Biografi

Henrik og Suzannah Ibsen er tilbake til Kristiania fra München etter sitt lange, selvvalgte eksil på kontinentet. Og det er vanskelig å unngå å l egge merke til at skjønnlitteraturen i Norge og ellers i Norden er underlagt andre signaler og estetiske fordringer enn dem som har vært rådende i det meste av 1880-årene. Det er mindre aktuelt med sosialhistoriske typeskildringer og samfunnskritiske vinklinger, lyrikken er på ny kommet til heder og verdighet, og naturstemninger kan brukes til å ramme inn særpregede og til dels uvanlige sjelelige erfaringer.

Magdalene Thoresen er 72 år gammel og har nettopp truffet sin ungdoms elskede Daniel Cornelius Danielsen i København. De har hatt det fint sammen, men ved avskjeden har de kranglet.

Nå har hun mottatt et kjærlig brev fra ham, og skriver langt og inderlig tilbake om hvordan det oppleves å være en gammel dame i København, som mest er overlatt til seg selv. Hun skriver at hun er kommet til å sette pris på sin ensomhet. Tonen i brevet er åpen og fortrolig.

Hans Jæger, Oda og Christian Krohg, Jappe Nilsen og Edvard Munch sitter på Grand Café i Kristiania. Jæger og Munch sitter i det innerste hjørnet, Christian, Oda og Jappe lenger borte ved inngangen.

Jæger får vite av Munch at Jappe frykter Jægers nærvær. Det har vært revolverdrama i Åsgårdstrand. Jappe har villet skyte seg, og Oda har måttet søke tilflukt hos Munch. De to er bare venner.

Christian Krohg er knust, for Oda har innledet et intimt forhold til Gunnar Heiberg, og også til Jappe.

Søren Krøyer og hans Marie har vært i Skagen, mens nå reiser til tilbake til København for en tid, før de drar videre til Paris. Maries mor dør, 74 år gammel.

Edvard Munch er i København i to uker på gjennomreise til Sør-Frankrike. Han maler et bilde av sin venn Helge Roede. Roede viser ham Gauguins nye bilder.

Munch har allerede sett bilder av Gauguin på Høstutstillingen i Kristiania i 1884.

Frits Thaulow har vært gift med Gauguins svigerinne Ingeborg (som også er Amalies venninne.)

Lars Oftedal står frem i kordøren i sin kirke og bekjenner at han har bedrevet hor. Han er blitt presset av biskopen til å bekjenne, og blir avskjediget. Saken vekker voldsom oppsikt.

Helene Raff, en ung tysk kvinne i München som er blitt kjent med Henrik Ibsen på ferie i Gossensass, der også den unge Emilie Bardach har vært, skriver i dag i dagboken sin som en samtale med Ibsen der hun spurte hva han egentlig så i henne:

Slik noterer hun ned Ibens svar: «De er ungdommen, barn, den personifiserte ungdom – og det trenger jeg – det henger sammen med min produksjon, med min diktning.»

Herman Bang er innlagt på Kommunehospitalet i Københavns sjette avdeling noen måneder denne vinteren. I likhet med Amalie, skal han komme til å skrive en roman om livet på sykehuset, en stille hyllest til de trofaste og dyktige sykepleierskene.

Alexander Kielland utnevnes til borgermester i Stavanger, etter betydelig motstand fra etablissementet.

Edvard Munchs venn Emmanuel Goldstein skriver til ham fra København, der han arbeider med diktene i det som skal bli boken Alruner, som Munch skal illustrere. Han legger ved et korrekturtrykk, og innrømmer at noe av det som Munch sa at de snakket sammen sist gang de traff hverandre, er kommet med i boken. Han fortsetter deres diskusjon om hva poenget er med å lage kunst, og kommer med en varm vennskapserklæring til sin venn. Han skriver: «Du skriver at

Edvard Munch møter den danske kunstneren Jens Ferdinand Willumsen og hjelper ham å organisere en utstilling i Kristiania. Selv stiller han ut egne bilder på Tostrup Gaard.

