-
Edvard Munch reiser tidlig i måneden til Lübeck på invitasjon fra dr. Max Linde, som er en lidenskapelig fremmer av den nye tidens kunst, og blant annet har en stor samling av Rodins skulpturer.
En begeistret publikasjon om Edvard Munch som fremtidens kunstner er snart klar for trykking. I den forbindelse blir Edvard portrettert i Lindes hage. Hans venstre hånd er fremdeles bandasert. I bakgrunnen skimtes Rodins skulptur Bronsealder.
-
Tulla Larsen reiser i slutten av måneden til Paris sammen med sine venner Sigurd Bødtker og hans kone, og den 24-årige maleren Arne Kavli.
Bødtker har skrvet til Gunnar Heiberg som bor i Paris, og bedt ham finne et losji til dem. Han advarer Heiberg om at ting er nokså kompliserte med Tulla, og at helst bør hun bare mores.
-
Otto Weininger har vært hjemme hos sine foreldre dagen før, og tatt farvel med dem i en underlig og alvorlig tone. Farens oppsøker en av vennene hans og varsler om situasjonen, som han vurderer som alvorlig. Vennen skynder seg til stedet dere Weininger har jobb som privatlærer. Etter hvert kommer Weinigner med langsomme skritt og trekk som virker helt fordreide, mot ham. Når vennen spør om hva som er årsaken til dette tunge mismotet, svarer Weininger at her nytter det ikke å spørre om årsaker.
-
Amalie er innlagt på klinikk i Wilhelmsens gate i København. Hun er svært syk, en stund trodde hun at hun skulle dø.
-
Amalie har blitt flyttet til et sanatorium i Hornbæk. Det er først og fremst et halsonde som plager henne. Hun blir penslet i halsen med det hun i et brev til Bjørnstjerne Bjørnson betegner som etsende gifter, og stukket med glødende syler det skal fordrive den forferdelige hosten som i så mange år har tæret på kraften hennes, og på sinnet. Hun ligger i en døs og sløver, og vet ikke hvilken dag eller hvilken dato det er. Orker ikke å spørre etter en avis, og slett ikke å lese den.
-
Amalie Skram er innlagt på hospital i Willemoesgade i København for en forferdelig hoste.
På julaften skal datteren Småen og Ingeborg komme opp til henne en times tid. Romjulen skal hun tilbringe i Hornbæk, hos dr Reiersen.
De siste par dagene har Amalie følt seg litt bedre, og det gjør henne glad. Hun tenker mye på sin venn, maleren Irminger, og på at det er så velsignet at han er EKTE, skriver hun til ham.
Men han har også skrevet noe kritisk om henne i et brev, og det gjør henne fortørnet.
-
Marie Curie blir tildelt doktorgraden ved Sorbonne for sin doktoravhandling Undersøkelse av radioaktive stoffer. Rett etter kommer meldingen fra Stockholm om at Becquerel og ekteparet Curie har blitt tildelt Nobelprisen i fysikk.Becquerel får halvparten av prisen for å ha oppdaget spontan radioaktivitet, og ekteparet deler den andre halvparten for sine studier av denne radioaktiviteten.
-
Marie Curie blir tildelt doktorgraden ved Sorbonne for sin doktoravhandling Undersøkelse av radioaktive stoffer. Rett etter kommer meldingen fra Stockholm om at Becquerel og ekteparet Curie har blitt tildelt Nobelprisen i fysikk.Becquerel får halvparten av prisen for å ha oppdaget spontan radioaktivitet, og ekteparet deler den andre halvparten for sine studier av denne radioaktiviteten.
-
Gustav Vigeland er på besøk hos Hulda og Arne Garborg i deres hjem på Hvalstad i Asker. Hulda noterer i dagboken sin at Vigeland er livlig og snakker mye. Han arbeider med en portrettbyste av Arne. Det er den tungsindige grubleren han merker seg ved og skulpturer frem.
Musklene i pannen på bysten viser en indre anspenthet, og Vigeland beskriver Garborg, som nå er litt over 50 år gammel, som en mann på åtti. Han tusser i vei, full av sår i ansiktet, det er som om kjøttet er i ferd med å falle av ham, syns Vigeland.
