Biografi

Denne kvelden og natten må Erik kjempe med Amalie, som truer med å tømme en flaske med opiumsdråper, som hun bruker mot den plagsomme hosten som aldri vil gi seg. Opiumsdråpene er det eneste som hjelper. Han vet at hun mener alvor: for 3-4 år siden forsøkte å hun å begå selvmord med en svært giftig kvikksølvforbindelse, som siden ble funnet i oppkastet hennes.

Amalie sover kun litt på morgenkvisten. Hun blir i sykehussengen utover dagen, protesterer, men er ikke urolig, klager over å være forstoppet. Hun får klyster for å få fart på magen.

Amalie Skram får i dag kloral til å sove på, noteres det i journalen hennes på sykehuset. Men hun sover likevel kun fra elleve til ett på natten, og så en times tid om morgenen.

Hun spiser godt, men er fremdeles misfornøyd med forholdene på avdelingen, noteres det videre. Hun sover også et par timer på formiddagen.

Amalie har under legevisitten oppdaget at brevene hennes er åpnet. Hun blir svært oppbragt, og om kvelden er hun urolig, får angst, får ikke sove. Hun får en teskje av det som noteres i journalen med forkortelsen "syr.codeic mitis", og en teskje "syr codeic fortior".

Det noteres også at hun sover elendig om natten. Om morgenen er hun arrig, svarer ikke på spørsmål, reiser seg «forskrekket» opp i sengen når legevisitten kommer, noteres detvidere  i journalen.

Amalie har ikke sovet i det hele tatt om natten på grunn av sterk hoste og tannpine i en hul jeksel i underkjeven på venstre side, noteres det i journalen hennes på Kommunehospitalet.

Camilla Collett skriver brev til Amalie Skram. Hun bor i Frøken Knipschlidts pensjonat i Gothersgade i København, og der mistrives hun inderlig. Hun går rundt bordet som en fange, kan hun fortelle.

Oda Krohg er i København denne vinteren.

Knut Hamsun stever med skrivearbeidet i Paris. Fra sine venner i Bergen har han fått tilsendt en bok om Struensee, som han planlegger å skrive om, men det går trått, og nå er våren kommet i ham og gir ham pinsel og sus i blodet, han skal aldri skrive en bok om våren mer, erklærer han.

Amalie Skram overføres fra Kommunehospitalet til St. Hans Hospital i Roskilde.

Her skriver de i journalen at hun og mannen er blant landets mest kjente forfattere.

Videre skrives det at hennes far og mor synes å ha vært sinnssyke, men at Amalie bestemt benekter dette. Moren var meget religiøs, pessimist og fanatiker, faren hennes motsetning og nærmest en prestehater. To av brødrene led av brystsyke, begge er døde, den ene, som led av strupetæring, tok sannsynligvis sitt eget liv.

Edvard Munch får brev fra sin bror Andreas, som forteller om det vakre vårværet i Kristiania Spireaen og kaprifolen sprang ut allerede i mars, det sees lerker og sommerfugler, alle vinduer står åpne. De første kastanjebladene er nettopp sprunget ut. Morelltreet blomstrer. Gressplenene er grønne. Ved middagstid er det 16 grader i skyggen, og i musikktiden myldrer det av lyse drakter og brokede parasoller på Karl Johan.

Frits Tahulow og Alexandra besøker Auguste Rodin sammen med Amelie og Suzanne Adam i Paris.

Knut Hamsun skriver til venner i Bergen fra ville D'Avray, som han mener er et paradis. Han har fisket og skrevet og og hjulpet verten med å tømre opp et bord i et lysthus. Men lampeglasset hans sprakk i natt, og det er langt å reise for å få tak i et nytt, så nå har han ikke mer her å gjøre, for han skriver om nettene.

Han kan fortelle at det ikke er noen roman han strever sånn med, men noe han kaller litt naturhistorie. Han kunne ønske han kunne være i Bergen og høre foredrag om beduinene. Slikt er mye morsommere å høre om enn å lese romaner, mener han.

Bjørnstjerne Bjørnson er dypt forelsket i pianistinnen Erika Nissen, som lider av sterke, nervøse hodesmerter. Karoline er opprørt over forholdet, og hele resten av familien krever at Bjørnstjerne skal bryte forbindelsen med Erika. Men det har han ingen planer om.

Bjørnstjerne Bjørnson svarer på det lange brevet han har fått fra Amalie med berettelsen om sykehusoppholdet. Han er rystet over det hun forteller, det står for ham som det verste som kan hende et menneske å bli sperret inn på den måten hun er blitt, nest etter å bli begavret skinndød.

