• Amalie Skram får en lang fortelling trykt i Tilskueren i København: Bøn og Anfægtelse. Den handler om en familie der mannen er i ferd med å få et mentalt sammenbrudd, mens hans kone klynger seg til troen på at Gud vil helbrede ham, og deres to sønner lider under mannens brutalitet.

    Det finnes ingen lyspunkter i denne fortellingen; mannen blir båret ravende gal avsted til Gaustad. Hans kone får ikke noe svar fra oven, og glir inn i fortvilelse.

  • Knut Hamsun holder foredrag om Kielland og Strindberg i banksalen på Gjøvik. Det er bare kommet seks tilhørere, høy og alvorlig bestiger Hamsun talerstolen og begynner på foredraget sitt.

    Først er han litt treg og famlende, men så snakker han seg opp, og leverer intens, lyrisk foredragskunst.

    Han bruker eksplosive, flammende bilder, heftige utfall og varsom, kjærtegnende lyrikk, det gjør sterkt inntrykk på tilhørerne.

  • Jacob Worm- Müller, Amalies eldste sønn, får trykt sitt dikt Klodernes Sang i tidsskriftet Tilskueren. Det er et dystert lite dikt og tilværelsens meningsløshet: Det fins ingen Gud, og ingen svarer på menneskenes rop. Jacob er 20 år gammel

  • Hans Jæger holder talen Min Forsvarstale i Højesteret. Han er en lærd mann, og benytter anledningen til å komme med en omfattende politisk analyse av samfunnsforholdene, til støtte for anarkismen.

    Her er noe av det han sier:

  • Amalie Skram får sin lange fortelling «Knut Tandberg» på trykk i det danske tidsskriftet Tilskueren. Den handler om et ekteskap hvor kjærligheten er forsvunnet, og Amalies venn Frits Thaulow tar det temmelig ille opp at han kjenner seg igjen som modell for ektemannen, som har en affære med en langt yngre kvinne.

    Mannen i fortellingen forelsker seg i en yngre kvinne, men mangler mot til å fortelle det til sin kone Birgit -- som minner svært mye om Amalies venninne Ingeborg. Birgit opdager foroldet ved en tilfeldighet.

  • Hans Jæger og Christian Krogh utgir første nummer av bladet Impressionisten, som er et undergrunnsblad i Kristiania. Hans Jæger har nettop sonet ferdig dommen etter beslagleggelsen av Fra Kristiania-Bohêmen, og Christian Krohg venter på beslagleggelsen av sin roman Albertine.

  • Ragna Nielsen skriver om Christian Krohgs Albertine i Dagbladet. Hun er anerkjennende til Krohgs prosjekt om å avdekke urett gjort mot kvinner, og de samfunnsmessige forholdene som ligger til grunn for prostitusjonen. Dette synet på prostitusjonen og dens årsaker er noe kvinnebevegelsen kan støtte, etter hennes syn, i motsetning til bøkene til Hans Jæger og Arne Garborg, som berører samme tema. Dette er oppbyggelig. Det er Jægers og Garborg bøker ikke

  • Georg Brandes skriver en anmeldelse av Strindbergs Giftas II i Politiken, der han omtaler Camilla Collett i lite smigrende ordelag. Camilla Colletts svar, «En Protest», skal komme til å bli trykt i danske aviser og tidsskrift om et par års tid.

  • Herman Bang, som er en av Amalie Skrams venner og støttespillere, utgir romanen Stuk. Den er en københavnerroman, et portrett av byen midt i den overgangsperioden som man nå står midt oppe i. Den er delt i to symmetriske deler. I den første delen viser han høykonjunkturen, selvtilliten og oppgangsfølelsen i et heseblesende og overflatisk københavnsk overklassemiljø der alle sladrer om alle. Det er selskaper, byggeaktivitet, romanser, spekulasjoner, et stort persongalleri flagrer forbi.

  • Herman Bang utgir romanen Stuk. Den er en københavnerroman, et portrett av byen midt i den overgangsperiode som man nå står midt oppe i. den er delt i to symmetriske deler. I den første delen viser han høykonjunkturen, selvtilliten og oppgangsfølelsen i et heseblesende og overflatisk københavnsk overklassemiljø der alle slader om alle. Det er selskaper, byggeaktivitet, romanser, spekulasjoner, et stort persongalleri flagrer forbi. I sentrum står Victoria-teatret, det blir et symbol på byen. I den andre delen får vi møte høykonjunkturens bakside.

  • Jonas Lie utgir romanen Et Samliv. Den er konsentrert om det hverdagslige i et gjennomsnittsekteskap – fra forelskelsens første rus på åpningssidene til sluttreplikken, etter sølvbryllupsfesten: Vi har det – elendig!".

  • August Strindbergs Fadren utkommer.

    Stykket handler om den intense kampen mellom en kvinne og en mann om hvordan deres datter skal leve. Faren vil at datteren skal flytte hjemmefra og utdanne seg til lærerinne, mens moren vil at hun skal bli hjemme og utvikle sine kunstneriske talenter. Faren syns det er han som skal bestemme, siden det er han som forsørger både moren og barnet. For å få makt over ham, sår moren tvil om det er han som er faren til datteren. Mistanken får feste i ham, og hun strammer til skruen mer og mer.