-
Søren Krøyer reiser med familien tilbake til København fra Skagen. Marie drar snart tilbake til Skagen, og så utpå våren til Italia for å treffe Alfvén igjen. Krøyer arbeider i København, reiser til Belrin i april, og er tilbake i Skagen om sommeren.
-
Edvard Munchs maleri Moren/Arv, som forestiller en fortvilet mor med et døende, syfilittisk barn på fanget blir stilt ut på Salon des Indépendents i Paris og betegnet som utstillingens clou. Bildet henger i et rom for seg selv, og de fleste som der det, begynner å le.
De syns det er merkelig, rått umoralsk og avskyelig, og malt helt uten talent. Men når Munchs gallerist Bruno Cassirer og han kone ser bildet, tar begge til tårene.
-
Knut Hamsun utgir reiseskidringen I Æventyrland. Oplevet og drømt i Kaukasien.
Her benytter han seg i stor grad av fragmenter (markert med tre prikker i teksten), frittstående avsnitt som ikke henger sammen med resten av teksten, og nærmest endeløse rekker med assosiasjoner.
Boka kan leses som en dagbok, men også som en utkvittering av et reisestipend på 1500 kroner som han mottok i 1899. Han reiste sammen med sin kone Bergljot, som han var nygift med.
-
Albert Einstein får stilling som patentbehandler innen elektromekanikk ved Det sveitsiske patentbyrået i Bern. Han blir i stillingen i syv år. På fritiden puslet han med teoretisk fysikk og fortsetter å skrive artikler. Han danner en lærd diskusjonsforening, og studerer særlig Ernst Mach og David Hume, som han er inspirert av.
-
Oda Krohg er representert på Salon des artistes independants i Paris. Hun og Christian Krohg er i ferd med å gli fra hverandre. Krohg, som så langt har vært dypt lojal mot alle Oda er sammen med, begynner nå å rette bitre angrep på Heiberg i forbindelse med kampen om Gustav Vigelands kunst.
-
Frits Thaulow skriver til sin venn Auguste Rodin og forteller hvordan han gleder seg til at Rodin skal komme på besøk og treffe Christian Krohg førstkommende onsgda.
-
Arne Garborg har bursdag i dag. Han fyller 51 år. Hulda har over lang tid minnet ham på det, og på at hun har invitert Kitty Kielland og Harriet Backer på bursdagsselskap, og at han dermed må være så snilll å komme ned når gjestene kommer. Det er det nemlig ikke alltid han gjør. Og han kommer da også stigende ned fra sitt arbeidsrom når de ankommer. Han trykker deres hender hjertelig og sier: Gratulerer! De takker selvsgat begge. Hulda rapporterer om dette i dagboken sin.
-
Edvard Brandes og hans kone Elise flytter inn i det nye, storslåtte huset i Skjoldsgade (nå Palmesgade) 8 i København. Mange gjester kommer og lar seg blende av herlighetene.
-
Edvard Brandes og hans kone Elise flytter inn i det nye, storslåtte huset i Skjoldsgade (nå Palmesgade) 8 i København. Mange gjester kommer og lar seg blende av herlighetene.
-
Februar: Gunnar Heiberg er i Paris og har det elendig etter bruddet med Oda Krohg. Nå er de to fiender. Bruddet har vært skarpt og heftig, og det deler den lille skandinaviske kunstnerkolonien i Paris i to fiendtlige leire. Det har krenket Heiberg dypt at han er blitt bedradd av den han stoler på, og det går etter hvert opp for ham hvor uopprettelig bruddet er. Han har det elendig, føler seg totalt alene, og ser dårlig ut.
-
Otto Weininger forteller en venn at hans bok Schelcht und Character er antatt for utgivelse av et forlag i Wien, etter først å ha vært refusert av et fagbokforlag. Han har mye kontakt med sin venn denne våren, og snakker mye om sine teorier om forbryterkarakteren han selv han mener han er. Men den dype krisen ser likevel ut til å være overstått.
