-
Laura Munch blir på ny innlagt på Kristiania kommunale Asyl. Denne gangen er årsaken til innleggelsen en uoverenstemmelse mellom henne på den ene siden og søsteren Inger og tante Karen på den andre. Laura skriver til politimesteren i byen at hun har en politisak på gang som hun har skrevet om en gang på vårparten. Hun skrive at det er en menneskerett at en sak blir grundig undersøkt av politiet.
-
Ludivg Müller har en novelle, Kvartalsdrankeren på trykk i Samtiden. Den handler om en ung mann som befinner seg på et sanatorieopphold i utlandet, og der treffer en ung mann som blir hans samtalepartner og svirebror.
Novellen har en scene fra et vertshus der denne nye vennen inngår i et slags bakkanal der han drikker seg snydens. Dagen etter har han forsvunnet fra sanatoriet, og novellens forteller ser ham aldri igjen.
Amalie Skram har novellen En rose på trykk i samme tidsskrift omtrent samtidig.
-
Dagny Juels far, som er snaut seksti år gammel og distriktslege på Kongsvinger, er alvorlig syk, og Dagny reiser hjem for å være hos ham. Etter en stund kommer også hennes polske ektemann Stanislaw for å være sammen med familien.
-
Amalie Skram har vært på Charlottenborg på kunstutstilling og har falt i staver over bildene til vennen Valdemar Irminger, P.S. Krøyer og andre. Hun skriver til Irminger om bildene hans, og om hvor elendig hun føler seg. H
un har selv vært syk flere ganger, og under en feriereise til Jylland fikk datteren Småen kusma. Nå ligger hun i influensa og bronkitt.
-
Sigbjørn Obstfelder gifter seg med Helga Ingeborg Marie Weeke i København. Han er 33 år gammel, bruden er 21. Ekteskapet skal ikke komme til å bli lykkelig.
-
Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):
"My dear Wilhelm, Many thanks for your beautiful picture!
My brother made the acute ovservation that the photographer must know you; this is actually so, as you told me. It will get the place of honor on my desk, the place you hold in my friendship.
-
Amalie Skram er på Sankt Hansfest på Lystofte hos Viggo Hørup og familien. Hun befinner seg i en opprevetsinnstilstand og går tur i hagen med Birgitte Møller, som forsøker å berolige henne så godt hun kan.
-
Amalie og Erik Skram har besøk av en oversetter av russisk litteratur. Amalie skriver til sin venn maleren Valdermar Irminger at hun snart vil lukke seg inne med arbeidet med fjerde del av Hellemyrsfolket.
-
Dagny Juel og hennes polske ektemann Staislaw Przybyszewski har siden ferbruar holdt til sammen med den polske forfatteren Wincentry Lutoslawski og hans kone Zofia Casanova i den lille fiskerlandsbyen Playa de la Mera i Spania.
-
Amalie får besøk av sin yngre Hulda Garborg i København. De to, som har vært venninner i flere år, og som blant annet ar mye sammen i Paris i 1895, er svært glade for å se hverandre.
-
I dag skriver Stanislaw Przsybyzsewski, som sammen med sin kone Dagny har ventet spent på en dom over hennes stykke Synden, som de endelig har fått, i et brev til det polske redaktøren Prochazka:
"De har, kjære venn, gitt min kone ualminnelig stor glede. Hun var -- og er -- lykkelig over Deres dom."
-
Dagny Juell og hennes polske ektemann Stanislaw Przybyszewski flytter til Kraków, hvor Stanislaw blir redaktør i kunsttidsskriftet Liv. I Kraków blir Dagny kjent med unge og begavede polske kunstnere i bevegelsen "Det unge Polen" og den såkalte "Paonbohemen", som han blir en lederskikkelse for.
Stachu, som han kalles, er nå en internasjonalt kjent mann i litterære kretser, og det er av stor betydning for polakkene at han har vestlig orientering.
-
Tulla (Mathilde) Larsen er datter av en velhavende vinhandler i Kristiania. I dag er det hennes fødselsdag, hun fyller 29 år, og hun treffer for første gang Edvard Munch, som er 35. De to forelsker seg i hverandre, men de kommende fire årene kommer til å bli preget av stor turbulens: .sjalusi, paranoia, rastløshet, lange reisefravær og alkoholmisbruk. Og kjærlighetssorg.