  • Arne Garborg, som er Amalies gode venn og fortrolige, både i private og litterære spørsmål, provoserer detgode borgerskap i Kristiania. Han mister stillingen sin som statsrevisor.

    Reaksjonen på forfatterskapet hans melder seg i politikk og åndsliv; han er for radikal. Dette er straffen for de engasjerte innleggene han har hatt i debattene om romanene til Hans Jæger, Christian Krohg, og om Alexander Kiellands diktergasje.

    Hans roman Mandfolk, som blant annet åpent handler om seksuelle spørsmål, har også vært for sterk kost for mange.

  • Alexander Kielland tegner et et bitende portrett av Lars Oftedal i personen Morten Kruse i romanen Sankt Hans Fest.

    Her viser han hvordan Oftedal og hans «kaniner» holder hele byen og distriktet i sin hule hånd med en kombinasjon av svovelprekener og økonomisk utpressing.

    Om et par år skal også Knut Hamsun komme med et aggressivt angrep på Oftedal i skriftet Lars Oftedal.

  • Georg Brandes og Bjørnstjerne Bjørnson går i heftig duell i en avisdebatt, og det ender med brudd mellom de to.

  • Amalie Skram får utgitt sin pamflett Om Albertine, et forsvar for hennes venn Christian Krohgs bok. Den blir utgitt av den radikale bokhandleren Huseby i Kristiania.

  • Ola Hansson utgir novellesamlingen Sensitiva Amorosa i Sverige. i novellene skildres nervøse, rastløse mennesker som kjemper mot oppløsning, men hvor trangen til frigjørelse og hengivelse er hemmet av en drepende livsangst. Hele kjærlighetslivet til disse menneskene foregår over et nokså snevert område, hvor den mest intense gleden slår om til dyp sorg.

    Årsaken til de raske vekslingene er menneskenes splittede seksuelle følelseliv.

  • Vilhelmine Ullmann, som er Amalie Skrams kjære venninne og mentor i Kristianias åndelig orienterte kulturelite, brevveksler med kunstkritikeren Andreas Aubert om Hans Jægers skandaliserte bok om Kristiania-Bohêmen.

    Fru Ullmann er ikke sjokkert over det hun har lest, skriver hun; hun syns tvert imot at Jæger viser både talent og kunstnernatur, og hun tror slett ikke at den franske litteraturen, med Zola og brødrene Goncourt, utgjør noen fare for ungdommen.

  • Henrik Ibsen skriver i et brev til Ludvig Meyer at han har mottatt Christian Krohgs roman Albertine, men at han ikke kommer til å lese den. Hans Jægers bok Fra Kristiania-Bohemen har han kun bladd i, kan han fortelle.

  • Elisabeth Grundtvig trykker i tidsskriftet Kvinden og Samfundet en artikkel der hun stiller spørsmålet om hva som i grunnen er den kvinnelige natur. Er den hun hadde da menneskene først ble seg bevisst seg selv som mennesker? Er det den som de ville folkeslagenes kvinner ennå har? Eller er det den som de danske kivnner hadde for tusen år siden?

  • Amalie Skram har omarbeidet sitt stykke Gjæld, og sender det igjen til Christiania Theater, men får det nå endelig refusert. Stykket er nå i fire akter. Heller ikke teaterdireksjonen i Stockholm vil ha det -- det skal hun finne ut litt utpå høsten.

  • Hans Jæger dømmes i byretten i Kristiania til 150 dagers arrest og en bot på 1600 kroner for å ha distribuert sin bok om Kristianiabohemen under dekke av tittelen Julefortællinger i Sverige. Boten er åtte ganger høyere enn hva Christian Krohg har blitt i lagt i forbindelse med rettssaken om Albertine-boken. Og fengselsstraffen er mer enn dobbelt så lang som forrige gang. Jæger appellerer dommen straks til Høyesterett.

  • Amalie Skram er i fullt arbeid med den som skal bli romanen Sjur Gabriel. Samtidig har hun planen klar i hodet for hele verket Hellemyrsfolket, som etter hvert skal komme til å bestå av fire bind. Planen er imidlertid for øyeblikket at det skal bli tre. Hun skisserer planen slik hun ser den for seg i et brev til Jonas Lie. Der forteller hun at alt startet med at hun ville fortelle om en attenårig student som lider mye i barndommen, og som begår selvmord etter at det blir oppdaget at han har stjålet noen penger.

  • Henrik Ibsen, som nå er 59 år gammel,  får i overgangen august/september besøk av Henrik Jæger i Fredrikshavn på Jylland, der han tilbringer sommeren sammen med Suzannah. Jæger er en 33 år gammel bergenser som jobber som frilans litterat. Han er i arbeid med det som skal bli den første biografien om Ibsen. Han blir hos ekteparet Ibsen i tre dager, og kan fortelle dette om Ibsens dagrytme:

  • Henrik Ibsen, som nå er 59 år gammel, får i overgangen august/september besøk av Henrik Jæger i Fredrikshavn på Jylland, der han tilbringer sommeren sammen med Suzannah. Jæger er en 33 år gammel bergenser som jobber som frilans litterat. Han er i arbeid med det som skal bli den første biografien om Ibsen. Han blir hos ekteparet Ibsen i tre dager, og kan fortelle dette om Ibsens dagrytme:

  • Amalies roman Sjur Gabriel utkommer hos Salomonsen i København. Handlingen i romanen foregår i løpet av 7-8 år av ekteparet Oline og Sjur Gabriels liv. Da har Sjur Gabriel gått fra å være en seig, gudfryktig og arbeidsom fisker og småbonde utenfor Bergen til å bli en som har gitt opp seg selv, familien sin, gården og alt annet.