-
Edvard Munch tilbringer tid sammen med Eva Modocci i Paris (han har møtt henne året før). Sommeren i Åsgårdstrand, og høsten og våren i Berlin og Lübeck.
-
Magdalene Thoresen dør stille og rolig hjemme hos seg selv på Østerbro tidlig om morgenen
-
Magdalene Thoresen dør stille og rolig hjemme hos seg selv på Østerbro tidlig om morgenen
-
Paul Gauguin, som befinner seg på Dominique, blir dømt til tre måenders fengsel for å ha protestert mot de tahitiske myndighetenes skandaløse behandling av de innfødte. Han er svært syk, og kan ikke lenger gå. Han planlegger å dra tilbake til Tahiti for å appellere saken.
-
Paul Gauguin dør på Dominique, fattig og syk. Barna hans hjemme i Danmark er voksne nå; Emil er 29, Aline døde for seks år siden, Clovis er 24, René er 21, Pola er 20.
-
Irminger har gitt Småen et bilde av en ku som han har malt. Småen er overveldet. Rammen er også praktfull. Amalie skriver til ham: " - Hvis du idag havde set småens strålende glæde, da jeg kom indtil hende med dit lille maleri! Hendes øjne tindred, og hendes kinder blev blussende røde. Det var ikke alene glæde, som gav dette, det var også et slags ydmyg stolthed. "Er det virkelig muligt? Er det til mig?" "Jeg vil straks skrive til ham, og takke ham", sagde hun så. Ja, Irminger, Du har beredt hende en stor fryd, og derigjennem mig en enda større. Og den nydelige ramme!
-
Irminger har gitt Småen et bilde av en ku. Småen er overveldet. Rammen er også praktfull.
-
Otto Weininger kommer opp til sin venn med det første eksemplaret av sin bok Schelcht und Character.
-
Holger Drachmann gifter seg med Soffi Lasson (søster til Oda, Alexandra og Bokken). Ekteskapet skal komme til å bli svært stormfullt, og begge ektefeller vil opleve å bli innlagt på sykehus med ujevne mellomrom.
-
Gunnar Heiberg har tilbrakt sommeren med å skrive ferdig stykket Kjærlighedens tragedie på tre uker. Han har det fremdeles elendig etter bruddet med Oda Krohg, men han klarer å skrive. Det skal likevel gå et helt år før stykket er ferdig. Til sin forlegger Peter Nansen skriver han at aldri har noe tatt ham som dette stykket. Noen ganger føler han seg redd og noen ganger modig. Og han vet ikke hva som er verst.
-
Rainer Maria Rilke og hans kone Clara forlater Paris, og takker ja til en invitasjon fra Heinrich Vogeler om å besøke ham og hans kone i Westerwede. I slutten av august reiser de til Italia.
-
Kong Olav V blir født i Norfolk i England og døpt Alexander Edward Christian Fredrik, prins av Danmark. Han kommer til å få navnet Olav om to år, når hans far blir konge av Norge.
Fra 1913 kommer kronprinsen til å være elev ved privatskolen Hallings skole i Oslo, der den fremtidige skuespilleren Per Aabel kommer til å bli en av hans medelever.
Etter avlagt artium kommer han til å gå tre år på Krigsskolen, før han vier seg til studier i økonomi og rettsvitenskap ved universitetet i Oxford.
-
Rainer Maria Rilke og hans kone Clara er i Worpswede, i nærheten av Bremen, på besøk hos venner. Rainer føler seg elendig, både fysisk og psykisk, og han klarer ikke å skrive. Han trenger stillhet og ensomhet.Han tror de fysiske plagene kan ha å gjøre med uregelmessigheter i blodsirkulasjonen. Han har hodepine, tannverk, en stikkende smerte i øyenene og influensaliknende symtpomer med feber. Han forsøker dampbad, og går barføtt for å hjelpe på plagene. Ute regner det, og rommet han har fått, er fuktig og utrivelig. Det er vanskelig for ham å være sammen med mennesker.
