-
August Strindberg skriver dette i den okkulte dagboken sin om forholdet til Harriet: "Vårt synliga band kunde lösas, men det osynliga icke! Jag tycker det är vackert som det är, och på avstånd ser jag Dig som kommen högt uppifrån."
-
Edvard Munch er blitt 42 år gammel og befinner seg i en mørk periode av livet. Han er tilbake i Åsgårdstrand etter et opphold i Tyskland. Sammen med Amalie Skrams sønn Ludvig Müller og maleren Ludvig Karsten, som har kommet på besøk, fester han i dager og netter.
Det kommer til et dramatisk oppgjør mellom ham og Ludvig Karsten.Etter dette skal Munch bare komme på snarvistiter til Åsgårdstrand.
-
Knud Pontoppidans yngre bror, som er prest, bor i biskop Mynsters gamle prestegård i Spjellerup ved Vemmeltofte. Her får har ofte besøk av sin bror Knud, som, har problemer med søvnen, og får utdelt det avsidesliggende bispeværelset. Når han ikke får sove, går han inn i storstuen, nyter varmen fra ovnen, eller setter seg til å lese.Han lytter til timeslagene fra vegguret. Her hos sin bror er han også i julen.
-
Hilma af Klint får i en spiritistisk seanse beskjed av ånden Amaliel at hun skal forberede seg til det store oppdraget. I løpet av et års tid skal hun stille seg til Amaliels rådighet og avholde seg fra alt annet maleri. Dette innebærer en krise, men også et vendepunkt i Hilmas liv og kunsterskap.
-
Gustav Vigeland og Inga Syvertsen har fullført støpingen av Nordraakmonumentet i Kristiania. Gustav gir Inga sine treskjærerarbeider. Denne gaven kommer Inga til å sørge for å få skriftlig bekreftet i 1915. De to reiser sammen til Paris dette året. Det er imidlertid ikke ofte at Gustav tar Inga med på reisene sine, eller i det lille han har av sosialt liv. For utenverdenen er hun «husholdersken», «frøken», eller kort og godt Inga.
-
Stanislaw Przybyszewski gifter seg med sin tidligere elskerinne Jadwiga Kasprowicz. Hans sønn med Dagny Juel, Zenon, som nå er ti år gammel, blir sendt til Dagnys søster Gudrun i Lund, der datteren Iwa også er.
Dagnys dramaer Synden og Ravnegård blir satt opp i St. Petersburg dette året.
-
August Strindberg skriver dette i den okkulte dagboken sin om forholdet til Harriet: "Vårt synliga band kunde lösas, men det osynliga icke! Jag tycker det är vackert som det är, och på avstånd ser jag Dig som kommen högt uppifrån."
-
Sigmund Freud, som er inne i en svært produktiv periode der han sammenfatter erfaringene fra det kliniske arbeidet sitt med hysteripasientene og de funnene han har gjort under sin egen selvobservasjon.
Han utgir også boken Vitsen og dens forhold til det ubevisste, der målet nok en gang er å vise hvordan et vanilg fenomen i dagliglivet først kan forståes når det blir sett i forhold til lystprinsippet, primærprosessen, og dermed til det ubevisste.
-
Amalie Skram er utslitt etter festen hun arrangerte for datteren i går. Hun skriver et dyptfølt takkebrev til sin unge venninne Ingeborg Krog Janson, som tidligere har bodd hos dem.
Hun skriver: «Ribegade 18. Søndag aften.
-
August Strindberg skriver i den okkulta dagboken sin at hans fraskilte kone Harriet har vært hos ham helt frem til klokken halv to om natten. Etter midnatt ble ansiktet hennes forvandlet syns han, det ble gammelt og stygt. Dette mener han betyr at hun er en annen om natten.
Og han husker at hun alltid var stygg når hun sov. Stygg og motbydelig. Når hun skal gå, følger han henne ned til vognen. Når han kom opp igjen til leiligheten og hadde slukket døren, åpnet den seg av seg selv.
-
Edvard Munch skriver i et brev til Ludvig Ravensberg at han har skrevet en komedie som heter Den frie kjærligheds by.
Komendien handler om en sanger som oppdager at den frie kjærligheten er en umulighet, siden den raskt går over til behovet for å eie.