På sine etter hvert korte møter og i korrespondansen diskuterer de til stadighet sine vanskeligheter og, og begge kommer til å ha hadde dystre tanker om fremtiden.
-
Sigmund Freud tar inn på et hotelll i de sveitsiske alpene sammen med sin svigerinne Minna Bernays. Han skriver seg inn i hotellets gjestebok som Dr. Freud og kone. Det skal siden komme til å bli spekulert mye i om Sigmund og Minna har et forhold, og også om at Minna kan ha blitt gravid, ogblitt nødt til å ta abort. Det kommer i det hele tatt til å bli spekulert mye om dette mystiske hotelloppholdet. Carl Gustav Jung kommer til å hevde at Freud en gang innrømmet for ham at han hadde et erotisk forhold til sin svigerinne.
-
Amalie Skram har hatt en god skrivesommer og er snart ferdig med sin nye bok Avkom, skriver hun i brev til venninnen Drude Krog Janson og vennen Valdemar Irminger.
Hennes mann Erik og datteren Småen har vært på landet, men nå er de kommet hjem.
-
Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin om hvor viktig det har vært for ham å elske ham i de årene siden 1887,hvor de to har kjent hverandre (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):
"Yesterday, from Chiavena, came the happy news of the unlocking of the mysteries of the universe and of life, of intellectual success more beautiful than one could dream of. Whether the road to the goal is short or long your intention to call mathematics to your aid would point to the latter.
-
Holger Drachmann reiser på turné med Bokken Lasson til Amerika. På kaien i New York blir han møtt av Bokkens søster Soffi Drewsen, som skal komme til å bli hans siste kone.
Det skal vise seg at det ikke kommer til å bli noe av opplesningsturéen. Drachmann er pengelens og fortvilet -- men han er inne i en fruktbar skriveperiode.
-
Otto Weininger, som er en viljesterk, svært begavet og sky ung mann, begynner på universitetet i Wien. Han er svært begavet i språk, men viser også stor interesse for empiri, filosfi og vitenskap.
Ved universitetet er det et rikt og stimulerende intellektuelt miljø. Omgivelsene oppfatter ham som ambisiøs, hardt arbeidende og fysisk utilpass. Han blir fort en intellektuelt ledende skikkelse blant sine venner.
-
Laura Munch skriver et nytt brev til politimesteren i Kristiania om at hun vil om politietterforskning på om hun har begått tyveri. Dersom hun er skyldig, vil hun ha sin straff i stedet for å gå og plages med tankene på det, og gå til grunne. Hun klager på at politilegen har vært ekkel og nærgående mot henne, både på Nordstrand og på politikammeret. Hun forakter ham, skriver hun.
-
August Strindberg leser H.C. Andersens romaner med stor beundring. Han skriver i et brev at han tror 1880-tallets romaner kommer til å bli ansett som verdiløse i fremtiden, fordi de mangler kunst og poesi. Han har ikke begynt å skrive på sin nye bok Till Damaskus enda, men den arbeider i ham.
-
Ludvig Müller, Amalie Skrams sønn, spiller i Ibsens Gildet på Solhaug på Christiania Theater.
-
Henrik Ibsen skriver et brev til sin søster Hedvig. Han skriver at han tror at de to har stått hverandre nære, og at slik vil det fortsette å være.
Han vedlegger et fotografi av seg selv. Henrik er sytti år gammel nå. Hedvig er 67.
-
August Strindberg skriver til Gustaf af Geijerstam og ber ham sende Ibsen et eksemplar av Till Damaskus. Han må hilse og si at han skammer seg over å ikke ha deltatt i hylningen av den store nordiske forfatteren, skriver han.
-
Laura Munch skriver et nytt brev til politimesteren i Kristiania om at hun vil be om politietterforskning på om hun har begått tyveri. Dersom hun er skyldig, vil hun ha sin straff i stedet for å gå og plages med tankene på det, og gå til grunne.
Hun kaller politilege Winge et svin og en usling som hun ikke vil ha mer med å gjøre enn høyst nødvendig. Hun setter anførselstegn ved tittelen hans.
Også senere skal hun komme til å uttrykke sin avsky for politilegen, som hun mener er en meget nærgående person, som hun vil frabe seg noe liknende fra i fremtiden.
