• Gerhard Armauer Hansen skriver et brev til sin venn Bjørnstjerne Bjørnson der han letter sitt hjerte om sitt ulykkelige ekteskap med Hanne, som er enke etter Adolph Tidemands sønn, og som Gerhard mener er fiendtlig innstilt overfor både ham og andre. Hanne har lest Bjørnson med stor begeistring, og holder ham som sin store helt. Men hun er svært sjalu og vanskelig å omgås.

  • I dag sitter en av Amalie Skrams (for ettertiden ukjente) beundrere, som antakelig er lege, og skriver brev til henne.Han er nettopp blitt malt av Erik Werenskiold. Og han er svært betatt av Amalie, som han tydeligvis kjenner både gjennom brevveksling og virkelige møter. Han kjenner tydeligvis også Gunnar Heiberg og hans kone Didi, og rapporterer fra kulturstriden som pågår i Norge.

    Beundreren skriver:

    ”Kjære Frue!

  • I Bergen er det dette året ca 30 autoriserte jordmødre. Bedre hygiene, kosthold og kunnskap har ført til at dødeligheten blant barselkvinner har sunket.

  • Gerhard Armauer Hansen skriver til Amalie Skram og kommer med en legevitenskapelig protest i forhold til hennes roman S. G. Myhre: Hun burde ikke ha skrevet at Herman Smith var blitt smittet av syfilis og hadde overført den til sin kone. Slik hun har beskrevet det, dreier seg seg snarere om en underlivsykdom. Å antyde noe slik er å skape vantro hos lesere på linje med Osvalds hjernebløthet i Gengangere, I boken skriver Amalie meget vagt om en kjønssykdom som Smith har fått på en utelandsreise og som er blitt behandlet med kvikksølv.

  • Hulda Garborg utgir romanen Et frit forhold anonymt i Bergen. Romanen handler om et moderne samliv.

  • Amalie Skram er i Bergen og oppsøker sin tante Ingeborg Olsen Alver, som er kjent som "klok kone" i byen, og som dessuten driver et pensjonat. Men Amalie blir avvist på grunn av de uanstendige bøkene hun skriver. Tanten vil ikke ha slikt innenfor sine dører.

  • Ludvig Müller, Amalies yngste sønn, blir medinnehaver av firmaet Halvorsen & Müller i Bergen. Her skal han komme til bli frem til 1897.

  • August Müller, Amalies første ektemann, og hans andre kone Anne Karine Hermansen (Kaja Müller), får en datter. Hun får navnet Hildur Stenersen Müller, og døpes i Nykirken i Bergen, der Amalie og August en  gang hadde sitt bryllup.

    Faddere er Augusts bror og svigerinne, Tobias og Hildur Müller, og Lizzie Prahl.

    August og familien har flyttet fra Askøy, og bor nå i Claus Frimannsgate 4 i Bergen.

    Det fremgår av kirkeboken for dåpen at August og Kaja har giftet seg borgerlig, og at Kaja er utmeldt av statskirken.

  • I Bergen regner det. Amalie skriver til Erik: "Det øs, pøsregner; det har det gjort siden jeg kom. Hele dagen igår var det solskin og mine medrejsende sad og glædet sig til dog engang at skulle se Bergen i godt vejr ved ankomsten. Jeg spåde regn, og fortalte, at det aldrig var hændt mig noget andet. Ganske rigtig, da vi var kommen så langt at vi kunde se Bergen, trak sorte skyer sig sammen omkring fjeldene og da vi damped ind på Vaagen, styrted regnen ned."

  • Amalie skriver til Bjørnson fra Bergen, hvor hun har det riktig elendig. Humøret er på bunn, og hun får ikke skrevet.

  • Amalie har tenkt mye på en konfrontasjon hun og Erik har hatt før han reiste tilbake til København rundt det gamle temaet utroskap og forskjellen på menns og kvinners mulighet til sex før ekteskapet. Det ligger svært på henne, dette. Hun tror hun må skrive en ny roman om det. Hun skriver: «Tak for dit brev min elskede ven! Jeg fik det igår, og vilde altså ha havt det før, hvis det var blet ekspederet fra Stavanger, som det skulde. Og tak for hvert godt og kjærligt ord, Du skriver.

  • I Bergen er været blitt fint igjen. Amalie skriver til Erik: «Her har vejret efter 2 dages ruskevejr - mandag og tirsdag da Du rejste - vært dejligt som før. Lidt regn har vi havt igår, men det var ikke meget og luften var mild og stille.»