Hovedpersonene i stykket er foruten sangeren selv (en lett forkledt Munch) Tulla Larsen, Gunnar Heiberg og Sigurd Bødtker.
-
Søren Krøyer er til stede på en konsert i Stockholm der det blir fremført et verk av Hugo Alfvén. Etter konserten inviterer han Hugo, Marie og andre kunstnere på restaurant Rosenbad, der han overrekker Hugo to sølvspenner som han oppfordrer Marie til å sette på skoene hans. Herfra reiser Søren direkte videre til Wiesbaden for et nytt kuropphold.
-
Amalie dør i København. Dødsattesten, som blir utstedt to døgn senere, stadfester diagnosen lungeemboli, altså en blodpropp som setter seg i en stor lungeåre.
Det er datteren Johanne som finner henne i dødskramper når hun kommer hjem fra skolen denne ettermiddagen.
Erik Skram har for lenge siden flyttet ut.
-
Hulda Garborg får beskjeden om at Amalie er død i København. Hun skriver en lang innførsel i dagboken sin om minnene fra tiden hun og Arne hadde sammen med Amalie i Paris høsten 1895.
-
I København holdes en minnehøytidelighet for Amalie i Studenterhuset. Salen er pyntet med norske farger og full av mennesker og blomster. August Enna har komponert en ouverture, og Viggo Stuckenberg har diktet en sang. Alle synger med.
Poul Levin holder minnetalen, og Betty Nansen leser et dikt skrevet til anledning av L.C. Nielsen. Sudenter med hvite skjerf er marsjkalker. Salen er pyntet under veiledning av kunstneren Rasmus Christiansen. Alle gassbluss langs veggene er tent, men ikke i de store buelampene midt i salen.
-
Marie Krøyer er i Skagen for å hente sine eiendeler mens Søren er på kuropphold i Wiesbaden. Vibeke er med, men ser bare sin mor ved måltidene.
Søren nekter fremeles å gi Marie skillsmisse. Først når han får vite at Marie er gravid med Hugo Alfvén, forstår han at slaget er tapt.
-
August Strindberg skriver i den okkulte dagboken sin at han har hatt en venn på besøk, Gustaf Janzon, som har lest hans roman Svarta fanor. De snakker til langt på natt.
Når Janzon kikker på veggklokken, ber August ham om å ikke se på den. Neste gang han kikker, sier han Strindberg at han vil legge et teppe over klokken.
Etter en stund er klokken tre. Men vegguret viser bare 12. Den har stoppet. August skriver: «Det hade stannat! Âr detta psykisk kraft? - Ja!»
-
August Strindberg skriver i den okkulte dagboken sin at rett før hans venn Janzon i dag kom på besøk for å fortelle at det ville være selvmord å utgi Svarte fanor, som han har lest, fant August et knivskaft med brukket knivblad i rennestenen. Det leser August som et tegn.
-
Hulda Garborg skriver i dagboken sin om at hun har fått nyheten fra München om at Laura Marholm Hanson er blitt sinnssyk. Hun er blitt innesperret mot sin egen og mannens vilje, de mener hun er farlig for omgivelsene.
Hulda blir trist ved denne nyheten; hun husker hvor strålende Laura var da hun kom på besøk til Kolbotn samme med en annen tysk dame, og siden da hun traff henne igjen i Berlin. Så levende og freidig, selv om hun ikke var helt ung lenger.
-
August Strindberg skriver i den okkulte dagboken sin at han hele dagen har hatt en fornemmelse av at Harriet har det vanskelig. Om ettermiddagen sover han, og våkner av at venstre ringfinger har dovnet bort.
-
August Strindberg skriver i den okkulte dagboken sin om underlige historier om uforklarlige sammentreff som han hører om for tiden. For eksempel det faktum at Richard Berghs kone og datter i disse dager har latt seg operere i nesen, og begge har lidd stort blodtap. Richard Bergh selv, som er helt frisk, begynte også å blø neseblod fra begge neseborene samtidig, han forsto ikke hva det var.