    Romanen begynner slik:

  • Georg Brandes skriver en artikkel i det danske tidsskriftet Tilskueren som han sender til Henrik Ibsen. Artikkelen handler om virkeligheten og temperamentet hos det som regnes som naturalismens ledende romanforfatter, Emile Zola. Brandes påviser hvordan det ikke er sammenheng hos Zola mellom det litterære programmet hans og det han skriver i flere av romanene sine.

  • Amalie Skram sender sin roman Sjur Gabriel til sin venn Arne Gaborg. I brevet som følger boken forteller hun om hvordan hun har tenkt om den. Hun skriver: «Kjære Garborg! Idag sender jeg Dig min nye bog, som jeg ber pent om at Du skal læse med medmenneskelig overbærenhed og velvillig næstekjærlighed. Du vil forstå at det ikke har været noget let emne, jeg der har tat på mig.Hvorledes jeg har løst det skal Du sige, for Du ved det bedre end de andre. Som Du vil se er det ikke den fortælling jeg skrev på for mere end 1 år siden og til hvilken jeg fik hjælp og oplysninger hos Dig.

  • Henrik Ibsen har avsluttet sin herlige sommerferie i Danmark og reist til Sverige, hvor han blir feriet med en rekke selskaper, og blir kjent med den 38 år gamle forfatteren og kvinnesaksforkjemperen Anne Charlotte Leffler, som han får stor sans for. Han og Anne Charlotte har mange samtaler.

    Nå har han kommet til Göteborg. Her blir han i seks dager.

  • I Politiken, Edvard Brandes’ og Viggo Hørups radikal avis, står det i dag en anmeldelse av Amalie Skrams roman Sjur Gabriel, som er det første bindet i det som skal bli firebindsverket Hellemyrsfolket. Den er grundig og for en stor del svært anerkjennende. Boken blir karakterisert som omhyggelig gjennomtenkt og dyktig utført. Den blir sammenliknet med et naturalistisk maleri, et portrett av en gammel sliter som maleren har fordypet seg i. Anmeldelsen er lang, og har et utfyllende handlingsreferat som viser hvordan romanpersonene sliter seg gjennom tilværelsen uten håp.

  • Amalie Skram får brev fra Jonas Lie, som roser henne for romanen Sjur Gabriel. Han mener hun her har skapt et virkelighetsbilde fra folkelivet som vil bli stående. Amalie blir yr av glede over denne rosen, og skriver overstrømmende tilbake og takker ham.

  • Amalie og Erik Skram følger fra sin godt informerte utkikkspost i København ivrig med på utvklingen i Albertine-saken i Kristiania, og på alt sladderet rundt den lille gruppen som kan kalles Kristiania-bohemen. Albertine-saken handler om beslagleggelsen av Christian Krohgs roman om sypiken i Kristiania som ender som prostituert på grunn av en politimann som forfører henne og forgriper seg på henne.

  • Amalie Skrams roman To venner kommer ut hos Salomonsen i København. Det er en kort og frisk sjømannsroman, fortsettelsen på Sjur Gabriel. Den handler om hvordan hovedpersonen Sivert, som har svært mange likhetstrekk med Amalies egen far Mons, går til sjøs som førstereisgutt for å slippe unna de håpløse forholdene hjemme i Bergen. Men det viser seg fort at det ikke er mulig å slippe unna; om ord er det folk som kjenner til hans ulykkelige familiebakgrunn, og farmoren Småfylla, som er blitt en slags alkoholisert baglady og en byoriginal i Bergens gater.

  • Henrik Ibsen sitter i leiligheten i München og skriver brev. Han og Suzannah er tilbake etter en flere måneder lang reise  i Danmark og Sverige. Norge holder han seg imidlertid demonstrativt borte fra. Sommeren har de tilbrakt i Sæby ved Skagen. Ibsen har lengtet etter havet, og det har vært fint for ham å være nær det i mange uker i strekk. Han har ikke skrevet, men stykket han brygger på, er det som skla komme til å bli Fruen fra havet.

  • Henrik Ibsen sitter i leiligheten i München og skriver brev. Han og Suzannah er tilbake etter en flere måneder lang reise i Danmark og Sverige. Norge holder han seg demonstrativt borte fra. Sommeren har han og Suzanne tilbrakt i Sæby ved Skagen. Han har lengtet etter havet, og det har vært fint for ham å være nær det i mange uker i strekk. Han har ikke skrevet, men stykket han brygger på, er Fruen fra havet.

  • Henrik Ibsen skriver et brev fra Munchen, der han bor, til bokhandler Østerling i Helsingborg. Han har nettopp begynt å lese August Strindbergs stykke Fadren, og det gjør sterkt inntrykk. Han skriver: "Et nyt værk af en digter som Strindberg læser man jo imidlertid ikke gerne midt under en rejses uro og skiftende stemninger. Jeg har derfor opsat læsningen og studiet af denne digtning. ndtil nu da jeg er kommen tilbage til hjemmet og til stilheden.

