Bergen

Amalie Alvers lillebror Martin Luther blir født i Bergen (datoen er litt utydelig i kirkeboka).

Lyder Sagen dør i Bergen. Han har vært en høyt elsket lærer for mange bergensere.

Lungegaardshospitalet i Bergen står ferdig. Det er ledet av Daniel Cornelius Danielssen, som startet sin karriere som lege ved St Jørgens hospital i Bergen. Sykehuset skla komme til å bli et anerkjent forskningssenter for lepra under hans ledelse. Det oppført i tre, og bygningen skal komme til å brenne ned i 1853.

Gerhard Armauer Hansens far går konkurs i Bergen. Gerhard er ti år gammel. Slutten av førtitallet har vært nedgangstider i Bergen, og Gerhards fars kreditorgjeld er på over 7000 spesiedaler. Nå må han ta til med det tunge arbeidet å nedbetale den møysommelig nedbetale.

Familien må flytte over i hagehuset for å få leieinntekter i tillegg til farens lønn som bankkasserer og lærer.

Magdalene Thoresen sitter i Bergen og skriver til sin ungdomskjæreste, islandske Grimur Thomsen. Hun er 32 år gammel, og hun skriver om det som har skjedd rundt deres felles barn, sønnen Axel, som hun ga fra seg ved fødselen, og som etter noen år fikk komme og bo hos faren på Island. Axel er nå åtte år gammel. Hun takker Grimur. Den gangen han ble født, var Magdalene 24, og Grimur var 23. Hun takker Grimur for at han har tatt vare på gutten hennes.Det tok lang tid den gangen før hun fortalte ham at han var faren. Hun var stolt; hun forsto at hun elsket ham mer enn han elsket henne.

Henrik Ibsen er en ung mann på 23 år som i et års tid har arbeidet ved teatret i Bergen, sammen med Herman Laading, som er nyansatt sceneinstruktør. Laading er en del ar eldre enn Ibsen, med bred pedagogisk erfaring, og han er svært kunnskapsrik; Laading er sjefen og Ibsen hans assistent. Ibsen befinner seg altså et stykke nede på rangstigen i det kunstneriske hierarki. Teaterstyret har på dette tidspunktet i norsk teaterhistorie det hele og fulle kunstneriske og økonomiske ansvaret for teatret. De bestemmer repertoaret og bevilger penger til driften

Amalies andre lillesøster, Sjura Monsine, blir døpt i Domkirken i Bergen.

Henrik Ibsen er en ung mann på 25 år som oppfyller Ole Bulls ønske om at Det norske Theater i Bergen skal være et arnested for nasjonal dramatikk, skuespillkunst, musikk og dans. Ibsen skriver dramatikk inspirert av norske folkeviser, norsk historie og er et klart uttrykk for den nasjonalromantiske tidsstemningen. I dag er det premiere på hans stykke Sancthansnatten.

Men Ibsen vil senere ikke vedkjenne seg dette skuespillet, som er en lystig eventyrkomedie med brodd mot falsk nasjonalromantikk.

Henrik Ibsen skriver fra sitt tilholdsted i Bergen til sin venn Paul Botten-Hansen i Kristiania for å høre nytt, og be ham ta vel imot en felles venn som gjerne vil treffe ham. Han lurer på om Botten-Hansen har nytt nytt skrivearbeid på gang etter Huldrebyllupet, som de har trykket i bladet sitt, Andhrimner. Selv er Ibsen svært produktiv for tiden, kan har fortelle. Det kommer nok vennen til å erfare i løpet av vinteren. Han ber også Botten-Hansen om å hilse deres felles kamerat og medredaktør Aasmund Olavsson Vinje.

Amalie er en bergensjente på åtte år som forteller historier hun har diktet selv for barnepiken, som synger viser for henne.

Henrik Ibsen frir til Rikke Holst, en ung kvinne i Bergen. Han skriver også et dikt til henne. Han er svært forelsket.

De to unge svermerne forlover seg i hemmelighet, men når hennes far får vite om forholdedt, forbyr han dem å møtes.

Historien med Rikke Holst kommer siden til å danne bakgrunnen for diktene «Markblomster og Potteplanter» , «En Fuglevise» og første versjon av «Byggeplaner» , som alle kommer til å bli trykt første gang i Illustreret Nyhedsblad 14. mars 1858.