-
Edvard Munch er blit 42 år gammel, og er inne i en mørk periode av livet. Han er tilbake i Åsgårdstrand nå, etter et opphold i Tyskland. Sammen med vennene Ludvig Karsten, som er 29 år gammel og står modell for min malervenn, og Amalie Skrams sønn Ludvig Müller, som er 37 og skuespiller og dramatiker, drikker og fester han i huset i Åsgårdstrand.
Munch maler Karsten i hvit sommerdress med bredbremmet hatt, ventre hånd i lommen og pipen i den høyre.
-
Johanne (Småen) Skram bor hos ekteparet Emma og Viggo Hørup etter morens død. Deres datter Ellen gir beskjed om at hun trenger mer klær, som hun ber Erik om å skaffe.
Småen blir boende hos Emma Hørups helt frem til hun begynner å studere.
Viggo Hørup har vært en god og viktig venn for Amalie Skram i den vanskelige tiden i forbindelse med skilsmissen fra Erik, og Emma åpnet sitt hjem for Småen den gangen. Deres sønn Svend er psykiateren Knud Pontoppidans pasient, slik Amalie var.
-
Edvard Munch sender sin venninne Ingse Vibe en spennende pakke med en overraskelse i. Det er en slags papirsommerfugl med propell, strikkmotor som kan trekkes opp. Han har trukket opp strikkmotoren, og konstruerer en pakke som er formet etter sommerfuglen.
Planen er at når pakken åpnes, skal sommerfuglen fly ut. Det er mye som tyder på at Munch har behov for å sende en oppmuntring til Ingse etter det pinlige og ubehagelige som har skjedd mellom dem denne sommeren, i episoden på Larkollen da han slo henne foran kretsen av beduggete venner på hotellet på Larkollen.
-
Søren Krøyer erfarer at hans kone Marie er gravid med Hugo Alfvén, og går med på skillsmisse. Papirene underskrives i Hjørring.
Søren får foreldreretten til datteren VIbeke, Han drar rett til et kuropphold i Wiesbaden. Huset deres i Bergensgade i København blir solgt.
-
Camille Claudel stiller ut sammen med Bernard Hoetger i Gallery Eugène Blot. Utstillingen er en stor suksess, men hennes mentale tilstand er ikke så god.
-
Christian Krohg utgir boken Dissonantser. Det er en samling skisser med sterkt selvbiografisk preg, illustrert av hans sønn Per. I boken fins blant annet teksten "Sisten", som er en skildring av tiden rundt hans søster Nannas død som niåring. Christian og Nanna var sterkt knyttet til hverandre, og teksten skildrer hvordan den unge gutten rammer av en dyp følelse av skyld for søsterens død.
-
Jonas Lie får tilbud fra sin danske forlegger Gyldendal i København om å selge rettighetene til hans samlede verker. Erik Lie anslår verdien til 200 000 kroner, noe som gjør det mulig for ekteparet å flytte hjem til Norge. I mellomtiden er Lie blitt tildelt storkors av St. Olavs Orden. Villaen Elisefryd ved Fredriksvern (nåværende Stavern) blir bygd, og Lie flytter inn om våren dette året.
-
Stasia er fem år gammel, og dette året ser hun sin far for første gang. Han er i byen for å være med på premieren på et av teaterstykkene sine. Han er her ikke for å treffe henne. Hun er redd ham, og begynner å gråte. Omtrent på denne tiden sier hun til sin mor: Jeg vil ikke være frisk. Det er ingensom har bruk for meg. (s. 20)
-
Gustav Vigeland innleder et mangeårig forhold til en av sine kvinnelige modeller, den 17 år gamle Marie Nordby. Etter salget av Abelmonumentet som samboer og assistent Inga Syvertsen har hjulpet ham med, er økonomien endelig blitt brukbar: Nå trenger han ikke lenger Inga til å sjaue i atelieret eller stå modell.
Marie overtar flere av Ingas oppgaver, og blir Vigelands nye erotiske inspirasjonskilde, mens Inga tar seg av hjemmet, fungerer som sekretær og er hans faste, trygge holdepunkt i tilværelsen.
