-
Kristofer Janson publiserer denne høsten et dikt i Oplandenes Avis, hvor han blant annet skriver dette: "Nei Ibsen! deg taka me inkje paa ordet, du talar for mykje, og talar for stort, du kaldlær og dunkar for ofte i bordet, og kjære - kvat hev du fyr Norden daa gjort?".
-
Henrik Ibsen skriver brev til Georg Brandes fra Berchtesgaden, der han er på ferie sammen med familien, med beskjed om at han har «flakket om i Bøhmen og andre østerrigske landsdele og er nu endelig havnet her i bayersk Tyrol», og at han ikke er uvillig til å bidra til hans planlagte tidsskrift «Det Nittende Aarhundrede» hos Gyldendal.
-
Henrik Ibsen skriver brev til Frederik Hegel bl. a. om hvordan det går med arbeidet med "Kejser og Galilæer". Det ser ut til å ligge an til å bli tre stykker: "Jeg kan nemlig melde Dem at jeg nu har tilendelagt 2den del af trilogien. Første del: 'Julian og visdoms-vennerne', skuespil i 3 akter udgør omtrent 100 sider trykt; den anden del, som jeg u renskriver, 'Julians frafald', skuespil i 3 akter, er af et lignende omfang.
-
Alexander Kielland gifter seg med sin ungdomskjæreste Beate Ramsland, som han har vært hemmelig forlovet med siden 1866. Han kjøper Malde Teglverk (på Madla utenfor byen) og driver det i 9 år. I løpet av tre år skal paret komme til å få tre barn. Alexander går med liv og sjel opp i teglverkdriften og utmerker seg som en arbeidervennlig driftsherre. Tiden her gir ham også mange lærerike erfaringer som han senere skal komme til å utnytte i sitt forfatterskap. Vel så mye tid bruker han imidlertid på å sette seg inn i de nye tankeretningene i tiden.
-
Henrik Ibsen, som nå er i arbeid med det som skal bli stykket Keiser og Galilæer, skriver til sin engelske oversetter Edmund Gosse, som har tilbrakt tid både i København og Christiania den siste tiden. Han takker for Gosses presentasjon og anmeldelse av Peer Gynt som han har fått tilsendt. Han takker for rosen, og skulle ønske den var fortjent. Men han skriver også at han nå, når han klarer å se stykket om om det skulle være en fremmed som skulle ha skrevet det, kan si seg enig i innsigelsene Gosse har hatt.
-
Arne Garborg, som nå er blitt 22 år gammel, reiser til Kristiania for å «studere eller døy». Her får han innpass i den radikale avisen Dagbladet, hvor han blant annet skriver ironiske kommentarer fra stortingsgalleriet. Han har store helseplager, og er fattig som en lus, men takker likevel nei til støtte fra slottet. han vil ikke være bunder av autoriteter.
-
Henrik Ibsen, som nå er 45 år gammel, befinner seg i Dresden, hvor han gjennomgår en stor sjelelig krise, og trekkes mellom tvil og tro. Han skriver ferdig stykket Kejser og Gallilæer, som han har arbeidet med i lang tid, og som han siden skal komme til å tenke på sitt viktigste verk.
-
Ole Bull, Bjørnstjerne Bjørnson og Edvard Grieg opptrer denne sensommerkvelden sammen i Ekserserhuset i Nøstebukten i Bergen. Dette er første og eneste gang at Grieg og Bull opptrer sammen.
Ole Bull er kommet hjem fra turné i Amerika, og har syslet med planene om å få reist et monument over Leiv Erikson. Det samles inn penger til monumentet.
Bjørnson holder foredrag om Leiv Erikson, og Bull og Grieg spiller. Begeistringen er stor blant bergenserne.
-
Arne Garborg skriver en studie over Ibsens Kejser og galilæer som vekker oppsikt. Han har i flere år vært sterkt betatt av Ibsens diktning; nå har han begynt å frigjøre seg fra den store mesteren, og man kan merke en svingning hos ham over mot sympati for Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie.
-
Ludvig Alver skriver i dag, på julaften, og skriver et dikt til sin søster Amalie, som er svært ulykkelig. Han kopierer diktet inn i dagboken sin.
