-
Edvard Storm Munch, som skal bli maleren Edvard Munchs farfar, blir innsatt som sogneprest i Gjerpen. Det skal han komme til å være i nesten tyve år. Før dette har han vært huslærer hos amtmann Severin Løvenskiold på Fossum i Gjerpen. Han kommer fra Vågå, er utdannet prest fra København, er gift og har to sønner. Den ene, Peter Andreas Munch, som nå er tre år gammel, skal komme til å bli en viktig person i norsk nasjonsbygging og kulturhistorie. Etter hvert skal det komme til å bli født ni andre barn i denne familien.
-
Jacob Worm Skjelderup Müller, som skal bli August Müllers far, tar eksamen artium som privat dimittert ved København Kathedralskole. Her har han gått siden 1808.
-
I København bor middelstanden, som består av embetsmenn, forretningsdrivende og andre som har råd til det, i store leiligheter eller i egne hus. Mange som driver forretning kan bruke et helt hus i fire etasjer. I kjelleren er det varelager, butikken fins i bakkeplan, i andre etasje er kontoret. I tredje etasje så er de private boligrommene, og soverommene i fjerde. På loftet bor pikene og butikksvennen, hvis de da har losji hos sin prinsipal.
-
Henrik Wergeland er en fem år gammel gutt som er ute og går med sin to år yngre bror på veien utenfor Christiansand. Han er sliten og motløs og redd for en grop med en sten i. Det heter seg nemlig at hvis man slår på den stenen, hopper en hund frem. Han ser for seg at den hunden kommer til å ta broren hans. Og hva skal han da si til foreldrene? Han instruerer broren til å be en bønn til solen om at den må stå dem bi. Og det gjør solen.
-
H.C. Andersen går på teater i Odense. Der gjør mektig inntrykk.
-
Arthur Schopenhauer har denne vinteren samtaler med sin mors venn Johann Wolfgang von Goethe om fargelæren. Han har et svært dårlig forhold til sin mor, som han har hatt et alvorlig oppgjør med denne våren.
-
Camilla Wergeland blir født i Christiansand. Hun skal komme til å vokse opp på prestegården på Eidsvoll. Hennes foreldre er Alette Dorothea Thaulow, gift Wergeland (1780-1843), og sogneprest Nicolai Wergeland (1780-1848), som har fem barn.
Henrik Wergeland (1808-1845) er den eldste i barneflokken. Camilla er nest yngst.
-
I København arrangeres det en gedigen avskjedsfest for de fire professorene som er kalt til Christiania for å bli de første professorene ved det nye universitetet der - Norges første. Det er filosofiprofessor Niels Treschow, greskprofessor Georg Sverdrup, zoologiprofessor Jens Rathke og medisinprofessor Michael Skjelderup. Sistnevnte skal komme til å bli Amalie Skrams svigerfar (men dø før hun gifter seg med hans sønn August Müller).
-
Prøysserne kjemper mot franskmennene og deres allierte for å vinne tilbake Leipzig. De allierte vinner. Rundt 20 000 er døde på begge sider.
-
Søren Kierkegaard blir født samtidig som den danske stat går konkurs. Han er det syvende barnet i en barneflokk symmetrisk bestående av tre brødre og tre søstre. Faren er hosekræmmer Michael Pedersen Kierkegaard (1756-1838), som har vokst opp på en fattig gård i Vestjylland, nærmere bestemt i den lille byen Sædding ved Skjern. Faren har tidlig dratt til København for å arbeide i onkelens butikk.
-
Conrad Nicolai Schwach, som er nordmann i København, og for noen dager siden har vært med på avskjedsfesten for de fire professorene som skal til Norge for å ta fatt på å bygge opp det nye universitetet der, har vært i Dyrehaven og festet. På veien hjem plukker han opp en hore med silkehatt, slør og silkepels. Han innbiller seg at hun må være vakker, selv om han ikke kan se ansiktet hennes. Han blir med henne hjem til en av smågatene ved Trinitatiskriken.
-
Prins Christian Frederik, Norges stattholder, besøker skipsreder, korn- og trelasthandler og Niels Aall på gården Søndre Brekke i Gjerpen. Gården ligger vakkert til, med utsikt over Skien sentrum og Skienselva. Men Skienskanalen fins foreløpig ikke: arbeidene kommer ikke til å bli startet før om mange år; i 1854, og helt ferdig kommer den ikke til å være før i 1892.
Aall skal snart komme til å delta som en av de ledende på møtene som prinsen sammenkaller i Christiania i desember dette året og og i januar 1814 for å diskutere opprettelsen av en norsk bank.