-
Vilhelmine Ullmann er svært gammel nå; 90 år. Helsen begynner å bli skrøpelig. Hun er plaget av hevelser og kramper, og hun får sterk åndenød om natten. Hun trenger hjelp til alt. Tannløsheten hennes er dessuten en plage. Hun får i seg for lite næring. Hun bor hos sin datter Ragna. Hun skal imidlertid kommer til å leve i ennå ni år.
-
Eleonora Duse, den store teaterdivaen, og teatermannen og Aurélien-Marie Lugné-Poë kommer til Kristiania. Duse besøker Norge for første gang, hovedsakelig for å hilse på dramatikeren som hadde skapt de rollene hvor hun har høstet sine største triumfer, Henrik Ibsen.
-
Gustav Vigelands skilsmisse fra Laura Mathilde Andersen trer i kraft, og forholdet hans til Inga Syvertsen, som nå er 23 år gammel, fortsetter som før, slik det har vært de siste seks årene. På sine gamle dager kommer Inga til å fortelle at Vigeland hadde bedt henne gifte seg med ham, men at hun hadde avslått fordi hun fryktet at samlivet ikke ville vare, og kunne ende i et lignende uhyggelig brudd som tidligere med Laura. «Så voksen du er», sa Vigeland til henne den gangen, i følge hva Inga selv senere kommer til å fortelle.
-
Småen bor stadig hos Achens etter Amalies død. Hun blir også tatt var på av familien Hørup.
-
Gustav Vigeland og Inga Syvertsen flytter fra leiligheten på Hammersborg til en større i Maridalsveien 17. Det er mulig at Marie Nordby allerede nå er blitt Vigelands modell og elskerinne, og at han derfor ønsker å være mindre under oppsikt av Inga enn tilfellet er på Hammersborg, hvor atelier og bolig ligger bare få skritt fra hverandre.
-
Gustav Vigelands skilsmisse fra Laura Mathilde Andersen trer i kraft, og forholdet hans til Inga Syvertsen, som nå er 23 år gammel, fortsetter som før, slik det har vært de siste seks årene. På sine gamle dager kommer Inga til å fortelle at Vigeland hadde bedt henne gifte seg med ham, men at hun hadde avslått fordi hun fryktet at samlivet ikke ville vare, og kunne ende i et lignende uhyggelig brudd som tidligere med Laura. «Så voksen du er», skulle Vigeland ha sagt til henne.
-
Alexander Kielland dør på Bergens kommunale hospital.Legen hans er Klaus Hanssen, som også har vært Amalies lege, og som var den som la henne inn på Gaustad sykehus i sin tid. Hanssen er en gemytlig mann, men den siste tiden han levde har han satt Kielland ham på streng diett; han fikk f.eks. bare lov til å drikke en halv flaske rødvin om dagen.Det skal siden fortelles at en dag kom Hanssen under vær med at pasienten hadde drukket en hel flaske. Under legevisitten sa han strengt: “Nei, men Alexander da!
-
Alexander Kiellands lik blir fraktet til Stavanger med kystskipet. Det er sol og svak nordavind, over hele byen vaier flaggene, dom kirken er full av mennesker og tre sangkvartetter synger salmer ved graven. Det er en storslagen begravelse. Bjørn Bjørnson i sine erindringer i 1932 til å skrive dette om forholdet mellom Alexander Kielland og Bjørnstjerne Bjørnson: «Kielland benyttet gjerne en kjælen form til sine skarpeste utfall.
-
Marie Curies ektemann Pierre skal på jobb en regværsdag i Paris. Det er glatt på gaten, og han sklir og blir truffet av en hestevogn, og dør momentant. Hans død er et stort slag for Marie, og også et vendepunkt i hennes karriere.Hun overtar hans professorat ved Sorbonne-universitetet, og dermed blir hun den første kvinnelige professoren i historien.
-
Henrik Ibsen får besøk av den nyfødte datteren til sønnen Sigurd og hans Bergljot.Siden skal Bergljot komme til å skrive dette om møtet mellom bestefar Ibsen og sønnedatteren: «Hun var bare noen uker gammel, da Sigurd og jeg tok henne med op til Ibsens. Ibsen satt i lenestolen ved bordet i biblioteket, da vi kom inn. Jeg viste ham den lille, som han betraktet lenge. Så spurte jeg ham, om vi kunne kalle henne Eleonora. Han blev meget beveget og kunde derfor bare ganske sakte si ja. Så snudde han sig mot mig og tilføide: «Gud velsigne dig, Bergliot.» Han var lykkelig over å se slekten vokse.
