Galleri
-
Lars Hertervig er en ung mann på tyve år som får økonomisk hjelp fra Grosserer og skipsreder Hans G. B Sundt i Stavanger. Sundt går sammen med andre fremstående borgere i byen, Hans Lindahl, Henrich Svendsen og Jens Z. Kielland, om å finansiere Lars sin utdannelse ved Den kongelige Tegne- og kunstskole i Christiania.
-
Karoline Reimers er en ung jente fra Bergen som tar dampbåten fra Bergen til Christiania for å bli skuespiller ved Christiania Norske Theater. Hun er nitten år gammel. Etter hvert skal hun komme til å få engasjement i Bergen, sin fødeby. Her forelsker hun seg i den flotte teatersjefen Bjørnstjerne. De skal komme til å bli forlovet. Det er Karoline som etter hvert skal komme til å bli fru Bjørnson.
-
Lars Hertervig har det vanskelig. Han blir på oppfordring fra sin velgjører Sundt i Stavanger sendt til Gaustad Asyl ved Christiania.
I henhold til journalen lider han av melancholia.
-
I Christiania utkommer en bok med tittelen Qvindens ædle og stille Kald. I den kan man blant annet lese: «Denne Afhandling fortjener Opmerksomhed paa Grund af de Grundsætninger og Læreregler, som heri indeholdes, sigtende til det kvindelige Hjertes Forædling og til Anvendelse i den for Kvinden af Gud anviste Virkekreds og forekommende Forhold i Samfundslivet overføres paa norsk Grund for at blive læst af Norges hæderlige Qvinder, til Opbyggelse og Etterfølgelse i deres ædle og stille Kald.
-
Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Paul Botten-Hansen havner i en heftig pressestrid med Christiania Theater, som har unnlatt å oppføre Ibsens stykke Hærmændene paa Helgeland, til tross for at det er antatt der.
Teateret blir angrepet for sin uvilje til å vise ny, norsk dramatikk. Ibsen setter derfor opp skuespillet ved sitt eget teater, og kan heve 145 spesidaler i honorar i tillegg til sin faste lønn.
-
Oda Lasson er fem år gammelt og blir tatt med til fotografen i Christiania for å bli fotografert.
Hun vokser opp som en av 10 søsken, i et intellektuelt borgerlig miljø med kunstneriske, særlig musikalske, interesser. Faren hennes, Christian Otto Carl Lasson, er regjeringsadvokat. Oda vokser opp i en villa i Grønnegade ikke langt fra Slottet.
-
I Christiania har det etter hvert utviklet seg en prostitusjonsvirksomhet på siden av bordellene. Man har begynt å få det som kan kalles «de offentlige private prostituerte.» Dette er horer som er vel kjent av politiet og helsemyndighetene. De holder stort sett til å samme strøk av byen som bordellene ligger i, for slike horer kan ikke bo hvor som helst. De blir tilvist bosted, og de må møte opp til jevnlig legekontroll. Men så er det de hemmelig prostituerte. Tallet på dem øker raskt. De kan bo overalt i byen.
-
Bjørnstjerne Bjørnson blir på ny leder ved Christiania Theater. Han skal komme til å bli her til 1867. Denne sommeren utvikler han et nært og varmt vennskap med den danske litteraturkritikeren Clemens Petersen i København. Brevene mellom dem er fulle av bombastiske følelsesmessige utbrudd og forsikringer om deres helt spesielle vennskap.
Om fire år skal Petersen bli nødt til å rømme fra København på grunn av en homoseksuell skandale. Bjørnson skal siden komme til å bli en varm forkjemper for homofiles rettigheter.
-
Amalie Müller seiler ut Christianiafjorden på vei til Australia sammen med sin kapteinmann August. Hun strever med seg selv for tiden. Det er vanskelig å være en god kristen og underdanig kone, og hun har mange redselsfylte tanker om døden og om å komme til helvete. Hun skriver et svært langt og inderlig brev til sin elskede lærer fra skoletiden, Ole Elias Holck. Det er av avgjørende betydning for henne at han tenker på henne, ber for henne, aldri glemmer henne. Brevet er skrevet i et opphøyet og dypt kristelig språk.
