Biografi

Friedrich Nietzsche begynner på det lokale gymnaset i Naumburg.

Søren Kierkegaards venn Emil Boesen besøker igjen sin venn på sykehuset. Idet han kommer, er to kvinner i ferd med å flytte den nå helt avkreftede Kierkegaard fra en stol over i en annen. Han ber Boesen om å støtte hodet hans. Boesen tar det mellom sine hender. Når han neste dag kommer igjen, lar Kierkegaard ham vite at han kommer ubeleielig. Også den følgende dagen blir besøket kort. Boesen bemerker at Kierkegaard burde hatt bedre utsikt fra værelset sitt, så han kunne se ut mot sykehusets deilige hager, men Kierkegaard vifter det vekk med at det var jo likegyldig nå.

Christian Winther utgir diktsamlingen Hjortens flugt, som skal komme til å bli av de mest elskede i dansk litteratur. Diktene herfra refereres ofte til Amalies romaner.

Søren Kierkegaard dør i nitiden om kvelden på på sykehuset i København, De siste ukene har han ligget i en ordløs døs. Han har liggesår, har fått våte omslag, sengetøyet blir skiftet daglig. Han har også fått elektriske behandlinger på benmusklene, som mot slutten synes å være litt bedre. Appeitten har vært ganske god helt til det siste. Han har fått en skjevhet i ansiktet, den venstre munnviken er litt trukket oppover. Så følger høyre munnvik etter. Han har altså endt sine dager med en dobbeltsidig ansiktslammelse som har fått ham til å smile stivt fremfor seg.

Søren Kierkegaard bisettes fra Vor frue Kirke i København.

Magdalene Thoresen skriver i et av sine mange brev til sin venninne Hanne Wiehe, skuespilleren Michael Wiehes søster, om sin natur som en som alltid har vært altfor stor for sine omgivelser. Hun vokser sine omgivelser over hodet. Hun mener hun har en sterkt begavet natur, men er aldri blitt tøylet, har ikke fått noen oppdragelse, og derfor er hun blitt vill som skogens dyr, og er en som glemmer verden for å følge Verden. Hun skriver også om sin store kjærlighet til Bjørnstjerne Bjørnson, som hun har elsket like høyt som islendingen Grimur Thomsen, som hun fikk en sønn med i ungdommen.

Regine Schlegels mor dør i København, 78 år gammel. Regine er nå 34.

Lars Hertervigs malerier henger i Kitty og Alexander Kiellands barndomshjem. De gjør voldsomt inntrykk på Kitty. De er vakre og brutale på samme tid. Kitty begynner å kopiere dem på farens kontor. Det vonde benet hennes er bedre nå, bra nok til at hun kan stå ved staffeliet. Men hun skal komme til å møte motstand når hun ønsker å utdanne seg som profesjonell kunstner. Faren tviler på styrken i hennes talent og mener hun ville ha det bedre som lykkelig amatør enn som mislykket kunstner.

Henrik Ibsen er blitt 28 år gammel. Han bor i Bergen og jobber ved Ole Bulls teater. Han har opplevd at mottakelsen av de første stykkene hans har vært noe betinget. Men med kveldens premiere på Gildet på Solhaug har det skjedd det en forandring: Ibsen ser ut til å ha erobret det bergenske teaterpublikum.

Stykket blir en suksess, og dermed blir Ibsen også en populær og interessant gjest hos byens borgere, ikke minst hos prestefruen til Korskirken, Magdalene Thoresen.

Camilla Collett skriver et opprevet brev til Welhavens kone Josephine. Hun har hatt en vond natt, hun lider, Josephine må aldri vise dette brevet til noen, bønnfaller hun. Helt siden hun traff Josephine har opptegnelsene og dagbøkene fra ungdomsårene hatt en slags trolldomsmakt over henne. Hundre ganger har hun villet kaste dem, men det har vært umulig for henne, hun har liksom levd blant de døde, blant de som voldte henne så mye glede og sorg den gangen hun var ung og hennes relasjon til Welhaven var på sitt mest intense.