-
Henrik Ibsens siste dag som levende. Hans lege Edvard Bull skal siden kommer til å skrive i skriver i sine erindringer: «Det sidste Ord, jeg hørte ham sige, var ved Middagstid den 22de Mai, da jeg kom tilbage til ham efter et Par Timers Fravær og satte mig ved hans Seng. Han slog da Øinene op, trykkede min Haand, som jeg rakte ham, og sagde: 'Gudskelov.' Det sidste Ord, han overhovedet udtalte, var efter hans Hustrus Meddelelse kort efter, da jeg havde forladt ham. Hans Omgivelser stod ved Vinduet og talte om Tilstanden; Pleiersken yttrede, at hun syntes, han havde det lidt bedre.
-
Henrik Ibsen dør klokken 14.30. Legen hans, Edvard Bull, skal komme til å skrive dette i sine erindringer: ""Den 23de Mai ved Middagstid var Familien gaaet ind i Sideværelset for at spise; Pleiersken sad ved Vinduet; hendes Opmærksomhed vaktes ved, at Ibsens Aandedræt pludselig ikke hørtes mere; og da hun ilede hen til Sengen, var han død. Klokken var 2 ½ om Eftermiddagen. -". Bull kommer snart til, og fyller ut en "Dødsanmeldelse", hvor primær dødsårsak blir angitt å være "Arteriosclerosis" med "Paralysis cordis" (hjertelammelse) som sekundær dødsårsak.
-
Peder Severin Krøyer møter Marie i Skagen. Han har vært innlagt på nenrveklinikk i Hornbæk. Hun har vært der på forhånd og satt huset i stand for ham. I brev til Agnes Slot-Møller forteller hun at hun fremdeles holder av ham. Han klarer ikke å sluttføre sitt store St. Hansbilde fra Skagen, som han påbegyndte allerde i 1892. Han ligger for det meste i en liggestol og leser bøker.
-
Ingse Vibe, som har vært Ludvig Alvers svigerinne, skriver til Edvard Munch fra Åsgårdstrand. Hun håper at de vil treffes i løpet av sommeren, skriver hun, og hun er skuffet over at han ikke alt er kommet. På postkortet, som viser badehusene, har hun tegnet inn seg selv og ham, og skrevet at «Gud skal vite, jeg savner Dem. Jeg husker en tur på badehuset, jeg!».
Dette året blir Ingse ansatt som skuespiller ved Nationaltheatret. Innen 7. august må hun i virksomhet igjen, så dersom de skal treffe hverandre, må det skje innen den tid. -
August Strindberg får laget en forstørrelse av et fotografi av datteren Anne Marie. Han vil også ha et av Harriet i full størrelse, et rollebilde fra stykket Påsk. Snart skal han ha sommerbesøk av mor og datter.
-
Edvard Munch får brevkort fra sin danske venn Emmanuel Goldstein. Han har sladder om Hans Jæger. Han skriver:
«En Avis meddeler, at en ung Doktor- frue (navngiven) er bleven forelsket i en bekendt norsk Anarkist og Forfatter og skal giftes med ham. Det skal være Hans Jæger. Om det er sandt ved jeg ikke. Men tænk dig Hanseman som Ægtemand!»
-
Søren Krøyers 55. fødselsdag blir feiret i Skagen med hageselskap. Carl Nielsen spiller stykker fra sin "Maskerade" for sin syke kunstnervenn. Søren klarer å fullføre storverket "Sct. Hans blus på Skagen Strand". Henny Brodersen blir hans nye venninne,,som kjærlig tar seg av ham på Skagen.
-
Søren Krøyer er tilbake i København for å arbeide etter sin store Europaturné, men kreftene er i ferd med å ebbe ut.
-
August Strindbergs hender er igjen fulle av psoriasis. Denne sommeren skal hans 25 år gamle datter Greta være i Stockholm for å bli skuespiller.
