Biografi

Albert Einstein er sytten år gammel og sier fra seg sitt tyske statsborgerskap for å unngå militærtjeneste. Han blir endelig tatt opp ved lærestedet ETH i Zürich, samtidig med sin fremtidige kone, matematikkstudenten Mileva Marić.

Edvard Munch, som nå er 33 år gammel og oppholder seg i Paris, besøker hospitalet i Saint-Louis sammen med en bekjent som er lege. Her ser han en fortvilet mor med sitt dødsdømte, syfilittiske barn.

Han skal komme til å malae et bilde av de to, og la det bli et symbolistisk uttrykk for smerte og sorg, degenerasjon og undergang -- utført i "primitive" og storladne former.

Oda Krohg er med på internasjonal kunstutstilling i Berlin.

Ragna Nielsen kjøper Nordahl Brunsgate 24, som er nabogården til huset hun allerede holder skole i. Dermed eier hun hele gården. Her har Amalie Müller bodd, i perioden da hun levde sammen med sin bror Wilhelm og deres til sammen tre sønner.

På Rangas skole, som nå rommer rundt 500 elever, strekker småskolen seg over fem år, mens middelskolen varer i fire år. De er ti minutters friminutt mellom timene, mens «store fri» er på 15-20 minutter. Da kan de elevene som har råd, elevene stikke innom «Pedellkona», vaktmesterkona, og kjøpe varm sjokolade for fem øre koppen.

Gunnar Heiberg reiser utpå våren til Kongsberg for å skrive og få fred for pengeinnkrevere. Han tar inn på Grand hotell og skriver hjerteskjærende brev til sin venn Peter Nansen og ber ham hjelpe ekskonen Didi med teaterengasjement og penger så hun ikke skal komme hit opp hvor han er og forstyrre ham.

Bjørnstjerne Bjørnson offentliggjør denne våren en stor artikkel i et amerikansk tidsskrift hvor han tar til orde for sine meninger om norsk litteratur. Den blir også trykt i det norske tidsskriftet Kringsjå.

I artikkelen nevner han Ibsen i rosende ordelag, men med så mange innvendinger at det samtidig underminerer rosen. Lie og Kielland er glimrende syns han, mens landsmålslitteraturen er det imildertid lite ved, bortsett fra Vinje og Aasen.

Garborg nevnes så vidt som en "bemerkningens dikter", men Kinck roses, og Hamsun er han begeistret for.

Gunnar Heiberg møter en kveld denne sommeren Henrik Ibsen i nitiden en kveld på Karl Johan. Det er nesten ikke folk ute.

Ibsen stanser ham og spør ham på sin sedvanlige, langsomme måte hva han driver med. Heiberg svarer at han skriver på en grov artikkel om Bjørnson. - Nei, gjør de det, gjør de det, svarer Ibsen muntert og gnir hendene ivrig sammen.

Når de skilles, trykker Ibsen Heiberg varmt i hånden og sier at han venter inderlig spent på å høre fra ham.

Heibergs angrep på Bjørnson blir trykt i Verdens Gang.

Amalie skriver et brev med biografiske opplysninger til Gerhard Gran. Her beskriver hun sin ungdoms harmfulle indignasjon over de som lærer bort en ting, og lever noe annet. Motsetningen mellom teori og praksis i livet. Det er en forbrtytelse mot de unge, troende sjeler. En slik sjel har hun selv vært, skriver hun.

August Strindberg utgir Sylva Sylvarum, som er et angrep på positivismen og den akademiske vitenskapen. Boken er en 80 sider lang poetisk og fantasirik naturfilosofi, for det meste i form av usorterte iakttakelser av likheter i naturen som har som hensikt å støtte påstanden om at "alt er i alt, overalt".

Boken består av en usystemaitsk sammenblanding av mystikk, pseudovitenskap og tilfeldige iakttakelser, og gir bud om at Strindberg nå er i ferd med å forlate naturvitenskapen til fordel for sitt skjønnlitterære forfatterskap.

Sigmund Freuds svigerinne Minna Bernays, søsteren til hans kone Martha, flytter inn hos ham og familien i Berggasse 19. Ryktet går om at hun og Freud har hatt et forhold.

Minna skal komme til å bo hos familien i 42 år, og er en viktig samtale partner for Freud.

Frits Thaulow er nedstemt. Han skriver i et brev til Jonas Lie at han arbeider ivrig - men med vekslende hell. Av og til går det også helt til Bloksberg, og da blir han lett motløs. Det er så forbannet vanskelig å male, og han syns det hele tiden blir vanskeligere.