Han insisterer på at hun må skrive om det som har skjedd. Akkurat som det var må hun skrive det. Men hun må også skrive om det som ledet frem til hennes sammenbrudd. Hun må bare si fra dersom hun trenger hjelp.

Amalie skriver i brev til sin sønn Ludvig at hun fortsatt er rasende. Etter nesten ni ukers utallige lidelser, ydmykelser og pinsler er hun flyttet il Sct. Josephs hospital for å komme til krefter igjen, kan hun fortelle. Hun har bestemt seg for å skrive om det som har skjedd.

Amalie skriver til Bjørnson om sin ulykkelige situasjon. Hun er glad for invitasjonen til å komme til dem i Roma, men hun takker nei, for hun syns det er leit å høre at Karoline er redd for henne, for hvordan hun vil komme til å oppføre seg.

Selv er hun ikke redd, men det hjelper jo ikke når Karoline er det. Hun ville pines dersom hun merket at Karoline på noen som helst måte følte seg uvel i nærheten av henne, og det er jo nettopp pines hun ikke skal nå.

Paul Gauguin kommer opp i en krangel med noen sjøfolk som har kommet med bemerkninger om hans elskerinne Annah. Det blir slagsmål, og han brekker en ankel. Han har det vondt i flere uker.

Han begynner å tenke på å resie tilbake til Stillehavet, denne gangen sammen med venner. Når han kommer tilbake til Paris, oppdager han at Annah har tømt atelieret hans for alt bortsett fra bildene hans, og er forsvunnet.

Knut Hamsun sitter på Café de la Regence i Paris og venter på de norske avisene mens han skriver brev til sine venner Bergen. Han sladrer fra det norske miljøet i byen.

Han liker ikke ekteparet Jonas og Thomasine Lie, som sitter rett i nærheten av ham, betror han dem. Han er blant de få skandinavene i Paris som ikke besøker ekteparet Lie.

Amalie og Erik er begge tilbake i København etter sine reiser. I midten av juni er både han og Amalie tilbake i København, og Ane Cathrine, den gode venninnen, er glad for å se at Amalie er så helt seg selv igjen. Hun megler mellom ektefellene og håepr de kan finne smamen igjen. Hun hjekper dem å finne et sted de kan være om sommeren, i nærheten av Birkerød.

Edvard Brandes blir overfalt av Gustav Esmann, som er en venn og dessuten en kjent kvinnebedårer, på Helsingør Banegård. Årssaken er en sjalusihistorie rundt Esmanss kone Fanny. Han forsøker å slå Edvard med en ridepisk. Edvard og Ingeborg har vært på innkjøpsrunde, Edvard bærer alle pakkene, da Esmann slår til. Ingeborg slår ham i hodet med sin parasoll, som den knekker. Vitthetspressen gasser seg i hendelsen.

I dag skriver svensken Bengt Lidforss til sin venn Stachu at hans mål nå er at August Strindberg, som hittill har vært en nær venn, nå må skades for enhver pris. Han syns de to, han og Stachu, skal gå sammen om å tilintetgjøre ham. For sin egen del vil han plassere et par bomber i Stockholm, skriver han, og de kommer til å sørge for at det bli umulig for Strindberg å ha en fortsatt eksistens der. Han sverger for at han skal gjøre alt for å tilintetgjøre ham, ikke bare materielt, men også åndelig.

Camilla Collett tilbringer sommeren på Modum Bad, og deretter flytter hun omkring i Kristiania, fra det ene losjiet til det andre. Hennes siste tilholdssted er Bogstadveien 8.

Synet er blitt svært dårlig nå. Det det er vanskelig for henne å lese og skrive.

Daniel Cornelius Danielssen dør.

August Strindberg er blitt 45 år gammel og opplever en akutt psykose i juli og august dette året. Han skriver i et brev at han kjenner Herrens hånd hvile over seg, men vet ikke hva slags skjebne som venter ham.Han opplever seg selv om uren, og vil leve helt uten kvinner.

Lidelsen er sublim, og ensomheten ren. Han har øyeblikk da han opplever alle sine uhyggelige sine minner med voldsom kraftDet må komme en forandring, men han vet ikke om den vil føre ham oppover eller nedover.

Edvard Brandes' datter Hetna på 17 år har innledet en affære med den 33 år gamle Peter Nansen, og de to vil erklære sin forlovelse. Men så angrer de. Hetnas far er allerede skandalisert på grunn av Esmann-saken i juni.

