-
Søren Krøyer har hatt et fruktbart opphold til Roma siden juletider. Nå reiser han videre til Sora de Campagna sør for Roma, hvor han blir til oktober, bare avbrutt av et kort opphold i Frankrike.
Han prøver seg for første gang som billedhugger. Han besøker også Capri og Napoli, hvor han oppholder seg en måneds tid.
-
Edvard Grieg og hans kone Nina, som er en barndomsvenninne av Amalie Müller fra tiden i barnehagen, er kommet tilbake til Bergen etter å ha bodd flere år i Kristiania. De to har vært gift i tretten år nå, og det er elleve år siden datteren Alexandra døde.
I år komponerer Edvard sine norske danser. De flytter inn i Strandgaten, i Edvards bror John Griegs barnerike hjem.
-
Knut Hamsun har oppsøkt familien Thaulow i Kristiania.
Harald og Nina Thaulow, Frits Thaulows foreldre, forsøker å hjelpe ham, Nina skriver i et brev til sin gode og fortrolige venn Bjørnson at hun ikke får noe ut av Knut Hamsuns skriverier. Hamsun er en av de mange gjestene i familien som de velvillig forsøke å hjelpe. Familien syns han er litt underlig. Og svært sulten.
Han får noe skrivearbeid fra Harald Thaulow, så han kan tjene noen slanter.
-
Gustave Flaubert dør av hjerneslag i Rouen i Frankrike. Han er 58 år gammel.
-
Georg Brandes feirer 17. mai i Kristiania sammen med Alexander Kielland, Christian Krohg og professor Sars. Han ser småguttenes prosesjon fra hotellvinduet.
Så reiser han og Kielland med dampskip sørover mot Stavanger. Brandes er blitt overtalt av bergenseren Lars Holst om å komme til Bergen for å holde foredrag der, han er blitt lovet at det har meldt seg 200 tilhørere.
Idet de skal gå om bord i skipet, hører Brandes noen halvfulle unge gutter rope: - Ugudeligheten går om bord! Den frie kjærligheten går ombord! Det gleder ham at han er kjent.
-
Georg Brandes ankommer Bergen med dampskip. Det er så tidlig om morgenen at ingen har ventet ham, men det går ikke lang tid før han møtes av blant annet de to legebrødrene Klaus Hanssen (som er Amalie Müllers gamle lege) og Gerhard Armauer Hansen, dessuten kunstelskeren Johan Bøgh.
Han holder til sammen seks foredrag i Arbeiderforeningens store sal om fransk romantikk. Til å begynne med er salen langtfra full, for også i Bergen er man redd for Brandes, foreldre holder sine unge sønner og døtre hjemme.
-
Gerhard Armauer Hansen stevnes for retten i Bergen etter et forsøk på å skaffe bevis på at leprabasillen han har funnet, er årsaken til sykdommen. Han har podet materie fra en annen leprapasient inn i øyet på en 32 år gammel kvinnelig pasient på Pleiestiftelsen uten hennes samtykke. Inngrepet forårsaket ikke noen skade, men kvinnen har klaget over måten hun er blitt behandlet på.
-
Edvard Munch maler utsikten til Gamle Aker kirke fra leiligheten i Fossveien i Kristiania, der den ligger på toppen av Telthusbakken, omgitt av grønne trær og en lav steinmur.
Nedenfor kirken ligger tette, små toetasjes hus med spisse gavler, malt i ulike varianter av gult og brunt. Det ryker fra pipene på to av dem.
-
Amalie skriver en lang, grundig og rosende anmeldelse av John Paulsens roman Margeritha i Dagbladet.
Hun forsvarer Paulsen mot kritikere, og benytter også sjansen til å rakke ned på Morgenbladets anmelder, som er kritisk til romanen.
Ingen opplyste mennesker legger vekt på anmeldelsene som står i Morgenbladet, mener hun.
-
Amalie skriver brev til Ibsen i München og takker ham for Et dukkehjem. Brevet har et alvorlig, religiøst, grulende, innhold, og interesserer Ibsen sterkt.
-
Carl Fredrik Hills søster Marie Louise kommer til Paris for å hente broren med seg til Sct. Hans Hospital i Roskilde.
Carl Fredrik er fiendtlig innstilt til omgivelsene. Han snakker en blanding av fransk og svensk.
I motsetning til på det franske sykehuset som han har vært innlagt på, hvor han har vært aktiv og energisk, blir han nå sløv og passiv. Han hverken leser eller tegner.
-
Henrik Ibsen skriver Gengangere i Sorrento.
-
Siri og August Strindberg tilbringer en lykkelig sommer på Kymmendö utenfor Stockholm sammen med de to små døtrene. August får bygget en skrivestue, og Siri seiler.