-
Hulda Bergesens to eldre søstre, som vanligvis bor med faren i Kristiania, er tilbake hos Hulda og moren på Hamar. Faren bor nå sammen med Jomfru Andersson på Sæter gård på Nordstrand. Hun skal etter hvert bli fostermor til Huldas søster Sophie. Når Sophie reiser til Amerika, skal hun også komme til å ta seg av datteren hennes.
-
Mons Alver reiser tilbake til New York. Han er nå 52 år gammel. Han har tilbrakt vinteren på Briskeby i Christiania sammen med den gjenlevende delen av familien, bortsett fra Amalie, som er på jordomseiling med sin egen familie. Forgjeves har han forsøkt å få sin kone Lovise med seg til Amerika.
-
Bjørnstjerne Bjørnson tar initiativet til det første syttende mai-toget i Christiania. Han bestemmer at han og hans tre sønner skal gå syngende og marsjerende gjennom Christianias gater. På den måten vil han ha byens barn med seg. På armen har han Bergljot. Karoline syns det hele er dypt pinlig, men da hun ser den lille og ensomme flokken ute på gaten, blir hun likevel med dem. Hun tror hun skal dø av skam. Men etter hvert blir flere og flere med dem, og til slutt har det vokst til en folkemengde.
-
Harriet Backer er fra nå og frem til 1874 regelmessig elev i dameklassen ved Bergsliens malerskole i Christiania. Det er nå ønsket om å utdanne seg til profesjonell malerinne begynner å ta form i henne.
Med maleriet Lille Rødhette markerer hun seg som Bergsliens dyktigste kvinnelige elev. Den realistiske fremstillingen av en eldre kvinne og en liten pike viser at hun tar sikte på portrettmaleriet.
-
Christian Krohg er blitt nitten år gammel, og søker om å få lov til å bruke en av modellene på skolen han går på, Den kongelige norske Tegneskole i Christiania, til å tegne etter. Det er maler han vi bli. Men hans far vil at han først skal studere juss. Så slik blir det.
-
Gunnar Heiberg er en gutt på femten år i Akersveien i Christiania som begynner å føre dagbok. Han skriver opp hva han leser; det er blant annet diktene til Christian Winther.
Sammen med kameratene slår han ball, og snakker om teater. Han går i teatret flere ganger i uken. Denne måneden ser han Bjørnsons Sigurd jorsalsfar, med musikk av Grieg. Applausen varer i ett kvarter. Gunnar er svært begeistret. Dette er av det beste han har sett i teatret.
-
Bjørnstjerne Bjørnson har ikke vært i teatret på lang tid. Men nå overværer han sitt eget stykke Sigurd Jorsalfar. Hans venn fra Bergen Lorentz Dietrichson skal siden komme til å skrive dette om hendelsen: «I 1872 besøgte jeg Bjørnson i Christiania, da jeg i Mai Maaned var hjemme for at lede Opførelsen al mit Skuespil «En Arbeider» paa Christiania Theater. Bjørnson havde da i flere Aar - siden han aftraadte fra Ledningen af denne Scene- ikke sat sin fod i teatret. Nu gjorde han for min Skyld det første Skridt, idet han den 15 de Mai overvar den første Opførelse af mit Drama.
-
Kristofer Janson blir tildelt diktergasje av Det norske Storting. Det blir også Ibsen, Bjørnson og Lie.
-
Den første lepraloven blir satt ut i livet i Norge, fire år etter Armauer Hansens oppdagelse av leprabasillen, og to år etter at han er blitt oppnevnt som Overlege for den spedalske sykdom. I loven står det at pasienter som ikke kan forsørge seg selv, skal innlegges på sykehus. Loven skal forhindre at de syke skal spre smitte ved å flyttes fra gård til gård, slik det gamle legesystemet innebar. Men sykdommen går ikke så raskt tilbake som ønskelig, og en revidert lov skal bli nødvendig om noen år, i 1885.