-
Gustav Vigeland lager en byste i marmor av Inga Syvertsen fra 1907. Hun er en ung og vakker kvinne, med høy panne og et vennlig, åpent ansikt innrammet av korketrekkerkrøller.
-
Antonie Tiberg, som er Amalies første biograf, er på besøk i Bergen for å intervjue folk som har kjent Amalie i ulike faster av livet.
Hun treffer både slektninger, tjenestefolk og venner av Amalie undre besøket. De har svært ulike syn på hvem Amalie var, men hovedinntrykket er at hun må ha gjort svært sterkt inntrykk på alle hun møtte.
-
Knut Hamsun holder et foredrag med tittelen Ærer de Unge. Her kommer han med en nokså krass beskrivelse av barndommen som en ulykkelig tid. Det fins ingen voksen som lider så grenseløst og ubehersket som inntrykksømme barn, sier han. Det er bare deres lykke at de glemmer hurtigere, forsvinner lidelsen raskere, for så gjennom en ny jubelstund å gå over i en ny lidelse.
-
Edvard Grieg planlegger og gjennomfører fremdeles nye konsertturneer. I brev til vennen Röntgen i Nederland skriver han:"Men så lenge man lever, må det hete: hold hodet høyt, og: fremover, stadig videre, mot intet - eller noe mer".
Itover våren blir Grieg stadig svakere, og både i København og i Christiania må han legges inn på sykehus. Høsten på Vestlandet er mer enn alminnelig regnfull dette året, og hjemme på Troldhaugen gjør dette sitt til at sykdommen forverrer seg kritisk.
-
Gunnar Heiberg er blitt 50 år og bor i Schwensens gate i Kristiania, ikke langt unna sin mor Minna, som han spiser middag hos hver dag. Det går dårlig med skrivingen. Om kveldene sitter han ofte hos moren og spiller kort sammen med henne og to søstre. Ofte blir det til at han overnatter på sofaen. Han egen leilighet er ikke særlig hyggelig.
-
Søren Krøyer legges på nytt inn på Middelfart Sindssygeanstalt. Han skal komme til å bli utskrevet igjen mars, og drar deretter på turné i Europa sammen med vennen billedhuggeren Gyde Petersen. De besøker München, Venezia, Pisa og Genova, så Barcelona og Madrid før de ankommer Skagen igjen den 19. juni.
-
Knut Hamsuns far Peder Pedersen Hamsund dør. Knut reiser ikke hjem til sin mor. Han begynner å skrive på et foredrag der han hevder at myten om de glade barndomsdager er tvers gjennom løgnaktig. Ingen voksen lider så grenseløst og ubehersket som inntrykksømme barn gjør. Han skriver: «Det er bare deres lykke, at de glemmer hurtigere, da forsvinder lidelsen hurtigere - og gjennem en ny jubelstund å gå over i en ny lidelse. Barndommen er menneskets hårdeste tid.»
-
Ingse Vibe sender Edvard Munch et postkort. Det viser henne selv i et kokett rollebilde som Den glade enke, med flosshatt og flagrende kjole. Hun skriver at hun gjerne vil vise ham hvor pen hun er når hun er snill pike.
Ingse gifter seg etter hvert med handelsmannen Heiner Müller. Han gjør flere fremstøt for å få kjøpt portrettet som Munch har malt av henne fra 1903. Han tilbyr 50 000 kroner for det.
Men Munch selger ikke. Han svarer: «Noen venner må jeg også ha på veggen».
-
Bendix Edvard Bendixen, som var den som leste og rådga Amalies første teaterstykke i Bergen i 1877, skriver til hennes første biograf Antonie Tiberg om det han husker fra stykket og tiden det ble skapt i: Arbeidet viste et afgjort talent, men men havde efter min anskuelse enkelte dramatiske mangler, som dog ikke var af den art, at jeg ikke vilde ha anbefalet det hvis det ikke i stykket forekom ting, eller snarere ideen var saadan, at hun vilde have stillet sine egne forhold frem på scenen: ialfald maatte jeg trygle for, at publikum vilde ha forstaaet det saaledes, og det var i den tid noksa
-
Bjørnstjerne Bjørnson skirver til Antonie Tiberg, Amalies første biograf: Jeg kunde skrive en hel bok om Amalie Skram; men jeg savner tid.