-
Harriet Bosse, som skal bli Augusts Strindbergs tredje hustru, er tyve år gammel og flytter fra sin hjemby Kristiania til Paris for å studere teater.
-
August Strindberg er i Lund og skriver til Gustaf af Geijerstam at han skriver på romanen Klostret, som handler om tiden i Zum Schwarzen Ferkel i Berlin, hvis innredning ga assosiasjoner til et kirkerom, med kapell og korstoler, og til ekteskapet med Frida Uhl.
Romanen kommer ikke til å bli utgitt, men Strindberg kommer siden til å omarbeide den til "Karantänmästarens Andra Berättelse" i novellesamlingen Fagervik och Skamsund.
-
Henrik Ibsen skriver til Gustaf af Geijerstam og takker for at han sendt ham Strindbergs nye bok. Han ber ham hilse Strindberg, og gjør oppmerksom på at han hans portrett hengende i sitt arbeidsværelse, og at han er levende for Ibsen gjennom sine verker, som han alltid kjøper og leser, så snart de kommer ut. Han vil imidlertid ikke skrive til Strindberg direkte, men vente til han får sjansen til å møte ham personlig.
-
Mons Monsen Alver dør etter tre-fire dagers sykdom. Nevøen Olay/Ole Oliver får ansvaret for å administrere boet inntil skiftet er gjennomført. Dette drøyer imidlertid, og skal ikke komme til å bli avsluttet før i 1904, da den siste eiendommen hans i Fargo blir solgt.
-
Den norske avisen Aftenposten bringer en notis om at "Forfatterinnen Fru Amalie Skram kommer i begynnelsen av neste uke hertil og akter for en tid å slå seg ned på Holmenkollen."
-
Dagbladet bringer en notis om at Mons Alver, Amalies far, er død, og at han etterlater seg en kone og en datter på tolv år. Amalie blir svært opprørt når hun får vite dette. Hun skriver et brev til Erik og forteller at hun og søsknene hadde lovet hverandre å aldri snakke om faren fordi de mente det ville sette deres mor i et dårlig lys.
Derfor har hun ikke fortalt Erik noe om faren.
-
Amalie Skram skriver et langt brev til Bjørnstjerne Bjørnson som hun påbegynte i København den tolvte november, men ikke fikk skrevet ferdig, fordi hun plutselig bestemte seg for å reise til Norge for å forsøke å gjenvinne kreftene som hun brukte opp i sommer da hun satt så intenst og skrev på Afkom.
Det var så tungt arbeid i sommer, forteller hun. Hun skrev og skrev, men arbeidet rikket seg ikke av flekken. Erik og Småen var på landet, hun satt der da de reiste, og da de kom tilbake.
-
Amalie Skram har kommet til å at det er for dyrt å bo på hotell på Holmenkollen. Hun flytter tilbake til sønnen Ludvig og hans kone Signe nede i byen, selv om hun elsker dette hotellet.
Hun er svært glad for å være tilbake i Norge, det våkner sterke patriotiske følelser i henne. Hun skriver til Erik:
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Amalie fra Roma. Han har ennå ikke lest hennes Afkom, kan han fortelle. Mener hun virkelig at han frivillig skal begi seg ut i dette bergenske regnværet under hennes paraply, når han vet at regnet bare er et uendelig, grenseløst vell av tårer? Hele menneskeheten er visst blitt besverget opp for å gråte over dette stedet mellom fjellene! Nei, hun får høre innom om en to-tre måneders tid eller så. Karoline klarer det heller ikke. Amalie skal vite at hun får dem ikke med opp i Svartediket i all slags vær heller.
-
Inga Syvertsen, som skal komme til å bli Gustav Vigelands modell, elskerinne, assistent i atelieret og husholdrske gjennom 20 år , blir konfirmert i Trefoldighets kirke i Kristiania av res.kap. Joh. Jensen, som konfirmant nr. 58 med kristendomskunnskap meget godt. Foreldrene hennes er ugifte, og familien bor i Pilestredet 16.
-
Amalie er tilbake i København etter en reise til Norge. Hun skriver til sin venn Valdemar Irminger om hvordan Bjørnstjerne Bjørnson skjenner på henne for Afkom. Hun syns han på en måte har rett i sin kritikk, understreker han. Men at han ser for ensidig på livet.