  • Christian Krohg tilbringer denne vinteren i København. Han kommer ofte på besøk hos Erik og Amalie Skram, og alltid snakker han om Hans Jæger. Den unge Nils Collett Vogt, som er mye sammen med Krohg og ekteparet Skram denne vinteren, skal siden komme til å skrive dette om Krohgslik han fremstår denne vinteren:

  • August Strindberg leser høyt fra diktsyklus «Sömngångarnätter» på Kasino før man spiller hans stykke Fadren. Amalie Skram er til stede. Det er nesten umulig å høre hva dikteren leser. I anmeldelsen kommer det til å stå: «Man kan ikke tænke sig noget stilfærdigere end Strindbergs Oplæsning.» Men Amalie er svært begeistret for Fadren.

  • Amalie Skrams roman To Venner blir anmeldt anonymt i danske Politiken. Anmeldelsen er ganske positiv, men den kritiserer den overdrevne bruken av dialekt i romanen, og anbefaler at forfatteren leser Zola.

  • Jonas Lie utgir romanen Maisa Jons, en sypikefortelling, Den blir av de ledende kritikere, som Georg Brandes, regnet som nokså ubetydelig.

  • Laura Marholm skriver om Strindbergs kvinnehat i forbindelse med en anmeldelse av teaterstykket Fadren. Strindberg er i harnisk. Marholm tolker Fadren som en kritikk av det borgelige ekteskapet, der partene hater hverandre fordi deres urealistiske forhåpinger ikke innfris: mannens idé om en kravløs relasjon og kvinnens drøm om mannens vilkårsløse kjærlighet.

  • I København skriver forfatteren Herman Bang en artikkel i tidsskriftet Tilskueren der han blant annet tar for seg Amalies forfatterskap. Han skriver: «Ved Siden af Arne Garborg er Fru Amalie Skram af alle yngre i Norden det mandligste Talent. Hun er af uforfærdet Mod, og hun griber om Stoffet med den stærkeste Haand. Der er i bendes siste Bøger et Kraftens Tag om Virkeligheden, der fylder med Beundring: To Venner er en Mands Mesterværk og er skrevet af en Kvinde. Jeg har ikke nogensinde sét hastigere og mere overvældende Gennembrud af Talent end hos Fru Skram.

  • Vincent van Gogh skriver til sin bror Theo i Paris om hvor hyggelig det er å ha den fem år yngre danske maleren Christian Mourier-Petersen på besøk der i det gule huset i Arles.

    Været er ustabilt for tiden; det blåser mye, og himmelen er overskyet. Men mandeltrærne er i ferd med å springe ut, og Vincent gleder seg dessuten over at noen av bildene hans nå er utstilt på de uavhengige kunstnernes utstilling i Paris.

  • Hans Jæger, som er i Paris, får brev fra Oda. I boken Syk Kjærlighet beskriver Jæger brevet, denne dagen og sin reaksjon på brevet slik:

    "Fem uker efter. (25de Marts 88.)

  • Victoria Benedictsson er kommet hjem til Höby i Skåne fra Paris.Etter hjemkomsten har hun ligget til sengs og vært syk, men i dag leser hun i avisen at hun er blitt tildelt forfatterstupend på 500 kroner av Svenska akademien. Hun har boret ansiktet ned i puten og hulket av glede, skriver hun til sin venn Axel Lundegård. Plutselig er hodepinen og de kalde omslagene borte, og på ettermiddagen står hun opp for å skrive brev. Dette er første gang at noen fra Det unga Sverige har fått stipend. Komiteen har lagt særlig vekt på fremstillingsmåten og den uvanlige iakkttalkelsesevnen hennes.

  • Erik Skram skriver en lang og omfattende oversiktartikkel om ny skandinavisk litteratur i tidsskriftet Tilskueren i København. Den er et forsøk på å gripe hva det er som foregår på det litterære feltet for tiden, og sier mye om hans litteratursyn.

    Det som trengs, er fri, modige diktere som skriver om farlige emner, mener han. Og det er bedre miljø for slikt i Norge enn i Danmark. Han skriver blant annet om sine venner Hans Jæger, Christian Krohg, den unge nordmannen Nils Collett Vogt, Jonas Lie og Alexander Kielland.

  • Amalie er blitt invitert av redaktøren av den nystartede tidsskriftet Ny Jord, Carl Behrens, om å komme med et bidrag. Hun ser for seg at man kan bruke et utdrag fra romanen Lucie, som hun strever med å finne forlegger til, men det ender med at hun får på trykk et utdrag fra en roman som hun strever med: Bobler.

  • Erik Skram skriver en ny, stor oversiktsartikkel om skandinavis litteratur i tidsskriftet Tilskueren. Her anmelder han sine venner Edvard Brandes og Arne Garborgs siste skuespill, og skriver også om Christian Krohgs roman En Duel, som handler om opplevelser som han selv hans venn Bjørn Bjørnson har hatt i studentmiljøet i Berlin, der den syttenårige Bjørn studerte musikk og den langt eldre Christian maleri. Bjørn var en av Amalies mange beilere da hun bodde i Kristiania for seks år siden, på den tiden da hun traff Erik. I en periode bodde han hos henne.

  • Hans Jæger sitter i Paris og skriver til Oda Engelhart. Han forklarer henne hvorfor det vil være helt umulig for ham å leve i en kjærlighetstrekant med henne og Christian Krohg. Det vil være umulig for henne å elske ham, for han er syk, syk i hjernen, betror han henne, og hun ville jo i alle fall vært nødt til å forsørge ham, i den forfatningen som han ville komme til å være.