-
Edvard Grieg er svært syk nå. Sykdommen tatt en så alvorlig vending at hans venn overlege Klaus Hanssen, som også har vært Amalies lege, forbyr reisen og legger ham inn på Bergens Sygehus.
-
Hanne Floor, som er enke etter han som kjøpte Amalies tante Carines danske bokhandlerektemanns bokhandel i Bergen, skriver til biografen Antonie Tiberg. Hun forteller at A.W. Møhl var dansk og startet bokhandel i Bergen i 1836. Møhl gikk ikke konkurs, understreker hun. Brevskriverens far kjøpte bokhandelen i 1853 av Amalies tante Møhl. Tanten døde på Sander Kaas Stiftelse i Bergen i 1891. Hun hadde en sønn med Møhl, Christian, som var stymann. Var gift, både han og konen døde unge etter noen års ekteskap, og etterlot seg to barn. Sønnen het Hjalmar, datteren Lina.
-
Adolph Christian Blanc, som var Amalies motspiller og sceniske elsker i stykket hun debuterte i som skuespiller i Bergen i 1876, skriver til biografen Antonie Tiberg om det som skjedde disse vårdagene. Han kan fortelle at det var Johan Bøgh som hadde regien, han var den gangen Theaterforeningens formann. Selv spilte Blanc den unge dikteren Frits Marlow. Stasraad Lehmkul var også med som losjeåpneren, og Randi Nilsen, som siden ble gift med stasminister Blehr. Også Lars Holst og Bernt Schander, som siden ble skuespiller ved Nationaltheatret, var med.
-
Oktober: Jonas Lies kone Thomasine dør. Jonas føler seg hjelpeløs uten henne, og flakker om på besøk til sine barn. Under et slikt besøk dør han på en svigerdatters eiendom, Fleskum ved Sandvika, bare 9 måneder etter sin kone.
-
Alexandra Thaulow sender telegram til familievennen Auguste Rodin om at Frits er
-
Ingse Vibe sender Edvard Munch et postkort. Det viser henne selv i et kokett rollebilde som Den glade enke, med flosshatt og flagrende kjole. Hun skriver at hun gjerne vil vise ham hvor pen hun er når hun er snill pike.
Ingse gifter seg etter hvert med handelsmannen Heiner Müller. Han gjør flere fremstøt for å få kjøpt portrettet Edvard Munch malte av henne i 1903. Han tilbyr 50 000 kroner for det.
Men Munch selger ikke. Han svarer: «Noen venner må jeg også ha på veggen». I dag fins hans portrett av Ingse i Munchmuseet.
-
Søren Krøyer er i Skagen. Han lager æresport til Holger Drachmanns likfølge. Han orker ikke å arbeide stort, men går turer med datteren Vibeke og fru Brodersen, som han også maler.
-
Leis Schjelderup Schjelderup reiser tilbake til Paris for en tid. Hun er lykkelig over å være i sin ungdoms by igjen: "Dette vibrerende liv, der er i Paris, jeg forstår at Parisere nødig kan trives andre steder." Hun tar opp vante sysler, besøker gamle kunstnervenner, og bor i nærheten av et maleratelier som tilbyr modeller. Det dukker også opp et annet oppdrag for henne i Paris. En venn ber henne kopiere to tegninger fra Versailles for ham, noe som fører til at hun en periode leier et rom i nærheten av Versailles.
-
Holger Drachmann dør i Skagen. Hans siste år har vært stormfulle og fulle av sammenbrudd og bekymringer.
-
Nico Hambro, som var en liten gutt i Bergen da Amalie var ung, skriver til biografen Antonie Tiberg at han husker hvordan han en gang som liten skoleunge løp etter henne på gaten fordi hun var så strålende skjønn at det var en fest å se henne. Han forteller også at fru marie Müller i Alversund, søster til fru Tobias Müller, bør kunne fortelle noe om Amalie. Og så er det en Amalia Hansen. Hun kan nok også ha ett og annet å fortelle.