Leis Schjelderup blir født i Kristiansand. Hennes fulle navn er Georga Elisa Schjelderup. Hun skal komme til å vokse opp i Bergen, i et miljø som dyrker litteratur, kunst og musikk. Faren er en god sanger, og moren en talentfull pianist. Søskenflokken på fem skal alle komme til å bli oppfordret til å dyrke sine kunstneriske talenter og interesser av foreldrene, de skal komme til å gå under tilnavnet "de fem genibørn" i Bergen. Mens Leis og broren Georg skal komme til å studere maleri, vil søstrene Hanka og Margrethe få musikkutdannelse.

Sigmund Freud blir født i Freiberg in Mähern, den gang Østerrike, nå Tsjekkia, som sønn av en ganske fattig jødisk ullhandler. Familien bor i et leid rom i huset til en smed. Etter hvert skal han få syv søsken. Faren, som er 40 år gammel, har vært gift to ganger allerede, og har to barn. Moren er 21.

Søren Kierkegaards nevø Henrik Lund, som er lege og plages av dype depresjoner, låser seg inn i sin avdøde onkels Sørens leilighet i Klædeboderne rett bak Vor Frue Kirke i København og forsøker å danne seg et første inntryk av de etterlatte papirene etter onkelen. Det dreier seg om manuskriptruller og notater og regninger og notatbøker og brev og løserevne strimler og lapper. de er fordelt i kasser og esker og sekker og pulter og pidestaller. Samvittighetsfullt noterer han ned hvor han finner de enkelte papirene.

Regine Schlegel går urolig rundt på St. Coix og venter på nytt fra sin søster Cornelia med postskipet. Hun har nemlig hatt en vond drøm deer hennes kjære sviger Emil ble syk og døde, og nå bekymrer hun seg for om noe kan ha skjedd ham. Det viser seg da også at svogeren virkelig har vært syk, og Regine blir så opprevet at hun blir syk. Hun tror det er henne vanlige nervøse onde, som ofte plager henne, og hun overtaler Frits til å bli med ut på ridetur, for å atspre seg. Men rideturen blir ikke særlig vellykket, for hun er virkelig i ferd med å bli syk.

Walt Whitman får besøk av Henry David Thoreau og Bronson Alcott in Brooklyn. Det innledes intense vennskap og idéutveksling. Denne vinteren er han arbeidsløs avismann og forfatter på 37 år, og frekventerer ofte restauranten Pfaffs i New York, der det bohemiske miljøet treffes og utveksler ideer og erfaringer.

Vincent van Goghs bror Theo blir født.

Magdalene Thoresens sønn fra forholdet med Grimur Thomsen er marinesoldat på panserskipet Dannebrog. Det fortsetter han å være frem til mai 1864.

Sigmund Freuds far går konkurs som en følge av de økonomiske nedgangstidene. Familien flytter først til Leipzig, siden til Wien.

Ragna Nielsen og hennes søster Ebba begynner på Hartvig Nissens private reformskole i Christiania, etter å ha vært elever ved sin mor Vilhelmines skole så langt. Nissens skoln ble opprettet i 1849, gutteskolen allerede i 1843. Storebroren deres, Axel, går her. Jentenes mor, Vilhelmine, og Nissen er begge grundtvigianere, og de kjenner hver andre fra før, det er kanskje grunnen til at Nissen byr Ragna friplass. Det er i alle fall tydelig at hun er en lovende elev, og det er viktig å trekke gode navn og flinke elever til skolen.

Ragna Nielsen, som nå er tolv år gammel, blir tegnet av sin tante Aasta Hansteen. På portrettet har hun midtskill og fletter, strålende øyne og høy panne. Flettene er blonde, øynene blå. Ragna går for å være en søt , sunn og nokså vill jentunge, og hennes mor Vilhelmine gir både henne og søsknene friere tøyler enn mange andre barn i Kristiania på denne tiden. Det er også mindre forskjell på gutter og jenter i hennes famille, enn hos mange andre.