Til Amalie
O! måtte jeg hjemløs, fattig gå,
Fra varme og lys stengt ude,
Mit barn i stalden på usselt strå
Lægge i filler og klude,
-
Jonas Lie blir tilkjent diktergasje av et enstemmig Storting. Han blir også tildelt det første eksemplar av kong Oscar IIs belønningsmedalje i gull, som påskjønnelse for kantaten til kroningen i Trondheim i fjor, og han blir utnevnt til ridder av St. Olavs Orden for litterær fortjeneste, noe som ikke bidrar til å gjøre ham populær i den frisinnede presse.
Lie blir i denne perioden fremstilt som kongens yndling. Forholdet skal vise seg å bli problematisk for dikteren.
-
Henrik Ibsen sier i en tale til norske studenter: «At digte, det er væsentlig at se, men, vel at mærke, at se således, at det sete tilegnes af den modtagende, som digteren så det. Men således sees og således modtages kun det gjennemlevede."
-
J.P. Jacobsen utgir «Af Maria Grubbes Barndom» i det danske tidsskriftet Det 19de Aarhundre.
-
Denne nyttårsaften sitter Ludvig Alver og skriver et dikt sin mor, Lovise Alve. Diktet går slik:
Du gamle, trætte, sorrigsfulde (*?*) mor,
Som jammers tåge tæt og stilt omhyller,
Som støt og jævnt med sorg tilhuse bor,
Mens tidens bølge år for år bortskylder!
Til dig jeg vender mig i kvæld med sang!
-
Bjørnstjerne Bjørnson utgir skuespillene En Falitt og Redaktøren, som er en slags tvillingdramaer, og aktuell samfunnsdiktning i en moderne, realistisk stil. Med En fallit skal det nye norske dramaet komme til å få sitt gjennombrudd på teatrene i utlandet. Her skildrer Bjørnson borgerklassens intriger og hykleri, med en svermerisk grosserer og en ondsinner redaktør, som på hver sin kant bedriver dårlig kapitalisme og dårlig journalistikk.
-
I Danmark utkommer Gustave Flauberts roman Madame Bovary som føljetong i Morgenbladet. Den vekker enorm oppsikt. Særlig pikant er det at det er en kvinne som er den seksuelt aktive i handlingen.
-
På gården Aulestad i Gausdal er familien Bjørnson nå vendt tilbake fra sine år i Roma. Bjørnstjerne Bjørnson er en selvskrevne herre og konge på gården. Sønnen Bjørn er nå blit femten år gammel.
I 1932, når han selv er blitt en gammel mann, kommer Bjørn til å skrive dette om regimet, det religiøse livet og familieforholdene på Aulestad:
-
Ragna Nielsen er i København på vei til en stor reise til Frankrike og Italia sammen med to unge venner som hun skal være guide og selskapsdame for. Ragna er sliten etter alt skolearbeidet og ekstratimene hjemme i Christiania som har vært nødvendig for at reisen skulle bli mulig, men hun gleder seg stort over endelig å ha kommet av sted.
-
Gunnar Heiberg skriver brev til Georg Brandes. Han vedlegger et ungdommelig og umodent, men svært tydelig dikt om kirkens undertrykkende makt som han ber om å få trykket i det 19de Aarhundre. Diktet ender med noen strofer om å leve og handle ærlig. Han erklærer samtidig sin hengivenhet til Brandes.
-
Erik Skram forhandler dette året om å bli eier og redaktør av en liten avis, Folkets Avis, som siden 1860 har fulgt de nasjonalliberale, og er viktige allierte for Høyre. Men forhandlingene mislykkes. Det danske Højre er i ferd med å organisere seg på samme måte som Venstre, og vil sikre seg den lille avisen.
De nasjonalliberale er viktige allierte for Højre, fordi de sikrer det reaksjonære flertallet i Landstinget, men er ikke en pålitelig støtte for Estrups parti. Redaktørjobben går derfor til Højres mann i Folketinget, Lars Dinesen.
-
Georg Brandes taler i Studentersamfundet i Kristiania. Han snakker om Søren Kierkegaard, og kommer med voldsomme angrep på kirken og på prestene.