Hun setter uendelig pris på at Irminger leser hennes romaner med slik kjærlig innlevelse som han gjør.
-
Mons Monsen Alvers død blir kunngjort for andre gang i The Fargo Forum and Daily Republican.
I Fargo har han drevet et vaskeri, og eier to mindre eiendommer sentralt i Fargo, samt noen husdyr, i alt anslått til en verdi omkring 1200 dollar.
-
Lovise Alver, som nå er 76 år gammel, sitter i sofaen mellom Edvard Munch og Sigurd Høst i Kirkeveien i Kristiania. Edvard kaller henne Dikterindemoderen og behandler henne med alle tegn på ærbødighet. Ingen kan være så høvisk som Edvard Munch, når han mener det er på sin plass. Denne dagen er Lovise munter og morsom og meget vakker.
-
Arne Garborg renskriver, med hjelp av Hulda, sine detaljerte notater fra Nordal Brunsgate 14 i Kristiania (noen hus fra der Amalie bodde fra 1883 til 1884) og "Materialisationssanserne" de to var med på den gangen våren 1893.
Det var merkelige opplevelser. Arne Garborg er slett ikke sikker på hva han skal mene om dem, men han skriver alt han opplevde ned så nøyaktig han kan, med hjelp av Hulda.
-
Gunnar Heiberg er hjemme i Kristiania fra Paris til litt over nyttår. Han bor i Ullevålsveien, rett overfor Vor Frelsers Gravlund. Ikke langt unna, i Eugenies gate, bor hans mor, som han ofte besøker. Hans går ofte spaserturer på gravlunden.
Etter premieren på Ibsens Naar vi døde vaagner møter han Ibsen på gaten. De har en samtale om Irene i stykket. Heiberg spør Ibsen hvor gammel hun er. Ibsen svarer at hun er 28 år, mens Heiberg mener at hun er 40.
-
August Strindberg skriver i et brev at han nettopp har lest Amalies sinnssykeromaner. Han er full av sympati: han syns hennes inferno har vært syv ganger verre enn hans eget.
-
Amalies sønn Ludvig blir ansatt ved Nationaltheatret i Kristiania. Her skal han komme til å spille Erik Brattsberg (1903) og Lind (1905), samt Basilios i Ibsens Keiser og Galilæer (mars 1903) og noen mindre Ibsen-roller.
-
Edvard Munch er en mann på 36 år som tilbringer dette året i Kristiania, Åsgårdstrand og Roma, og også har et kort opphold i Gausdal.
-
Sigurd Ibsen blir ekspedisjonssjef i det norske Indredepartementet for å bygge opp et utenrikskontor: Nu har Norge endelig fått sitt utenriksdepartement i orden," skriver han til sin kone Bergliot. For Sigurd har konsulatsaken alltid vært en bisak i forhold til spørsmålet om eget utenriksdepartement, men han følter seg forpliktet til å behandle saken.
-
Amalie Skram kommer gående over Kongens Nytorv i København i skumringen. På en steintrapp sitter en kone inntullet i et tynt sjal. Hun har noe sort tullet rundt hodet, og ved siden av seg har hun en kurv med papirblomster.
Konen strekker hånden frem mot Amalie med en av blomstene og sier: -- Køb, dame.
Amalie skynder seg forbi, men klangen i stemmen tvinger henne til å snu seg. Hun gir kvinnen noen småskillinger, men vil ikke ha papirblomsten. Hun fryser selv, selv om hun er godt påkledt. -- Det er ikke for blomstens skyld men fordi de jo må fryse sånn, sier Amalie.
-
Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):
-
Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her i engelsk oversettelse, originalen er på tysk):
"I got tired yesterday, and today I cannot go on writing along the lines I intended, because the thing is growing. There is something to it. It is dawning. In the next few days there certainly will be some additions to it. I shall write you then, when it has become transparent.
-
Hans Lemmich Juell, distriktslegen som er Dagny Juels far, dør på familieeiendommen Rolighed på Kongsvinger, 59 år gammel. Dagny har ikke anledning til å reise hjem til begravelsen, hun er i Krakow sammen med Stanislaw og barna.
Stachu er redaktør for et radikalt tidsskrift, og har raskt blitt sentrum i kretsen av kunstnere som møtes i en kneipe ikke ulik den ha og Dagny frekventerte da de bodde i Berlin, Zum schwarzen Ferkel.