  • Amalie og Erik lever et intenst festliv med mye alkohol i København for tiden. Amalie tror nok hun må ta det litt med ro en stund fremover nå, eller får hun "dilla", som hun skriver i et brev til sin venn Sophus Schandorph, som selv ikke er kjent for å spytte i glasset, og hans kone Ida. Amaliei blir så fort bajas i selskaeslivet, skriver hun. Men hun kan igså bli stille og tung.

  • Knut Hamsun går i land i København etter sitt Amerikaopphold. Han har kommet med dampbåten Thingvalla. Det første han gjør ved ankomsten til den danske hovedstaden er å pantsette vesten sin og ta inn på et værelse i St. Hans Gade, mellom Nørrebro og Østerbro, ikke langt fra der hvor Erik og Amalie Skram . Her fortsetter han å skrive på det som skal bli debutromanen hans, Sult.

  • Amalie er lettet og glad; endelig har hun funnet en forlegger til sin roman Lucie. Det er hennes venn forfatteren Herman Bang som har hjulpet henne; forleggeren blir Schubothe, etter at Salomonsen sa nei.

    Amalie skriver til sin venn Schandorph om saken:

  • Hans Jæger utgir på eget forlag sammen med vennen Haakon Nyhuus boka Kristiania-Billeder. Jægers bidrag i boka er en nøyaktig redegjørelse for hendelsene som har foregått den 6. juli dette året, når han selv, Christian Krohg og Oda Engelhart resier fra Hvitsten til Kristiania for å hjelpe Hans å begå selvmord ved Holmendammen overfor Majorstua. Det er en plan som gikk i vasken.

  • Henrik Ibsen begynner på fjerde akt i andreutkastet til Fruen fra havet.

  • Knut Hamsun, som er i København, skriver til Edvard Brandes og takker ham for all støtte han har fått i arbeidet med Sult. Det er tydelig at han også ersvært opptatt av Edvards bror Georg Brandes.

  • Henrik Ibsen sender det renskrevne manuskriptet til Fruen fra havet til sin forlegger Jacob Hegel i København.

  • Henrik Ibsen skriver brev til Georg Brandes fra leiligheten sin i München. Han holder seg ivrig orientert om hva Brandes holder på med, og forteller også om fremtdrifte i arbeidet med stykket han skriver på, Fruen fra havet. John Paulsen, som han mener er en skurk, skriver han også om. Og om hvorfor han ikke kan bo i Norge.

    Han skriver: "Kære Brandes!

    Efter mange måneders uafladeligt arbejde på ​ et nyt fem akters skuespil, som nu er færdigt, begynder jeg igen at få tiden til min rådighed og kan tænke på en smule brevskrivning udenfor det rent forretningsmessige.

  • Amalies roman Lucie utkommer hos Langhoff i København. Den handler om dobbeltmoralen  i  det  norske borgerskapet og dens følger – men fortalt fra det diametralt motsatte synspunkt av det i Constance Ring. Denne gangen er det ikke den uberørte unge kvinnen som står i sentrum, men en forført pike som har vært ugift mor til et dødfødt barn og vært danserinne i Tivoli.

  • Knut Hamsun får trykket et fragment på 30 sider i det danske, nystartede tidsskriftet Ny Jord. Redaktør Carl Behrens trykker det etter at det er refusert av Edvard Brandes i avisen Politiken. Teksten blir trykket anonymt, men den vekker vekker stor oppsikt, og Behrens velger å gå ut med navnet på forfatteren.

    Etter denne suksessen begynner Hamsun på ytterligere tre stykker av det som etter hvert skal bli romanen Sult.

  • Det syvende nummer av bladet Impressionisten utkommer i Kristiania. Etter at Christian Krohg giftet seg med Oda, er vennskapet mellom de to redaktørene Christian Krohg og Hans Jæger nå blitt temmelig kjølig, og Jæger står alene som utgiver av bladet i dette nummeret.

  • Knut Hamsun skriver et takknemlig brev til Erik Skram og takker for støtten, antakelig i forbindelse med romanen Sult, som han er i ferd med å avslutte.

    Han hilser også til Amalie Skram. Han har fått nyss om at Erik vil drive hans forfatterskap frem i avisen Verdens Gang i Kristiania.

    Men Hamsun ber ham (og Herman Bang, som Erik nok har satt ham i kontakt med) om å ikke å røpe at det er han som er forfatteren. Han understreker at dette ikke er koketteri. Det er dypt alvor.

  • Amalie skriver et takknemlig brev til Herman Bang, som har anmeldt hennes roman Lucie i et norsk tidsskrift som heter Peer Gynt. Han har uttrykt seg svært rosende om romanen hennes, han har blant annet skrevet dette: «Det er Fru Skrams Storhed, at hun skriver uden Omsvøb, hvad sunde Øine ser. Hun har gjort det ogsaa i denne Bog med den Kraft og den uimodstaaelige Eiendommelighed, som aftvinger de oprigtige Literaturkendere den store Ærbødighed». Hans eneste innvending i anmeldelsen har vært boken mangler komposisjon - at bipersonene er ikke tilstrekkelig integrert i handlingen.