Av de studentene som er til stede, er Gunnar Heiberg og hans venn Gerhard Gran. Heiberg skal hele sitt liv komme til å være flammende antikristelig.
Gran på sin side skal komme til å skrive at Brandes' bøker virker som solstråler innpakket i trykkpapir som fortærer en gammel verden og tenner en ny. Slik føles det. De er i ferd med å skape noe nytt nå, syns de.
-
Erik Skram, som nå bor i Borgergade 91, femte etasje, tar mot til seg og skriver et brev til Georg Brandes der han ber mesteren om å lese sluttscenen i et kjærlighetsdrama han strever med. Georg overlater imidlertid saken til sin bror Edvard Brandes.
I et par år har de to brødrene utgitt tidsskriftet Det nittende Aarhundrede, som de har gått Gyldendal til å finansiere, slik at de kan ha et talerør for sine synspunkter.
-
J. P. Jacobsen, som er en av Erik Skrams kamerater fra ungdomstiden, utgir romanen Fru Marie Grubbe. Den er en historisk roman som en norsk-dansk kvinne som lvde på 1600-tallet, og som blant annet blir omtalt av Holberg, som hadde truffet henne personlig. I Jacobsens roman om henne blir kvinnelig erotikk satt i sentrum for første gang i dansk skjønnlitteratur. Hun ble som svært ung inngiftet i den danske kongefamilien, men endte opp som en fergemanns hustru. J.P.
-
Kristofer Janson blir tildelt diktergasje av Det norske Storting. Det blir også Ibsen, Bjørnson og Lie.
-
Edvard Grieg og John Paulsen reiser sammen til Bayreuth for å overvære Wagnerforestillingene og besøke Ibsen i Gossensasz.
-
Holger Drachmann reiser til Italia etter å ga utgitt diktsamlingen Dempede Melodier
-
Knut Hamsun får utgitt novellen «Den Gaadefulde. En Kjærlighedshistorie fra Nordland.» Det er en sterkt Bjørnson-inspirert og romantisk kjærlighetsfortelling lagt til bondemiljø, om en fremmed man som kommere til husmannsplassen til en bonde og forelsker seg i datteren hans, men som først får henne når faren hennes forstår at han er rik.
Siden skal Hamsun ikke ville med denne fortellingen i sine samlede verker; han skal komme til å si at han skrev den og de kommende to bøkene sine bare for å vise søsknene sine at han ikke var en man kunne gjøre narr av.
-
Christian Winther begraves på Holmens Kirkegård etter en sørgehøitidelighet i Frue Kirke.
-
Amalie Müller forstår at det går an å skrive. Det beruser henne. Hun får sin første artikkel på på trykk i Bergens Tidende, det er en anmeldelse av J.P. Jacobsens debutroman Fru Marie Grubbe. J.P. Jacobsen er en av Erik Skrams skolekamerater i København.
Men det er ennå flere år til Amalie skal treffe Erik -- og gofte seg med ham. Romanen til Jacobsen gjør dypt inntrykk på henne.
-
Holger Drachmanns roman Tannhäuser utkommer i København. Holger er en av Erik Skrams barndomskamerater. Tittelen er hentet fra Wagners opera, som har hatt sin første oppførelse i Danmark året før.
Romanen utspiller seg i en prestegård og på en fornem herregård, og er ispedd dikt. Handlingen er svulmende og romantisk og involverer grevens unge datter som er gjenstand for noen unge sangeres stormende frierier.
-
Georg Brandes utgir boken Søren Kierkegaard og Danske Digtere: Charakterbilleder. Boken skal komme til å få enorm gjennslagskraft blant skandinaviske kunstnere og intellektuelle. En av dem er Amalie Müller, som er tilknyttet det radikale miljøet rundt Bergens Tidende i Bergen.
-
Pressemannen Olaf Thommessen skriver fra Kristiania til Georg Brandes. Han har lest boken om Kierkegaard, og er helt oppfylt av den, kan han fortelle. Han forteller at professor Petersens prekener over Kierkegaard snart vil gå i trykken, men at han har villet vente på Brandes' bok og lese den først.