-
Harriet Bosse, som skal bli August Strindbergs tredje kone, går forbi dikterens vinduer på Banérgatan i Stockholm. Hun presser ansiktet mot vindusruten og hvisker en hilsen om godt nytt år.
-
Stanislaw Przybyzsewski, som er tospråklig (tysk og polsk), opplever stor suksess med sitt første teaterstykke For Lykke for tiden. Stykket har allerede hatt en tyskspråklig premiere i Praha for et års tid siden, og det har åpnet for en betydelig karriere innen teatret som skal komme til å vare de kommende ti årene, over hele Sentral-Europa og i Russland, hvor blant annet Vsevolod Meyerhold og andre nyskapende teaterregissører skal komme til å sette opp stykkene hans.
-
Amalie Skram skriver til Georg Brandes:
"Igår var vi til middag hos Hørups. Der blev Deres skål udbragt i hjærtelige ord, og de hurra, som blev råbt, kom ligeledes fra hjærtet. Deres bror Edvard, som var der, lovte at overbringe Dem vores alles hilsener.
Jeg sendte Dem igår på Deres fødselsdag en ussel liden plante, som jeg håber, De har modtat. Jeg siger ussel, for De skulde ha et hav af blomster omkring Dem på Deres fødselsdag. Bliv nu snart frisk igjen, er De sød og snil.
Deres Amalie Skram"
-
Henrik Ibsen tegner tittelbladet til det som skal komme til å bli hans siste stykke. Han skriver først tittelen Når de døde vågner, men stryker over de" og skriver "vi" i stedet.
Pennetegningen viser et badested ved en fjord. Han er ikke så verst god til å tegne.
-
Henrik Ibsen skriver til Edvard Brandes i København i forbindelse med at Hildur Andersen skal holde konsert der.
Hildur er nervøs for å spille i byen skriver han, og han ber Brandes gjøre sitt til at mottakelsen skal bli god.
-
Sigmund Freud føler seg mer normal enn på mange år. Han skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin, som han gleder seg stort til å treffe i påsken. (Her i engelsk oversettelse, originalen er på tysk):
"Writing he has completely forgotten." Why? And with a plausible theory of forgetfulness in his memory as a warning.
(...) Things are going almost uniformly well for me. I can hardly wait for Easter to show you in detail a principal part of the story of wish fulfillment and of the coupling of opposites.
-
Amalie Skram har hatt influensa og vært sikker på at hun skulle dø. Erik har også vært syk. Og fra Kristiania har hun fått beskjed fra sønnen Ludvig om at hennes mor Lovise Alver ligger for døden, men slim på lungene og ødem.
Moren er nå 79, og Amalie har lovet henne at hun skal være der når hun dør. Men hun føler seg ikke helt sikker på at den gamle ikke vil komme seg igjen og så oppleve enda en sommer.
Amalie syns livet er tungt, skriver hun til sin venn Valdemar Irminger. Men det gleder henne at romanen Lucie nå kommer i nytt opplag.
-
Amalie vil i teatret sammen med Irminger og se Bjørnsons Over ævne. Men den går ikke på Folketeatret for øyeblikket.
-
Rainer Maria Rilke og Lou Andreas Salomé resier til Russland sammen med hennes tolerante ektemann. De to elskende er ekstatiske, og denne reisen skal senere bli sett på som toppunktet av deres kjærlighetshistorie. De besøker dikteren Leo Tolstoy, hvor de riktignok får en kjølig mottakelse, men som likevel gjør et voldsomt inntrykk på dem.
-
Amalie Skrams mor Lovise Alverer på bedringens vei etter den alvorlige sykdommen. Hun sitter oppe to timer hver dag der på gamlehjemmet i Kristiania, og hun er fornærmet for at det ikke ble noe av døden denne gangen. Hun var så forberedt, og så vel fornøyd med å skulle dø, hun hadde også fått sakramentet for siste gang.
Doktoren er selv meget forbauset, kan Amalie fortelle i et brev. Men hun er tross alt glad for at moren nok en gang skal få oppleve våren.
-
Amalie Skrams svigerdatter Signe Grieg Müller skriver til henne om det slitsomme livet hun og Amalies sønn Ludvig lever der i Kristiania. De er begge skuespillere, men Signe føler at de blir grovt utnyttet av Fahlstrøms teaterkompani, som betaler elendig og nå også vil at de skal måtte jobbe om sommeren for luselønn.