  • Erik Pontoppidan, som er en av de radikale forfatterne i Københavnfor tiden, og bror til Knud Pontoppidan, som skal komme til å bli Amalies forhatte psykiater, skriver en artikkel om moderne litteratur i den danske avisen Politiken som griper rett i nn i tidens debatt om hva og hvordan litteraturen skal være. Han bryr seg ikke det døyt om virkelighet, sannhet og naturtroskap, skriver han. Det er nok at dikteren beveger leseren med sin sorg, fryder med sin glede og egger med sitt hat.

  • Henrik Ibsens Fruen fra havet utkommer i København. Det handler om en norsk lege som sliter i sitt andre ekteskap. Etter at hans første kone døde, giftet han seg med Ellida, som er mye yngre enn ham. Hun har vokst opp ute i havgapet, og hennes mann er bekymret for hennes mentale helse. Hun tilbringer for eksempel foruroligene mye tid i vannet. De to fikk i begynnelsen av ekteskapet en gutt sammen, men han døde som spedbarn. Etter det har de ikke hatt noe skikkelig ekteskap eller seksualliv. Doktoren har to døtre fra sitt første ekteskap. For ti år siden var Ellida forlovet med en sjømann.

  • Hans Jæger utgir et utdrag av boka Syk Kjærlihet, En dag i mitt liv. Den handler om da Oda etter avtale skulle hjelpe ham å begå selvmord, etter at de hadde hatt sin eksperimentelle kjærlighetssommer sammen.

  • Henrik Ibsens Sanfundets støtter, Et dukkehjem og En folkefiende ut kommer på engelsk.

  • Amalie har fått en rosende anmeldelse for sin roman Lucie i den danske avisen Politiken. Anmeldelsen er skrevet av forfatteren Henrik Pontoppidan, som er bror til Knud Pontoppidan, legen som om skal komme til å bli hennes hovedfiende nummer en om noen år. Hun skriver til sin venn Sophus Schandorph. Av brevet går det tydelig frem at hun selv godt kjenner til bokens svakheter. Hun har bare ikke tatt på seg å gjøre noe med dem. Det var noe viktig i den boken som måtte frem: «Kjære snille Schandorph! Jeg har så meget at takke Dig for, Du kjære, gode menneske, først brev, så bog, så brev igjen.

  • Hans Jægers Kristiania-Billeder anmeldes i Politiken. Den anonyme anmelderen opplever den uhyggelige stemningen den morgenen når Christian Kohg kommer på besøk til Hans Jæger i Emmerstadbukta, men tar noen små forbehold mot tkesten. Men han skriver også at dersom man tar denne skildringen på alvor, så åpenbarer Jægers uotvistelige talent seg. Dette er god og sann impresjonisme.

    Men boken selger ikke, og Jæger er blitt mer skandalisert enn han har forstått selv.

  • Knut Hamsun holder foredrag om sine opplevelser fra Amerika i Studentersamfundet i København. Han er mildt sagt kritisk mot dette landet og det han mener er dets kulturelle forfall. Det blir et voldsomt rabalder.

    Han får råd fra forlegger Philipsen om å omarbeide foredraget til en bok. Det går han i gang med: Han trenger desperat penger. Siden skal han ikke komme til å være spesielt fornøyd med denne boken: Fra det moderne Amerikas Aandsliv.

  • Knut Hamsun skriver til Erik Skram. Det er tydelig at Erik under deres fortrolige samtale på julaften har gitt uttrykk for sterk interesse for Knuts sinnstilstand i den tiden under oppholdet hos familien Janson i Minneapolis da han skulle dø, og at han også har merket seg at Knut har gjort store hopp i måten han har fortalt om denne perioden på.

  • Knut Hamsun skriver et brev som er stilet til Erik og Amalie sammen, og takker for den herlige julaften de nettopp har tilbrakt sammen.

  • Amalies fortelling "Bobler" utgis i det nystartede tidsskiftet Ny Jord i København. Det er et fragment av det som skal bli en roman.

    Fortellingen handler om en ung mann som lever et halvbohemisk liv i Kristiania, og forsøker å frigjøre seg fra farens og familiens forventinger -- uten å lykkes særlig bra. Han forelsker seg i en ung kvinne under hans egen stand, og utvikler seg i løpet av forelskelsen fra en nokså ubehøvlet ung mann til en mann med høye idealer om forelskelse og kjærlighet.

  • Henrik Ibsen skriver til Erik og Amalies svenske venn, forfatteren Gustaf af Geijerstam, som er en av den unge, litterære Sveriges stemmer. Han takker for to av romanene hans, som Gustaf har sendt ham. Den første er forsynt med et motto fra annen akt av Peer Gynt, der Dovregubben forteller Peer at trollene, i motsetning til menneskene, er bedre enn sitt rykte. Den siste handler om Ernst Hallin student, senere prest. Som ung leste Gustaf Ibsens Brand; han oppfatter diktverket som en kristen askets dom over de usle menneskene.

  • Bjørnstjerne Bjørnson utgir romanen Paa Guds Veje, som dreier seg om ungdom og oppdragelse, om religiøse motsetninger og toleranse. Dette året utkommer også komedien Geografi og kærlighet, som fra første stund blir en scenesuksess.

  • Det teosofiske samfunnets svenske losje dannes i Viktor Rydbergs hjem i Stockholm. Hilma af Klint er med. Man leser Rydbergs roman Singoalla, som inneholder tanker som deles av teosofien.