Rudolf Steiner, som for et par år siden er blitt kjent med Elisabeth Förster Nietzsche, filosofens Friedrich Nietzsches søster, møter i dag filosofen for det som skal bli første og eneste gang. Han arbeider for tiden i Goethe-Schiller-arkivet i Weimar, og det er her han for et par år siden traff Elisabeth, som den gangen var i ferd med å etablere et Nietzsche-arkiv for brorens skrifter, og ville vite hvordan Goethe-Schiller-arkviet var innrettet.

Carl Gustav Jungs far, Paul Achilles Jung, dør som 53-åring. Han har levd som en desillusjonert prest uten noen sterk personlig tro, og var mye deprimert siste del av livet. Enken er 48 år gammel.

Carl Gustav er medisinerstudent, og ved farens død blir han svært opptatt av spørsmålet om det fins et liv etter døden. Han ser sin far flere ganger i drømme. Etter hvert blir han interessert i spiritisme, og han skal komme til å skrive sin medisinske avhandling om de okkulte fenomenenes patologi i 1902.

Oscar Wildes mor Jane Francesca Agnes Elgee dør i Chelsea, London.

Frits Thaulow treffer Auguste Rodin i Depot des Marbres i Paris før han reiser tilbake til Dieppe.

Edvard Munch har ankommet Paris fra Kristiania, og har eid et atelier på 32 rue de la Santé. I dag flytter August Strindberg inn i Hôtel Orfila ikke langt unna. Denne våren treffes de to kunstnerne regelmessig, sammen med Gauguins kunstnervenner.

Munch er lokket til Paris av den ungarsk-tyske kunstkritikeren Julius Meier-Graefe, som han og Strindberg er blitt kjent med i Berlin.

August Strindberg leser Balzacs roman Séraphita. Han har lenge visst at romanen handler om Swedenborg, og nå har han fått en anmeldelse i det franske tidsskriftet l’Initiation der han betegnes som landsmann til denne svenske mystikeren. Det han møter i romanen er ikke så mye swedenborgianisme som spiritualistisk overmenneskefilosofi av nyromantisk type.

Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):

I dag arrangeres det dobbeltbryllup i München: Albert Langen, som kommer fra en rik og konservativ tysk familie, og som egentlig skulle blitt forretningsmann, gifter seg med Dagny Bjørnson. Han er blitt kjent med henne i Schwaz i Tyrol, hvor familiene Bjørnson og Ibsen liker å tilbringe sommeren.

Dagnys bror Einar gifter seg med Albert Langens søster Elsbeth.

August Strindberg kan ikke betale for seg på hotellet i Paris, og blir nødt til å pantsette mikroskopet sitt.

Edvard Munchs tante Karen skriver brev til Edvard. Hun syns det er lenge siden de her hjemme har hørt fra ham nå, men hun trøster seg med at de har hørt nytt om ham fra Wilhelm Krag, som fru Grønvold har truffet ham på gaten, og han hadde fortalt at Edvard har innrettet seg hyggelig, og at han har det bra. Det syns hun var så hyggelig å hørem og hun håper det også betyr at han nå er frisk.

August Strindberg sitter på Brasserie de Lilas i Paris og skal til å nyte sitt glass absint da en full mann passerer ham og fester blikket på ham. Strindberg får avsmak for drikken og er lykkelig for at han ikke ser ut som denne drankeren.

Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):

August Strindberg, som nå er 47 år gammel, mister flere av av sine tenner. En av dem er en av "rovdyrtennene" hans. Han sliter også voldsomt med sitt kroppslige begjær, som har forakter, like mye som han forakter kvinnen -- men som han likevel må innse at han er underlagt.

Han skriver, leser og driver med kjemiske eksperimenter. Hans søster og svoger besøker ham i Paris for å finne ut hvordan det står til med ham. De blir beroliget, og finner besøket underholdende og hyggelig.

Christian Krohg maler under et kort opphold i Kristiania et bilde av Oda, hennes datter Sascha Engelhart og Gunnar Heiberg som sitter rundt hagebordet i hagen til Odas fars hus i Grønnegade 10.

Siden reiser Krohg til Lofoten. Han maler, og skriver reisebrev hjem til Verdens Gang.

August Strindberg besøker Edvard Munch på hans enkle losji i Paris. Men Munch blir nervøs over besøket, for Strindberg oppfører seg merkelig og skremmende.