-
I Paris holder forfatteren Emile Zola, som nå er 37 år gammel, en middag i restaurant Trapp for to grupper forfattere, han har selv startet begge gruppene. Den ene er gruppen for «fiaskoforfatterne». Her er inngangsbilletten minst en gjennomført teaterfiasko.
Zola selv tilhører denne gruppen, sammen med Alphone Daudet, og de tyve år eldre Flaubert, Edmond de Goncourt og Ivan Turgenev.
-
Erik Skram reiser til Roma. Der vil han slå seg ned i den skandinaviske kolonien, hvor han kjenner redaktør Bille og hans kone. Oppstyret og forargelsen rundt hans debutroman Herregaardsbilleder har gått inn på ham, og jobben som referent i Folketinget har vært hard den siste tiden, på grunn av lange nattemøter i forbindelse med utsendelsen av den provisoriske finansloven.
-
Amalie Müller, som alltid har vært filosofisk og eksistensielt interessert, leser Georg Brandes bok om Kierkegaard med stor begeistring og en følelse av innvielse, skriver hun i brev til en venninne. Hun leser også Byron, som også gjør voldsomt inntrykk på henne, og som hun stadig skal komme til å vende tilbake til.
-
Erik Skram treffer Georg Brandes i Roma. Brandes kommer fra Wien, hvor han har forhandlet om et professorat. Gyldendal har nettopp utgitt hans bok om Søren Kierkegaard, og boken Danske Digtere.
De to er blitt venner etter at Erik viste sin dypfølte støtte til Georg i tiden da han var ulykkelig på grunn av sin heftige kjærlighet til tyske Gerda Strodtmann, som var gift med hans tyske oversetter. Hans kur til henne strakk seg over flere år og skjer bak ektemannens rygg.
-
Henrik Ibsen sender nest siste del av det renskrevne manuskriptet til Samfundets støtter til sin forlegger Frederik Hegel i København.
-
Henrik Ibsen kreeres til æresdoktor ved universitetet i Uppsala. Han sender sitt skuespill Samfundets støtter til Kong Oscar II med et underdaning brev der han forklarer at det er hans mening at menneskene må frigjøres innenfra, og at det er menneskene og ikke institusjonene det kommer an på.
-
August Strindberg ankommer Le havre med båt fra Kristiania. Han trenger å spe på lønnen på Kungliga biblioteket i Stockholm og reiser som kulturkorrespondent på vei til Paris på oppdrag for Dagens Nyheter.
Hans elskede Siris skillsmisse fra Carl Gustaf Wrangel er nå i orden.
Hit til dette landskapet kommer nesten alle de nordiske kunstnerne som besøker kanalysten.
-
Georg Brandes forlater offisielt Danmark og flytter til Berlin sammen med sin tyskfødte kone Gerda. Han blir feiret med en fest arrangert av venner med mange vakre taler og en hilsen fra 45 ansette akademikere og jouralister som hyller ham, samtidig som det kommer klart frem at mange finner hans synspunkter for ytterliggående, og at en noe mer hensynsfull opptreden hadde vært å foretrekke.
-
I dag skriver Ludvig Alver dette i dagboken:
"I går aftes læste jeg et digt til ”dem derhjemme”; det faldt mig ind, at jeg skulde omarbeide det noget og fremsende det til Nordahl Rolfsen, om han måske vilde aftage (*?*) det til sit tidsskrift. Så sende jeg det i dag gjennem Amalie i følgende form:
Længsel:
Så tæt et mørke på sindet ei ruget,
-
Bjørnstjerne Bjørnson holder foredraget om «at være i Sandhed» (1877) i Studentersamfundet i Kristiania. Det gir bud om nye, idéradikale tider, og blant mange, særlig unge studenter i Kristiania, fremstår Bjørnson som kongen for den nye tiden.
-
Arne Garborg er kommet i disputt med Bjørnstjerne Bjørnson på grunn av noe Garborg har skrevet om Bjørnsons Magnhild. Garborg firer ikke, men i et brev understreker han at han er glad i Bjørnson tross deres uenighet i denne saken. Henrik Ibsen har også lest Magnhild, og er ganske opptatt av den. Han er ikke imponert, men mener han straks gjenkjente kunstnerekteparet som bodde i Roma samtidig md ham, og som han mener har vært modeller for paret i boken.