-
I København, som er tvillingriket Danmark-Norges hovedstad, er byen omgitt av voller. De er bygget for å holde byen på plass og fiender unna, på dem vokser det trær, og blant trærne spaserer de av byens 120 000 borgere som kan komme seg unna når de vil vekk fra kloakkstanken, torgspetaklet, rottene, havnelarmen, de ramlende kjerrene gjennom gatene. Det er til København at norske unge menn som vil ha seg en høyere utdannelse reiser, for i Norge fins det foreløpig ingen slike læreinstitusjoner. Norge har vært underlagt Danmark på ulike måter siden 1380.
-
Arthur Schopenhauer er en tysk akademiker på 26 år. Han har mørkt, krøllete hår, hissig temperament og et litt plaget blikk. Kinnskjegg. Stivet, hvit snipp. Vest med brede slag, oppkneppet til livet. Mørk frakk med elegant snitt. Han har et vanskelig forhold til sin mor. Hun er forfatter. Bøkene hennes selger godt.
-
I København blir i disse årene byen låst om kvelden på slaget tolv midnatt. Nøklene til de tunge byportene blir brakt til kongen på Amalienborg slott. Først om morgenen klokken syv (tre timer tidligere om sommeren) blir de åpnet igjen. Det fins kun en sjanse til å komme innenfor vollen om natten, nemlig gjennom Nørreport. Men da må man betale en avgift til portvakten.
-
Jon Mortensen, som er en enkemann, blir av kong Christian Fredrik dømt til livsfarig festningsarbeid fordi han i det retten oppfatter som "villelse av fortvilet sjalusi" har drept Pernille Haagensdatter fra plassen Bakken i Osen i Rendalen. Han hadde nylig avlet et guttebarn med henne, men hun var vankelmodig og sier til slutt nei til hans tilbud om giftemål. Han tok en stein og slo henne i hodet til hun døde.
-
En avtale mellom Sverige og Danmark-Norge som går ut på at Danmark, som har gått tapende ut av Napoleonskrigene, skal overgi Norge til kongen av Sverige.
Til gjengjeld skal danskene få de svenske områdene i Pommern. Men avtalen trer aldri i kraft. Preussen tar Pommern, og Norge erklærer sin uavhengighet og tar prins Christian Frederik som konge.
I ettertid kommer denne hendelsen til å bli kalt Kielfreden.
-
I Danmark blir det sendt ut en sirkulær fra myndighetene med overskriften «Tilsyn med Anvendelsen af den dyriske Magnetisme». Hensikten er å så satt en stopper for de populære forestillingene der magnetisører og taskenspillere underholder med hypnose og andre spektakulær triks.
-
Det kommer ilbud til Christian Frederik om Kielfreden. De norske festningene skal straks overgis til svenskene, og Christian Frederik skal reise hjem til Danmark. Men Christian Fredrik vil ikke overgi Norge uten motstand. Han reiser rundt i landet for å lodde stemningen og for å bygge seg opp en posisjon som leder for nordmennene. Og nordmennene er rasende over behandling i Kiel - å bli gitt bort som en flokk dyr, uten en gang å bli spurt eller orientert om saken.
-
Christian Frederik møter de fremste menn på Østlandet hos Carsten Anker på Eidsvoll for å høre hva de mener om hans plan om å bli leder for nordmennene. Professor Georg Sverdrup står fram og sier at når den danske kongen har gitt fra seg sine rettigheter, har heller ikke prinsen noen rett. Nå ligger retten til å bestemme hos det norske folk. Etter stormannsmøtet er det klart at prins Christian Frederik må overta styret i Norge - som regent - inntil representanter for hele det norske folk kan komme sammen og vedta en ny grunnlov.
-
Herman Wedel Major blir født på Kongsgård ved Christiansand som den syvende av en søskenflokk på ni. Hans far er en irsk flyktning som kom til Norge i 1798 etter en dramatisk flukt etter et opprør mot England, der han måtte gjemme seg i en tønne og ble rullet ombord på et skip. Herman skal komme til å bli den som klarer å overbevise den norske regjering og Storting om at "de vanvittige" er syke, og ikke besatt av den onde.
-
Alle norske menn sverger en ed i kirken om at de vil hevde Norges selvstendighet og våge liv og blod for det elskede fedreland. En av sogneprestene som holder en flammende preken i forbindelse med denne saken er Edvard Munch i Gjerpen. Han skal komme til å bli maleren Edvard Munchs farfar
-
Knud Pontoppidans far, Dines Pontoppidans, blir født.