August Strindberg ankommer Paris fra Østerrike.

Edvard Brandes trekker seg tilbake fra det politiske liv. Sommeren har vært en het politisk sommer, etter det store forliket i april er ikke Estrup gått av, men er uforstyrret blitt sittende som konseilspresident frem til 9. august, hvor han uvillig melder sin avgnag etter 19 år ved makten. Edvard skriver en artikkel i Poltiken der han tar avskjed med sine velgere.

August Strindberg skriver i et brev til en venn om hvordan han er av den oppfatning at en kunstner skal arbeide som naturen, ikke etter naturen. Han vil at maleriene hans skal se tilfeldige ut, og han råder andre kunstnere til å utnytte de tilfeldighetene som oppstår i skapelsesprosessen og la seg suggerere av dem uten å låse seg til den opprinnelige planen.

August Strindberg anokmmer Paris og drar videre til Versailles. hvor han tar inn hos den velhavende barndomsvennen Leopold Littmannsson.

Han skriver avisaritkler med det formål å gjøre inntrykk i offentligheten. Han skriver om astronimi, kjemi, fysikk, filosofi, botanikk, svensk.franske relasjoner i kulturhistorisk perspektiv, fotografi og kvinnehat og kvinnedyrkelse.

Arne Garborg sitter på Kolbotn i Østerdalen og begynner arbeidet med det som skal bli diktsyklusen Haugtussa. Han kombinerer skriverarbeidet med grøftegraving, og føler at det er et gammelt stoff i ham som nå er i ferd med å forløses.

Laura Munch, som fortsatt er innlagt på Gaustad asyl, er urolig. Hun hevder at en mann har tatt barnet hennes, noteres det i journalen.

Edvard Brandes trer ut av det danske folketinget og flytter til Norge. Her blir han til 1897.

Knut Hamsun skriver til sin tyske forlegger og forteller at dersom det går like bra med skrivingen i dag som det gikk i går, har han nå bare en arbeidsdag igjen. På norsk skal den ha tittelen Pan.

Amalie har fått samlet krefter i løpet av sommeren, og sitter på pensjonat Villa Charlottenlund like utenfor København og skriver på romanen Professor Hieronimus. Det er dette som skal bli hennes første bok på Gyldendal, ikke neste bind av Hellemyrsfolket, som hun har strevd med så lenge, og som leserne venter på. Det er dette stoffet som presser på nå, skrivesperren er forsvunnet, og hun skal komme til å skrive det hele på under fire måneder.

August Strindberg og hans unge kone Frida tar avskjed utenfor varehuset Printemps i Paris. Dette skal komme til å bli siste gang de to ser hverandre.

Frits Thaulows mor Nicoline Louise Munch dør i Kristiania.

Amalie Skram har skrevet ferdig romanen Professor Hieronimus, og håper å få den ut til julesalget, men får beskjed om at den må vente til våren. Boken er blitt lengre enn hun hadde ventet.

En av årsakene til at det haster, er at saken med grevinne Schilmelmann, som var innlagt på sjette avdeling sammen med Amalie, har blusset opp i mediene. De to har følt sympati med hverandre.

Ragna Nielsens skole i Nordahl Brunsgate i Kristiania har brann på loftet. Taket og deler av loftsinnredningen blir ødelagt. Alt må fornyes, inkludert pipene, ti stykker. Ild og vann gjør at svære reparasjoner må til.

På skolen er det toaletter, som kalles priveter, i trappen. Den fins 29 kakkelovner i bygget.

Edvard Brandes skriver til Bjørn Bjørnson om sitt familieliv med fire halvstore døtre på Bygdøy i Kristiania. Alle fire har med seg venner og venninner hjem, kan han fortelle, og Edvard setter selskapeligheten i system: En gang i uken, på tirsdager, holder familien en form for salong. Det blir arrangert skuespill i stuene.

Jentene har også mange beilere, og i julen blir Edvards atten år gamle datter Hetna forlovet med den unge kjemikeren Georg Dedichen. De kommer til å gifte seg til sommeren.

August Strindberg har suksess med stykket Fadren i Paris.

Han har fulgt prøvene, men er ikke til stede på preimieren. Regissøren Lugné-Poé er en radikal intellektuell som har nært alliert med modernistiske talsmenn fra andre kunstarter, særlig malere: Maximilien Luce, om er pointilist og venn med Signac og Pisarro, Félix Valloton (som lager programmet til premieren) tilhører den avatgardistiske kunstnergruppen Les Nabis.