  • Fjodor Dostojevskijs roman Spilleren kommer på norsk. Amalie Skram er ikke den eneste norske forfatteren som er svært opptatt av de russiske dikterne, og spesielt Dostojevskij. Han leses med stor interesse.

    Knut Hamsun skal blant annet komme til å bli beskyldt for plagiat av denne romanen i sin novelle Hazard.

  • Knut Hamsun skriver brev til Erik Skram der har forklarer seg om sitt forhold og kjærlighet til Solen, som innebærer at han henger sammen med "Alskabningen."

    Et par år senere skal han henvise til dette brevet i sin foredragsturé om den nye litteraturen.

  • Anna Munch, en 33 år gammel kvinne i Kristiania som i ettertid skal komme til å vær emest kjent for sin ekstreme opptatthet av Knut Hamsun, utgir romanen Kvinder. Et stykke udviklingshistorie. Forfatteren lever en moderne, usikker kunstnertilværelse, og strever med å få endene til å møtes.

    Boken undersøker det trange og konvensjonelle i det tradisjonelle samfunnet, og det som skjer når de møter de nye normene og det nye og usikre relasjonene mellom kjønnene.

  • Knut Hamsuns novelle Hazard blir publisert i Verdens Gang. Den likner svært på Dostojevskijs Spilleren, og dette skal komme til å skape problemer for Hamsun.

  • Camilla Collett oppsøker Henrik Wergelands tidligere kone, Amalie Sofie, som nå er enke for annen gang, i Kristiania. Camilla får henne til å fortelle om ekteskapet med Henrik, og spør henne ut om de seiglivede påstandene om at Henrik skulle ha vært en "sviregast".

    Konfrontert med denne beskyldningen blir Amalie heftig og avbryter henne, skal Camilla siden komme til å skrive i Morgenbladet. Hun avviser bestemt beskyldningen, og Camilla gjengir hennes reaksjon slik:

    "Det kan jeg bevidne, da jeg har levet samfulde 6 år sammen med ham, at den Beskyldning er usand".

  • Henrik Ibsen skriver til Erik og Amalie Skrams svenske enn Gustaf af Geijerstam. Han takker for to av romanene hans. Den første er forsynt med et motto fra annen akt av Peer Gynt, der Dovregubben forteller Peer at trollene, i motsetning til menneskene, er bedre enn sitt rykte.

  • Knut Hamsun skriver til Erik Skram og inviterer ham med ut på tur. Han mener de begge trenger til avkopling og kroppslig utfoldelse. Erik holder på med en stor artikkel om nordisk litteratur.

    Det er tydelig av tonen i brevet at de to er gode kamerater.

  • Knut Hamsun er i København og skriver om August Strindberg, som han er svært opptatt av. Han har ikke truffet ham; han var invitert i et selskap der Strindberg også var invitert, men så gikk han ikke likevel. Han er nemlig litt stolt, på sin måte. Store menn vil han ikke trenge seg inn på, han vil vente til han blir lukket inn hos dem.

    Men nå har han sendt Strindberg er artikkel har har skrevet om ham for et amerikansk tidsskrift. Han er nervøs for hva den lett tirrelige svensken vil synes om den, og ser ikke bort fra at han kan komme til å bli utskjelt.

  • Erik Skram skriver den omfattende oversiktsartikkelen «Moderne Forfattere» til det danske tidsskriftet Tilskueren. Artikkelen er et innlegg i en debatt som for tiden pågår i det nystartede tidsskriftet Ny Jord, om sammenhengen mellom litteratur og vitenskap, der blant annet Sophus Schandorph, Valdemar Vedel og August Strindberg deltar.

  • Knut Hamsun skriver et takknemlig brev til Amalie og er glad for at ikke hun og Erik er sinte på ham fordi han har takket nei til å spille i Fjældmennesker, skuespillet de har skrevet sammen. Han kan ikke spille teater, skriver han, og han er for opptatt av å skrive på sin bok om Amerika for tiden. Men han er en hyppig gjest hos Erik og Amalie, og har blant annet overnattet hos dem. Han er også god kammerat med Amaies sønner Jakob og Ludvig, som begge bor hos dem.

  • Herman Colditz, som er en ung norsk forfatter fra Kristiania på 28 år, skriver et brev til sin venn Gustav Wentzel i Kristiania. Wentzel er maler, og de to har holdt sammen i en kameratflokk av unge malere som har tilknytning til bohemen, og som strever med å finne uttrykk for den nye tidens krav i maleriene sine. Colditz har utgitt en roman, Kjærka. Den kom i fjor hos Schubotes forlag i København, som også er Amalie Skrams forlag.

  • Knut Hamsuns bok Fra det moderne Amerikas Aandsliv kommer i salg hos bokhandlerne i København. I boken avfeier han landets kunst, diktning, journalistikk og filosofi. Det demokratiske Amerika er i det hele tatt ham en vederstyggelighet, syns han. Siden skal ikke komme til å sette denne boken særlig høyt i sitt forfatterskap. Men han trenger desperat både pengene og oppmerksomheten

  • Amalie og Erik er på vei for å se August Strindbergs forsøketeater denne vårkvelden. Amalie har nettopp lest Hans Jægers En dag af mit liv, og syns det er vanskelig å ta den karen alvorlig, skriver hun til sin venn Sophus Schandorph. Hun tror ikke et øyeblikk på at Jæger virkelig har tenkt å ta livet av seg, slik han skriver.