Nå er Signe på vei på turné blant annet til Trondheim og da må hun la sønnen John være tilbake i Kristiania sammen med Ludvig.
-
I Fargo holder dommer Roberts en høring rundt arven etter Mons Alver (John Oliver). Det er hans nevø Ole Oliver som administrerer arven, som beløper seg til 1200 dollar. Dommeren har nettopp fått et brev fra Amalie i anledning arven. Hun fraskriver seg og sine alle krav på den.
Hun har en halvsøster, Elizabeth Oliver (som siden skal komme til å gifte seg Perry) og en stemor, Karen Mathea. Det er disse som får hele arven.
-
Edvard Brandes har gjort seg meget upopulær i København på grunn av sine teater- og litteraturanmeldelser og dårlige lynne i avisen Politiken.
Alfred Ipsen, som tidligere har vært grundtvigianer, og så hefitg Brandes-tilhenger, er nå blitt en hefitg motstander, og innkaller til protestmøte mot Edvard i Odd Fellow-paleets store sal. Femten fremstående danske forfattere og vitenskapsmenn er med som innbydere.
Men når det blir klart at Edvard er blitt stilt for retten på grunn av usedelige scener i en roman han har skrevet, Det unge blod, blir møtet innstilt.
-
Amalies novellesamling Sommer utkommer i København. Anmelderne er ikke særlig positive. Novellene har alle stått på trykk i tidsskrifter for en god stund siden.
Men Amalei venninne Hulda Garborg leser boken med den største bevegelse. Så mye sorg og forståelse samlet mellom to permer! Hulda ligger på sauseskinnet sitt og leser, skriver hun i et brev. Der har Amalie likt seg så godt.
-
I København er været kaldt og regnfullt. Amalie er lamslått av sorg og fortvilelse etter at Erik har reist til Amerika. Men vennene hennes tar godt var på henne, og hun har tatt Småen med seg til Achens på Lindevangen, og der har alle vært så kjærlige mot henne. Snart skal de også være noen dager høs Hørups, og hun gleder seg til å treffe Bjørnstjerne Bjørnson.
Hun skriver til Erik: «
-
Amalie Skram er hjemme i København mens Erik er i Amerika. Hun inviterer til selskap, der blant annet Mette Gauguin og Viggo Hørup er invitert. Hun har pengesorger, og sender Erik en oversikt over hva hun har brukt penger til.
-
Amalie Skram er fremdeles svært nedtrykt. Men hennes venn maleren Valdemar Irminger er en god trøst for henne. Og noen ganger, i glimt, tror hun på at hun kanskje en gang skal komme til å reise seg igjen, og få skrevet noe ferdig, skriver hun i et brev til ham.
-
Edvard Munch setter seg på toget fra Paris til Le Havre, etter å ha tatt avskjed med Tulla Larsen. Den første uken i mai har han hatt et kort opphold i Roma, og siden har han vært i Paris. Han er ikke frisk, og har forlangt å være i fred for Tulla, som må bli boende i Grez. Det syns hun nå er et sørgelig, ensomt sted. Tulla er også i ferd med å bli syk. Hun har ikke energi til noe lenger.
-
Amalie Skram er fysisk og sjelelig syk -- og hun skriver til sin venn Irminger at hos henne henger de to tingene alltid sammen. Hun har en dunrende hodepine, og ser mørkt på alt. Hun klarer hverken å spise eller sove. Alt er lidelse, syns hun.
Hunkan gså fortelle at hun har vært avgårde på kunstutstilling for å få se Irmingers bilder -- men den var stengt for to dager siden. Det syns hun er typisk hennes uflaks.
-
Søren Krøyer tilbringer en aktiv sommer på Skagen, der han blant annet maler "Sommeraften på Skagen Strand" og "Badende Drenge".
-
Amalie Skram er irritert på Irminger fordi han ikke alltid kommer når hun ber ham. Hun setter ham på plass i et brev. Hun ber ham også om å fortsette å passe på pakken med hennes bror Ludvigs dagbøker for henne.
Hun planlegger å begynner å jobbe med dagbøkene til høsten. Nå skal hun og Småen snart reise en tur til Førslev. Hun er i elendig humør, og ved elendig helse, skriver hun i brevet.