Henrik Ibsens stykke Fru Inger til Østeraad, blir oppført i Bergen. Det er en nasjonalhistorisk karaktertragedie med handling fra 1500-tallet. Det skal komme til å bli ansett som Ibsens beste stykke så langt - skjønt det i første omgang blir heller dårlig mottatt av publikum. Siden skal han komme til å skrive om tilblivelsen av dette stykket: «Fru Inger til Østeråd» hviler på et hurtigt knyttet og voldsomt afbrudt ?liebschafts-forhold, til hvilket også refererer sig nogle mindre digte, såsom ? «Markblomster og potteplanter», ? «En fuglevise» , o. s. v., trykte i «Nyhedsbladet».

Ole Irgens, som skal bli Amalies lærer, starter pikeskole i Dreggen sammen med sin venn og kollega Ole Elias Holck.

Henrik Ibsen er teaterinstruktør ved Det norske Theater i Bergen.

Amalie Alvers bror Bernhard blir døpt i Domkirken.

Nicolai Henrik Jæger kommer til Bergen fra Drammen sammen med famliien. Han har fått stilling som politifullmektig er i byen. Han sønn Hans Jæger er et drøyt år gammel.

Henrik Ibsen er blitt 28 år gammel. Han bor i Bergen og jobber ved Ole Bulls teater. Han har opplevd at mottakelsen av de første stykkene hans har vært noe betinget. Men med kveldens premiere på Gildet på Solhaug har det skjedd det en forandring: Ibsen ser ut til å ha erobret det bergenske teaterpublikum.

Stykket blir en suksess, og dermed blir Ibsen også en populær og interessant gjest hos byens borgere, ikke minst hos prestefruen til Korskirken, Magdalene Thoresen.

Dræggen buekorps samles for første gang for å skyte på blink. Etter hvert kommer lørdagsettermiddagene til å bli faste møtedager, med også andre dager når guttene har fri fra skolen benyttes. De har ingen fast møteplass, nå til å begynne med møtes de for de meste i Grans hage ved fløtmanntrappen.

I Bergen har Dræggen buekorps fått seg fane. På den er det malt en bue og et sverd korslagt. I dag innvies den på grunn av kraftig regnvær under et skur på Fjøsanger, der guttene har søkt tilflukt mens de er på landtur.

Fanen er ikke særlig stor, og det går rykter om at Nygaardsguttene kaller den en lommeduk.

I Bergen paraderer guttene i Dræggens buekorps i dag og de følgende dagene ivrig i gatene. Kronprinsen er nå ankommet, og guttene viser seg overalt med sin nye fane, som de for anledningen har skaffet silkebånd til.

Når prinsen skal kjøre fra boligen på festningen til middag i Logen, har de fulltallig stilt seg oppe på Bråbænksmuren for å gjøre honnør. Når prinsen passerer, presenterer de buene for ham og roper hurra. Han hilser opp til dem og smiler.

I Bergen bestemmer guttene i Dræggens buekorps, som nå har fått Klaus Hanssen, Gerhard Armauer Hansens lillebror, som sjef, at de trenger en ny og fullstendig lovsamling på 24. paragrafer. Dessuten blir det bestemt at offiserene i korpset skal skaffe seg bånd på luene og epåletter på skuldrene. Sjefen skal ha en bredt gullbånd, kapteinen to smalere og løytnanten et smalt gullbånd rundt luen. Det blir også bestemt at det skal opprettes to ordner, bueordenen og pileordenen. I det første ordenstegnet skal det anbringes en bue i et blått felt med forgylte takker.

I Bergen åpnes dette året et nytt sykehus for de spedalske, Pleiestiftelsen for Spedalske no. 1. Det er det tredje leprasykehuset i Bergen. Det eldste er St. Jørgens hospital, som har vært i drift fra 1400-tallet, og det andre forskningssykehuset Lungegårdshospitalet som stod ferdig på en tomt like nedenfor Pleiestiftelsen for åtte år siden. Pleiestiftelsen er den nest største trebygningen i Norge med sine 3450 kvadratmeter og plass til 280 pasienter. Huset har 40 sykestuer med plass til 7 pasienter i hver.

I Bergen åpner Telegrafekspedisjonen i Børsbygningen. Hilsner blir utvekslet med Kristiansand og flere mellomliggende stasjoner. Det er stor folkefest. Telegrafen skal komme til å bli en viktig arbeidsplass for kvinner. Telegrafverket er blitt opprettet for tre år siden.

Ole Bull ankommer Norge fra Amerika og blir ønsket velkommen av Bjørnstjerne Bjørnson, som publiserer en lyrisk forsideartikkel i sin avis. Bull drar rett til Bergen for å sjekke teateret som har økonomiske vanskeligheter.Styret prøver å få Bull til å gå av, men ender opp med å bli avskjediget selv. Bull velger deretter Bjørnson som ny direktør for teateret.En historie sier at Bull møter den femten år gamle Edvard Grieg (1843-1907) denne sommeren, på et besøk hos guttens foreldre.