Dagny Juell reiser til Berlin for å studere pianospill. Sammen med sin søster Ragnhild har hun allerede fått mye undervisning i Kristiania av pianisten Erika Nissen fra Kongsvinger.

Oppholdet i Berlin blir kort denne gangen, men Dagny skal komme tilbake hit om et års tid, og da kommer mye til å være annerledes.

Camille Claudel innser at hun og hennes elsker Auguste Rodin aldri kommer til å leve sammen som ektefolk. Rodin har på sitt vis forblitt trofast mot sin kone Rose Beuret; hver kveld, etter å ha arbeidet sammen med Camille i deres atelier på boulevard d'Italie, drar han hjem til Rose i rue des Grands-Augustines.

Peder Severin (Søren) Krøyer har en rekke besvimelsesanfall. Først nå forteller han sin kone Marie at han har syfilis.

Ragna Nielsen og hennes mor Vilhelmine flytter inn i bestyrerleiligheten på toppen av Ragnas skole i Nordahl Brunsgate etter at Ragnas søster Ebba og ungdommene hennes nå flytter ut, og bosetter seg i Rosenborggaten 2, i leiligheten der Peder Chr. Asbjørnsen før har bodd, -- og der Amalie Müller (Skram) også i sin tid bodde noen hus lenger ned i gaten.

Ola Hansson nyter stor suksess som "tysk" forfatter i Belrin, mens han kone Laura Marholm på sin side nyter stor anerkjennelse som en autoritet i tysk presse. Paret utgjør for tiden et sentrum for det unge Tyskland.

I november ankommer August Strindberg for en måneds katastrofesamvær som markerer slutten på deres kollegiale vennskap. Ola Hansson utgir Kärlekens trångmål.

Henrik Ibsen, som nå har flyttet tilbake til Kristiania, skriver til Ragna Nielsen i Nordal Brunsgade 22 (hvor Amalie engang har bodd) og takker for innbydelsen hun har sendt ham til et møte i Kvindesagsforeningen. Han kan fortelle at han har bestemt seg for at at ikke høre på foredrag om hans egne arbeider, og beklager at han derfor ikke kan komme.

Erik Skram sitter i leiligheten i København og skriver til sin kone Amalie om hvordan datteren Småen har det. Han nedtegner alt hva den lille jenta foretar seg. Han skriver: «Kære Amalie, Småen har det udmærket, hun sidder for Øjeblikket på sin lille Potte inde hos mig og hører på Spillemanden i Gården. Der vaskes i hendes Stue, så Højtideligheden med at lave stort må ske hos mig. Nu meddeler hun mig triumferende: Kan Du se Pappa, at jeg har taget min Støvle af? Hun har snøret den helt op og får nu Skænd af Magdalene, fordi det ene Snørebånd er trukket helt op.

Edvard Munch besøker Nice. Herfra reiser han videre til Saint-Jean-Cap-Ferrat for å besøke kunstneren Christian Skredsvig.

Hans Jæger skriver til Erik Skram og ber om hjelp med å få utgitt et par mindre manuskripter. Han er i desperat pengemangel, og planlegger å reise til Paris for å skrive. Han har lovet Oda Krohg å ikke utgi boken om dem før hun har fått skrevet ferdig sin versjon, slik at de kan komme ut sammen, men han stoler ikke på at hun mener det hun sier. Hun vil bare ha mest mulig utsettelse. Jæger føler selv at han MÅ ha denne boken ut for å komme vekk fra Oda.

Han ber Erik hilse sin kone Amalie. Men Erik svarer aldri på brevet.

Paul Gauguin arbeider på det første utkastet til bildet Noa Noa. Men så blir han syk og havner på sykehuset. Han ber i juni guvernøren om å bli sendt hjem, men ombestemmer seg da han får bestilling på et portrett (som det aldri blir noe av).

Noen av arbeidene hans er med på en gruppeutstilling i København på denne tiden.

Nils Kjær er 21 år gammel, og anses for å være nokså stygg av utseende. I Stockholm sitter Maggen Dons, som er guvernante for minister Otto Blehrs barn. Maggen leser Kjærs tekster med forferdelse, og telegraferer til sin venn Vilhelm Krag i Kristiania for å høre hvem denne "N.K." er. Kan han ikke stanses? lurer hun.