Karen Bjølstad fra Fredrikstad, som skal komme til å bli tante til Edvard Munch og hans søsken, og nesten som en mor for dem etter et deres egen Laura mor dør, blir dette året sendt som husjomfru til prosten Peter Munch Brager i Øyestad ved Arendal. Det er her hun første gang kommer i kontakt med familien Munch: Prosten er dattersønn av Vågåpresten Peter Munch.

Karen er kunstnerisk anlagt, og svært intelligent. Hun tener blant annet en liten tegning av kirken på stedet.

Holger Drachmanns mor, Vilhelmine Marie Staehr, dør i København, 36 år gammel. Hun etterlater seg syv barn. Holger er den neste eldste, han er elleve.

Knud Pontoppidans lillebror Henrik blir født. Han skal komme til å bli en anerkjent dansk forfatter, og vinne nobelprisen i litteratur for sine autentiske beskrivelser av dagligliv i Danmark.

Bjørnstjerne Bjørnson utgir Synnøve Solbakken som føljetong i Illustrert Folkeblad og får mange lesere. Bjørnson har ønsket å gi fortellingen ut i bokform, og tilbyr den til bokhandleren og forleggeren Johan Dahl som gjeldsavbetaling. Dahl har imidlertid ikke tro på boka, og gir ut førsteutgaven på billigste måte denne augustdagen.

Førsteopplaget på 1000 eksemplarer skal komme til å bli utsolgt allerede i november. Den markerer noe nytt med sin objektive og sammentrengte stil, inspirert av eventyr og saga, men også av romsdalsdialekten, ifølge Bjørnson selv.

Ole Bull møter opp på styremøte i teaterdireksjonen i Bergen. De har bedt ham gitt beskjed om hvorvidt han nå ønsker å overta ledelsen av teatret som han jo selv har startet. Men Bull erklærer at han kun ønsker å delta som vanlig medlem av direksjonen som han ga sin fullmakt til i august 1850.

Han takker dem for den gode jobben de har gjort for teatret mens han vært borte. Men det blir fort klart at han har forslag til en forbedringstiltak i teatret. Han vil både utvide og forskjønne det, han vil bygge to nye losjerader, og han anbefaler styret varmt å iverksette dette.

Regine Schlegel (Olsen) skriver et brev til sin søster om sin tidlige venninne Bolette Rørdam, som Søren Kierkegaard hadde vært forelsket i før han fortapte seg i henne. Bolette har etter Regines syn et hovmodig og verdslig sinn, og hun har heller ikke særlig mye til overs for deres grundtvigianske kristendom.

Gunnar Heiberg blir født i gamlebyen i Christiania, i kjøpmann Paulsens gård. Han er foreldrenes førstefødte. Moren er dansk, søster til Godtfred Rode, som er gift med det som etter hvert skal bli Margrete Vullum, når hun gifter seg med den norske journalisten og kritikeren Erik Vullum. Margrete er datter av statsminister Orla Lehmann. Gunnar Heibergs Faren er jurist, utdannet i Trondheim. Kristiania er en liten, provinsell hovedstad på ved 30 000 mennesker, men den er i kraftig vekst. Innen Gunnar er blitt jurist, skal den ha mer enn 75 000 innbyggere.

Edvard Grieg og hans familie får besøk av Ole Bull på Landås. Bull råder familien til å la Edvard studere musikk i Leipzig. Han komponerer sine første pianostykker.

Vilhelmine Ullmann elsker å være lærer på sin egen privatskole i Kristiania. Hun underviser selv i religion, geografi, morsmål, fransk og tysk. Timene foregår i en gruppe med både yngre og eldre elever sammen, de store hjelper de små, det er spisebordet hjemme som tjener som skolebord. Barna lærer å skrive på en liten, treinnrammet skifertavle med en griffel, man bruker hånden, trøyeermet eller hånden til å stryke ut det man han skrevet. Til notiser bruker man blyant, men brev og annen viktig skriving skal foregå med penn og blekk.