August Strindberg er mye sammen med Paul Gauguin, som er nabo med ekteparet Ida og William Molard på Rue Vercingétorix 6 i Paris. Ekteparet er en slags uformelt samlingspunkt for radikale kunstnere.

Andre kunstnere som kommer hit er den modernistiske komponisten Frederick Delius og plakatkunstneren Alphonse Mucha, en av pionerene innenfor den nye l'Art nouveau-stilen.

Edvard Munch lager det første av sine litografier av Henrik Ibsen, uten at dikteren sitter modell. De to kjenner hverandre litt; de har noen ganger truffet hverandre på gaten eller på keffen på Grand, -- men noe vennskap er er det ikke snakk om.

Det er allerede flere år siden Ibsen flyttet tilbake til Kristiania etter mange år i Italia og Tyskalnd. Nå er han en gammel, rik og verdensberømt dikter på høyden av sin karriere. De daglige spaserturene hans til Grand fra leiligheten i Victoria Terasse, og senere Arbins gate, er blitt en velkjent hendelse  i byen.

Knut Hamsun er tilbake i Paris etter å ha vært på besøk hos sine venner Bolette og Ole Johan Larsen i Bergen. Han skriver til sin tyske forlegger Albert Langen fra Café de la Regence og forsikrer om at han allerede er i gang med en ny bok, han ser nesten ikke folk, bare tenker og skriver.

Men han har truffet August Strindberg, kan han fortelle. Han syns den mannen er barnslig og genial; en oppsiktsvekkende forfatter, en merkelig mann.

Knut Hamsun er blitt kjent med Hans Kinck og hans kone (de er nygifte) i Paris. Han setter svært stor pris på denne mannen, som han skriver brev til. Kinck har foreslått at de skal være Dus, og det vil Hamsun gjerne.

Han forteller om skrivingen sin at han har slått opp en svær deig, men er kommet til at han nok må dele den opp og gjøre flere av den. Han har ikke nok penger til to års arbeid, ja ikke engang til ett år.

Henrik Ibsen tilbringer julaften sammen med svigerdatteren Bergljot og barnebarnet Tancred mens sønnen Sigurd følger Suzannah til Monsummano, hvor hun skal ha badeopphold på grunn av gikten.

Iben er livredd for at juletreet skal begynne å brenne, og benytter første anledning til å blåse ut alle juletrelysene.

Han har oppdaget at det masse mus der i leiligheten i Kristiania. Hver kveld setter han melk og kavringer i et annet rom for rå holde dem unna seg selv. Svigerdatteren Bergljot forærer ham en stor badesvamp i julepresang. Den setter Ibsen pris på.

Laura Munch har begynt å delta i arbeidet på vaskeriet på Gaustad asyl igjen, noteres det i dag i journalen. Hun virker tung og sløv, men utfører arbeidet sitt ordentlig, merker man seg.

Paul Gauguin blir dette året fotografert i atelieret til sin tsjekkiske kunstnervenn venn Alphonse Mucha mens han spiller på et lite husorgel iført hvit skjote og rutete, elegant dressjakke.

Han er uten bukser, glattbarbert, og med en impinerende og velpleid bart. Håret er mørkt og kortklippet, hårfestet har flyttet seg en del bakover på skallen. De hvite, store skjorteflakene henger løst ned over krakken han sitter på ved orgelet. Krakken er plasert på et stort skinn. De nakne bena hans er hvite og spinkle. Føttene smale.

August Strindberg prøver denne våren å frigjøre seg fra kone og barn ved å søke tilflukt hos den myke og moderlige Madame Lecaine. Han syns hun er en hetære og madonna i en og samme person. Gauguin advarer ham imidlertid mot henne, og sier at hun er en demon som sluker menn. Men advarselen hjelper ikke; på Strindberg gjør hun et varmt og herlig inntrykk, og han søker inn under hennes varme ullkåpe som til en mors fang.

Christian Krohg blir medarbeider i Verdens gang. Det skal han komme til å fortsette å være frem til 1910.

Ludivg Alver slutter som rektor ved Kongsberg middelskole, hvor han vært siden 1887. Han har vært konstituert som rektor to ganger. Grunnen til at han slutter ved skolen, er at han har ledet den største motstanden mot den nye skoleordningen og blitt forbigått av kollega Ole Andreas Udby, som nå blir rektor for den kommunale skole.

Ludvig flytter til Bergen.