-
Johan Nordahl Brun holder talen Noregs Selvstændighed i Korskirken i Bergen.
-
Napoleon Bonaparte blir tvunget til å gå av som keiser etter å ha lidd nederlag i Napoleonskrigene. Han blir sendt i landsforvisning til øya Elba utenfor Toscana. Men om mindre enn et år skal han rømme fra Elba, og igjen gripe makten i Frankrike.
-
Representantene som skal bli landets første nasjonalforsamling møtes på Eidsvold. Hele landet har sendt sine representanter, bortsett fra Nordland og Finnmark - posten nordover har vært for sen. 112 representanter møtes i Carsten Ankers hjem mens verten selv er i England for å tale Norges sak der. Det er viktig at stormaktene ikke ser på hendelsene i Norge som opprør og revolusjon. To grupper skal komme til å stå mot hverandre i forhandlingene; unionspartiet og selvstendighetspartiet.
-
Nicolai Wergeland holder talen Vi ere Folket og Fædrelandet i forbindelse med Riksforsamlingens debatt om Utenrikskomiteen på Eidsvold.
-
Henrik Wergeland er seks år gammel. I dag skriver han et lite brev til sin far Nicolai. Han vil så gjerne på teatret. Han skriver: "Gode Fader, maa jeg heller komme ind i Rauns Skole. Jeg længes inderlig efter at see dig igjen. Gode Fader, vil du unde mig at komme paa Comedie, thi jeg har ikke været der meere end en Gang og den Gang fik jeg ikke seet mere end den første Acht med Liniedands og lidt i de andre Achter og det meste af den sidste saa at jeg ikke fik seet alle de Konster Dhrr: Paran og Winther gjorde, og mere har jeg ikke at skrive dig til."
-
Nicolai Wergeland holder talen Aldrig mere dansk! på Eidsvold.
-
I dag blir den norske grunnloven blir undertegnet på Eidsvold. Det har oppstått en uventet politisk situasjon og et maktvakuum, og det har de norske utsendingene fra mange kanter av landet benyttet godt.
-
Nicolai Wergeland er på Eidsvold, blant de som skal undertegne den norske grunnloven. Uforberedt blir han hentet inn til et stormøte hvor han må forsvare seg mot anklager om at han han fornærmet forsamlingen i en av sin taler, og derfor bør bortvises. Han er kjent som en selvhøytidelig bergenser som liker å høre sin egen stemme. Han er kommet svært godt forberedt til Eidsvold, med et eget utkast til grunnlov i bagasjen, men han blir utsatt for spydigheter og bakvaskelser.
-
Christian Frederik aksepterer kongevalget og avlegger ed på 17. mai-grunnloven.
-
Michael Skjelderup, som skal bli August Müllers farfar, er en norsk lege som i mange år har arbeidet i København og blitt professor der. I dag ankommer han Christiania etter en viderverdig og farefull ferd over Skagerak i egen båt. Han er blitt utnevnt til professor i medisin ved det nye universitetet i byen. Det medisinske fakultetet har bare tre lærere og tre egentlige legestudenter, alt må startes opp fra grunnen av, man står fullstendig på bar bakke. Som lærer i anatomi må Skjelderup dermed blant annet bygge opp sin personlige anatomiske undervisningssamling.
-
Stormaktskommissærene gir Christian Frederik ultimatum og krever at han skal legge sin makt i Stortingets hender og gå inn for union med Sverige. Festningene ved grensen skal besettes av svenske tropper.
-
Christian Frederik godtar kravene, unntatt besettelsen av grensefestningene.
-
Carl Johan, konge av Sverige, invaderer Norge. Den norske motstanden blir raskt slått ned. Oberst Krebs stanser svenskene ved Kongsvinger, men Fredrikstad blir erobret. Den norske hæren trekker seg tilbake vest for Glomma, slik blir det lettere å forsvare seg. Carl Johan ønsket ingen lang krig som ville virke negativt når seierherrene etter napoleonskrigene skulle møtes til forhandlinger i Wien. Etter tre ukers krig ble det derfor våpenstillstand.
-
Det er svenske kong Karl 2. som har hatt den nominelle overkommandoen over flåten under krigen mot Norge. I dag har han fornøyelsen av å gå i land i den okkuperte byen. Men kongen er ikke frisk, og han må straks fraktes til badekur i Uddevalla. Han kommer aldri igjen til å besøke det landet som kommer til å velge ham til sin konge den 4. november 1814.
