Biografi

August Strindberg prøver denne våren å frigjøre seg fra kone og barn ved å søke tilflukt hos den myke og moderlige Madame Lecaine. Han syns hun er en hetære og madonna i en og samme person. Gauguin advarer ham imidlertid mot henne, og sier at hun er en demon som sluker menn. Men advarselen hjelper ikke; på Strindberg gjør hun et varmt og herlig inntrykk, og han søker inn under hennes varme ullkåpe som til en mors fang.

Kristofer Janson grunnlegger unitarkirken Broderskapets Kirke i Kristiania. Kirken møter motstand, og om tre år skal han komme til å si opp prestevervet.

Edvard Munch tilbringer tid sammen med Sigbjørn Obstfelder og Helge Roede.

Han deler dessuten ateiler og leilighet med malervennen Alfred Hauge i Universitetsgaten 22 i Kristiania. De to skal også komme til å vanke i de samme kunstnerkretsene i Paris kommende år.

Gunnar Heiberg bor denne våren en tid hos sin mor i Kristiania. Oda Krohg bor rett i nærheten, i Grønnegate 19. Hennes far regjeringsadvokaten var er en munter mann som var mye ute. Moren døde tidlig i 1880-årene. Mormor har vært russisk fyrstinne. Her vokste alle Lassonsøstrene opp, i de sammenhengene, løvtunge hagene i villaene i Homanssbyen. Fedrene deres er gjerne jurister.

Arne Garborg har ankommet Jæren etter et opphold i Kristiania, der han har fått støtte fra sin venn Molkte Mo på at diktene han skriver til Haugtussa har livets rett. Om våren kommer boken ut.

Søren Krøyers datter med Marie, Vibeke blir født. Krøyer mottar 35 000 kroner for maleriet «Børsens Mænd». Til våren skal familien komme til å reise til Skagen, hvor de skal bli til september. Her kommer Søren til å ta fatt på sitt store bilde «Et Møde i Videnskabernes Selskab».

i Kristiania arrangerer Ragna Nielsen et stort massemøte i Arbeidersamfundets store sal. Formålet er å protestere på måten pressen og retten har gått frem på. Hun mener at bedømmelsen av voldtektssaker generelt gjør stor urett mot kvinner.

Nær 1000 kvinner møter frem på møtet. Mange kommer ikke inn. Stemningen er hatsk. Det kommer inn navngitte oppfordringer om hevn til foreningen.

August Strindberg legges inn på St Louis-sykehuset i Paris for psoriasis-eksem på hendene. Han har fått det etter å ha eksperimentert med alkymistiske og kjemiske eksperiementer med kull.

Han er forvirret og fortvilet, har en sterk fornemmelse av at han skal dø, og tror han har vært utsatt for mordforsøk.

Laura Munch beskrives på denne måten i journalen på Gaustad i dag: "Hun har været hjemme på besøg en stund og været jævn og rolig samt arbeidsom og venlig, men fremdeles noget sky af væren og med selvanklager. Som familien dog ikke lægger bret på - søsteren og tanten vil gjerne have hende hjemme og kan underholde hende, og da det er opnaet hvad der kan ventes ved asylbehanlding, udskrives hun forbedret."

Henrik Ibsen er i teatret eller på konsert og sender en beskjed til sin venninne Hildur Andersen, som sitter på 4 benk nr 12, på sitt vistitkort. Han takker for rosen og for alt deilig.

August Strindberg får bekreftelse fra et laboratorium som har analysert restene av ufullstendig forbrent svovel som er resultatet av hans kjemiske eksperimenter den siste tiden, på at pulveret inneholder kull.

Han skriver i seiersrus en rapport om sitt funn og sender til avisen Le Temps, som publiserer den to dager senere.

Også avsiene La Science Francaise og Le Figaro kommer med rosende artikler om hans oppdagelse og hans nye naturvitenskapelige orientering.

Arne Garborg har de fire første bolkene til det som skal bli diktsyklusen Haugtussa helt ferdige.

Gustav Vigeland, som er er på vei til Firenze for å studere de store mesterne der, stopper på veien i Berlin. Det er i begynnelsen av ferbuar, i utgangspunktet har han bare tenkt å bli en ukes tid for å se de store skulptursamlingene, men det skal vise seg at oppholdet kommer til å strekke seg over to måneder til sammen.

Amalie Skram føler at boken hennes om professor Knud Pontoppidan oghans sinnssykeavdeling har vakt stort hat mot henne.

Hun er på konsert og føler seg tilintetgjort av alle hatefulle og nysgjerrige blikk gjennom og uten lorgnetter. Selv mener hun at boken er et kunstnerisk produkt, og ikke noe direkte personangrep.