-
Otto Weininger er tilbake i Wien etter en reise til Firenze, Roma Syrakus. Han kommer med noen bekerkninger til en venn om at ingen skal i hvert fall anklage hans bok for å være åndsløs, og at vennen må love å besørge korrekturen på andreopplaget av boken. Det er likevel ingen måte hans venn kan vite at han planlegger å ta sitt eget liv. Noen dagere senere oppsøker han sin venn, som ikke er hjemme, og går hvileløst opp og ned i rommet og venter på ham.
-
Rainer Maria Rilke og hans kone Clara er sammen i Roma. Datteren deres, Ruth, er hos deres foreldre. De blir i Roma til juni 1904.
-
Alexander Kiellands venninne Lisa på Orre, som han antakelgi har to barn med, dør. Alexander skriver at lyset nå har gått ned over hans liv.
-
Lou Andreas-Salomé flytter med sin mann til Göttingen, hvor han har fått et professorat i vestasiatiske språk. De slår seg ned i et stort hus som hun døper Loufried. I dette huset skal hun bo resten av sitt liv.
-
Otto Weininger begår selvmord i et rom han har leid i huset der Beethoven døde i Wien. Han er 23 år gammel, og etter eget sigende velger han å avslutte livet fordi har er redd for å bli morder. Han etterlater seg et brev til faren, og et til broren. Han dør klokken halv elleve på et kommunalt sykehus. Han har skutt seg gjennom hjertet. Han kom til sykehuset i en håpløs forfatning.
Hulda Garborg kommer til å utgi en kommentarbok til Weiningers bok; Kvinden skabt af Manden. Den vil utkommer til neste år. Hennes oppsummering av boken kommer til å være slik:
-
Peder Severin Krøyer blir innlagt på sinnsykehus i Middelfart etter at Marie har forlatt ham til fordel for Hugo Alfvén. Her skla han komme til å oppholde seg frem til 19. mai 1904.
-
Tulla Larsen gifter seg med maleren Arne Kavli i Paris. Ekteskapet skal komme til å bli oppløst i 1910, da hun gifter seg på nytt med skipsmekler Hans Blehr.
-
Søren Krøyer får et nytt, alvorlig sykdomsanfall. Han blir delvis blind og lam, og må igjen innlegges ved Middelfart Sindssygehus.
-
Kitty Kielland har flyttet inn ene leilighet i Hansteens gate 2, fjerde etasje, i Kristiania. Vegg i vegg bor Harriet Backer. Kitty liker leiligheten sin godt, den har to rom, ett til atelier og stue og ett til soverom, og dessuten elektrisk lys og telefon, og egen entré med et lite kjøkken. Det er fullt der, men ganske elegant, syns hun, og den ligger sentralt, ikke langt fra Droningparken, mange venner og kolleger komme innom på besøk. Hun har mye kontakt med kunstmesenen Olaf Schou. Han er selv syk, de to er gode kamerater for hverandre og skriver hverandre en rekke brev.
-
Hulda Garborg sitter på Labråten og skriver i dagboken sin. Hun tenker at det kan vel hende den kommer på trykk en gang. Og først i den boken skal det stå et bilde av hennes foreldre, ser hun for seg. De er vakre på det bildet. Hun tenker på sin far, som hun ikke har kjent, men som hun har noen såre minner fra.
Hun bodde på Hamar sammen med moren og søstere da hun var liten. Foreldrene var skilt.
-
Arne Garborg er i ferd med å komme ut av sin dype depresjon. Han har bestilt seg en ny vinterfrakk, og det ser hans kone Hulda som et godt tegn, for at syns alltid det er en forbannelse å måtte skaffe seg nye klær. Tøflene hans er så utslitte at alle tærne stikker ut.
En gang hver fjortende dag kommer deres gamle venn Steinar Schjøtt på besøk. Da blir det allltid hyggelig der foran peisen, syns Hulda. I dag har hun stekt munker til dem.
