Biografi

Victoria Benedictsson har en lang samtale med Henrik Ibsen i forbindelse med en bankett som holdes for ham på Grand Hotel i Stockholm. De to har allerede truffet hverandre i en middag hos forfatteren Anne Charlotte Edgren.

Frits Thaulow skriver i et brev til Bjørnstjerne Bjørnson at han irriterer seg over måten svigerinnen Milly Thaulow, som han mener er kjent som en stor flørt, oppfører seg på.

Hennes kurtiseringer og kokettering bringer splid og uhygge, mener han. Han tror ikke hun har vært direkte utro mot broren hans, Carl, men saken er at hun gjennom sin oppdragelse og på grunn av morens eksempel har andre moralske begreper enn Frits og hans krets, mener han. Millys moral begynner et trappetrinn lavere enn deres, skriver han.

Amalie Skram mottar en temmelig drepende kritikk for Sjur Gabriel i Berlingske Tidende. Romanen inngir ikke leseren noen som helst sympati med personene, skriver anmelderen. Mottakelsen i norske aviser er omtrent den samme. Noen mener nok at det fins et visst talent i romanen, men det er fotografisk, ikke kunstnerisk. Amalie tar alltid negativ kritikk svært tungt, selv om hun forsøker å holde hodet høyt, og får varm støtte av Erik Skram.

Paul Gauguin er tilbake i Paris. Han forsøker å tjene penger på å lage keramikk.

Henrik Ibsen sender sine nedtegnelser fra barndommen til bergenseren Henrik Jæger. Jæger skal komme til å bli Ibsens første biograf. Boken skal komme til å være ferdig til Ibsens 60-årsdag den 20. mars 1888.

I skissen beskriver han barndomsminner fra Skien; hvordan han en dag ble tatt med opp i tårnet i kirken av barnepiken og fikk se den enestående utsikten derfra. Om guttenes liv i gatene, og inntrykk fra det lokale fengselet.

August Strindberg ankommer København med toget fra Bodensee og møter sin oversetter Axel Lundegaard, som er Victoria Benedictssons gode venn, på Roskilde jernbanestasjon.

Her i København vil han oppsøke Knud Pontoppidan, som er overlege overlege ved Kommunehospitalets psykiatriske avdeling, og som skal komme til å bli Amalie Skrams hovedfiende nummer en i forbindelse med innleggelsen hennes om sju år.

Kitty Kielland skriver nok et innlegg i sedelighetsdebatten som raser for tiden. Hun syns ikke kvinnene skal tie om sin egen kjønnsdrift. Siviliserte menn burde få vite av kvinnene selv at de ikke er kjønnsløse vesner. Oppdragelsen av jenter må endres, og det må også forholdene mellom kvinner seg imellom, mener hun.

I Kristiania foregår debatten om kjønnsdriften opphetet i Studentersanfundets sal. Den svenske forfatteren Gustaf af Geijerstam, som er Erik Skrams gode venn, har holdt flere foredrag i byen den siste tiden, der han har snakket om litteratur, kvinnesak og sedelighet.

For et par år siden utga Geijerstam romanen Erik Grane, som handler om menns oppvekst og hemmede livsforhold, om prostitusjon og kjønnssykdommer. Hovedpersonen i romanen legger flere seksuelle forhold bak seg, gifter seg og blir lykkelig med en «ren» kvinne som elsker og tilgir ham.

I kveld er Victoria Benedictsson er på middag hos Erik og Amalie Skram i København. Gustaf og Nennie af Geijerstam, som er gift med Gustav af Geijerstams bror, er også invitert. Erik er Gustavs oversetter og gode venn.

Bjørnstjerne Bjørnsons stykke En hanske spilles på Dagmarteatret i København, i sterkt bearbeidet versjon. August Lindberg spiller Riis med et visst komisk tilsnitt. Han vil at publikum skal le.

