Bergen

Kong Christian 4. følge har endelig nådd Bergen etter en strabasiøs ferd langs norskekysten på vei tilbake fra toktet i nord. Når følget nå går i land i Bergen, starter kongens og hans følge en serie av festligheter som kommer til å vare ut måneden.

I dag blir Dorothe Engelbretsdatter født i Bergen. Faren hennes er Engelbret Jørgenssøn, han er sogneprest ved byens domkirke.

Dorothe kommer til å bli kjent som Norges første kvinnelige forfatter. Hun kommer til å skrive og utgi salmer, leilighetsdikt og rimbrev.

Dorothe Engelbretsdatters mann Ambrosius, som er prest, dør, 63 år gammel. Dorothe, som nå er femti, skriver i sørgetiden diktsyklusen Taare-Offer, som har motiv fra Lukas-evangeliets kapittel 7,36-50 («synderinnen i fariseerne hus) i forbindelse med en andaktsbok av Heinrich Müller med en lignende tittel

I dag bryter det ut en voldsom brann i Bergen. Brannen oppstår nær Manufaturhuset ved Lille Lungeaardsvann.  Herfra sprer den seg mot Vågen, der den på Strandsiden raser fram til Holbergsallmenningen og på østsiden fram til Mariakirken. Det brenner i til sammen omtrent et halvt døgn.

Latinskolen brenner også ned. En av elevene ved der er Ludvig Holberg. Etter brannen flytter han til København for å studere videre der.

Det brenner i Bergen. 40 hus brenner ned i Strangehagen på Verftet. En gatevekter mistenkes som den som har startet brannen, og dømmes for brannstiftelse.

Nicolai Wergelands foreldre, Antonette og Halvor, forlater Hosanger og strilesamfunnet der og flytter med familien til Bergen, hvor han forsøker seg som krambodhandler på Øvregadens allmenning. Men forretningen går over styr samme år.

Nicolai som kommer til å blil kjent som Camilla og Henrik Wergelands far, er fire år gammel. På Osterøya har faren vært klokker og lærer.

Etter konkursen tar faren hyre på et skip i utenriksfart og forsvinner.

Berthe Nielsdatter Mjelde, Amalie Skrams bestemor på morssiden, blir født i Haus på Osterøya i Hordaland. Hun skal komme til å flytte til Bergen, gifte seg med en soldat som siden blir skomaker, og føde fem barn. Hun skal bli en gammel kvinne som dør som 84-åring på et gamlehjem på Nordnes.

Nicolai Wergeland forlater Bergen og reiser til København for å få sin teologiske utdannelse der.

I Bergen, som i de seneste årene har fått forsterkninger til åndslivet i kraft av innflyttede danske embetsfamilier som Monrad, Kühle, Hesselberg og Wibe, blir det opprettet et privat teaterselskap som raskt vokser, og som snart teller 600 faste medlemmer. Dette er til stor glede for borgerskapets fruer, som teller to tredeler av medlemsmassen, og som så langt ikke har hatt noe å holde på med av kulturelle sysler.

Johan Sebastian Welhaven blir født i Bergen som sønn av hospitalpresten ved St. Jørgen hospital. Famlien bor i Domkirkegaten. Faren er kjent for sin utrettelige omsorg for de spedalske, og som en stor folketaler, som likevel kan få en viss affektert fortrolighet og gråtende tone i sin ellers utmerkede stemme. Moren er av dansk slekt, født i Christiania. Om moren er det sagt at hun var skarp og hadde en utviklet kritisk sans.

I København, som er tvillingriket Danmark-Norges hovedstad, er byen omgitt av voller. De er bygget for å holde byen på plass og fiender unna, på dem vokser det trær, og blant trærne spaserer de av byens 120 000 borgere som kan komme seg unna når de vil vekk fra kloakkstanken, torgspetaklet, rottene, havnelarmen, de ramlende kjerrene gjennom gatene. Det er til København at norske unge menn som vil ha seg en høyere utdannelse reiser, for i Norge fins det foreløpig ingen slike læreinstitusjoner. Norge har vært underlagt Danmark på ulike måter siden 1380.

Nicolai Wergeland møter kronprins Carl Johan denne formiddagen i Christiania. Kronprinsen er sakførersønn fra Pau i Frankrike, Nicolai har vokst opp i Wesenbergsmuget i Bergen siden han var fire år gammel, og startet sin karriere på Korskirkens fattigskole, han er en av landets mest kjente, men også mest baktalte menn. De snakker sammen på fransk, Nicolai er stolt av at han ikke trenger tolk. Kronprinsen har kommet mot ham og trykket hånden hans, han er overrasket over at Nicolai ser så ung ut, mye yngre enn sine 35 år.