-
August Strindberg har mottatt nyheten om Otto Weiningers selvmord. Han skriver i et brev til Weiningers venn Artur Gerber: "Jeg har forstått deres avdøde venn. Dette selsomme, dette gåtefulle menneske-- denne Weininger! Født med skyld, likesom jeg. For jeg er kommet til verden med dårlig samvittighet, med angst for menneskene og for livet. Jeg må ha begått en forbrytelse før jeg ble født. -- Også jeg ble religiøs i frykt for å begå en ugjenrning. Da jeg for noen år siden var i Weiningers situasjon, skrev jeg: "Hvorfor jeg tar mitt eget liv?
-
Hans Johngian Luth Müller, som er nevøen til Amalies første ektemann August Müller, og sønn til Jonas Müller, sognepresten i Vanylven som var innlagt på Gaustad sykehus samtidig med henne og døde der, blir i Bergens forhørsrett dømt for falskneri. Han er kjøpmann i Bergen, og har seks barn. Han dømmes til fengselsstraff i tre år.
-
Arne Garborg erklærer til sin kone Hulda at nå ser det da endelig ut til å bli bok. Hun skriver i dagboken at hun puster lettet ut; hun vet at når han sier det så sterkt, betyr det at boka faktisk er i ferd med å bli ferdig.
Det går mot jul, men Arne vil ikke ha juletre. Det er en ny, tysk skikk som er ukjent fra hans kanter av landet, mener han. Han får ingen stemning av et slikt tre. Hulda på sin side kunne nok godt tenke seg et juletre der i huset deres i Asker.
-
Edvard Munch skriver en tekst om at kvinnen er spaltet tre fasetter. Kvinnen er et mysterium for mannen, hun er på samme tid helgen, hore og ulykkelig hengiven.
Dette er også temaet i hans bilde Kvinnen i tre stadier, som ble ble kalt Sfinx da det første gang ble utstilt i Stockholm i 1894.
-
Frits Thauow skriver til sin venn Auguste Rodin et brev med de siste planene før deres store reise som de to skal gjøre til London sammen.
-
Amalie har blitt flyttet til et sanatorium i Hornbæk. Det er først og fremst et halsonde som plager henne. Hun blir penslet i halsen med det hun i et brev til Bjørnstjerne Bjørnson betegner som etsende gifter, og stukket med glødende syler det skal fordrive den forferdelige hosten som i så mange år har tæret på kraften hennes, og på sinnet. Hun ligger i en døs og sløver, og vet ikke hvilken dag eller hvilken dato det er. Orker ikke å spørre etter en avis, og slett ikke å lese den.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Amalie om hvor trist det er å høre hvor syk hun er. Det er forferdelig, det ene etter det annet, ingen hvile og ingen nåde, skriver han. Han legger til at det gjør et eiedommelig inntrykk å lese om det i en håndskrift som i motsetning til alle andres blir yngre og klarere. Han spør: Er hun blitt større innvendig?Det med Magdalene Thoresen og hennes reaksjon på hans stykke Laboremus kan han ikke forklare. Hun var en storskåren, godmodig, fantastisk ånd, men hun hadde ingenting til felles med Lydia i stykket.
-
Leslie Stephen, Virginia Woolfs far, dør. Virginia får et nervesammenbrudd og må bo på institusjon en tid.Leslie var en kjent historiker og fjellklatrer. Virginia er nå 22 år gammel.
-
Hulda Garborg besøker Gustav Vigeland på atelieret som er en slags mystisk bule oppe ved Krist Kirkegaard oppe ved Hammerborgkroken. Hun syns Vigeland rager mange hoder over annen kunst hun ser for tiden. Hun er totalt fascinert av menneskeryggene han modellerer. Når de står der i atelieret lodne av støv, er de som lodne dyrerygger med spente muskler, syns hun. Garborg er ellers svært deprimert for tiden. Han tror ikke på boken han skriver på, og tåler ikke å bli forstyrret av Hulda og sønne Tuften, som nå snart er seksten. Mor og sønn må liste seg rundt.
-
Regine Olsen dør i København som 82-åring av influensa. Etter at hun ble enke har hun bodd sammen med sin eldre bror.