De inviterer ofte gjester på besøk.
-
Georg Brandes forlater Bergen og setter kursen mot København. På hjemveien tilbringer han nok en kveld hos Kielland i Stavanger.
-
Amalie Müller skriver en rosende og svært lang anmeldelse av Kiellands roman Garman & Worse i Dagbladet. Romanens største fortrinn er at den er sannferdig, mener hun. Hun hevdeer at Kielland ikke er naturalist, men snarere realist. Derfor beskjeftiger han seg kun med de av tilværelsens kjenngjerninger som ligger i lyset, skriver hun. Naturalistene derimot, beskjeftiger seg med det hun kaller den underjordiske anatomi, som gransker tilblivelsesbetingelsenes art og rekkevidde og «som gode sporhunder forfølger utviklingsprosessens gang.»
-
Georg Brandes er tilbake i København etter Norgesturneen. Her trefffer han sine venner Sophus Schandorph, Holger Drachmann, og Erik Skram.
-
Knut Hamsun deltar på vekkelsesmøte på gården Bjugstad i Vardal på Toten. Han skriver en hard kritikk av en av de to talernes forkynnelsesmetoder.
-
Alexander Kielland skriver til Edvard Brandes og uttrykker glede over ryktet han har hørt fra hans bror Georg om at han skal gifte seg. Han ønsker av hele sitt hjerte at Edvard skal få det godt og være lykkelig, så lykkelig som han kan bli.
-
Alexander Kielland skriver et fortørnet brev til sin forlegger Hegel i København og uttrykker sin harme over at det i andre opplag av hans roman Garmann og Worse er blitt trykket ordforklaringer til norske uttrykk.
Slik vil han ha seg frabedt, skriver han. Det må aldri skje igjen.
-
Alexander Kielland skriver til Bjørnstjerne Bjørnson. Han har mye å gjøre med teglverket han bestyrer, kan han fortelle. Hver dag er han på Børsen, og han har solgt over 50 000 tak- og murstein i det siste.
Dessuten er han bekymret for sin kone Beate, som er syk med bronkitt. Det er de alltid så redd for, for hun har et skrøpelig bryst, og det er tuberkulose i familien. Hun er på landet med barna nå, han besøker henne to ganger i uken.
-
Vincent van Gogh har bestemt seg for å bli kunstner. Han er 27 år gammel nå, og er en kort tid elev ved Académie Royale. Han mottar økonomisk hjelp fra sin bror Theo, som arbeider som kunsthandler og har et stort nettverk av kunstnervenner.
Det er med Theos hjelp at han har klart å ta avgjørelsen om å at det er kunstner han skal være. Vincent er en dypt religiøs mann, og lenge har han ønsket å blir predikant, som faren.
-
Friedrich Nietzsche oppholder seg i Marienbad. Han er meget deprimert. Han skal komme til å bli her til august.
-
Bertha Pappenheim, en ung jødisk kvinne fra en rik familie i Wien, som skal komme til å bli kjent som den hysteriske pasienten Anna O. i Jospeh Breuer og Sigmund Freuds verk om hysteri som de skal komme til å utgi om fem år, begynner å pleie sin far, som er blitt svært syk av brysthinnebetennelse.
-
Henrik Ibsen viser John Paulsen rundt i Salzburg, Mozarts fødeby. De er på vei til Berchetsgaden nå. John Paulsen noterer ivrig hva Ibsen sier og gjør.
-
Edvard Brandes har Edvard Brandes har forlatt sin forlovede Maria Heiberg i Paris. Han er lei av henne. Det takler hun dårlig; hun sender ham fortvilte brev.
-
Henrik Ibsen og John Paulsen sitter i Berchtesgaden og snakker om Ole Bull, som er død. De har begge kjent ham godt.
-
Ole Bull har vært på turé i Amerika. Under en konsert i Chicago er han blitt syk. 17.august ber han Sara spille Mozarts Requiem på orgelet. Til disse tonene sovner Ole Bull inn 70 år gammel i sitt hjem på Lysøen.
-
Bjørnstjerne Bjørnson holder talen ved Ole Bulls begravelse i Bergen. Tusenvis av mennesker står langs gaten når begravelsesfølget passerer. Gripende taler blir holdt av hans gamle venner.
Enken, Sara Thorp Bull, setter stor pris på talen, og inviterer Bjørnson på besøk i Boston. Bjørnson takker ja. Han vil kombinere besøket med foredrasturé.
Blant Amalie Müllers etterlatte papirer skal det om mange år komme til å finnes et program fra begravelsen. I sin ungdom skal hun ha opplevd ham spille.