-
Amalie Müller, som har reist sammen med sin venninne Kathinka Heiberg med dampskipet Kong Sverre fra Bergen, ankommer Gaustad og reiser videre til Gaustad asyl utenfor Kristiania.
Hun er blitt pleiet i et privathus Bergen en tid av Kathinka , som hun blant annet har vært mye sammen med på Damsgaard utenfor Bergen i ungdomstiden, da Kathinka var selskapsdame for gamle fru Janson, Kristoffer Jansons mor.
Så har Amalies lege i Bergen, Klaus Hansen, bror av Gerhard Armauer Hansen, sørget for at hun har fått plass på Gaustad.
-
Amalie Müller skriver til Bjørnstjerne Bjørnson og takker overstrømmende for at han har skrevet til henne. Hun fikk brevet hans i går, det kom som en solstråle over henne, hennes glede ved det er større enn hun ville kunne beskrive, forsikrer hun. Uansett hvor mye hun anstrengte seg, ville hun ikke kunne vise ham hvor takknemlig hun er. Så da lar hun det like gjerne være.
-
I Norge er skilsmisse en svært sjelden og alvorlig sak. Ekteskapet er enerådende som samlivsordning. Samliv mellom ugifte er ulovlig og kan i prinsippet straffes, selv om dette ikke blir praktisert i særlig stor grad. Inngåelse av ekteskap er også i stor grad styrt av økonomiske og familiære hensyn, og foreldre har stor innflytelse på hvem barna skal gifte seg med. De kollektive hensynene teller mest.
-
Amalie Müller får trykt en omtale av Henrik Ibsens Et Dukkehjem i norske Dagbladet. Artikkelen er anonym, hun bruker pseudonymet «ie». Den er et varmt og engasjert forsvar for Ibsens stykke, og består i stor grad av et handlingsreferat.
-
Eilif Peterssen bosetter seg i Kristiania igjen etter mange år i Roma, og begynner å bygge seg et stort atelier på Hegdehougen, hvor han har vokst opp. Han er en respektert maler i begge kretser i den pågående og heftige kunstnerstriden som herjer i byen, og brukes ofte som mellommann når stridighetene blir for intense og det er behov for diplomati.
-
Amalie Müller er 37 år gammel og får sin første fortelling, Madam Høiers leiefolk, trykt i det nystartede Nyt norsk Tidsskrift, som det har vært meningen at hun skulle være redaksjonssekretær for.
-
Amalie Müller, broren Vilhelm Alver og de tre guttene deres flytter inn i Nordal Brunsgate 24 i Kristiania. Vilhelm, som i mange år har vært prest i Risør, og som er blitt enkemann etter at hans kone Regine og den nyfødte datteren døde i barsel, har kjøpt seg inn i en gutteskole på denne adressen. Den lille familien bor i leiligheten over skolelokalene, rett over gaten for det nybygde Rigshospitalet. De har god plass; Amalie får sitt eget arbeidsrom. Her sitter hun og skriver til Erik Skram og til andre venner og bekjente.
-
Kong Oscar II er på besøk i det norske stortinget. Han hilser meget kort og sint på Sverdrup, som imidlertid ser verdig og bestemt ut. Men til Amalie Müller, som står i en tingstol flere trinn høyere enn gulvet, gir han en uhyre vennlig hilsen. De har en gang for elleve år siden truffet hverandre. Han gjør en bevegelse bakover med overkroppen som av overraskelse. Hun syns han er mye penere nå enn han var som kronprins. Han har fått grått hår.
-
Amalie Müller er tilbake i Kristiania etter besøket hos Erik Skram og hans krets i København. Sin tidligere beiler John Paulsen, som har utgitt nøkkelromanen Moderne Damer der Amalie selv figurerer som lett gjekjennelige modell for den selvopptatte hovedpersonen, har hun nå lagt for inderlig hat. Saken har dessuten skapt stor splid i det litterære venstre i Kristiania, det er dette alle snakker om for tiden.