-
Gunnar Heiberg er i Paris og har en kort affære med den danske forfatteren Agnes Henningsen, som er på besøk i byen sammen med Bokken Lasson. Siden skal hun komme til å skrive nokså bramfritt om affæren i erindringsboken Kærlighedssynder. Etter dette møtet reiser Heiberg på landet, og han får endelig skrevet ferdig sitt stykke Kjærlighetens tragedie. Om sommeren reiser han hjem med stykket. Han stopper kort i København, men har så stor gjeld til folk i byen at han ikke våger å gjøre seg synlig.
-
August Strindberg skriver under skillsmissepapirene med Harriet Bosse. Han føler seg likevel sterkt forbundet med denne, og de skal ha delt omsorg for datteren Anne Marie.
-
Hulda Garborg skriver i dagboken sin at alle mennesker snakker om hennes Kvinden skabt av Manden for tiden. Avisene skriver også mye om den, og Ragna Nielsen skriver i Morgenbladet at forfatteren har "alle slavindens mærker". Hulda mener det kan være noe i det.
-
Ludvig Ravensberg sitter med sin venn sitter sammen med sin venn Gierløff på St. Hanshaugen konditori og skriver et kameratslig postkort til vennen og slektningen Edvard Munch.
De erklærer at de savner sin «feltherre» Munch, og kan i en humoristisk tone fortelle at Ingse Vibe, deres gode venninne, for øyeblikket er forlovet, -- men ikke med sin forlovede, men tvert i mot med sin kontorsjef.
-
Hulda Garborg har fått lese to tredeler av Arnes manuskript til Knudaheibrev. De er formet som brev til vennen Steinar Schjøtt, som også er Amalies venn. Hulda syns det er svært godt, det han skriver. Han står uendelig langt over henne, syns hun. Og hun forstår bedre enn noen gang i hvor stor grad mannen hennes er fanget i barndommens tryllering. Ingen som ikke har sin opprinnelse innenfor den trylleringen kan noen sinne få noen dypere betydning for ham, innser hun. Det er på Jæren og i den første barndommen og ungdommen at han har hatt sitt eneste virkelige hjem.
-
Ragna Nielsen, som nå er 59 år gammel, utgir boken Norske Kvinder i det 19de Aarhundrede. I den skriver hun i åpningskapitlet: "Til Kvinderne i Aaret 2000. Da jeg var ung, interesserte jeg mig bare for Nutiden. Et Aar var en Uendelighed, mit Liv paa Jorden saa langt, at det ikke faldt mig ind at tænke paa Døden. Med voksende Selvbevidsthed kom Interessen for Fortiden. Hvorledes havde vore Bedstemødres og Oldemødres Liv været, hvad havde fyldt deres Liv, hvilke Tanker havde de tænkt, hvilke Følelser havde bevæget dem?
-
Harald Høffding er på vei til Amerika med båt.Han reiser sammen med Otto Jespersen, som er lingvist. De stopper en vakker augustdag i Kristiania, og de to tar en tur til Holmenkollen. De får også en dag i Kristiansand før de drar videre ut på Atlanterhavet.
-
Ingse Vibe sender sin venn Edvard Munch et postkort fra Sandefjord, hvor hun er sammen med en venninne som heter Hildur Holland, på Sandefjord hotell. Kortet har vært på reise til Åsgårdstrand, Lübeck og Travemünde og før det endelig har funnet Munch i København.
Edvard er mer eller mindre konstant på reisefot på denne tiden.
Etter sommeren har han etablert seg i Tyskland. Han forteller sin venn Gustav Schiefler, som katalogiserer hans grafikk, at han har måttet kaste Ingse ut av hytta i Åsgårdstrand. Men hun var så rabiat at hun satte foten i dørsprekken, forteller han.
-
Amalie får ikke skrevet, hun har det travelt med å finne en ny leilighet. Og hun har store økonomiske bekymringer. Hun skriver til sin venn Irminger: «Hjærtens tak for dine venlige linjer. Gudskelov for Du har det godt, og føler dig bedre oplagt til arbeijde. Så er der da nogen, som har det godt! Jeg har ikke kunnet skrive før. Har fløjet omkring på mit dårlige ben allevegne for at finde en passende lejlighed. Ja, for Du ved vel, jeg skal flytte. At bo her på 4de sal med det ben og de fødder, jeg har, er det samme som aldrig at kunne komme ud og i luften.