I Bergen spiller man teater. Medlemmer fra de opplyste familier er medlemmer av Det dramatiske Selskab, her spiller både menn og kvinner teater, det gjelder spesielt familiene som Monrad, Hesselberg, Wibe og Kühle, som har vært med på å bringe en dannet tone inn i det dramatiske, musikalske og litterære livet i byen. Siden 1794 har teaterselskapet hatt sin teaterbygning på hjørnet av Muralmenningen og den nordre siden av Strandgaten, og siden 1800 sitt eget komediehus i Engen. Foreningen i Bergen har 600 medlemmer, hvorav 400 er kvinner.

Daniel Cornelius Danielssen, som skal komme til å bli en kjent lege, Gerhard Armauer Hansens svigerfar og kollega i arbeidet med å avdekke årsakene til lepra, og dessuten Magdalene Thoresens elsker, blir født i Bergen.

Johan Ernst Welhaven er prest for de spedalske i Bergen, og kjent som en kjærlig og populær mann som preker på en måte som bergenserne kan forstå. Han har stor omsorg for de spedalske, inviteter dem hjem til seg, og krever at barna (han har elleve) skal sitte ved bordet sammen med dem, og vise dem respekt. En av sønnene hans er Johan Sebastian Welhaven. Når det i pressen kommer diskusjon om de spedalske skal gå med slør for ikke å støte byens borgere på grunn av sitt deformerte utseende, prostererer han mildt, men bestemt. I år offentliggjør han en avhandling om forholdene ved St.

I Bergen er det dette året 5 autoriserte jordmødre.

Birthe/Berthe Carine Sivertsen/Sivertsdatter/Sjursen, som skal komme til å bli Amalie Skrams tante, blir døpt i Domkirken i Bergen. Foreldrene er ikke gift, og de skal komme til å vente helt til mai med å gifte seg. Carine blir innført i Kirkeboken som «Uægte». Hun skal komme til å bli den eldste av fem søsken; tre jenter og to gutter. Når Carine er halvannet år gammel skal hun komme til å bli storesøster til Lovise, som skal bli Amalie Skrams mor. Familien skal komme til å bo i området rundt Kong Oscars gate/Tverrgaten.

Ingeborg Lovise Alver (født Sivertsen eller Sjursdatter) blir født i Bergen som datter av en lappeskomaker.

Johan Sebastian Welhaven flytter fra hjemmet i Domkirkegaten i Bergen til Christiania for å ta examen artium ved universitetet. Han er sytten år gammel, og den eldste i søskenflokken. En eldre bror døde som spedbarn det året han selv ble født, en annen da han var tre år gammel. Han kalles Bastian i familien, og hele livet skal han komme til å være plaget av angst og dyp sjenanse, som han ofte kompenserer med å være rappkjeftet og frekk. De av søsknene han har mest kontakt med er de to yngre søstrene Maren og Elisabeth.

Johan Sebastian Welhaven reiser hjem til Bergen fra studenttilværelsen for å overbevise faren om at han skal få bli maler i stedet for prest. Faren er skeptisk. Bastians gamle lærer Lyder Sagen blir oppnevnt til oppmann. Maleren Johan Christian Dahl er på besøk i Bergen. Sagen inviterer ham hjem til familien Welhaven og lar ham se Bastians arbeider. Men Dahl er ikke så opptatt av Bastians forsøk. Han ser på bildene som henger på stueveggen og roser særlig tegningen av en drueklase. Men ellers virker han fraværende og mest opptatt av sine egne barndomsminner.

Johan Sebastian Welhaven skriver et brev fullt av fortvilelse hjem til familien i Bergen. Hvorfor skriver de ikke til ham? Er de sinte på ham? Faren svarer ham beroligende med erklæringer om kjærlighet. Han ber sønnen sende et muntert brev neste gang.

I Bergen etablerer det dramatiske selskapet i byen en dansk skuespillertrupp til å spille teater i byen. De nye generasjonene er ikke lenger fornøyd med amatørteatret, og heller ikke så interesserte i å spille teater selv, -- de vil heller se virkelig kunst på scenen. De kommende årene skal ulike danske skuespillertrupper av ikke særlig høy kunstnerisk kvalitet komme til å overta virksomheten i teaterhuset. Et unntak er danske Werlighs skuespillertrupp, som holder høyt kunstnerisk nivå. En av skuespillerne her skal komme til å bli Nina Griegs mor.

Johan Sebastian Welhaven, en prestesønn fra bergen som for tiden er student i Christiania, skriver brev hjem til sin søster Maren, som han kaller Marylli, med streng instruks om at hun må lære seg bedre rettskriving når hun skriver til ham.