Og hun har fortalt sin mor og sin bror Ludvig om sine store kjærlighet til Erik, og sine planer om å gifte seg med ham. Hun skriver til Erik:
-
Sigurd Høst, som skal komme til å gifte seg med Ludvig Alvers enke Isabella, blir student i Kristiania. Etter hvert bestemmer han seg for å bli dikter i stedet.
-
I Kristiania arrangeres for tredje år på rad kunstnernes høstutstilling. Rundt 70 kunstnere er represenert, med til sammen 174 bilder. En av dem er Paul Gauguin, som er Frits Thaulows svoger. Han bidrar med et bilde av sin kone Mette i selskapsdrakt, med gule hansker, og med et bilde med blomstermotiv. De gjør inntrykk på den unge Edvard Munch.
-
August Müller er i Kristiania. Han oppsøker Amalie, de to har mye å diskutere. Det går nemlig ikke så bra med Augusts forretninger, det ser ut til at de to sønnene deres ikke kan påregne noen arv etter ham. Nå vil han gifte seg på ny, og vil få i stand en ekteskapsbevilling. Ludvig er satt til å jobbe i butikk. Det skal han komme til å mistrives dypt med.
Her er hva Amalie skriver til Erik om saken:
-
Christian Krohg er for første gang på besøk hos Amalie Müller i Kristiania. Hun skriver i brev til Erik Skram: "Imorgen skal jeg ha fremmede; Gud give du kunde være med. Det blir vist nokså fornøieligt, fordi at Blehrs som jeg skulde ha til nogle bergenske venner, spurgte om de måtte få lov at komme og tage med de mennesker som de havde indbudt til sig, og så slå vore retter og vor vin sammen. Jeg sa straks ja, og nu er der kommet 2 kurve fulde.
-
I Kristiania faller Selmer-regjeringen. Retten har arbeidetr med lukkede dører for å votere over skyldspørsmålet. Høyesterettsdommerne kommer stemmer for frifinnelse. Av de 17 lagtingsmedlemmene voterer 15 for at Selmer skal tape sitt embete, 2 stemmer imot. Statsminister Selmer blir dermed fradømt sitt embete og må betale et betydelig beløp i saksomkostninger. Syv andre statsråder deler hans skjebne, mens de siste tre blir ilagt en bot.
-
Amalie Müller skriver i brev til Erik Skram i København om Bernhards død: "Min stakkels broder Bernhard døde onsdag stille og rolig. Det er jo som forholdet var, et glædeligt dødsfald, men jeg blev dog mere og smerteligere oprevet ved den underretning end jeg havde ventet. Den arme ulykkelige gut! Og stakkels moderen! Det er svært hvor vi dør. Nu er det bare Ludv. og mig igjen. Og jeg for min del er aldeles overbevist om at ikke opleve 40 års alderen. Men det kan igrunden være vel blåst det.
-
Frits Thaulow er i Bergen, mens Amalie Müllers venninne Helene Sandberg er i København. Amalie skriver om dem: "- du det er sandt, fru Sandberg er i Kjøbenhavn for tiden, ligger i kur hos ham - hvad er det nu han heder den flinke doktor som steller med damers maver, og Fritz er i Bergen hvor han bor hos Sandberg og efter sigende "fylder op" hele Bergens by. Men nu slutter jeg. Her er ikke koldt, i stuen, tværtom, men kl. er mange, og jeg er træt af dagens slid og mange tanker".
-
Den første norske skolen for både gutter og jenter, Ragna Nielsens latin- og realskole, starter opp i Kristiania. Skolen holder til i samme bygning som Amalies bror Wilhelm har hatt sin gutteskole frem til han døde; i Nordahl Brunsgate 22-24. Det var også her Amalie Müller bodde, i etasjen over brorens skole, for tre år siden. Lærerne er av begge kjønn. Mange syns det er en uhørt ting at kvinner skal undervise gutter.