-
Camilla Collett utgir essaysamlingen Fra de stummes leir, som inkluderer det lange essayet "Kvinden i litteraturen". Her bruker Collett for første gang benytter termen feminisme.
Hun utvikler en alternativ litteraturkritikk og en alternativ litteraturhistorie som svar på Georg Brandes banebrytende Hovedstrømninger i det 19. Aarhundredes Litteratur (1872 - 1875).
Camilla har et ambivalent forhold til Brandes.
-
Knut Hamsun utgir fortellingen Et gjensyn. Det er en fortelling på vers over ni strofer som foregår i en hytte på en øde øy er en skipbrudden drevet i land. Den navnløse blir sagt å være en drapsmann som har flyktet fra straffen. Etter tretti år i ensomhet får han en uværsnatt anledning til å redde en kvinne.
-
Gunnar Heibergs Menneskets Genesis blir trykt i Nyt norsk Tidsskrift. Diktet handler om Adam og Eva i Paradisets hage, og betegner Heibergs brudd med kristendommen.
Diktet ender med en bekjennelse til Kain i Byrons ånd der Kains læremester Lucifer er Georg Brandes.
Brandes og Johan Sverdrup er Heibergs idealer. Han forkynner livsglede og frihet. Og troen på fornuften og sandhetens Gud.
-
Gunnar Heiberg er student i Kristiania og er med og utgir Hans Jægers Kants fornuftskritik og En soirée dansante. Det siste er et dikt skrevet av Heiberg. De to er venner, Jæger er tre år eldre enn Heiberg, men har et langt mer begivenhetsrikt liv bak seg, blant annet som sjømann i mange år.
De to sitter ofte sammen på Heibergs værelse i Akersveien og diskuterer til langt utover natten. Det er først og fremst Jæger som snakker.
-
Edvard Munch, som nå er femten år gammel, og søsknene lhans ytter til faren lese høyt fra Dickens' David Copperfield og Nicholas Nickelby.
I familien Munch abonnerer de på Skillingsmagasinet, og de leser også en gripende bok av Ingemann.
Edvard blir speiselt berørt av beretningen om en liten gutt som blir halshugget.
-
Hans Jæger utgir anonymt avhandlingen Kants Fornuftkritik. Ved hjelp av Kant forsøker han å gjendrive bevisene for sjelens udødelighet og eksistensen av en personlig gud.
I boken støtter han seg også til filosofen Hegel: Det absolutte må være den rene fornuft, og mennesket må ved hjelp av sin tanke være i stand til å bli ett med verdensfornuften, overvinne fortvilelsen og leve det uendelig fyldige liv som den objektive fornuft hitinntil ubevisst har levet.
-
Henriette Steen tar sammen med Erna Juel-Hansen initiativ til en fest for Camilla Collett for å feire hennes bok Fra de stummes leir.
-
Alexander Kielland forlalter kone og tre barn og drar til Paris for å bli dikter. Det er en dristig avgjørelse. Forholdene for næringsvirksomhet er ikke så gode som tidligere i Stavanger. Han burde nok holde seg hjemme og skjøtte sin bedrift, teglstenbedriften i Stavanger. Eller kanskje det er nettopp nå det er på tide å reise.
-
Erik Skram og Georg Brandes opptar sin brevveksling igjen etter en pause på noen måneder. De diskuterer særlig Holger Drachmann. Erik syns Drachmann oppfører seg altfor flagrende og vidløftig, men syns likevel ikke at man skal støte ham ut.
Brandes er imidlertid nådeløs på dette punktet.
-
Alexander Kielland har bodd tre dager på et fasjonabelt hotell i Paris sammen med en brasilianer han møtte på reisen, og det har vært herlige dager hvor han har moret seg sammen med den nye vennens bekjentkapskrets.
Men nå har han flyttet over til et mye billigere hotell på Boulevard Saint Michel, der den danske journalisten Margrethe Rode (som siden skal bli Margrethe Vullum) bor og tar seg godt av ham.
Kielland lengter hjem, og han er bekymret for Beate og barna.