Dagny Juels polske ektemann Stanislaws mangeårige elskerinne Marta Foerder begår selvmord i Berlin.

Marta har vokst opp i en stor søskenflokk i en jødisk familie, med fem søstre og tre brødre, i en den prøyssisk-okkuprte delen av vestre Polen. 

Som ung mann har Stachu (som Stanislaw blir kalt) gitt pianotimer til Marta og hennes eldre søster Roza, som han hadde en pågående flørt med. Etter at henne mann døde, to Martas mor med seg hele familine og flyttet til Berlin.

Amalie får trykket novellene «Glæde» og «Post festum» i det danske tidsskriftet Tilskueren, redigert av Galschiøt. De er skrevet med hennes hjerteblod.

Henrik Ibsen spaserer fra sin fasjonable, nesten 300 m2 store leilighet i Arbiens gate til Grand Café i Karl Johans gate, tar seg en dram og en seidel av det tyske ølet Spatenbräu mens han studerer dagens aviser.

"Reservert for Dr. Henrik Ibsen" står det gravert inn i en metallplate på stolen hans. Han tar seg god tid til å lese avisene, særlig avertissementene. Deretter spaserer han hjem igjen, uten å ha snakket med noen.

Strindbergs ekteskap med Frida Uhl er endelig oppløst.

August Strindberg får brev fra sin kone Frida som tydelig innebærer en definitiv avskjed. Han føler seg forfulgt av okkultistisk initierte med makt til å forfølge mennesker på magisk vis. De plager ham fra avstand, mener han.

Drude Krog Janson bor i Dresden sammen med sine barn. På et møte i Skandinavisk forening møter hun nordmannen Peter Egge,

en forfatter og journalist fra Trøndelag. Drude og familien hennes gjør et sterkt inntrykk på ham, og han skal siden komme til å beskrive henne i sine erindringer som et stort barn, slank og vakker, med sølvstenk i håret, stille av vesen, lys av sinn, svermerisk, glad i gode bøker og god musikk, og over all måte gjestfri. Det er alltid gjester på besøk hos henne. De får te og smørbrød med norsk geitost.

Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):

"You know that I do not laugh at fantasies such as those about historical periods, and I do not because I see no reason for it. There is something to these ideas; it is the symbolic presentation of unknown realities with which they have something in common. I am now very satisfied with my two cases; another year or two and I can express the matter in formulas that can be told to everyone."

Amalies fortelling "Post festum" blir trykt i Tilskueren.

I dag dør den siste adelige godsbesitteren i Norge. Marcus Gerhard Hoff-Rosenkrone er en internasjonalt orientert mann, men har siden ungdommen, bortsett fra noen utenlandsreiser, levd et rolig liv sammen med sin ugifte bror og to ugifte søstre. Han har vært en høy, spinkel skikkelse med markert, lang nese og glattbarbert ansikt. Det mørke håret har han båret halvlangt og med sideskill, som i den gamle stilen fra 1830- og 40-årene. Han har alltid hatt   det som forfatteren Hans E. Kinck senere kommer til å kalle forunderlig blanke barneøyne.

Ludvig Müller får brev fra direktør Schrøder ved Christiania Theater om at han er velkommen til hovedstaden for å prøvespille som skuespiller ved teatret. Ludvig har i lang tid i hemmelighet forberedt seg, og lest roller med sin bror og sin kone. Dette er et stort vendepunkt i hans liv, og han drar straks avgårde med dampbåt.

Han har alltid hatt en hemmelig drøm om å bli skuespiller, men det har skortet på selvtilliten.

Ludvig Müller er ankommet Kristiania fra Bergen med dampbåt og har møtt Gunnar Heiberg, som hans bror Jakob har truffet avtalen for ham med, på Grand hotell.

Meningen er at han skal prøvelese med Heiberg før han treffer teaterdirektøren. Men han må komme igjen dagen etter.

Om kvelden treffer han Per Winge i teatret, og minner ham på det han har sagt om at dersom han noen gang får i stand et operetteteater, skal han engasjere Ludvig. Winge lover å legge inn et godt ord for ham hos teatersjef Schrøder.

Dagny Juel lever sammen med sin polske ektemann Stach (Stanislaw Przsybyzsewski) i et villaområdee utenfor Berlin. De er uten penger og forlatt av sine venner på grunn av Stachus elskerinne Marta Foerders selvmord. Denne måneden står Dagnys dramatiske tekst Den stærkere på trykk i Samtiden.