-
Jakob Worm Müller, Amalies eldste sønn, bor alene i Kristiania og har begynt å skrive dikt. I en periode dette året bor han sammen med sin mormor Lovise Alver, Amalies mor. Lovise er 64 år gammel. De bor i Briskebyveien 56, 2. etasje.
-
Ragna Nielsen kjøper Nordahl Brunsgate 22 i Kristiania for å starte skole der: Fru Ragna Nielsens skole. Det var her Amalie Skram bodde med broren Wilhelm og guttene deres i tiden før hun giftet seg med danske Erik Skram og flyttet til København.
Ragna er nå 44 år gammel nå, og hennes ideer om skolegang går ut på at gutter og jenter skal ha samme fagkrets, og samme undervisning. Skolen skal virke for likestilling mellom kjønnene, for veien til likestilling går gjennom forståelse og respekt mellom kjønnene, mener hun.
-
Laura Munch, Edvards yngre søster, begynner på Ragna Nielsens middelskole. Den ligger i gården ved siden av den gården Amalie bodde i Kristiania for noen år siden. Laura skal komme til å bli en dyktig elev faglig sett, men får det for seg at hun har fusket til eksamen. Det skaper mange problemer for henne. Hun insiterer blant annet på å gå opp til middelskoleeksamen tre ganger, uten å klare å overbevise seg selv om at alt har gått riktig for seg. Det blir en god del korrespondanse mellom Ragna Nielsen og familien på grunn av dette. Tante Karen syns det er pinlig.
-
Arne Garborg, som er Amalies gode venn og fortrolige, både i private og litterære spørsmål, provoserer detgode borgerskap i Kristiania. Han mister stillingen sin som statsrevisor.
Reaksjonen på forfatterskapet hans melder seg i politikk og åndsliv; han er for radikal. Dette er straffen for de engasjerte innleggene han har hatt i debattene om romanene til Hans Jæger, Christian Krohg, og om Alexander Kiellands diktergasje.
Hans roman Mandfolk, som blant annet åpent handler om seksuelle spørsmål, har også vært for sterk kost for mange.
-
Paul Wettergren, presten som har vært Amalie Skrams bror Wilhelm Alvers store og frikirkelige konkurrent i Risør på 1870-tallet, arrangerer en konferanse i Kristiania. Temaet er at de siste tider er nær, og at Herren derfor snart vil komme tilbake.
-
Amalie Skram har omarbeidet sitt stykke Gjæld, og sender det igjen til Christiania Theater, men får det nå endelig refusert. Stykket er nå i fire akter. Heller ikke teaterdireksjonen i Stockholm vil ha det -- det skal hun finne ut litt utpå høsten.
-
Frits Thaulow, Amalie Skrams gode venn, står i spissen for å arrangere Kunstnernes Sommerfest i Slottsparken i Kristiania, på det som kalles Borgen. Det er et storslått arrangement, organisert med oppfinnsomhet og mot.
De leier Nisseberget og omskaper det til en stor middelalderborg med ringmur og skyteskår og kanoner som peker ned på Karl Johan. På grunn av sin store personlige popularitet får Thaulow med seg mange av byens beste borgere som beskyttere for arrangementet.
-
Henrik Ibsens Fruen fra havet har premiere samtidig på Hoftheater i Weimar og på Christiania Theater.
-
Henrik Ibsen skriver til Hildur Andersen, som er på turné. Hun har sendt et telegram fra Hamar. Han tør ikke skrive alt han vil til henne, skriver han, for postgangen er jo så usikker.
Men han lengter etter henne. Hun er hans prinsesse, og han er trist hver gang han passerer vinduene i den tomme leiligheten hennes i Kristiania, kan han fortelle.