-
Alexander Kielland skriver til August Strindberg og forteller om hvor sterkt inntrykk det har gjort på ham å lese Strindbergs roman Röda rummet. Den er full av frisk smerte, den boken, det er ingen ord av forsoning, ingen falske fikenblad i den, og det liker han, skriver han. Men bak det hele, forsiktig, banker likevel en verdensmedlidenhet. Det merker han godt, og det er den som trekker ham til Strindberg.
-
Christian Krohg og Frits Thaulow annonserer i Aftenposten at de vil starte malerskole for damer på Storthings Plads i Kristiania, i huset som kalles Pultosten.
En av Christians elever kommer om tre år til å bli Oda Engelhart. Da kommer hun til å være separert tobarnsmor. For øyeblikket er hun tyve år gammel, og forlovet med grosserer Jørgen Engelhart, som er åtte år eldre enn henne. De to skal gifte seg til sommeren. Pultosten og Krohgs atelier skal etter hvert også komme til å bli et viktig sted for Edvard Munch.
-
Alexander Kielland skriver til Edvard Brandes, som planlegger å starte et nytt tidsskrift sammen med sin bror Georg, som Kielland er invitert til å være med som bidragsyter til. Det har Kielland i utgangspunktet takket nei til, av patrioiske grunner, som han sier.
-
Henrik Ibsens sønn Sigurd er i Kristiania for å få godkjent sin tyske utdannelse i Norge. Det lykkes ikke. Sigurd, som nå er 21 år gammel, kommer til å ende med å ta sin doktorgrad i Roma til stor bravour.
Henrik og Suzannah er uhyre ambisiøse å Sigurds vegne. Kun det beste er godt nok for den begavete gutten.
-
Alexander Kielland skriver til Georg Brandes. Han må skynde seg med brevet; mølleren, som er hans postbud, skal nemlig kjøre snart, så han skriver i rasende fart. Bjørnson har nå forlatt landet på vei til Amerika, kan han fortelle. Han passerte Stavanger på vei til England på torsdag.
-
Bjørnstjerne Bjørnson reiser over havet til Amerika. Han har vært noen dager i England, og blant annet spist middag hos en engelsk familie.
Det er 1200 passasjerer ombord, 900 av dem er emigranter, han tilbringer mye tid sammen med dem, og lærer mye. Noen dager har de seil på alle fire mastene.
Det serveres kjøttretter tre ganger om dagen, og man får så mye frukt man vil ha, skriver han hjem til Karoline. Men han har vært fryktelig sjøsyk. Og det er merkelig følelse å se himmelen grense mot havet til alle sider. Det svarte vannet med hvite skumtopper til alle sider.
-
Kristoffer Janson og Drude reiser til Italia på ferie. De drar uten de syv barna, som blir hjemme på Solbakken i Gausdal, nærmeste nabo til Aulestad, med en barnepike.
Spesielt Dina Krog, Drudes søster, er kritisk til denne ferieturen deres. De slår seg ned i Via Purificacione i Roma, der de de naboer med kunstnerne Eilif Peterssen og Kristian Ross, og blir en del av den sofistikerte nordiske kunstnerkolonien i Roma, der Ibsen er konge.
Magdalene Thoresen og Camilla Collett er der også. Mens de er bortreist, dør sønnen deres hjemmee på Solbakken.
-
Alexander Kielland skriver til Georg Brandes. Han beskriver utsikten fra der han sitter og skriver; det er høst og søndagssol, høsten er den beste årstiden syns han, det beste han vet er å gå i en allé og slepe føttene gjennom et tykt lag av visne blader, med blader strødd over dammen, matt, stille høstluft og kråker som flyr over trærne og sier kræh-kræh- kræh. Han bor nå på en ekseserplass, skriver han, nede på moen utenfor vinduet hans har de tre barna hans hver sin flaggstang, de er fire, seks og sju år gamle, de heter Baby, Alexander og Jens, de løper rundt med røde luer.
-
Alexander Kielland skriver til August Strindberg og takker for brevet og portettfotografiet han nettopp har fått. Det gleder ham å se at Strindberg, som han har brevvekslet med en tid, er så ung. Så kan de begge leve riktig lenge, skriver han, slik at fiendene deres får gulsott av ergrelse. Han legger ved sitt eget portrett i brevet. Han skriver at han blir forskrekket når han ser hvor korpulent han er blitt; han lever nemlig fremdeles i den innbilning at han er en slank yndling. Og han ber Strindberg fortelle mer om seg selv.
-
Amalie skriver til Karoline Bjørnson at hun nå har brutt brevforbindelsen med Alexander Kielland, som hun han hatt en flørt med, etter å ha hørt nyss om at hans kone Beate er sjalu.