Svaret hun får, slik hun erindrer det når hun skriver sine erindringer mange år senere, lyder: "Sies å hete Nils. Kjær, aner ham forøvrig ikke."

Frid Uhl, en rik sveisrisk kvinne som nå er 19 år gammel, forelsker seg i den 34-årige Hermann Sudermann. Han blir betraktet som den ledende naturalisten for tiden. Han er nygift, men Frida lykkes i å bli hans intime fortrolige, og hjelper ham med arbeidet på skuespilet Heimat. Hun syns hun kjenner seg igjen i den kvinnelige hovedrollen.

Til Fridas gremmelse begrenser imidlertid Sudermanns erotiske fortrolighet seg til et enkelt kyss i vognen på vei hjem fra et arrangement denne kvelden.

Laura Munch, som er innlagt på Gaustad asyl, har det ikke godt. Hun har flere ganger lagt snø inn på brystet for å få lungetæring, har stukket til seg en foldekniv, og snakket om at hun flere ganger har hatt selvmordstanker, skriver man i journalen hennes.

Men akkurat nå tok hun kniven mest for å skremme, noterer man.

Hun beskrives som rolig og snill, og hun deltar aktivt i arbeidet på asylet. Men hun er lite meddelsom, og hun skammer seg for legene, fordi de har lest alt hun har skrevet.

Forfatteren Walt Whitman dør i Camden, New Jersey. 73 år gammel.

Amalie og Erik møter Knut Hamsun på gaten. Amalie har hørt så mye rart om ham i det siste, og liker ham ikke så godt som forrige gang han var i København, da de var mye sammen. Hun tror i grunnen han er en grov løgner av en fyr, skriver hun til Arne Garborg.

Arne Garborg er tilbake fra Italia og har slått seg ned i hjemlige trakter på Jæren for å skrive ferdig det som skal bli romanen Fred. Hans kone Hulda og sønnenTusten bor på Sanddal hos Arnes bror Jon og hans kone Kristine.

Siden kommer Garborg til å skrive dette om romanen Fred og måten den står i forhold til Haugtussa, som blir det neste verket, i dagboken sin:

Knut Hamsun bor i Bredgade i København og er intenst opptatt med å skrive ferdig sin roman Mysterier. Han har sluttet å gå ut -- han besøker ikke engang Erik og Amalie Skram, sine gode venner.

Hamsun er overbevist om at han vil bli levende slaktet for denne boken. Han har truffet Erik og Amalie Skram på gaten, Amalie var  kjølig mot ham, for han har kritisert henne i forbindelse med det han kaller "altså-litteraturen"; forfattere som karakteriserer sine personer med ett enkelt kjennetegn for eksempel at de år rundt og sier "altså" i annenhver setning.

Sigurd Ibsen besøker sin kampfelle Bjørnstjerne Bjørnson på Aulestad. Bergljot Bjørnson er nettopp kommet hjem som nyutdannet sangerinne fra Paris. Hun har måttet avbryte et oppdrag på Opéra Comique, hvor hun skulle synge hovedrollen i Mignon, en opera basert på Goethes Wilhelm Meisters læreår, på grunn av blindtarmbetennelse.

Knut Hamsun er i det tyske magasinet Freie Bühne blitt anklaget for å ha plagiert Dostojevskij i sin novelle Hazard. Han skriver i et brev til tyske Marie Herzfeld at han ikke hadde lest Dostojevskij før han skrev sin novelle (det var i Amerika), men at han ikke vil rykke ut i selvforsvar. Det byr ham imot, understreker han.

Else Sophie Birkedalen, som er mor til Henrik Ibsens sønn Hans Jakob, blir begravd i Vestre Moland. Kirkeboka sier at hun er ugift og fattigunderstøttet. Hun har bodd påTyttebærmoen. Hun døde av "cholerine", dvs. sommerdiaré.

Fattigvesenets protokoller i Lillesand kommunearkiv dokumenterer at hun har fått økonomisk støtte i mange år.