Emily Dickinson er en ung, ugift kvinne på 28 år. Hun holder seg mer og mer hjemme i families hjem i Amherst, Massachusetts, for å pleier sin kronisk syke mor, som ikke skal komme til å dø før i 1882. Dette året begynner Emily for alvor å gjennomgå og ordne diktene sine, som stort sett skal forbli ukjente inntil hun selv dør. Hun skal komme til å etterlate seg 1800 dikt.

Carl Fredrik Hill begynner på katedralskolen i Lund. Han trives dårlig på skolen i sliter med å følge med i undervisningen. Han er sky og innadvendt.

Henrik Ibsen bor i Christiania og deltar i den såkalte Hollenderkretsen, der venner av Paul Botten-Hansen finner et fristed for ironi og vidd, for estetiske diskusjoner og kulturelle og politiske interesser som går på tvers av tidens nasjonalromantiske strømninger.

Ibsens store dikt Paa Vidderne, som blir skrevet denne vinteren, bærer mer preg av kierkegaardsk ironi og estetikk enn av nasjonalromantiske ideer.

Regine Schlegel er ute på en av sine mange rideturer på St. Croix, og faller av hesten. Hun kommer fra ulykken uten alvorlige skader, men ansiktet er blitt temmelig forslått og hun må inn i et hus for å blod og sand vasket av ansiktet. I de følgende dagene er hun øm alle steder, gul og grønn over hele kroppen og får ikke sove om nettene. Og i lang tid etter ulykken er hun redd for å ri. Når hun rir ut med en tjener alene, kommer hun alltid hjem til fots, for tjeneren sjenerer hun seg ikke for. Men når Frits er med, våger hun ikke annet enn å bli på hesteryggen.

Johan Sebastian Welhaven reiser til Roma. På veien stopper han i København, som er en by han føler seg hjemme i; her har han vært mye. Som dikter er han nesten glemt nå. I Kristiania er man delt i to leire; Welhaven som den konservative og Bjørnstjerne Bjørnson som den radikale. Han er over femti år gammel - og gammel for alderen. Helsen er ikke god. Og reisen blir i grunnen en skuffelse for ham. Han skriver dagbok på reisen, den er ført i en hektisk, impresjonistisk stil. Han er amper, og irriterer seg over mye av det han opplever.

Henrik Ibsen gifter seg i stillhet med Suzannah Thoresen. De reiser til Christiania med båt og flytter inn i Akersgata 35, på hjørnet av Karl Johans gate. Hjemmet blir utstyrt for en sum av 200 spesidaler – en tredel av Ibsens nye årslønn – og han nedbetaler dessuten gamle regninger fra bergenstiden.

Friedrich Nietzsche bruker en måned på å skrive selvbiografien Aus meinem Leben. Han er fjorten.

Edvard Grieg utskrives fra Tanks skole i Bergen for å bli musikkstudent i Leipzig.

Johan Sebastian Welhaven besøker Peterskirken i Roma. Sammen med noen dansker bestiger han kuppelen. Han kikker ned på de små menneskene der nede og legger merke til deres skjeve gang. Om ettermiddagen kjører de ut til villaene Stuart og Melbini. Wehaven merker seg tørt at det fins pinjer og sypresser her. Men han har lite til overs for slettens formløse vidde, og «Farvens Tørhed og Bleghed.» Men kransen av fjell syns han er vakker. På hjemveien møter de paven. Welhaven syns han har et vakkert og blidt ansikt. Paven velsigner dem. 

Friedrich Nitezsche er blitt 14 år gammel. Nå flytter han til Weingarten sammen med familien. Han har fått et stipend for å studere ved gymnaset i Pforta, en eliteskole med bare 200 elever. Han har ikke spesielt gode karakterer, og inngangseksamen setter ham tilbake ett år.