Maren er seksten år gammel, altså to år eldre enn Camilla Wergeland. Men hun er altså ikke helt stø i rettskriving, og dette plager hennes bror. Den som ikke vil tilhøre pøbelen, må kunne ordlegge seg korrekt, mener han. Sammenhengen og tankene i brevene hun skriver til ham, er han imidlertid svært fornøyd med.

I Bergen brenner det. Hele området mellom Murallmenningen og Holbergsallmenningen brenner ned. Byen innfører etter dette en ny bygningslov.

Henrik Wergeland legger ut på en fottur over Toten, Biri og Gausdal, gjennom Gudbrandsdalen, Vågå og Lom over Sognefjell til Sogn. Han går deretter til Leikanger og Brekke, hvor han treffer mange av Wergeland-familiens slektninger, og drar videre sjøveien til Bergen. Der møter han menn som rektor Hans Holmboe og den legendariske bergneske lærer Lyder Sagen. Sannsynligvis reiser han videre til Voss og Ulvik, og derfra ut Hardangerfjorden. I Suldal besøkter han søsteren Augusta og hennes mann, presten Edvard Vedøe.

I Bergen blir dette året Anders Olsen Thue, kjent i byen som drageren Tippe Tue, gift med sin Elisabeth. Burdommen er 29 år gammel, bruden er 46. Om mange år skal han komme til å bli portrettert som Tippe Tue av Amalie Skram i Hellemyrsfolket.

Jacob Worm Skjelderup Müller, som skal bli Amalie Skrams første svigerfar, blir brigadelege ved bergenske infanteribrigade.

Karoline Reimers (senere Bjørnson) blir født i Marken i Bergen. Faren er bakermester. Moren dør når hun er fem år. Da flytter hun til sin mors søster Catherine (Trine) Jahn, som var blitt gift med sin fetter Adolph Jahn. Hun kaller dem tante og onkel Jahn. De snakker tysk hjemme -- både familiene Reimers og Jahn er tyske.

August Wilhelm Møhl, en bokhandler som er utdannet fra Gyldendals Boghandel i København, åpner bokhandel på Torvet i Bergen. Det skal komme til å bli byens desidert mest velutstyret bokhandel, og selge bøker av f.eks Vinje.

Camilla Wergeland skriver til sin venninne Emilie Diriks at hun har hørt rykter om at at Welhaven går rundt i Bergen og skryter av hvor stor makt hn har over henne. Hun er fortørnet. Hun skriver: «Hun lod mig vide at hun havde hørt og at hun troede at jeg i Meddelelser til Folk i Bergen havde brammet med min Magt over hendes Skjæbne. Det er nu et Aar siden.»

Daniel Cornelius Danielsen, som er en 24 år gammel bergenser, sønn av en fattig urmaker i byen, og halt etter en hoftesykdom han fikk for fem år siden, har vendt tilbake til Bergen etter endt medisinerutdannelse og virke som kirurg for jegerkorpset på Gardemoen og disktrikslege i Stavanger. Etter hvert skal han komme til å gjøre omfattende vitenskapelige undersøkelser ved spedalskhetshospitalet St. Jørgens hospital, i Bergen, som han blir ansatt ved fra 1841.

Berthe Carine Sjursdatter, Amalie Skrams tante på morssiden, gifter seg i Granison kirke i København med bokhandler August Wilhelm Møhl, som siden 1836 har drevet bokhandel på Torvet i Bergen (som er blitt flyttet til Strandgaten 14, der hvor senere C. Floors bokhandel blir liggende.). Hun er 20 år gammel, han er 28. Brudgommen, og også han som skal overta bokhandelen i 1852, C. Floror, er utdannetGyldendals Boghandel i København.

Suzannah Thoresen og Karoline Reimers er to jenter i Bergen som begge mister mødrene sine. De er begge syv år gamle, og vet ikke at de skal komme til å bli konene til henholdsvis Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson.

Gerhard Armauer Hansen blir født i Bergen. Han er den åttende i en søskenflokk som etter hvert skal telle femten barn. Familien bor i Dreggen i Sandviken. Faren er kjøpmann og underviser i tillegg i realskolen.

Edvard Grieg blir født i Strandgaten i Bergen, i et hvitmalt hus rett overfor Vågen. Han er tredje barn i en søskenflokk på fem, to gutter og tre jenter. Familien er velstående, og det har vært musikere i slekten både på mors- og farssiden. Hans mor, Gesine, har studert klaverspill, sang og musikkteori i Hamburg. Det er blitt mindre tid til musikken etter at hun ble gift, men av og til opptrer hun som solist eller akkompagnatør i hjembyen. Hun er ikke så lett å komme i kontakt med, og er kjent for å være en myndig dame. Edvards far, Alexander, er på mange måter ulik sin kone.

Herman Johan Foss Reimers blir født i Bergen.

Mons Monsen Alver, Amalie Skrams far, reiser fra Alversund til Bergen.