  • Georg Brandes er på foredragsturné i Sverige og Norge. Nå er han kommet til Kristiania. Her skal han bli til slutten av måneden. Han foreleser mest om Goethe og Heine.

  • Amalie vil søke forfatterstipend, og hun trenger Georg Brandes’ hjelp. Hun skriver til ham: «Kjære dr. Brandes. Jeg har i sinde at be Dem bevise mig en tjeneste, og jeg håber De ikke tar mig min dristighed ilde op.

  • Amalie Skram er på besøk hos sin bror Ludvig Alver Kongsberg. Hun har vært nedbrutt lenge, og besøket hos Ludvig er et forsøk på å komme vekk fra alt som tynger hjemme i København, særlig i forholdet til Erik, som hun er overbevist om at var utro. Men hun vil også komme videre med skrivingen, som det går trått med.

  • Erik har fått brev fra Knut Hamsun, som nettopp har utgitt sin bok om Amerikas åndsliv. Erik er ikke særlig begeistret for boken. Han skriver til Amalie: «Fra Hamsun har jeg fået Brev idag fra Nordre Aurdal, hvor hans egentlige Hjem synes at være. Han er glad for Klimatet i Norge men han vil ned igen til Danmark og Kbhvn. Han skriver morsomt om et Selskab hos Sars, der har forfærdet ham. «Man talte simpelthen om Bjørnson» skriver han, «ikke bare i forbigående; man debattered Bjørnson.

  • Knut Hamsun telegraferer til Georg Brandes og takker ham for den velvillige anmeldelsen av hans bok om det moderne Amerikas åndsliv som nettopp har stått på trykk i Verdens Gang. I den har Brandes han slått fast at Hamsun er en aristokratisk, ømtålig natur, men også en ny og fremragende prosaist en skribent.

  • Henrik Ibsen er ankommet Gossensass i Tyrol sammen med Suzannah og tar inn på Hotel Gröbner. Hver dag spaserer han ned til Eisach-elven og står lenge på broen og ser grublende ned i vannet. Barna i området kaller ham Der Wassermann.Her blant hotellgjestene treffer han de unge kvinnene Emilie Bardach og Helene Raff. En kveld på hotellet når foreldrene hennes er ute, kommer en ung kvinne på seksten år, Carlotta Spinn, og setter seg ved Ibsens bord i spisesalen.

  • Henrik Pontoppidan, Knud Pontoppidans bror, som nå er vel tredve år gammel, skriver en artikkel i Københavns Børstidende, som utgis av Edvard og Georg Brandes bror Ernst Brandes. Her har han fast spalte. Han skriver om Elvira Madigan og Sixten Sparres dobbeltselvmord. Han benytter anledning til (anonymt) å heve pekefingeren og påpeke det han alltid påpeker, nemlig Darwins lære om at ikke noe sivilisert samfunn har klart å utrydde menns og kvinners trang til å bedrive sex med hverandre. Mennesket er et driftsvesen.

  • Georg Brandes skriver en introduksjonsartikkel i tidsskriftet Tilskueren om Friedrich Nietzsche under tittelen Aristokratisk radikalisme. Artikkelen vekker stor debatt, refereres fyldig i den danske avisen Politiken, og imøtegås blant annet av filosofen Harald Høffding.

    Diskusjonen skal komme til å forsette de neste ni månedene, og er preget av sterke gjensidige angrep. Begge debattantene tar opp de etiske perspektivene hos Nietzsche.

  • Holger Drachmann publiserer et dikt om Elvira Madigan og Sixten Sparre i Illustreret Tidende, der han gir uttrykk for sterke følelser for hendelsen det ulykkelige kjærlighetsparet har iscenesatt. Hans minnedikt handler om alle de tusende av elskende som må velge døden fordi deres kjærlighet ikke er i samsvar med de herskendes interesser. Han leser parets død som et slag midt i fjeset på det bestående, det vil si kirken, domstolene, politiet og alle mulige andre offentlige instanser som konrollerer folks kjærlighetsliv ihjel.

  • Hans Jæger skriver et brev til Oda Krohg fra Paris og trygler om å få tilbake brevene han har skrevet til henne da han satt i fengsel og sonet dommen for Fra Kristiania-Bohemen. Han trenger dem til den store boken som han skriver på. Hun skal få dem tilbake så snart han har skrevet dem av, forsikrer ham.

  • Erik Skram skriver en 23 sider lang artikkel i det danske tidsskriftet Tilskueren om moderne forfattere. Det aller meste av plassen bruker han på Georg Brandes to siste bøker, Indtryk fra Polen og Indtryk fra Russland. Omtalen av Brandes er generelt rosende, men han er også temmelig direkte i en kritikk av sider ved boken om Russland. Han setter riktignok stor pris på bøkenes inntrykk av å være en slags forfinede dagboksnotater fra en stor ånd, og det er ingen tvil om at han har den største respekt for sin kollega og forbundsfelle.

  • Herman Bang skriver om Ibsens liv i Bergen i artikkelen «Lidt om Henrik Ibsen som Ung : (en Venindes erindringer)» i danske «Af Dagens Krønike». Venninnen må være Rikke Tresselt, som het Rikke Holst den gangen da Ibsen fridde til henne, våren 1853