-
Amalie kjører rundt i drosje med sitt dårlige ben for å se på leiligheter. Pengene flyr ut. Hun kan umulig bli boende i Classensgade i femte etasje med alle de trappene. Det er ingenting som snevrer et menneske inn som pengesorger. Men i hele sommer har hun likevel sluppet å ligge til sengs. Hun har ikke kunnet arbeide med særlig kraft, for bekymringene har tatt for mye plass i tankene. Men likevel.
-
Hulda Garborg sitter på Labråten og leser i Arnes nye bok, som nå endelig er ferdig. De siste fire årene, siden siste utgivelse, har han vært stort sett dyster til sinns og med store tvil på seg selv. Nå er han glad på et vis, men likevel føler han seg ikke ferdig.Hulda skriver i dagboken sin at det nok er noen ting i boka som har å å gjøre med henne, og som er litt uretferdig -- som hans fikse idé om at hun aldri har villet bo på Jæren. Det er jo ikke sant -- tvert i mot trivdes hun godt den sommeren hun bodde med ham der. Men hun satser på å etter hvert kvitte seg med all forfengelighet.
-
Amalie står på flyttefot. Hun pakker ned den gamle leiligheten i Classensgade. Det er ikke så mange kvartaler hun skal flytte, og formen er ikke så verst. Hun skriver til sin venn Irminger: "Ja, Du skal ha så hjærtelig tak, hvis Du vil hjelpe mig lidt med indpakningen, og kanske endog mer ved anledningen i det nye hus. Jeg mener mest råde mig med ophængninger af mine få stakkels billeder. Ingeborg er dessverre i Dresden, så hendes verdifulde bistand må jeg dessverre undvære. Naturligvis har jeg en snedkervend eller to til at hænge op spejle og billeder.
-
Amalie Skram har flyttet inn i ny leilighet i Ribegade 18 med datteren Småen (Johanne). Leiligheten ligger bare noe få kvartaler den gamle leiligheten der de har bodd sammen med Erik, i Classensgade.
Flyttingen har vært et helvete, men leiligheten har badeværelse og elektronisk lys. Amalie er henrykt over fasilitetene, skriver hun i brev til venner.
Men hendene hennes er sprukne og skåret opp på glass. Hun har mange små uhell for tiden.
-
Amalie skriver til Edvard Brandes at hun gjerne vil skrive et avisinnlegg til forsvar for prylestraff for sedelighets- og voldsforbrytere. Loven om prylestraff blir nemlig diskutert i Landstinget. Etter hennes erfaring er skikkelig pryl noen ganger det eneste som hjelper. Men hun rådes på det sterkeste fra å trykke artikkelen, og legger den motstrbende vekk.
-
Harald Høffding tilbringer noen dager sammen med William James i hans hjem ved Harvard. De to får svært god kontakt, og setter hverandre høyt som tenkere. James har svak helse og er nervøs. Til stede er også Pierre Janet og den engelske psykologen Lloyd Morgan. Etter dette besøket reiser Høffding til London.
-
Amalie holder selskap for Frits og Alexandra Thaulow, som hun en gang har besøkt i Paris. Frits har vært hennes trofaste venn i mer enn 30 år. Men det nye spisestuen hennes er ikke på langt nær så stor som den gamle. Og etter selskapet er Amalie syk og utslitt. Det dårlige benet har brutt ut med nye sår som ikke vil lukke seg.
-
Hulda Garborg, Arne, sønnen Tuften og mange andre er med i et stort "bondebryllupopptog" gjennom Kristianias gater. Toget går fra "målmarknaden" gjennom gatene fra Frognerveien 10, Drammensveien, Carl Johan, Grænsen, Øvre Slotsgade til Mølergaden 20. Hun synes det ser så prektig ut i fakkelskinnet. Men det irriterer henne at Kristianiapøblene ødelegger med sin infame hånlatter og spydigheter overfor dette "simple bondetoget". Men en og annen kunstnersjel og dannet mennesket var det da iblant til skuerne, og de håper hun har gledet seg i sitt hjerte.