Amalie Skram skriver til sin venn Sophus Schandorph:

«Ja, jeg har lidt dernede hos Hieronimus. Aldeles umenneskligt. At jeg er sluppen så nogenlunde uskadt fra det, er for mig seiv en stadig fornyet kilde til forundring. Jeg har liksom fåt en så stor respekt for mig seiv, for mit legemes kræfter siden da. Jeg næsten hovmoder mig. Men det bør jeg ikke.

Jeg skal nok ta mig seiv i nakken og være ligeså ydmyg som altid før. Kun overfor Hieronimus vil jeg aldrig aldrig føle mig ydmyg.

Gustav Vigeland lager en skisse i skisseboken sin til det som skal bli skulpturen De nedbøyde. Denne skulpturen skal komme til å bli en voldsom inspirasjon for Stanislaw Przybszewski når han i november sitter på eiendommen Rolighed på Kongsvinger, Dagny Juels barndomshjem, og skriver en bok om Vigeland.

Karoline Bjørnson skriver til sin datter Bergljot at hun ikke liker Bjørnstjernes planer om å la Amalie komme og bo hos dem i Roma. Bjørnstjerne elsker jo å være sjelesørger, men disse hysteriske kvinnene vil jo som regel ikke la det være med det.

Bjørnson skriver også til Amalie om Karolines motvilje mot å la henne komme og bo hos dem.

Amalie Skram skriver til sin venn Sophhus Schandorph, blant annet om hvordan det gikk da hun hadde opplesning i København (han har oppfordret henne til å lese mer høyt):

«Nej men herregud, min kjære, gode, gode, gamle ven Schandorph, er Du den eneste udi Israel, som ikke véd at en af nordens mest strålende fiascoer er bleven til ved mig, dengang jeg, overtalt af Herman Bang, forsøgte at læse op i noget som kaldtes Larsens lokaler, tror jeg, på et. Annæ Plads. 1

Amalies Professor Hieronimus kommer ut. Førsteopplaget er på 1500 eksemplarer, men det blir fort utsolgt, og må trykkes nytt. Det er en fin start på Amalies forhold til Gyldendal.

I Wien herjer en influensaepidemi. Og Sigmund Freud skriver videre til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin om hva som skjedde med pasient Emma Eckstein etter operasjonen: Fliess hadde glemt igjen en halv meter gasbind i operasjonssåret hennes, og hun døde nesten da en annen kollega måtte operere henne på nytt.

Henrik Ibsen har kjøpt Christian Krohgs portrett av August Strindberg på utstilling for 500 kroner. Han kaller bildet Det frembrydende vanvid og henger det i arbeidsværelset sitt i Arbinsgate.

Knut Hamsun oppsøker den syke og fattige Strindberg på hans rom i Paris for å gi ham tusen kroner som er samlet inn til ham. Han har enorm respekt for denne mannen, og syns han må få leve som han vil.

Strindberg er syk og fattig og oppfører seg merkelig, syns Hamsun. Han er svært mistenksom, og nekter å ta imot pengene, han vil ikke ha noe med Hamsun å gjøre.

Kristofer Janson ligger influensasyk i Kristiania, pengelens og elendig. Det samles inn penger til ham, skriver Ibsen i et brev til Suzannah.

Knut Hamsun skriver til Albert Langen om en uoverensstemmelse han har hatt med Frits Thaulow og andre skandinaviske kunstnere i Paris i forbindelse med en artikkel man tror han har publisert i tidsskriftet Le Journal mot en anmelder av Sult. Han advarer Langen mot Thaulow, uten å gå nærmere inn på hva som er problemet.

Henrik Ibsen skriver til Suzannah fra Kristiania at Eilif Pettersen når er ferdig med sitt portrett av ham, men til gjengjeld er Werenskiold begynt å komme for å lage et. Også Sinding kommer for å lage skulptur.

Alt foregår i Ibsens arbeidsværelse, og han er ikke så verst fornøyd med oppmerksomheten.

Edvard Munch stiller ut i Gallerie de l'Art Nouveau i Paris. Det er dette nyåpnede galleriet som skal komme til å gi navn til kunststilen Art Noveau (Jugendstil). Her viser han en del av den billedserien som han siden skal komme til å kalle Livsfrisen.

August Strindberg skriver forordet i utstillingskatalogen. Her beskriver han Munch som kjærlighetens, sjalusiens, dødens og sorgens maler, og hevder at Munch ofte er blitt misforstått av kritikerbødlene, som utøver sitt yrke upersonlig, og som har betalt per hode, akkurat som bødlene.

August Strindberg oppholder seg i Luc i Frankrike. Han er i et elendig humør, og mistrives. Havet holder på å gjøre ham gal, sommeren går uten at han klarer å utføre noe annet enn å hvile. Havet er altfor ensformig. Takke seg til den svenske skjærgården, skriver han. Den er unik i Europa.

Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):

"My dear,

I grumble, will again be sorely deprived, but cannot do other than obey you. But I have the hope that after careful reconsideration you will again permit it to me. ...

My family is doing splendidly in Bellevue and all very well."

Frits Thaulow kommer tilbake til Paris og besøker Auguste Rodin og Camille Claudel for å levere et maleri han har lovet dem.

Amalie Skram er på Bornholm på sommerferie med Erik og datteren Småen. Hun og Erik har latt seg male av maleren Harald Slott-Møllter. Amalie har tatt med seg Eriks sorte klær og mansjetter i sakens anledning. Stedet og været er deilig, men hun sliter med å få sove om nettene, og må ta kloral. Hun får ikke arbeidet med skrivingen. Erik vil stadig ha henne med ut og gå, og han oppfinner stadig nye lurer for henne: frokostlur og middagslur.

Carl Gustav Jung er en ung mann på tyve som er hjemme på sommerferie fra medisinstudiene i Basel. Han deltar på spiritistiske seanser med sin kusine, den femtenårige Helly Preiswerk.

Sammen med studiekamerater har han allerede eksperimentert en del med det som kalles borddans. Barndomshjemmet hans var ofte hjemsøkt at poltergeist-fenomener, og var sterkt preget av overtro.

Jung deler for øvrig denne interessen for spiritismen med forfattere som Thomas Mann og Rainer Maria Rilke, som også er på jakt etter alternativer til materialismen, og etter poetisk inspirasjon.

Marie Curie (Marie Sklodowska) gifter seg med Pierre Curie i Paris. De forsker sammen, og hun får adgang til laboratoriet på faghøyskolen han leder i Paris. Sammen finner de et nytt grunnstoff, polonium, oppkalt etter Maries hjemland.

Dagny Juell og hennes polske ektemann Stach er på besøk på Rolighed på Kongsvinger, i hennes barndomshjem. Dagny er gravid med det som skal bli sønnen Zenon. På besøk er også Maja Vogt, søster til Nils Collett Vogt.

Dagnys søster Ragnhild skriver i et brev til sin mann om hvordan de sitter og spiller kort hele dagen, og hvordan Dagny forsikrer at hun hater sin mor.

Stach, som alkoholiker, har problemer når han ikke får tilstrekkelig tilgang på alkohol.

Dagny Juells ektemann Stach har gått lei av det stille familielivet i Dagnys familie på Rolighed på Kongsvinger.

Han skriver hjem til sin venn Richard Dehmel at han kjeder seg til døde. Det fins ingen her som man ikke blir lei etter av å ha vært sammen med dem et par ganger, forklarer han.

Gunnar Heiberg skriver på et ark med mange overstrykninger en refleksjon over hvordan han en kveld i Kristiania med spredte stjerner på den mørke himmelen går og tenker på at hans kone Didi har sagt at hun vil drepe ham. Så sa hun farvel og gikk, skriver han.

Edvard Munch er ute på en heftig rangel i Julius Gundersens vinhandel i Kristiania. Til stede er Knut Hamsun, Jappe Nielsen, Dagny Juell og hennes polske ektemann Stanislaw Przybyszewski.

Munch og Hamsun kjenner hverandre fra da de vanket sammen i Paris i fjor vår,  i det skandinaviske miljøet med August Strindberg som en felles venn.  Knut Hamsun holder en tale til den pianospillende polakken, og Munch lager en skisse av taleren. Om et års tid skal han komme til å bruke skissen som utgangspunkt for et grafisk portrett av Hamsun, som kommer på trykk i tidsskriftet Pan i 1896.

Dagny Juels sønn med Stanislaw, Zenon, blir født på Kongsvinger.

Edvard Munch åpner en utstilling i Blomqvists kunstlokale på Karl Johan, med en rekke bilder som inngår i Livsfrisen. Reaksjonene er enda hefitgere enn de var under utstillingen i Berlin. Avisene er fylt av voldsomme angrep.

I Studentersamfundet holder Obstfelder et foredrag som er et varmt forsvar for Munch -- mens legen Johan Scharffenberg på sin side holder et innlegg om at Munch er mentalt syk, arvelig belastet, og hans kunst følgelig abnorm. Innlegget høster stor applaus.

Dette er "faglig støtte" til Bjørnstjernes Bjørnsons antydninger om Munchs helse.

Henrik Ibsen flytter inn i Arbins gade 1 mens Suzannah er på kuropphold i utlandet.

Amalie skriver til Harald Slot-Møller at hun plages med noen vonde byller. Den hun plages mest av nå, sitter midt i armhulen. Den hamrer og verker, og det er vondt å ha kjoleermet på, skriver hun, hun må gå i en vid slåbrok, også når hun har et ærend ute på gaten. Da har hun en lang kåpe utenpå.