-
Mossekonvensjonen blir undertegnet. Norge er i union med Sverige. Men unionen er annerledes enn den var mellom Norge og Danmark. Svenskene godtar 17. mai-grunnloven, med de endringer som unionen gjør nødvendig. Christian Frederik legger sin makt i Stortingets hender, samt innkaller et ekstraordinært storting for å forhandle om unionen med Sverige. Den svenske kongen Karl XIII blir Norges nye konge, men han blir aldri kronet i Norge; han er for syk til å foreta reisen.
-
Adolph Tidemand blir født i Mandal. Faren er tollinspektør. Moren er dansk.
-
Stortinget godtar i prinsippet en union med Sverige. Karl 13. blir valgt til konge i Norge. Alle nødvendige endringer er vedtatt i Stortinget. Karl 13. er en gammel mann og skal komme til å dø i 1818. I praksis er det dermed Karl Johan som regjerer fra første stund. Kort etter kongevalget kommer han til Norge og avlegger ed til forfatningen. Stortingspresident Christie, Norges fremste mann, holder en kort tale der han understreker at nordmenn og svensker nå er brødre, og at kongen ikke må foretrekke den ene fremfor den andre.
-
Wien-kongressen etableres for å re-etablere og restaurere forholdet mellom de europeiske statene etter napoleonskrigene. Den pågår frem til juni 1815.
-
Kong Carl Johan holder talen Enighed og Orden i forbindelse med oppløsningen av det overordentlige Storting.
-
I Christiania har en ny tid begynt for byen. Fra å være ett stifts administrasjonssentrum er byen nå blitt landets hovedstad, med eget universitet og nasjonalforsamling. Rundt byen fins mange løkker og landsteder, men selve byen, som ligger utenfor Akershus festning, består ikke av mer enn rundt 400 hus. Husene er i en eller to etasjer, og gatene har navn. De fleste er brolagt med stein, trepæler og flaskebunner, men her og der er det bare hardtrampet jord og fjell.
-
Om natten blir København i disse årene patruljert av vokterne. De har mange oppgaver foruten å patruljere i gatene. De skal blant annet passe de mange tranlyktene i gatene, og holde øye med eventuelle branner. I tolv kirketårn holder tårnvekterne utkikk etter det minste tegn på brann for å kunne gi alarm. Vekterne er som regel populære. De er rekruttert blant vanlige folk, og hver time synger de et vers av en vektersang for å fortelle hvor mye klokken er. Ikke alle har like god sangstemme, og det kommer ofte klager fra folk som blir vekket i sin nattesøvn av skrålingen.
-
I Bergen spiller man teater. Medlemmer fra de opplyste familier er medlemmer av Det dramatiske Selskab, her spiller både menn og kvinner teater, det gjelder spesielt familiene som Monrad, Hesselberg, Wibe og Kühle, som har vært med på å bringe en dannet tone inn i det dramatiske, musikalske og litterære livet i byen. Siden 1794 har teaterselskapet hatt sin teaterbygning på hjørnet av Muralmenningen og den nordre siden av Strandgaten, og siden 1800 sitt eget komediehus i Engen. Foreningen i Bergen har 600 medlemmer, hvorav 400 er kvinner.
-
Lord Byron gifter seg med Annabella Milbanke, men etter vel et år, når deres datter er født, forlater hun ham, og de blir senere separert. Affæren blir en skandale for Byron, ikke minst fordi det verserer rykter om både incest og sodomi.
-
Nicolai Wergeland møter kronprins Carl Johan denne formiddagen i Christiania. Kronprinsen er sakførersønn fra Pau i Frankrike, Nicolai har vokst opp i Wesenbergsmuget i Bergen siden han var fire år gammel, og startet sin karriere på Korskirkens fattigskole, han er en av landets mest kjente, men også mest baktalte menn. De snakker sammen på fransk, Nicolai er stolt av at han ikke trenger tolk. Kronprinsen har kommet mot ham og trykket hånden hans, han er overrasket over at Nicolai ser så ung ut, mye yngre enn sine 35 år.
-
Det er nyttårstider, og den unge jusstudenter Conrad Nicolai Schwach utgir en antologi som han kaller Nor, med bidrag fra tyve norske poeter i alle aldre. En av dem er den unge russen Maurits Hansen. I dagboken sin skriver Jacob Aall: "Den unge student Hansen, er blant alle Apollos yngre sønner her i Norge, den jeg gladest tilraaber: macte virtute esto!