Søren og Marie Krøyer inviterer sine gode venner Sophus og Ida Schandorph, som også er Erik og Amalies gode venner, til å feire parets sølvbryllup hos dem i Skagen. Under oppholder ser Søren Anna Ancher og Marie spaserende på stranden iført sine hvite selkapskjoler. Det inspirerer ham til å male bildet Sommeraften på Skagens Sønderstrand. Det kommer til å være ferdig til neste år, og blir Sørens gave til sølvbrudeparet.

Amalie Skram er i Hornbæk sammen med datteren Johanne og skriver på sitt skuespill, mens hennes mann Erik bor på hotell i København og ansetter enda en ny pike. Leiligheten deres i Klassensgade 11 pusses opp. Her skal de komme til å bo sammen frem til 1899, Amalie enda lenger, etter at Erik etter hvert flytter ut og de to skilles.

I løpet av dette året tjener fire piker hos dem: Magdalene, Kristine, Marie og Karen.

Frits Thaulow Er nettopp tilbake fra London, og skriver til Auguste Rodin at han har sendt skulpturen Tête de St. Jean til høstutstillingen i Kristiania, som starter første oktober.

Amalie og Erik Skram har flyttet inn i den splitter nye leiligheten i Classensgade på Østerbro.

Det er femte hus til venstre fra Østerbro, fjerde sal til venstre, forteller Amalie i et brev, og huset er så nytt at ennå ikke er kommet husnummer på huset.

Før de flyttet inn her, bodde de en tid på Jernbanehotellet.

De har hatt mange uforutsette utgifter den siste tiden, og økonomien er svært anstrengt.

Erik og Amalies teaterstykke Fjældmennesker har premiere på Dagmarteatret i København. Mottakelsen er bedre enn den var ved boklanseringen. Edvard Brandes skriver i Politiken at det var fullt hus og god stemning i teatret under premieren. Amalie skriver til sin venn Schandorph at både personene og hendelsene er hennes; hun har villet skrive en riktig løssluppen farse, men så har hun fått hjelp av Erik, og han har strammet den til. Hun virker imidlertid mindre opptatt av stykket enn Erik er. Det er han som har fulgt prøvene.

Edvard Munch ankommer Berlin.

Sigurd Ibsen gifter seg med Bergljot Bjørnson.

Knut Hamsun skrtiver til Erik Skram, som han kaller en fin og inntrykksøm mann. Erik har lest hans roman og kalt ham en større poet enn tenker. Men Hamsun mener det er helt motsatt.

Hamsun ber Erik hilse sin kone Amalie, selv om hun ikke lenger liker ham. Hamsun har uttalt seg kritisk om det han  kaller hennes Zola-naturalisme ved flere anledninger. Han forsikrer at han er enig med seg selv, selv om det skal komme til å koste ham de siste to vennene han har.

Hans Lemmich Juell, som er Dagny Juell far, går gjennom en livskrise. Han vil forlate Kongsvinger og begynne på nytt. Han oppgir ingen klare grunner for dette dramatiske valget, men i et brev han skriver tit sin svoger Otto Blehr, gjør han det  klart at det fins ting han ikke kan fortelle om.

Han søker stillingen om distriktslege i Aker, arbeiderklassestrøket i Kristiania. Det er en dårlig betalt stilling, og arbeidet er hardt på grunn av de omfattende helseproblemene i dette fattige området.

Arne Garborg, som befinner seg på Kolbotn, skriver til en venn og forteller at han via omveier med sterk psykologisk interesse har fått lese Knut Hamsuns brev til sin tyske oversetter, der Hamsun kommenterer beskyldningene om plagiat som er blitt rettet mot ham i tysk presse. Saken har tydeligvis gått hardt inn på Hamsun, har Garborg lagt merke til. Men han syns ikke Hamsuns forklaring er særlig overbevisende -- og til dels er den også selvmotsigende, påpeker han.