-
Amalie Müller skriver til Bjørnstjerne Bjørnson og takker overstrømmende for at han har skrevet til henne. Hun fikk brevet hans i går, det kom som en solstråle over henne, hennes glede ved det er større enn hun ville kunne beskrive, forsikrer hun. Uansett hvor mye hun anstrengte seg, ville hun ikke kunne vise ham hvor takknemlig hun er. Så da lar hun det like gjerne være.
-
Alexander Kielland er invitert i middag hos Frits Thaulow i Paris. Bjørnson er også invitert. Thaulow og Bjørnson er gode venner, og Bjørnson og Kielland har også fått god kontakt nå.
I selskapet leser Kielland høyt fra novellene han har skrevet i den grønne skriveboken mens han har vært i Paris. De virker imponert, men Bjørnson gir tydelig uttrykk for at han ikke liker novellen "Erotikk og idyll". Dette gjør Kielland nervøs.
-
Alexander Kielland er i København, på vei hjem til Stavanger fra Paris. Han er innom forleggeren Hegel på Gyldendal, og det viser seg at Bjørnson har gitt ham sine varmeste anbefalinger der.
Kielland skriver sine noveletter ferdig i løpet avden kommende vinteren hjemme i Stavanger hos Beater og barna.
-
Amalie Müller, som for tiden bor hos sin bror Ludvig i fredrikshald, skriver anmeldelser i Smaalenenes Amstidende.
Hun skriver blant annet av Tolstojs Ægteskabslykke, som hun mener er et merkelig vitnesbyrd om hvilke trøstesløse konsekvenser man kommer til når man ikke tror på det som er materiens absolutte motsetning.
Men det er tydelig at romanen har grepet henne; ikke minst er hun impornert over den naturalistiske teknikken forfatteren bruker.
-
Camilla Collett utgir essaysamlingen Mod Strømmen. Her gjør hun det klart at hun er talskvinne for kvinnesaken. Hun har utviklet en høyst personlig stil; i boken klager og jamrer hun seg, er polemisk og ironisk, vittig og vemodig-munter, ofte selvmotsigende, av og til nostalgisk, men også frisk og frimodig.
-
I Frankrike blir begrepet litterær impresjonisme brukt for første gang. Det er en litteraturkritiker som bruker begrepet om Alphonse Daudets roman Les rois en exil. Kritikeren, som heter Brunetière, mener at de impresjonistiske tendensene i Daudets roman har oppstått gjennom en systematisk overflytting av uttrykksmidlerl fra billedkunsten til litteraturen. Impresjonismen dreier seg for denne kritikere med andre ord om en streben etter å gjengi umiddelbare sanseinntrykk i tekst.
-
Herman Bang er en 22 år gammel prestesønn fra Als, som nå, etter krigen i 1864, tilhører Preussen. Begge foreldrene er døde, moren døde i tuberkulose da han var i tenårene, det er to år siden faren gikk bort nå. Det tar ham ikke lang tid å bruke opp farsarven, og han skal komme til å ha økonomiske problemer resten av livet. Han er mørk og spinkel, med et utpreget forfinet utseende, svart bart, glattbarbert hake. Det er noe teatralsk over ham, noe dandy-aktig, det forarger mange, i årene som kommer skal han bli et yndet offer for vittighetsbladenes karikaturer.
-
Begrepet litterær impresjonisme blir for første gang brukt i en litterær anmeldelse. Det er den franske litteraturforskeren Ferdinand Brunetière som bruker uttrykket at de impresjonistiske tendensene i om en roman av Daudet, Les rois en exil. Daudets roman har etter denne anmelderens syn oppstått gjennom «en systematisk overflytting av uttrykksmiddel fra billedkunsten til litteraturen.» Impresjonismen handler om å gjengi seg til umiddelbare sanseinntrykk.
-
Erik Skram utgir denne våren sin andre roman, Gertrude Colbjørnsen. Den er i grunnen en slags utvidelse av hans debutroman Herregaardsbilleder, og den skal komme til å gjøre voldsomt inntrykk på Amalie Müller, som leser den omtrent samtidig som den utkommer.
Om tre år, når de to har truffet hverandre, skal hun komme til å beskrive sin reaksjon på boken slik:
-
Erik Skram skriver til Georg Brandes fra København. Han ønsker til lykke med at Brandes er blitt far til en datter, og forteller at han nettopp har ferdigstilt sin roman Gertrude Colbjørnsen.
