henrik og Suzannah Ibsen, som nå har oppholdt seg i ni dager i Kristiania, går ombord i et dampskip og seiler til København. Her har danskene lenge arbeidet med forberedelsene til besøket: Det kongelige Teatret skal vise en festforestilling av Vildanden, og forlegger Frederik Hegel har invitert til en bankett med en reke prominente gjester fra dansk litteraturliv. Det er Georg Brandes som skal holde hovedtalen.
-
Erik Skram skirver en lang og omstendlige beretning i det danske magasinet Tilskueren. Det tar utgangspunkt i en historie fra Grønland, om en såkalt K'ivigtok. Det er betegnelsen på en slags zombie, eller spøkelse, en person som er en levende død, som har trukket seg tilbake fra familie og venner og begravet seg selv levende.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Amalie Skram om hans flaue følelse for Edvard Brandes' skuespill Efter selskab, som nylig er publisert i tidsskriftt Tilskueren. Han syns stykket gir inntrykk av at kjærligheten går ut på at et mannlig kjønnsorgan kommer gående på flueben mot et ditto kvinnelig, og så begynner forhandlingen. Men så nakent er ikke livet, mener Bjørnson.
-
Henrik Ibsen, som sammen med sin Suzannah har oppholdt seg i København noen dager, og som nå snart er på vei tilbake til Tyskland, er blitt kontaktet av det norske Studentersamfundet ved dets leder Lorentz Dieterichson. Studentene ønsker å lage en markering for å hylle ham. Men det vil ikke Ibsen ha noe av. Han føler seg ikke i slekt med studenter under Dietrichsons ledelse, skriver han i et nokså biskt brev. Han skriver:
Litteratur
Illustrasjon