-
Amalie skriver til sine venner Achens at en forferdelig ulykke har skjedd. Hun oppdaget det flere dager før de flyttet: manuskriptet til Mennesker var nesten fullført be brent i Classensgade. Det må ha skjedd den dagen hun tømte skatollet sammen med piken, det lå der sammenbundet med en hyssing. Hun utrangerte en masse gamle brev og papirer som hun ikke ville slepe med seg til Ribegade. Det ble en stor haug på gulvet. Piken samlet det opp i sitt forkle og bar det ut i komfyren, hvor det ble brent. Hun måtte gå mange ganger, og det ble så mye aske at hun måtte bære ned spann etter spann.
-
Amalie er på desperat jakt ettter en ny kone til å stelle for seg og datteren.
-
Amalie er i dårlig form. Hun skriver til sin venn Valdemar Irminger: "Jeg vilde, vilde absolut se Frits Thaulow hos mig, han som gjennem meget mer end 30 år har været mig så god og trofast en ven, og sammen med sin hustru har vist mig en så stor gjæstfrihed. Altid. Altid. Det var kun så sørgeligt at selskabet sagt: endnu er jeg ikke i orden. Efter det selskab, hvor jeg så forferdelig gjerne vilde havet dig og Ingeborg med, hva jeg måtte opgive af mangel på plads, spisestuen er meget mindre end min forrige - efter det selskab var jeg meget dårlig, hvad jeg også havde været før selskabet.
-
Gunnar Heiberg begynner arbeide med å iscenesette sitt stykke Kjærlighetens tragedie på Nationaltheatret.
-
August Strindbergs søster Elisabeth, som lider av depresjon og forfølgelsesvanvidd, dør på Uppsala hospital. Samtidig blir August selv syk. Elisabeth ble innlagt i 1898.
-
Amalie planlegger julen. Hun skriver til sin venn Irminger: «Tak for nøglen kjære Irminger. Men når der var åbent, hvorfor kom Du så ikke op igjen med den? Nå er der jo dog bare en trappe at gå til mig. Du skal vel så mange steder på julaften, så det nytter nok ikke at spørge Dig om Du vil komme her? Johanne og jeg blir ganske alene, hvad der forresten bare er dejligt. Som sædvanlig skal hun tilbringe sin juleferie hos Achens, men som sædvanlig har hun hævdet sin ret til at være hjemme på juleaften, hvad der naturligvis glæder mit hjærte.
-
Amalie og Småen feirer julaften alene i den nye leiligheten. Hushjelpen og hennes tiårige sønn kommer innom en stund for å få sine gaver, ellers er det bare de to. Resten av juleferien skal Småen være hos Achens på Lindevangen. Amalie skal skrive.
-
Peder Severin Krøyer oppsøker Marie og hennes elsker Hugo Alfvén på julaften på Plantagen i Skagen. Ute er det storm, de hører nødskudd fra havet. Alle er fulle av angst. Om morgenen finner de vrakrester på stranden. Første nyttårsdag flytter Søren for seg selv.
-
Hulda Garborg er bekymret for sønnen Tuften, som kjeder seg sånn nå i julen ute på Labråten. De er bare de tre menneskene der, og aldri er det noen som sier noe. De få gangene Arne går utenfor døren, er det alltid for å hogge ved. Da sniker Hulda og Tuften seg til å synge og spille og gjøre litt spilopper mens de har sjansen. Men det er ikke så lett, for det er jo ikke alltid de er opplagt til det, som Tuften sier. Han har dessuten bestemt seg for at han vil skfite navn, til Ådne Garborg. Han vil ikke hete det samme som faren, for han vil ikke gjøre skam på farens navn.
-
August Strindberg feirer nyttårsaften sammen med sin fraskilte kone Harriet Bosse og deres datter Anne Marie. Det er et av hans vakreste minner, skal han siden komme til å skrive i dagboken.