Hun har også et eller annet ubehagelig inne i nesen, kan hun fortelle. Hun føler seg i det hele tatt syk og forpint for tiden.

August Strindberg er meget opprørt og skriver til sin fortrolige venn Torsten Hedlund om ensomheten. Den betyr ikke absolutt isolasjon, med atskillelse fra kvinner, barn og familieliv, understerker han.

Det er selve ekteskapet som er utpekt som synden. Han føler at han har vært bundet av blonde rep og svarte fletter,og  barnearmer, men nå har han slitt av alle bånd, med det resultat at blodet renner. Han håper bare at fristelsene nå tar slutt. Ensomheten er forferdelig og lidelsen uhyrlig, skriver han, men han brenner heller opp enn å vende tilbake til synden.

Amalie er i Paris fra begynnelsen av måneden frem til februar 1896. Hun er i elendig form; nedstemt og krangelvoren. Hennes roman På Sct. Jørgen, som er den andre delen av hennes beretning om livet på sinnssykehusene, utkommer i København. Det er den direkte fortsettelsen på Professor Hieronimus. I løpet av oppholdet sitt her besøker hun Alexandra og Fritz Thaulow, som er hennes gode og trofaste venner.

Hulda og Arne Garborg reiser til Paris. De planlegger å bli her til mars, og lar sønnen på syv, Tuften, bli hjemme hos venner. Hulda lengter seg syk etter ham.

Hver møtes man hos familien Lie, sammen med andre nordmenn i Paris. Blant dem er Amalie Skrams gamle tilbeder Amund Helland. De kommer også sammen med Amalie selv. Hun er i elendig form, sterkt plaget av eksem, og skaper problemer både for seg selv og andre. Hun har tatt med seg tretten silkekjoler, men får bare bruk for to av dem.

Knut Hamsun er i Kristiania. Her treffer han Dagny Juell og hennes polske ektemann Stanislaw. Hamsun finner at de begge er meget vakre mennesker. Han holder en tale for polakken.

Amalie, som forsøker å finne seg til rette i Paris, har vanskelig for å trives. Hun opplever stadig  viderverdigheter og misforståelser.

får hjelp av venninner til å finne et sted å bo, men alt hun ser på, er motbydelig for henne.

Hun er dessuten sterkt plaget av eksem.

Hun bor i Rue Caumartin, hos madame Aumont, Tredje etasje til venstre. Brevene hun skriver hjem til Erik er fulle av mismot og misnøye. Uhellene forfølger henne, skriver hun.

Knut Hamsun har fått brev fra Drude Krog Janson, etter fire års forløp. De hadde den gangen en svært tett relasjon med sterke seksuelle undertoner. Drude er trett og resignert. Hun vil ikke noe spesielt, bare skrive et brev.

Edvard Munchs tante Karen sitter oppe denne sene kvelden i leiligheten på Nordstrand og skriver til ham, selv om det ikke er så lenge siden sist hun skrev. Inger ligger og sover, Andreas, som er utdannet lege, leser engelsk, han har lyst til å reise til Amerika.  Han averterer i et amerikansk skandinavisk blad for å få arbeid der borte, men det er vanskelig å få noe nå.

Så får de altså beholde ham en stund her hjemme, og det syns hun er hyggelig. Tante Karen er sikker på at det dukker opp arbeid til ham etter hvert, skriver hun.

Amalie Skram er på Moulin Rouge i Paris sammen med ekteparet Garborg og noen andre. Hennes portemonné med alle pengene hun har, blir stjålet.

Hun skriver fortvilet hjem til Erik etter penger.

Etter dette er hun som lamslått i flere dager. Parisoppholdet er fullt av slike uhell og begredeligheter.

Johanne Skram har mistet sin første tann. Den var svært løs, og hun har pirket den ut selv, for hun er redd for å måtte gå til tannlegen. Hun savner sin mor. I dag er hun på besøk hos Erik i leilighetens deres i Classensgade 11.

Erik sitter og skriver mens hun står i vinduet og leker med noen klosser.

Johanne Skram får sin far Erik til å skrive et brev til Amalie etter hennes diktat. Erik skriver:

«Kære Mamma, Jeg har givet Erik Tinsoldater og Margrethe har jeg givet Kaffekande, Flødekande, Sukkerskål og 3 Par Kopper og Aage en Dampbåd, og Kokkepigen har jeg givet Brevpapir og Pigen som hedder Alma et Syskrin og en som hedder Thora en Portemonnai. Og vi fik Risengrød idag - det var Kartoffelmos, som vi legede var Risengrød, som vi næste Dag kunde lave Klatkager af.