Erik forklarer hvordan han strever med det siste kapitlet i romanen: han har måttet skrive det om flere ganger. Dette kapitlet foregår to år etter at romanens hovedhandling er slutt:
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Amalie Müller, som han kaller sin søte venn, Han tror kanskje hun er søster til en mann som han har saksøkt i Fredrikshald. Han har ikke orket å lese henne tekst om stykket Kongen enda. Det er en svært begeistret tekst der Amalie legger spesielt stor vekt på mellomspillene i stykket, som foregår i et lags ånderike. Hun har bedt ham om hjelp til å få teksten på trykk.
-
Erik Skrams roman Gertrude Colbjørnsen utkommer i København. Samme dag disputerer Edvard Brandes. Erik sender straks boken til Georg Brandes i Berlin med forsikringer om at den er forankret i den store mesterens råd og inspirasjon.
Han håper Georg vil anmelde den så snart som mulig.
Offentligheten venter også spent på romanen, man husker godt den pinlige affæren med debuten Herregaardsfolk.
-
Erik Skram er 32 år gammel, og utgir romanen Gertrude Colbjørnsen i København. Han har allerede vakt ubehagelig oppsikt blant de dannede og konservative i miljøet han er vokst opp i med debuten Herregaardsbilder for to år siden, men nå er reaksjonen enda mer forferdet.
Bokhandlerne sender boken i lukket konvolutt med påskriften «Kun til Herren i Huset». Særlig sjokkerende finner man en scene der forfatteren lar sin heltinne, som er gift med en mann hun ikke elsker, beundre noen unge, nakne, badende soldater - riktignok på trygg avstand.
-
Amalie Müller skriver brev til Bjørnson fra Fredrikshald og ber om å få anmeldelsen av Kongen tilbake. Hun syns han må ha hatt den minst et år. Han må sende den ti Fredrikshald, ikke til Kristiania, for det er her hun er nå.
Hun forsikrer Bjørnson om at hun følger trofast med ham i all hans strid. Det er forferdelig at han skal bli nødt til å kjempe mot så mye idioti og fanatisme. At han virkelig gidder å svare noe av dem! Hva må han ikke gjennomgå fra sin blinde, dumme, lave samtid!
-
Erik Skrams mor, som for tiden befinner seg i Malmø, er blitt oppmerksom på at Erik er i ferd med å utgi romanen Gertrude Cobjørnsen. Hun skriver dette brevet til ham:
-
Camilla Collett bor i Kristiania, der hun arbeider på en ny utgave av sin roman Amtmandens Døttre, som første gang kom ut i 1854/55. Romanens virkningshistorie kommer etter hvert i sto4 grad til å bli knyttet til denne tredje utgaven, fordi senere utgaver kommer til å være basert på tekstgrunnlaget herfra.
-
Kitty Kielland blir for første gang antatt på Salongen i Paris med to malerier. Hun er 35 år gammel nå, og dette er en stor seier for henne. Frits Thaulow er også antatt.
De neste ti årene kommer Kitty til å tilbringe så og si alle sine vintre i Paris. Hun skal komme til å arbeide med friluftsmaleriet, male bildene ferdige ute i naturen. Motivene er den "vanlige" naturen, fremfor de brusende fossefallene og majestetiske høyfjellene. Storheten i det dagligdagse.
-
Alexander Kiellands debutbok, Novelletter, ut kommer hos Hegel på Gyldendal i København. Debuten skal komme til å vekke oppsikt over hele Norden.
-
Alexander Kielland sender sin første bok til Bjørnstjerne Bjørnson, med takk for møtet de har hatt i Paris om høsten. Han forteller om hvor utilpass han følte seg den gangen, så usikker på seg selv.
Nå er han tilbake i Stavanger, full av pengebekymringer og andre sorger, kan han fortelle.
-
Gunnar Heibergs lange dikt En soirée dansante, som er utgitt sammen med Hans Jægers avhandling om Kants fornuftskritikk, blir anmeldt i norske Dagbladet.
Anmelderen, som er professor i filosofi, mener diktet vitner om en ikke liten begavelse.