  • Erik og Amalie diskuterer Oda Krohg i brevene sine. Amalie skriver: «Det var intresant hvad Du skrev om Kroghs. Nej hun er storartet; hvis nogen har frækhedens nådegave, så er det hende. Men ellers kunde hun jo heller ikke ha ståt for en slig dravat som den bogen. Skidt forresten med hende - jeg har altid bare tænkt på børnene hendes. Det var jo det, jeg påstod at der var hævn fra H. Jægers side i bogen. Dengang blev Du ivrig og sa det var aldeles forkjert o.s.v. Men bare det om pengene, hun tog i søsterens skrin var mig bevis nok. Forresten tror jeg H.J.

  • Amalie strever med å finne ut om hun kan stole på Erik. Hun skriver et langt brev til ham der hun forklarer hvor vanskelig det er. Hun vet jo at han vært henne utro tidligere. Samtidig legger hun ikke skjul på at hun selv også har gode muligheter til å være utro. Hun skriver: «Mig tog det mange år, før jeg kunde fatte tillid til Dig. Nu har jeg gjort det, og nu er der idetheletat begyndt noget nyt i mig ligeoverfor Dig; det er begyndt langsomt, langsomt og svagt, men det er begyndt, og dette at det nu på en måde er forsent, tror jeg, mærkelig nok, ikke egentlig stagger det.

  • I Bergen er det blitt nydelig vær.

  • I Bergen har det regnet tre dager siste uke. I dag er det både storm og piskende regnvær.

  • Amalie Skram er i Bergen og omegn fra mai til oktober. Hun oppdager at hun er gravid igjen. Hun er 48 år, og betenkt over hvordan dette skal gå.

    Etter hvert skal det vise seg at hun aborterer barnet. Hun føler seg både trist og lettet over dette.

    Etter en stund på Natland, hvor hun strever med skrivingen og med ansvaret for datteren Johanne (som kalles Småen), som ikke er i form, flykter hun fra det hun omtaler som lopper og lus og søvnløshet til Markeveien i Bergen. Hun føler seg opprevet, bekymret og elendig, og får slett ikke til å skrive det hun vil.

  • Erik Skram ankommer Bergen, hvor Amalie og Johanne har vært hele sommeren. Her skal han komme til å holde seks foredrag om de franske symbolistene i Handelsamfunnets sal frem til 4. oktober.

    Han har vært nervøs for dette oppdraget på forhånd, og Amalie har advart ham om at bergenserne både er vanskelige å tilfredsstile og udannede.

    Men det skal vise seg at det hele forløper fint. Erik får god omtale i Bergens Tidende.

  • Amalie, Erik og Johanne Skram reiser hjem til København fra Bergen. Amalie har nå vært i byen i fire og en halv måned, og hun er svært glad for å komme hjem til København. Det er her hun føler seg hjemme, ikke i Bergen. Hun har i grunnen hatt en fryktelig sommer, for menneskene i Norge er så mye mindre behagelige enn de i Danmark, syns hun. Og hun har ikke fått skrevet på langt nær så mye som hun skulle mens hun har vært bortreist. Alle slags praktiske bekymringer har tårnet seg opp for henne, og det har også vært mye rangling med venner i Bergen.

  • Amalie Skram er tilbake i København etter sitt lange skriveopphold i Bergen. I dag skriver hun dette brevet til sin venninne Helene Sandberg, som hun har vært mye sammen med denne måneden. De to har festet mye samme, og også hatt sine feider som Amalie har forsøkt å rydde opp i underveis. Hun har lånt Helene kåpe, som hun nå sender tilbake pr dampskip. Hun har fått ny, norsk tjenestepike, som nå er under opplæring.

    Amalie Skriver:

    "Kjøbenhavn 9/10/93

    Klasens gade 11 Ø.

  • Amalies stykke Agnete spilles i Bergen. Det får ganske bra kritikk, og fskal komme til å fortsetter å stå på teatrets spilleplan de kommende sesongene. Stykket undersøker hva kjærlighet er for forskjellige mennesker.

    For hovedpersonen Agnete er kjærligheten noe totalt. To mennesker skal kunne elske hverandre rene, mener hun. Mann og kvinne må kunne møtes og forså hvernandre gjennom kjærlighet. Når det ikke går, ligger årsaken i at mennene ikke klarer å vise nok empati og innsikt. Mennene forstår ikke kvinnene.

  • Amalies stykke Agnete har premiere på Den Nationale Scene i Bergen. Amalie virker i brevene ikke særlig opptatt av dette.

    Stykket får ganske bra kritikk, og skal komme til å fortsetter å stå på teatrets spilleplan de kommende sesongene. Det handler om hva kjærlighet er for forskjellige mennesker.

  • Daniel Cornelius Danielssen dør.

  • Edvard Grieg skriver denne sommeren i et brev:

    "I de siste dager har jeg vært nedsunket i en høyst eiendommelig lyrikk: det er nettopp udkommet bok på landsmål av Arne Garborg, Haugtussa. Det er en helt genial bok".