-
August Strindberg skriver dette på omslaget til sin okkulte dagbok: «Denna Dagbok får aldrig tryckas! Detta är min sista vilja! som måste uppfyllas! Den må stanna hos den arvinge som är värdigast bevara den! och aldrig utlånas! Kanske deponeras i Swedenborgs-Församlingen! (Nya Kyrkan.)»
-
Amalia Hansen, som var en litt eldre skolevenninne med Amalie i Bergen, skriver et langt brev til biografen Antonie Tiberg der hun beskriver hvor forferdet folk i Bergen har vært og fortsatt er over det mørke og avskyelige i det Amalie har skrevet. Hun forteller at Cathinka Heiberg var den venninnen som tok vare på henne under sinnssykdommen i Bergen på 1870-tallet, og at også Gerhard Gran vil kunne fortelle om henne fra denne tiden. For brevskriveren er det uforståelig at Amalie kunne utvikle seg til et menneske med et så rått syn på livet som kun så det stygge og ekle i tilværelsen.
-
August Strindberg klarer ikke å gi opp sin intense brevkontakt med Harriet Bosse, sin tredje Hun er gift på ny nå, med skuespilleren Gunnar Wingård. Men nå har Wingård fått nok, og han truer med å skyte Strindberg. Harriet forbyr ham å skrive til henne. Selv blir August både fortvilet og resignert, men insisterer likevel på sin telepatiske kontakt med henne. Nesten hver dag, og noen ganger flere ganger om dagen og natten, kommer hun til ham, skriver han i den okkulte dagboken sin: "Hela denna dag sedan slaget 5 i morse ha vi levat i hop; samma hjärtslag, samma lidandet, samma farhågor!
-
August Strindberg skriver i den okkulte dagboken sin om forholdet til Harriet. Etter at Harriet har giftet seg, har det han oppfatter som deres telepatiske forholdbegynt å plage ham, og han ber til Gud om å få hjelp til å stå imot hennes daglige og nattlige besøk. Han skriver også om hvordan det er en kamp for ham å stå imot de syndige sidene ved deres telepatiske kjærlighet. Men hun fortsetter å komme til ham og nærmest forfølge og angripe ham med sin kjærlighet.i dag, etter at han har grått hele formiddagen, blir han igjen angrepet av Harriet. Han skriver: «Motstod H-ts angrepp!
-
Sigmund Freud og Joseph Breuer utgir andre utgave av sin banebrytende bok fra 1895, Studier i hysteri. I forordet understerker Breuer at han ikke har arbeidet videre med de temaene som boken tar opp, etter dens utgivelse, mens Freud på sin side gjør det klart at hans eget syn på de temaene som boken tar opp, har utviklet seg i sterk grad, men at han likevel ser på boken som frøet til det som etter hvert skulle utvikle seg til hans teorier om drømmetydning, psykosesuell utvikling og katarsis.
-
August Strindberg flytter fra Karlavägen 40 til Drottninggatan 85, «Blå tornet». Han er 59 år gammel nå.
-
Edvard Munch er tilbake i København fra et langt opphold i Tyskland. Han har store alkoholproblemer og hallusinerer, får anfall av paranoia og lammelser i bena.
-
Edvard Munch skriver til sin venn Jappe Nilsen at han leser Ibsen -- og han leser ham som seg selv. Han føler et sterkt slektskap med Ibsen, skriver han -- sterkere enn med f.eks Strindberg og Hamsun, eller Dostojevskij, som han også leser for tiden.
-
Edvard Munch skriver til sin venn Jappe Nilsen at han leser Ibsen -- og han leser ham som seg selv. Han føler et sterkt slektskap med Ibsen -- sterkere enn med f.eks Strindberg og Hamsun, eller Dostojevskij, som han også leser.
-
Sigmund Freud og Carl Gustav Jung er sammen ombord på et skip som skal krysse Atlanterhavet for en forelesningturné i USA. De to mennene analyserer hverandres drømmer, slik de har fått for vane når de er sammen.
Men denne gangen vil ikke Freud fortelle detaljer fra sin drøm, av frykt for å miste sin autoritet over sin kollega. Dette skuffer Jung dypt, og blir begynnelsen på slutten på forholdet mellom de to. Bruddet blir svært smertefullt for dem begge, og Jung skal heretter komme til å utvikle seg i en annen retning enn Freud.