Det er ikke usannsynlig at det er Bjørnstjerne som har satt ut ryktene. Han er selv ikke uberørt av Amalies sterke tiltrekningskraft. Hun virker som fluepapir på menn, til tross for sine krasse utsagn om mennenes lidderlighet
-
Amalie Müller skriver til venninne Elisa Knudtzon i Bergen at hun og mannen hennes, Amalies trofaste venner, nå kan være rolige for henne. Hun har nemlig fått ro i sinnet nå, og hun griper seg i at hun om dagen går her i Fredrikshald og gleder seg i sitt stille sinn over at hun slapp det hun kaller «å gå i skuddermudder». Og det er ikke lite å glede seg over, når man som henne nesten har vært der, under det hun kaller sitt unaturlige ekteskaps demoraliserende innflytelse, understreker hun.
-
Gunnar Heiberg skriver til Edvard Brandes, som har nettopp er blitt kjent med, om sin våknende sosiale interesse. Han har begynt å lese statsøkonomi, og går i flere timer daglig rundt med en av fattigforstanderne for å se seg om å lære å kjenne folk og forhold som tidligere har vært en ukjent verden for ham.
Han er begynt å skrive på det som etter hvert skal bli skuespillet Tante Ulrikke. Han tilbringer også mye tid sammen med Frits Thaulow. Og han skriver i Dagbladet.
-
Siri og August Strindberg starter en klubb for kunstnere og forfattere. Formålet er å hygge seg.
De skriver teaterstykker, oppfører marionettforestiilinger. Siri syr klær til marionettene.
-
Vincent van Gogh begynner på kunstutdanning Brussel. Han vil lære seg å tegne. Til sin bror Theo skriver han i dag:
-
Henrik Ibsen med familie flytter tilbake til Roma.
-
Edvard Munch bestemmer seg denne høsten for å bli maler på heltid. I dag skriver han i dagboken: 'Min bestemmelse er nu nemlig at blive maler'.
Denne høsten er han blitt innskrevet som elev ved Den Kongelige Tegneskole i Kristiania. Slektningene på farens vegne er temmelig bekymret for hans fremtidige levebrød:
'Stakkars Onkel Christian, nu fik han dette med Edvard også...', sies det.
Edvard streifer ofte rundt i områdene langs Akerselven, og ellers i strøkene rundt Kristiania, og maler.
-
Edvard Brandes er dypt forelsket i Nini Gad, født Thaulow. Men Alexander Kielland forstår seg ikke på forelskelsen: Nini har overhodet ikke gjort noe inntrykk på ham, skriver han. Hun snøvler og snakker med spytt i munnvikene, det er nå hans mening.
-
Amalie Müller skriver til sin venninne Elisa Knudtzon:
"Det er naturligvis usandhed (som sædvanlige), at jeg skal være sammen med B.B. i ud givelsen af et nyt blad. Der har været tale om at grund lægge et nyt literairt tidsskrift af E. Sars, A. Helland, A. E.Kjelland og en hel del andre medarbeidere, B.B. var den, der vilde få mindst med det, han vilde være en med arbeider som de andre slet og ret, og så har Sars hvem jeg kjender og B.B. også naturligvis, tilbudt mig seccretairposten. Du ser deraf at jeg aldeles ikke vilde få det aller ringeste med nogen udgivelse at gjøre.
-
Amalie har skrevet et teaterstykke i rasende fart, på en fire ukers tid. Hun tror selv det kanskje er nokså tendensiøst; det har blant annet prester med, og mye intimt personlig stoff.
Hun skriver til Ernst Sars for å be om råd i sakens anledning. Stykket er allerede refusert ved Christiania Theater, men Mallinske bokforlag er villig til å ta det i kommisjon, dersom hun sørger for utgivelsen selv. Hun bestemmer seg imidlertid for å la det ligge. Det er veldig vanskelig å skrive for scenen, selv om hun føler at hun alltid blir trukket mot den dramatiske formen.
-
Søren Krøyer er tilbake i Roma og feirer jul sammen med sine venner.
-
Bertha Pappenheim, som siden skal komme til å bli kjent som den hysteriske psienten Anna O. i Joseph Breuer og Sigmund Freuds bok om hysteri, har vært syk i hele høst. Hun har slitt seg ut med å pleie den syke faren, en rik og innflytelsesrik mann som hun har et intenst forhold til, og hun har utviklet stadig flere uforklarlige kroppslige symptomer. Fra og med i dag er hun helt sengeliggende.
-
Bjørnstjerne Bjørnson har rømt fra Sara Thorp, Ole Bulls enke i Boston, som han sterkt misliker, til New York. Han ber Rasmus B. Anderson om å legge opp en turné for ham på samme måte som han har gjort for Bjørnsons gode venn og nabo på Aulestad, Kristoffer Janson, året før.