-
Amalie Skram skriver et brev til Harald Høffding, som har rost hennes roman Afkom og begeistret meldt tilbake om den.
I brevet innrømmer hun at hun har en forkjærlighet for å skildre det heslige, men at det også er tvingende nødvendig å se sannheten i øynene, forstå og være mild. Petra, den onde moren i boken, er ikke overdrevet, mener hun. Hun er tvert imot tegnet fra livet. Mange har faktisk fortalt henne om at de har en slik mor. Hennes egen mor er riktignok ikke som Petra, men hun kan godt forstå disse mødrene, skriver hun.
-
Stanislaw Przybyzsewski er på reise sør i Polen for å holde foredrag. Økonomien er elendig, så han trenger pengene. Denne augustmåneden er han kommet til byen Lwow, her skal han forelese om "Chopin og metamusikken". På en sosial sammenkomst etter foredraget treffer han Aniela Pajak (Pajakowna). Hun er i midten av tredveårene, og en talentfull, men ikke særlig kjent eller original maler. Blant venner kalles hun Nelly. Hun er høy og mørk, med store, tankefulle øyne, og hun skriver for de lokale avisene. Hun er fire år eldre enn Stach.
-
Erik Skram kommer hjem fra Amerika. Reisen har ikke helt gått etter planen. Han har riktignok opprettet utvalg eller avdelinger i 11 av de største amerikanske byene, og holdt foredrag om danske forhold og om foreningens program om å samarbeide over havet med forretningslivet, men de utvandrede danskene har ikke helt vist forståelse for ideen om eksport og import mellom Danmark og USA som Erik bringer med seg.
-
Dagny Juels ektemann Stanislaw vikler seg denne høsten inn i en affære med Jadwiga Kasprowiczowa, hans venn, dikteren Jan Kasprowicz' kone.
Han og Dagny har bodd i Krakow i et års tid nå. De har to barn sammen.
-
Amalie har en fornemmelse av at Irminger er forelsket. Han så så lykkelig ut da hun så ham sist. Hun sender ham et brev og trygler ham om å fortelle henne om hun har rett. Først når hun vet, kan hun få ro i sjelen, skriver hun. Hun understreker sin grenseløse tillit til ham.
-
Amalie og Småen er på Førslevsgaard mens Erik er i København. Amalie håper han har ordnet ting i forbindelse med skillmissen mens hun har vært borte. Hun er lamslått av depresjon og forbitrelse.
-
Peder Severin Krøyer blir innlagt på dr. Jacobsens psykiatriskek klinikk i København. Han er full av angst, selvbebreidelser, hallusinasjoner, overømfintlighet for lys og lyd og søvnløshet.
Han har dessuten store økonomiske problemer i forbindelse med den storslåtte villaen han får bygget i Bergensgade i København.Her har han mottatt gjester som Ida og Sophus Schandorph, Harald og Agnes Slot-Møller, Amalie og Erik Skram, Nina og Edvard Grieg, Georg Brandes, Herman Bang, Peter Nansen og Henrik Pontoppidan til flotte selskaper.
-
Christian Krohg har store problemer med alkohol, og anses som for uberegnelig til å kunne delta som montør på Verdensutstillingen i Paris.
Han er imidlertid svært aktiv som maler, og har flere store utstillinger, blant annet i Stockholm.
-
Amalie Skrams depresjon er om mulig enda dypere. Hennes mann Erik, som hun intenst ønsker skilsmise fra, nøler fortsatt med å flytte ut sakene sine fra leiligheten. Amalie sliter med alle slags fysiske og sjelelige plager, kan ikke sove uten på sovemedisinen cloral, og klarer heller ikke å spise.
Dessuten har tjenestepiken hennes, som hun stolte sånn på, etter hennnes oppfatning vist seg å være en durkdreven tyv og bedrager, skriver hun i brev til sin venn Irminger. Så hun er nå oppsagt, og Amalie må klare seg med en kone som kommer om formiddagen.
-
Amalie Skrams venner Valdermar Irminger og Ane Cathrine og Georg Achen samarbeider om å passe på henne. Selv skriver Amalie til Irminger at det er som om det faller byrder fra henne når hun tenker på at hun ikke lenger skal måtte være gift med Erik.