Amalie Skram skriver intense brev til Viggo Hørup der hun ber ham å lære henne å bli som ham; rolig og sindig, og med et olympisk smil til alle. Hun vil at han skal være hennes venn, skriver hun. Han kunne hjelpe henne til å snakke seg opp og ut av det hun gått og båret på i to år nå.

Problemet har å gjøre med med forholdet til Erik Skram, og hans utroskap, som gjør henne forbitret og resignert.

Hørup svarer sindig at hun ikke bør plage Erik, men heller søke å vinne ham tilbake. Han skriver at han har lagt merke til at Amalie ser på Erik med "pinefullt forskremte øyne".

Camille Claudel arbeider med sitt eget kunstnerskap, og skaper blant annet en skulptur i materialene marmor og bronse.

Auguste Rodin ber henne kommentere hans store skultpur av Balzac som er så omdiskutert. Camille bekrefter at hun setter pris på den. Denne uttalelsen skal hun imidlertid komme til å angre på, siden den skal bli brukt i et intervju med henne i mars 1898, slik at hun blir trukket inn i diskusjonen om det skandaliserte monumentet over den store dikteren.

Stanislaw Przybszewski skriver en artikkel om Edvard Munch, der han benytter anledningen til å hudflette Kristianiabohemens forsvar for både fri kjærlighet og kvinners seksuelle likestilling. i artikkelen beskriver han hvordan Hans Jægers bok Fra Kristianiabohemen proklamerte fri kjærlighet med den største åpenhet, og denne fri kjærligheten ble opphøyet til en slags hellig status, mener han.

Amalie får trykket novellen Det røde gardin" i tidsskriftet Tilskueren, redigert av Galschiøt. Det er uhyggelig fortelling om en kvinne som får kjøpt et stykke rødt flor som hun vil bruke som gardin, men så vil hun ikke bruke det likevel, for det lukter av lik. To dager senere ligger hun død i sengen, og liket blir svøpt i det røde floret.

Mannen hennes oppdager at en stor, grønn flue kryper på liket under floret og vil fjerne den. Han bøyer seg over henne med lommekniven for å skjære i floert, og merker i samme øyeblikk at det stiger liklukt opp gjennom foldene på gardinet.

Holger Drachmann blir kjent med den norske kabaretsangerinnen Bokken Lasson, og forholdet til Edith går i stykker. Han får en ny krise, og reiser hvileløst rundt mellom Norge, Skagen og København. Alle eiendelene sine har han i to kofferter.

August Strindberg skylder nå tre års barnebidrag til sine barn med Siri. Deres skjebne ligger ham tungt på samvittigheten og skaper et stort indre press i ham.

Sigurd Høst utgir Franske læsestykker for gymnasiet.

Oda og Christian Krohg tar med sønnen Per og tilbringer sommeren og noe av høsten i Dieppe, hos Alexandra og Frits Thaulow. Alexandra er Odas søster. Per går på skole i Dieppe, og lærer seg fransk.

I Thaulows hus bor også Oscar Wilde, som er sluppet ut av fengselet i England.

Frits Thaulow har så langt vært svært populær blant den britiske kolonien og solgt mange bilder til dem, blir nå sært upopulær.

Wilde er en omstridt mann. Han får et svært godt forhold til familien Thaulow.

Frits Thaulow skriver til Jonas Lie om hvordan han og Alexandra lever et stille og arbeidssomt liv i Dieppe. Han selv maler, og Alexandra har begynt å utvikle en teknikk med å brenne og farge skinn til kunstneriske møbler, kan han fortelle.

Amalie Skrams sønn Ludvig debuterer som Ambrosius i det populære syngepsillet Ambrosius av Christian Molbech ved Christiania teater. Han gjør stor lykke i rollen.

Amalies ser ham i tre forskjellige roller denne våren mens hun er i Kristiania. Hun syns han lille sønn John er henrivende, og danser med ham på armen. Men hun klager til svigerdatteren Signe om at Ludvig er blitt så fjern mot henne. Han skriver så tørre brev, og vil ikke kalle henne mor eller mamma, bare "min moder", skriver hun i et brev

Ludvig Müller, Amalies sønn, debuterer på Kristiania teater i stykket "Ambrosius".

Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin: (*OBS! Må oversettes*):

»Dear Wilhelm, Breuer, whom they call the good one, cannot let any opportunity go by when there is a chance of spoiling the most harmless state of contentment. He received my book and thereupon paid a visit to my wife to ask her how the publisher may have reacted to the unanticipated size of this work. ...