  • Berthe Carine Sivertsen, Amalies tante på morsiden, begraves fra St. Jørgen kirke i Bergen. De siste årene har sitt liv har hun leved i stor fattigdom.

  • I sin bok Svundne Tider, som utgis dette året, skriver bergenseren blant annet dette om sin oppvekst i Bergen på 1840- og 50-tallet:

  • I Bergen begynner det å gå elektrisk drevne ferger på Vågen, mellom Dreggen og Muren og Bradbenken og Holbergsallmenningen.

  • Ludvig Müller får brev fra direktør Schrøder ved Christiania Theater om at han er velkommen til hovedstaden for å prøvespille som skuespiller ved teatret. Ludvig har i lang tid i hemmelighet forberedt seg, og lest roller med sin bror og sin kone. Dette er et stort vendepunkt i hans liv, og han drar straks avgårde med dampbåt.

    Han har alltid hatt en hemmelig drøm om å bli skuespiller, men det har skortet på selvtilliten.

  • I Bergen kommer den elektriske sporveien i drift, med det tyske firmaet AEG som hovedaksjonær.

  • Peter Kropotkins bok Erobringen af Brødet utkommer i Bergen. Kropotkin er en russisk fyrste. Her utvikles ideene om en kooperativ anarkisme. I stedet for individuell bruk av vold, ønsker han å bygge opp samfunnene som frie enheter der produksjonsmidler og forbruksgjenstander er felleseie.

  • Edvard Grieg utgir denne høsten "Haugtussa"-sangene, musikken til Arne Garborgs diktsyklus, der dikt og musikk er føyet sammen til et kunstnerisk fullkomment uttrykk. Selv karakteriserer han dem som "de beste sangene jeg har skrevet".

  • Edvard Grieg er igjen hjemme i Bergen, der byens forretningsmenn planlegger en stor fiskeri- og industriutstilling. Edvard har fått ideen å kombinere næringsliv med kultur. Han har selv deltatt i musikkfest i England, og han har foreslått for utstillingskomitéen å få i stand en stor norsk musikkfest i forbindelse med utstillingen. Ideen ble godt mottatt, men under planleggingen av festen har han møtt store problemer. Han har ønsket å engasjere Concertgebouw-orkesteret fra Amsterdam, et av Europas aller beste orkestre, til festen.

  • August Müller, Amalies første ektemann, blir begravet i Nykirken i Bergen. Han døde i New Orleans mens han var på tot som sjøkaptein.

  • Sigrud Høst hjelper kameraten sin, Edvard Munch, ved å selge malerier på bryggen i Åsgårdstrand når pappa-båten" legger til kai. Han selger to bilder til 10 kroner stykket, og hjelper på denne måten Munch ut av en pinlig pengeknipe.

    Etter som årene går skal Høst komme til å hjelpe Munch både med utstillinger og salg, som personlig støtte og som kritiker i det konkrete arbeidet med bildene. Høst skal også komme til å bli en betydelig lærer og kulturpersonlighet i Bergen.

  • Kaja Müller, som er August Müllers nye kone, driver pensjonat i Starvhusgaten i Bergen. Hun er blitt 38 år gammel nå.

  • Sigurd Høst, som har giftet seg med Ludvig Alvers enke Lolly, og er blitt stefar til Ludvig og Lollys datter Inger, flytter med familien tilbake til hjembyen Bergen for å bli lærer ved katedralskolen.

  • I Bergen debuterer skuespilleren Magda Blanc i hovedrollen i Amalies stykke Agnete. Det blir regnet som en begivenhet. Magda er datteren til Adolph Blanc, som var Amalies motspiller da hun selv sto på scenen i Bergen i 1876.

    Den gangen gikk det rykter i byen om et forhold mellom Amalie og Adolph.

  • Edvard Grieg får brev fra"meisterspelemannen" Knut Dahle fra Telemark, som ber ham sørge for at de gamle feleslåttene blir bevart for ettertiden. Knut Dahle spiller for fiolinist og komponist Johan Halvorsen, som setter 17 slåtter på notepapiret. Grieg mottar dem med begeistring og vil gjerne bearbeide dem for piano.

    Han skriver.

    "Det interesserer mig svært, men det er et helvedes arbeid".

  • Alexander Kielland dør på Bergens kommunale hospital.Legen hans er Klaus Hanssen, som også har vært Amalies lege, og som var den som la henne inn på Gaustad sykehus i sin tid. Hanssen er en gemytlig mann, men den siste tiden han levde har han satt Kielland ham på streng diett; han fikk f.eks. bare lov til å drikke en halv flaske rødvin om dagen.Det skal siden fortelles at en dag kom Hanssen  under vær med at pasienten hadde drukket en hel flaske. Under legevisitten sa han strengt: “Nei, men Alexander da!