Heiberg selv tilbringer våren i Roma sammen med J. P. Jacobsen, Erik Skrams gamle skolekamerat.
Gunnar har fått penger til reisen fra sin inngiftede tante Margrete Vullum, som har stor tro på det han skriver og mener han bør se Italia og hente impulser.
-
Alexander Kielland står under press fra både Bjørnstjerne Bjørnson og Georg Brandes for å skrive noe vektigere, bøker der hans engasjement i aktuelle samfunnsspørsmål kommer klarere til uttrykk.
Denne sommeren flytter familien til Madla utenfor Stavanger, og her begynner Kielland på arbeidet med romanen Garman & Worse.
Etter fem måneders intens skriving skal han komme til å sende manuskriptet til forlegger Hegel i Københan, som kommer til å bli dypt imponert.
-
Alexander Kielland skriver et hjertelig brev til Georg Brandes, som han nettopp har fått brev fra. Han er blitt oppfordret av høvdingen til å skrive en roman, og svarer med å skriver at det er blitt tent en brann i hans hjerte.
Han vil svært gjerne treffe Brandes i København, hos Georgs bror Edvard, som han allerede er blitt god venn med.
Kielland beskriver ei brevet seg seg selv og sin stilling slik:
-
Alexander Kielland skriver et opprømt brev til sin nye bekjentskap Georg Brandes. Edvard Brandes kone er død, og han forteller at han har forsøkt å skrive et medfølende brev til ham, men ikke helt vet hvordan han skal bære seg at.
Og han er i gang med sin roman,kan han fortelle.
-
Amalie Müller skriver til Bjørnstjerne Bjørnson. Hun er nettopp ferdig med å lese hans drama Det ny System, og hun er oppfylt av det. Hun er så takknemlig for at han tror på henne og tenker på henne.
Hun føler at det kanskje kommer lysere dager for henne etter dette, skriver hun. Hun føler at Bjørnson har et osean av solskinn i seg, et solskinn som kan driver vekster frem. Og det er bra, for kulden og skyggene i Norge kan fort komme til å drive dikterne vekk, til utlandet.
-
August Strindbergs første suksess, den samfunnskritiske romanen Röda rummet, publiseres.
-
Amalie Müller skriver en ytterst rosende anmeldelse av Camilla Colletts Mod strømmen i Smaalenenes Amtstidende
-
Amalie Müller skriver et nyt brev til Bjørnstjerne Bjørnson. Han har sendt henne et brevkort, og det takker hun ham for. Hun har vært i Kristiania en ukes tid nå, kan hun fortelle. Hun har ennå ikke kommet over hvor begeistret hun er for hans drama Det ny System. Alt han skriver er så forferdende sant, mener hun, all den humbugen som samfunnet fremelsker i menneskene, all leflingen med religionen som ligger i luften, alt dette klarer han å skrive det ned nøyaktig som det er.
-
Alexander Kielland skriver til Georg Brandes og forteller hvor dypt inntrykk hans Kierkegaard-bok har gjort på ham. Nå vil han ha Brandes med på å lage en folkeutgave av Kierkegaard tidsskrift Øieblikket.
-
Knut Hamsun ankommer København for første gang. han har store forhåpninger; han har med seg et manuskript; Frida.
Han møter Frederik Wilhelm Hegel i den danske Gyldendal og overleverer det. Dagen etter skal han komme til å få det i retur, refusert.
Men Hamsun trøster se med at Bjørnson ikke lenger på på moten i København, og at det kan være årsaken til at Frida ikke falt i god jord. Han reiser videre til Kristiania.
-
Ola Hansson, som skal komme til å bli en betydelig svensk poet, prosaforfatter og litteraturkritiker, er gymnasiast. I år begynner han å skrive under pseudonym i lokalavisen. Han skal komme til å debutere som forfatter om fire år.
Etter hvert kommer han til å bli kjent for sine radikale ideer om kjærligheten og kjønnene, sin tilslutning til Nietzsches radikale ideer, og for sin støtte til August Strindberg. Han kommer til å slå seg sammen med forfatteren Laura Marholm. De kommer til å bli et berømt par i skandinavisk åndsdebatt.
Litteratur
Illustrasjon