Mons Monsen og Ingeborg Lovise Sivertsen, Amalies foreldre, gifter seg i Domkirken i Bergen. Brudgommen er fra Alversund, en vakker mann, 25 år gammel. Bruden er også meget vakker, sammen med sin søster Carine har hun rykte på seg for å være litt uvillig til husarbeid. Paret bosetter seg på Torvallmenningen 15. Forlovere i bryllupet er kjøpmann Hadeler, brudgommens tidligere arbeidsgiver, og August Møhl, Lovises danske svoger fra København, som er bokhandler i Strandgaden. Møhl har en dansk søster som heter Amalie.

Wilhelm Theofilus Severin Alver, Amalies eldste bror, blir født i Bergen. Det er fem måneder siden foreldrene hans giftet seg i Domkirken. Moren Lovise er 23 år gammel, faren Mons er 25.

Mons Monsen Alver, som snart skal bli Amalie Alvers far, kjøper Apothekersmuget 2 i Bergen.

Amalie Alver blir døpt i Domkirken i Bergen. Familien bor i 14 rode nr. 45, Apotekersmuget.

Blant fadderne er hennes tante Carine, morens søster.

Tante Carine kommer til å bli en viktig person i Amalies liv, og modell for tante Ravn i fjerde bind av Hellemyrsfolket, Avkom. Hun er ett år eldre enn Amalies mor Lovise, født utenfor ekteskap, hun var ett år gammel da foreldrene giftet seg.

De to skomakerdøtrene blir regnet som de vakreste jentene i Bergen.

I Bergen fins et sykehus for de spedalske, St. Jørgens hospital. Det har eksistert siden middelalderen. De spedalske er å se i bybildet; de sitter på trappene i Strandgaten, der Amalie Alvers far Mons Alver har sin kjellerhandel, og andre steder i bybildet, selger sine blomsterpinner og andre småsaker.

Vestlandet er av de stedene i Europa som er hardest rammet av lepra. Men man vet ikke hva som er sykdommens årsak.

Amalie Alver er et snaut år gammel, og blir vaksinert for kopper av statsfysikus Jacob Worm Skjelderup Müller.

Hun skal siden komme til å gifte seg med denne legens sønn, August Müller.

Johan Ludvig Alver, Amalie Alvers yngre bror, blir født i Bergen. Han blir født inn i en familie med to eldre søsken: Wilhelm, som er eldst, og Amalie, som nå er halvannet år gammel.

Familien bor i 14. rode nr. 35. 

Ole Bull returnerer til Norge fra Paris. Han har mange ideer i bagasjen; han har blant annet kjøpt et gårdsbruk utenfor Kristiansand, Andøen. Han holder en rekke vellykkede konserter i Christiania og arrangerer en konsert med Myllarguten (1799-1872) i januar, som han har blitt kjent med en gang på 1830-tallet. Det blir en populær forestilling, til tross for at dette er temmelig eksotisk for byfolket. Bull komponerer også stykket Seterjentens søndag.

Ernst Sars, som er Marens Welhavens sønn, kommer flyttende til Bergen og begynner å på skolen der. I en erindringsbok fra Bergen på 1840- og 50-tallet blir klassemiljøet i klassen der Sars og Jonas gikk i sammen, beskrevet slik av hans klassekamerat Lorentz Dietrichson:

Jonas Müller, August Müllers bror og Amalie Alvers kommende svoger, tar denne sommeren avsluttende teologisk eksamen med utmerkelse. Under eksamenslesningen plages han av søvnløshet, og for å bote på denne, drikker han portvin flere dager på rad. Når han 7-8 dager etter eksamen kommer hjem til Bergen fra Kristiania, er han både full og sinnsforvirret.

Sjur Lassesen Hammersnæs, Amalie Alvers morfar dør på Sukkerhuset under koleraepidemien i Bergen. Adressen hans er 11. rode, 150, som i dag er Nøstegaten 4.

Ole Bulls familie kommer hjem fra Paris og Bull installerer dem på Andøen. Han blir der en måneds tid før han vender kursen mot Bergen og lanserer planene om å danne et norsk teater.

Lepralegen Daniel C. Danielssen i Bergen argumenterer sammen med koleralegen Timandus J. Løberg skarpt mot at kolera kan «oppstå av seg selv». Det må finnes en årsak. Danielssen er også med blant en gruppe dannede og talentfulle menn i Bergen som er svært aktive i byens kulturelle liv. De bedriver et utstrakt selskapsliv, og virker for kunst og poesi, og helt siden århundreskiftet har befattet seg med amatørteater og amatørmusisering.Man har oppført komedier, spilt overturer og kvartetter, og danset, sunget og spist sammen i alle år, med det for øye på oppmuntre og danne ånden.