  • Antonie Tiberg, som er Amalies første biograf, er på besøk i Bergen for å intervjue folk som har kjent Amalie i ulike faster av livet.

    Hun treffer både slektninger, tjenestefolk og venner av Amalie undre besøket. De har svært ulike syn på hvem Amalie var, men hovedinntrykket er at hun må ha gjort svært sterkt inntrykk på alle hun møtte.

  • Edvard Grieg planlegger og gjennomfører fremdeles nye konsertturneer. I brev til vennen i Nederland skriver han:"Men så lenge man lever, må det hete: hold hodet høyt, og: fremover, stadig videre, mot intet - eller noe mer".

    Utover våren blir Grieg stadig svakere, og både i København og i Christiania må han legges inn på sykehus. Høsten på Vestlandet er mer enn alminnelig regnfull dette året, og hjemme på Troldhaugen gjør dette sitt til at sykdommen forverrer seg kritisk.

  • Bendix Edvard Bendixen, som var den som leste og rådga Amalies første teaterstykke i Bergen i 1877, skriver til hennes første biograf Antonie Tiberg om det han husker fra stykket og tiden det ble skapt i: Arbeidet viste et afgjort talent, men men havde efter min anskuelse enkelte dramatiske mangler, som dog ikke var af den art, at jeg ikke vilde ha anbefalet det hvis det ikke i stykket forekom ting, eller snarere ideen var saadan, at hun vilde have stillet sine egne forhold frem på scenen: ialfald maatte jeg trygle for, at publikum vilde ha forstaaet det saaledes, og det var i den tid noksa

  • Edvard Grieg er svært syk nå. Sykdommen tatt en så alvorlig vending at hans venn overlege Klaus Hanssen, som også har vært Amalies lege, forbyr reisen og legger ham inn på Bergens Sygehus.

  • Edvard Grieg dør på sykehus i Bergen.

  • Edvard Grieg dør på sykehus i Bergen.

  • Hanne Floor, som er enke etter han som kjøpte Amalies tante Carines danske bokhandlerektemanns bokhandel i Bergen, skriver til biografen Antonie Tiberg. Hun forteller at A.W. Møhl var dansk og startet bokhandel i Bergen i 1836. Møhl gikk ikke konkurs, understreker hun. Brevskriverens far kjøpte bokhandelen i 1853 av Amalies tante Møhl. Tanten døde på Sander Kaas Stiftelse i Bergen i 1891. Hun hadde en sønn med Møhl, Christian, som var stymann. Var gift, både han og konen døde unge etter noen års ekteskap, og etterlot seg to barn. Sønnen het Hjalmar, datteren Lina.

  • Adolph Christian Blanc, som var Amalies motspiller og sceniske elsker i stykket hun debuterte i som skuespiller i Bergen i 1876, skriver til biografen Antonie Tiberg om det som skjedde disse vårdagene. Han kan fortelle at det var Johan Bøgh som hadde regien, han var den gangen Theaterforeningens formann. Selv spilte Blanc den unge dikteren Frits Marlow. Stasraad Lehmkul var også med som losjeåpneren, og Randi Nilsen, som siden ble gift med stasminister Blehr. Også Lars Holst og Bernt Schander, som siden ble skuespiller ved Nationaltheatret, var med.

  • Nico Hambro, som var en liten gutt i Bergen da Amalie var ung, skriver til biografen Antonie Tiberg at han husker hvordan han en gang som liten skoleunge løp etter henne på gaten fordi hun var så strålende skjønn at det var en fest å se henne. Han forteller også at fru marie Müller i Alversund, søster til fru Tobias Müller, bør kunne fortelle noe om Amalie. Og så er det en Amalia Hansen. Hun kan nok også ha ett og annet å fortelle.

  • Amalia Hansen, som var en litt eldre skolevenninne med Amalie i Bergen, skriver et langt brev til biografen Antonie Tiberg der hun beskriver hvor forferdet folk i Bergen har vært og fortsatt er over det mørke og avskyelige i det Amalie har skrevet. Hun forteller at Cathinka Heiberg var den venninnen som tok vare på henne under sinnssykdommen i Bergen på 1870-tallet, og at også Gerhard Gran vil kunne fortelle om henne fra denne tiden. For brevskriveren er det uforståelig at Amalie kunne utvikle seg til et menneske med et så rått syn på livet som kun så det stygge og ekle i tilværelsen.

  • Den andre internasjonale leprakongress arrangeres i Bergen, med Gerhard Armauer Hansen som president. Bergen har etter hvert fått et ry som valfartssted for internasjonale lepraforskere.