Paul Gauguin blir fotografert på atelieret til sin tjeskkiske kunstnervenn Alphonse Mucha sammen med sin javanesiske elskerinne Annah. Vennene poserer i pussige kostymer på bildet; Annah er utkledt som en ærbar nonne med stor, hvit hodepryd og hendene ærbart i kryss over brystet, mens Paul er iført svart dress, hvit skjorte og en damehatt med store blomster på hodet. Han er glattbarbert, og med en stor, svart bart. Vennene poserer alvorlig og teatralt for fotografen.

Dette året maler Edvard Munch et stort portrett av sin venninne Dagny. Det heter Fru Przybyszewska. På bildet stiger hun frem som fra en gjennomsiktig blå tåke.

Dagny er vever og kledt i svart, puffermene får henne til å se ut som om hun har flaggermusvinger. Uttrykket er åpent, det virker inviterende, men også nesten trist. Blikket hennes er sløret.

Av portrettet får man inntrykk av at Dagny er både ånd og kropp samtidig, både engel og demon, både i ekstase og i sorg. Som om hun tilhører både denne verden og dødens verden.

Maleriet er stort: 150 x 100 cm.

Stanislaw Przbyszewski publiserer sin første roman, den satanistiske Totenmesse (messe over de døde). Han skal siden komme til å skrive en rekke romaner, dikt og skuespill som er inspirert av hans elskede Dagny Juel. Han gir Dagny tilnavnet Ducha. "Duch" er det polske ordet for sjel.

Marie Curie (Marie Sklodowska) blir tildelt graden Licence ès sciences som den beste i sitt kull på Sorbonne. Året etter blir hun Licence ès mathématiques som nummer to i kullet. Etter at hun er ferdig med eksamenene kommer hun til å dra tilbake til Polen for å slå seg ned der. Men hun har truffet den 8 år eldre, vel etablerte fysikeren Pierre Curie, og han kommer til å overtale henne til å komme tilbake til Paris

Ludvig Müller, Amalies yngste sønn, blir medinnehaver av firmaet Halvorsen & Müller i Bergen. Her skal han komme til bli frem til 1897.

Edvard Munch reiser rundt til ulike tyske utstillingslokaler og monterer sin nå skandaleomsuste malerier på stadig nye måter.

Slik oppdager han at det oppstår nye effekter når bildene monteres sammen på ulikt vis, og at bildene hører sammen på måter han ikke har sett før. Det er som om en enkelt tone plustelig klinger fra dem alle, som om de ressonerer til den samme grunntonen.

Munch utvikler et slags hat til gullrammer; levende bilder skal ikke stenges inn i forgylte bur, de skal tvert imot gli over i hverandre, for de er alle deler av det samme, mener han.

Gustav Vigeland tilbringer fem måneder i Paris. Han går ikke på noe akademi, men leier atelier, besøker utstillinger og studerer verdenskunsten i de store samlingene. Viktigst blir møtet med Auguste Rodins kunst. Hans erotiske grupper påvirker Vigeland til å ta opp en ny motivkrets, og det store relieffet Porte d'Enfer gir inspirasjon til hans eget relieff Helvede, en pessimistisk visjon av menneskelivet, som også bygger på Dante og inntrykkene fra barndommens religiøse miljø. Dette kommer til å være hovedverket på hans første separatutstilling kommende år.

Dagny Juel, som nå er 26  år gammel, og de tre søstrene hennes, Astrid, Gudrun og Ragnhild, lar seg denne sommeren fotografere på Kongsvinger festning, hvor de har vokst opp. Alle de fire søstrene er vakre, og de likner på hverandre; høye panner, fine kinnben, og farens tunge øyelokk. Alle er kledt i hvite kjoler.

Edvard Munch har sin første separatutstilling i København hos kunsthandleren Valdemar Kleis. Utstillingen er organisert av Johan Roede.

Utstillingen laget skandale i Berlin i fjor, men her i København får den enkelte positive anmeldelser.

Munch får mange kontakter i det danske litterære miljøet i forbindelse med utstillingen. Han holder ellers til i Berlin for tiden, hvor han er del av miljøet rundt kneipen Zum Schwarzen Ferkel. Her møter han Holger Drachmann, August Strindberg, Dagny Juel, Stanislaw Przysbyzewki, Julius Meier-Graefe og andre kunstnere og intellektuelle.