-
Amalie Skram skriver til Julie Hegel, sin forleggers kone, om økonimisk støtte nå som hun skal klare sin egen økonomi etter skillsmissen fra Erik. Hun søker også det danske Folketinget om statsunderstøttelse som forfatter.
-
Amalie strever med å få kastet Erik ut av leiligeten. Hun har ansatt en ny pike fra første desember, men Erik har ennå ikke funnet seg et nytt sted å bo. Han vil bli boende hos henne, men det setter hun seg imot på det meste bestemte. Hun syns denne mellomtilstanden er uutholdelig, skriver hun til sin venn Irimnger.
-
Ludvig Müller, Amalies sønn, spiller i Bjørnstjerne Bjørnsons Over ævne II på Nationaltheatret.
Det er Bjørnstjernes sønn Bjørn Bjørnson so er teatersjef på det nyåpnede teatret.
-
Søren Krøyer er i København og arbeider med et bestillingsverk fra mennene bak oppførelsen av det nye rådhuset i København.
-
Inga Syvertsen, som nå snart skal komme til å bli Gustav Vigelands modell, elskerinne, assistent i atelieret og husholderske gjennom 20 år, er seksten år gammel og har nå vært ansatt ved Kristiania Visergutkontor i nesten ett år.
-
Amalie Skrams nye tjenestejente har stukket av etter fire dager i tjenesten, og etter at noe har skjedd som Amalie ikke vil nevne i sitt brev til vennen Irminger.
Med skillsmissesaken er det lite fremgang, for Erik nøler. Amalie og Eriks venninne Ane Cathrine Achen gjør alt hun kan for å hjelpe til, og når nå bare en ny pike er på plass, skal Amalie og Småen reise ut til dem for å få hvile.
-
Anne Cathrine Achen skriver til Erik Skram at hun tar vare på Amalie i forbindelse med separasjonen. Amalie er avkreftet og nervøs, men ikke sinnssyk, mener hun.
-
Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt på engelsk - -originalen er på tysk):
"I am not without one happy prospect. You are familiar with my dream which obstinately promises the end of E.'s treatment [among the absurd dreams], and you can well imagine how important this one persistent patient has become to me.
-
Laura Munch skriver et julekort til sin bror Edvard og forteller at hun har det godt nå. Hun har fått å mye pent og godt hjemmefra. Over jul skal hun få seg en båndvev, da kan hun veve nasjonale bånd til tante Karen og husflidsforeningen.
-
Sigmund Freud, som er sterkt forkjølet, er bekymret for økonomien og har huset fullt av syke barn, skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin, som snart skal bli far til det som blir sønnen Conrad (her i engelsk oversettelse, originalen er på tysk):
"Hail,
To the valiant son who at the beheast of his father appeared at the right time,
to be his assistant and fellow worker in fathoming the divine order.
But hail to the father, too, who just prior to the event found in his calculations
The key to restraining the power of the female sex
-
Helen Keller, som er blitt år gammel, og er blind og døvstum, begynner med hjelp av sin guvernante Anne Sullivan på Radcliffe College.
Gjennom sin beundrer Mark Twain har Helen kommet i kontakt med oljemagnaten Henry Huttleston Rogers, som betaler for utdannelsen hennes.
-
Sigurd Høst, som har giftet seg med Ludvig Alvers enke Lolly, og er blitt stefar til Ludvig og Lollys datter Inger, flytter med familien tilbake til hjembyen Bergen for å bli lærer ved katedralskolen.
-
Sigrud Høst hjelper kameraten sin, Edvard Munch, ved å selge malerier på bryggen i Åsgårdstrand når pappa-båten" legger til kai. Han selger to bilder til 10 kroner stykket, og hjelper på denne måten Munch ut av en pinlig pengeknipe.
Etter som årene går skal Høst komme til å hjelpe Munch både med utstillinger og salg, som personlig støtte og som kritiker i det konkrete arbeidet med bildene. Høst skal også komme til å bli en betydelig lærer og kulturpersonlighet i Bergen.
-
Erik Skram går til innkjøp av en grønn almanakk og begynner å føre dagbok. Her skriver han om sine arbeidsdager i Rigsdagen, sine besøk i teatret, og de dagene han har datteren Johanne hos seg.
I sin nye tilværelse som skilt mann får han en rekke middagsinvitasjoner fra gamle venner.
Biografi
Illustrasjon