Magdalene Thoresens mann Hans Conrad Thoresen dør i Bergen, 55 år gammel. Han har lenge vært svært giktisk. Magdalene er 38. Hun har nå ni barn å forsørge; fem stebarn og fire egne.

Ole Bull kommer tilbake til Bergen etter å ha vært borte fra byen i seks år, først på turné i Danmark og Tyskland, siden i Amerika for å grunnlegge en norsk koloni der, som skulle være friheten. Her ville han søke trøst for den uretten og krenkelsene han syns han har lidd i sitt fedreland. Men prosjektet har havarert. Bergenserne mottar ham med åpne armer og stor begeistring. De håper at han vil kunne få blåst nytt liv i byens teater, som for tiden har mistet noe av sin popularitet blant publikum.

Amalie Alvers bror Mons August, dør som spedbarn i Bergen. Amalie er elleve år gammel.

Amalie Alver er elleve år gammel og den nest eldste i en søskenflokk som nå er redusert til seks, etter at den yngste broren hennes, Mons August, døde som spedbarn for et par måneder siden. I dag blir barndomshjemmet deres, Strandgaten 54, solgt på tvangsauksjon.

Hennes far Mons Alver har pådratt seg store økonomiske problemer.

Familien flytter rett over gaten fra det store treetasjes huset til en ettroms leilighet. Her skal de komme til å bo frem til 1861.

Ole Bull holder den andre av to konserter i teatret i Bergen, som erstatning for at teatret nå har vært lukket i to uker på grunn av den pågående striden mellom ham og teaterledelsen. De fleste i byen har vært på Bulls side i denne striden, selv om det nok også fins de som mener at det har vært begått feil på begge sider. Når han nå trer opp på dirigentkrakken, reiser publikum seg og jubler. Han spiller selv flere kjente solonumre på fiolinen, og kalles frem en rekke ganger. Etter konserten følges han hjem til Møhlenpris av en jublende menneskemasse, ledet an av et musiserende orkester.

Mons Monsen Alver blir denne våren, i likhet med en rekke bergenske «Kjældermend trukket med i etterdønningene etter den bergenske kjøpmannen Hans Hellands falitt, siden han har deltatt i denne økonomiske spekulasjoner. Etter hvert skal det vise seg at regnskapene hans ikke er helt i orden.

Bjørnstjerne Bjørnson er kommet til Bergen og setter byen på hodet ved å arrangere maskeradeball i teatret. Temaet er et norsk bondebryllup, formålet å skaffe penger til teatret, og oppslutningen er stor og entusiastisk blant mange. Men arrangementet blir også mottatt med skepsis av enkelte av byens borgere. Man er ikke vant til at det foregår slikt i teatret. Dessuten er stemningen i byen generelt laber på grunn av de dårlige økonomiske tidene som rammer mange. Maskeradebondebryllupet regnes likevel som så vellykket at det skal komme til å bli gjentatt i flere kommende sesonger.

Bjørnstjerne Bjørnson skriver et engasjert innlegg i Bergensposten der han argumenterer for at norske skuespillere altfor lenge har latt seg styre av den danske teatertradisjonen. Det er tid for en ny måte å spille teater på nå, særlig de store tragediene. Det har vært for mye skrik og skrål på scenen, kunsten er å la den enkelte skuespiller finne sin egen stemme, og sitt eget uttrykk. Det kan ikke være stemmens styrke, men måten den blir blir brukt på som skal bringe publikum opp til de ideale høyder, og replikkene må fremføres på norsk.

Henrik Ibsen gifter seg i stillhet med Suzannah Thoresen. De reiser til Christiania med båt og flytter inn i Akersgata 35, på hjørnet av Karl Johans gate. Hjemmet blir utstyrt for en sum av 200 spesidaler – en tredel av Ibsens nye årslønn – og han nedbetaler dessuten gamle regninger fra bergenstiden.

Amalie Alvers lillebror Fredrik Alfred blir født. Amalie er tolv år gammel.

Bjørnstjerne Bjørnson overtar redaksjonen av Bergensposten. Det er en venstreavis som i 1898 kommer til å innlemmes i Bergens Tidende. Fram mot stortingsvalget 7.mai 1859 skal han for alvor komme til å kaste seg inn i det politiske livet i byen. Han skriver om små og store saker, alt fra diskusjonen om en ny brønn ved Pleiestiftelsen til diskusjonen om falittene i Bergen og den samfunnsånden som har forårsaket den.