-
Bjørnstjerne Bjørnson og Gerhard Armauer Hansen fortsetter diskusjonen om arvelighet i det norske tidsskriftet Kringsjå, som er et bredere anlagt og lest magasin enn Nyt Tidsskrift, der debatten startet. Så langt i debatten har Bjørnson tilkjennegitt sin sterke interesse for hypnose.Han påberoper seg tyskeren Karl du Prel som sannhetsvitne for det synet han selv har hevdet gjennom hele debatten: at mødre kan motta sterke inntrykk under svangerskapet som setter spor hos barnet hun venter. Bjørnson forutsetter at den gjennomsnittlige leser kjenner til du Prel fra før.
-
Gerhard Armauer Hansen får siste ord i diskusjonen med Bjørnstjerne Bjørnson om arvelighet og "mesmerisme". Striden mellom vitenskapsmannen og dikteren har blant annet stått om betydningen av psykiske faktorer for forklaringen av arv.
Bjørnson mener at det psykiske hos en mor kunne gi seg fysiske utslag hos barnet hun bærer, mens Armauer Hansen på sin side har etterlyst det materielle grunnlaget for en slik arvemekanisme.
-
Tidsskriftet Kringsjaa trykker en artikkel om den tyske fysikeren Wilhelm Røntgen og den epokegjørende oppdagelsen av det han kaller for x-stråler, som senere skal bli omdøpt til røntgenstråler.
I artikkelen kan man lese om de usynlige strålene som muliggjør fotografier av det menneskelige skjelettet, og som til og med kan trenge «gjennem døre» eller «mangedobbelt tøi».
Artikkelen byr på en fyldig redegjørelse og er illustrert med ett av Røntgens fotografier av en hånd, der mørke knokler avtegner seg mot den nesten transparente huden.
-
Lovise Alver, som nå er 76 år gammel, sitter i sofaen mellom Edvard Munch og Sigurd Høst i Kirkeveien i Kristiania. Edvard kaller henne Dikterindemoderen og behandler henne med alle tegn på ærbødighet. Ingen kan være så høvisk som Edvard Munch, når han mener det er på sin plass. Denne dagen er Lovise munter og morsom og meget vakker.
-
Christiania Theater spiller sin siste forestilling: Ibsens Samfundets støtter. Etter dette overtar det nybygde Nationaltheatret.
-
Tuberkuloseloven forberedes i Norge. Arbeidet ledes av Klaus Hansen, Amalie Skrams gamle lege i Bergen. Han er bror av Gerhard Armauer Hansen, og har nok lært mye av innføringen av lepraloven i 1877/1885.
-
Frits Thaulow forærer Kristiania en skulptur av sin gode venn Auguste Rodin; Mannen med nøkkelen. Nasjonalmuseet får også verker av Rodin, og av Camille Claudel. Dette året oppholder Frits Thaulow seg i Kristiania og maler områdene rundt Akerselva, som han elsker.
-
Kong Haakon holder tale ved borgermiddagen i anledning åpningen av Bergensbanen. Han kommer inn på Bjørnson som nasjonalkraft: Bjørnson ligger på dødsleiet, og hele nasjonen følger med på dødskampen. Kongen har stor sympati for Bjørnson. Man er engstelig for hvordan det skal gå med ham.
-
Lars Hertervig har sitt gjennombrudd ved den store jubileumsutstillingen i Kristiania. Kunstneren selv har vært død i tolv år.
-
Christian Krohg dør på Lovisenberg sykehus i Oslo. Begravelsen foregår med fakkeltog fra Nasjonalgalleriet til Vestre Gravlund.
-
I dag noterer noen dette i journalen på Gaustad under Laura Munchs navn ved siden av den innklistrede dødsannonsen:
Har vistnok ikke senere kunne faa noegt selvstændight liv. I de senere år har hun været på diakonisseanstaltes gamlehjem. Broren Edv Munch (maleren) har ikke anset hende for sindsyk. Hun skal have været overmåde (* *) Ser af aviserne at være afgået ved døden.