Johan Sebastian Welhaven er på sin Italiareise kommet til Napoli. Han står opp klokken fem om morgenen, betaler for seg på vertshuset og går til dampskipet. Det blåser kraftig opp når han er kommet om bord. Han betrakter fiskerbåtene i den sterke vinden. Etter hvert bryter det ut et fryktelig vær med storm, regn og lyn.

Johan Sebastian Welhaven er ankommet Sorrento. Været er i ferd med å bli dårligere igjen. Det blåser, lyner og tordner. Det er en forferdelig kveld, noterer han i dagboken sin. Vesuv gløder i det fjerne, sterkere enn ellers. Om natten faller det snø på fjellene. Han reiser videre i lukket vogn.

I Danmark kan beboerne i Århus i dag lese i avisen at akrobaten og pantomimekunstneren Jean d’Abis annonserer at buskmannen hans, som han har reist rundt i landet og vist frem, er død: «At min Buskmand Joncka, døde den 16. ds i Vejle og blev den 18. begravet, bekjendtgjøres herved. Hans sidste ord vare; «Gud kalder mig, jeg skal til min Familie!».

Lars Hertervig er en mann på 29 år som flytter til sin onkel på Borgøya. Han deltar i arbeidet på gården, maler og tegner litt, men har ikke tilgang til større lerreter, og ikke til oljemaling.

Johan Sebastian Welhavens kone Josephine hjelper til med å få i stand en forsoning mellom ham og Camilla Collett. Johan Sebastian selv skriver et brev til Camilla der det tydelig fremgår at han har vært fengslet av henne den gangen da de var unge, men at han aldri våget spranget, enda det et par ganger var nære på. Tvert imot kom han den gangen mer og mer inn i et bittert motsetningsforhold til hennes far og bror. Det gjaldt særlig synet på dikterkunst og politikk, og det vil i grunnen si alle de brennende spørsmål som var oppe i tida den gangen.

Bjørnstjerne Bjørnson har et opphold i Christiania frem til 1860 som medredaktør av Aftenbladet. Han skriver fortellingen En glad Gut.

Arne Garborgs far taper en rettsstrid knyttet til gården han har drevet siden farens død for tre år siden. Han vil utvide og forbedre gården, og setter i gang arbeid som skaper konflikt. Han vil altså være lojal mot faren, men det er faren selv som har tatt initiativ til å dele kvernvatnet likt og rettferdig, og fått det tinglyst. Even Aadnesen Garborg blir altså stående i en skvis; han vil både være lojal mot faren, samtidig som han trosser ham.

Han blir etter hvert mer og mer plaget av angst, og selvmedisinerer seg med religion. Han har dessuten økonomiske bekymringer.

Friedrich Nietzsche begynner å trives og gjøre det bra som student i Pforta. Han får venner, og gjør stor fremgang på skolen. Han skriver skuespillet Prometheus. Sommeren dette året tilbringer han i Jena hos tanten og onkelen.

Bjørnstjerne Bjørnson står i kirkeboken for Trondhjems domkirkesogn oppført som far til den uekte sønnen Johan Edvard. Gutten dør noen dager senere på et av byens fattighus. Moren er hotellpike, Bjørnstjerne står oppført som "ungkar og theaterdirektør

Bjørnstjerne Bjørnson plasserer den barselsyke Karoline og sønnen Bjørn hos foreldrene i Søgne og reiser til København.

Tora Olsdatter Garmotræet er en ung jente på 20 år i Gudbrandsdalen som forelsker seg i Peder Pedersen, og blir gravid med ham denne våren. Peder er skredder, Tora har en betydelig slektstavle, i motsetning til ham, som kommer fra et fattigslig gård i Lom. Det er først den yngste broren hennes, Hans, Peder blir kjent med. Hans holder seg mest for seg selv, er kjent for å være gudelig, og leser alt han kommer over. Den eldste broren, odelsgutten Ole, har forsøkt å drive bruket Garmotræet alene, men han er et dårlig gårdbrukeremne.