Bjørnstjerne Bjørnson setter opp Henrik Ibsens stykke Hærmændene på Helgeland på teatret i Bergen. Han har selv regien. Det har tidligere vært spilt på Kristiania norske Theater. Stykket får fulle hus på premierekvelden, og gjør stor lykke. Men allerede ved andre forestilling har interessen blant publikum sunket betraktelig. I Bergensposten skrives et oppgitt sukk over det bergenske publikummet som ikke vet å sette nok pris på det de blir budt.

Bjørnstjerne Bjørnson skriver Ja vi elsker dette landet. Diktet blir offentliggjort for første gang, i Aftenbladet under overskriften Norsk Fædrelandssang i forbindelse med at den nye svenske og norske kongen, Karl XV, kommer til Christiania for å overvære åpningen av Stortinget. Opprinnelig er diktet ment som et taktisk hyldningsdikt til kongen i stattholderstriden for at kongen skulle gi etter og beskytte Norges interesser.Diktet skal imidlertid komme til å endre litt i takt med ulike politiske situasjoner, før den endelige versjonen skal bli trykket i samlingen Digte og Sange i 1870.

Amalie Alver mister to tenner i vilter lek -- hun er en vill ungjente på fjorten -- og får satt inn to falske tenner på gullplater.

Edvard Grieg angripes av tuberkulose i den ene lungen. Han reiser hjem til Bergen for rekonvalesens, men drar tilbake til Leizig allerede på høsten.

Amalie Alver, som nå er femten år gammel, flytter med familien til et hus øverst i Cort Piilsmuget på Klosteret  fra en liten leilighet i Strandgaten som de har bodd i etter farens konkurs. De slår seg til i andre etasje i huset øverst i det bratte smuget.

Om mange år, på en reise til Danmark, skal Amalies halvannet år yngre bror Ludvig komme til å skrive dette om sine minner fra barnekammeret i dette huset:

I Bergen har Ole Irgens, Amalie Alvers høyt elskede lærer, blitt byens første skoleinspektør. Han sørger for å få allmueskolen utbygget, slik at den oppfyller kravene fra skoleloven fra 1848. Han lager og gjennomfører også en ny undervisningsplan med historiske, geografiske og andre verdslige emner, til fortrengsel av det tidligere overveiende religiøse innhold -- til tross for protester fra flere prester. Han går også inn for flere kvinnelige lærere. Dette har også en økonomisk side: Kvinner er billigere å lønne, siden de kan bo hjemme hos foreldrene til de gifter seg.

Amalie Alvers bror Fredrik begraves fra Nykirken.

Ole Irgens, Amalie Alvers lærer, får stillingen som skoleinspektør i Bergen. Han oppretter blant annet fem småbarnsskoler der undervisningen blir gitt av kvinner.

Wilhelm, Amalie Alvers bror, blir konfirmert i Nykirken i Bergen.

Foreningen for den indre Mission i Bergen og Omegn blir stiftet. Det arrangeres vekkelsesmøter, foreningen har 10-14 emmisærer.

Amalies far Mons Monsen Alver, som har drevet som kjøpmann i Bergen med vekslende hell i mange år, er falitt, etter langs tids økonomisk slit. Han står i umiddelbar fare for å havne i gjeldsfengsel. Søstrene hans hjelper ham med reisepenger, og han flykter til Amerika. Til familien forteller han at han skal ut på en kort reise på Vestlandet, og at han snart er tilbake. Men barna aner nok at det ikke stemmer helt. Dette er en tung tid for familien.

Jacob Worm Skjelderup Müller, August Müllers far, dør i Bergen som 69-åring. Han har vært brigadelege. Amalie Skram skal siden skriver til sin venn Irminger at han tok sitt eget liv etter å ha måtte gå fra huset sitt.

Amalie Alver konfirmeres i Nykirken i Bergen. Hun er en dypt religiøs ung kvinne. I kirkeboken står hun oppført med navnet Berthe Amalia Monsen Alvær.

Hun får karakteren Meget godt. Av kirkeboken fremgår det også at hun snaut ett år gammelt er blitt vaksinert mot kopper av daværende statsfysikus Müller. Han kommer til å bli hennes første svigerfar.

Edvard Grieg har avbrutt studiene i Leipzig og reist tilbake til Bergen på grunn av en alvorlig lungesykdom som skal komme til å prege ham reseten av livet. Her holder han konsert denne dagen.

Utpå høsten skal han komme til å kvikne til igjen såpass at han kan reise tilbake til Leipzig og gjenoppta studiene.

August Müller, som om noen måneder skal bli Amalie Alvers første ektemann, har seilt fregatten Admiral Tromp fra Bergen til Quebec. Skipet skal komme til å ankomme Quebec den 20. juni. Det er ca 300 passasjerer om bord.