Christian Krohg tilbringer denne vinteren i København. Han kommer ofte på besøk hos Erik og Amalie Skram, og alltid snakker han om Hans Jæger. Den unge Nils Collett Vogt, som er mye sammen med Krohg og ekteparet Skram denne vinteren, skal siden komme til å skrive dette om Krohgslik han fremstår denne vinteren:

Det nygifte ekteparet Hulda og Arne Garborg går på toget i Kristiania ti på to denne desemberettermiddagen. Hulda er gravid. Klokka elleve på kvelden er de framme på Lille Elvedalen stasjon. Fortsatt har de halvannen mil igjen til Kolbotn, hvor de skal slå seg ned.

Arne Garborg gifter seg med Hulda Bergersen og flytter til Kolbotnen i Østerdalen. Han er en nokså skandalisert mann nå, etter sine radikale ytringer, og han har mistet jobben som statsrevisor i Kristiania og reist til fjells. Det blir for dyrt å bo i Kristiania når han ikke har jobb.

Arne Garborg og Amalie Skram har alltid hatt en fortrolig tone, de to forstår hverandre og setter hverandre høyt. Og Hulda kommer til å bli en kjær venninne for Amalie, selv om hun er noen år yngre. Men ekteskapet med Arne kommer ikke til å bli enkelt.

Frits Thaulow kan i Aftenposten lese at han er blitt dømt til 80 dagers fengsel på grønn av ørefiken han ga Aftenpostens redaktør i august. Han bevarer fatningen, og forbereder hvordan han kan utnytte tiden i fengselet.

Hans Jæger befinner seg, ifølge den dypt selvbiografiske boken han skal komme til å utgi om seks år, på denne datoen i Paris, i nærheten av Boulevard Clichy, oppløst i nervøse stemninger knyttet til den kontakten han har og ikke har med Oda Engelhart.

Kitty Kielland skriver brev til Vilhelmine Ullmann, sin gamle venninne, om kvinnesaken. Men like mye handler brevet om hennes egen smerte etter at Arne Garborg har giftet seg med Hulda. Vilhelmine har skrevet til henne at hun hevder for sterkt den naturlige trangen til kjærlighet og et kjærlighetsliv, men Kitty forklarer at de to nok aldri vil kunne se likt på den saken; Vilhelmine er rik i forhold til kjærligheten, mens Kitty selv er fattig.

Knut Hamsun skriver i et brev til Edvard Brandes at han er født på havet, for deretter å bli oppdratt i norsk fjellbygd. Senere skal forskere komme frem til at han ble født i Våga.

Dagny Juell (som siden skal begynne å skrive etternavnet sitt med en l) bor denne høsten hos sine slektninger Otto og Randi Blehr i Sundfjord og Nordfjord, og er guvernante for barna deres. Været er hardt denne vinteren, kveldene er lange,  Førde er et lite sted, og Dagny og slektningene hennes er som fremmede fugler her.

Herman Colditz’ roman Kjærka utkommer i Kristiania. Kjærka er navnet på atelieret til billedhuggeren Rolf Skjefte, som ligger rett overfor St. Olavs kirke i Akersveien.

Romanen er en nøkkelroman i tidens stil, med lett gjenkjennbare personer som beveger seg rundt i sentrumsgatene; pengelense kunstnere som strever med å holde det gående, og som holder tett sammen.

Laura Marholm er i København. Hun omgås Brandeskretsen og introduserer nordisk litteratur i tyskspråklig presse.

Amalie Skram leser høyt for Kvindevalgretsforeningen i København. Opplesninger pleier sjelden å gå bra for henne; hun har for lav og dårlig stemme foran forsamlinger, syns hun. Hun har dessuten gitt tydelig uttrykk for at hun ikke vil delta i konkret politisk feministisk arbeid, selv om hun sympatiserer med kvinnerettsforkjempernes sak, og hun har undertegnet et opprop sammen med blant annet Emma Hørup, Erna Juel-Hansen og Henriette Steen for danske kvinners stemmerett. For tiden strever hun med å finne en forlegger til romanen Lucie.

Knud Pontoppidan blir dosent ved Universitetet i København og overlege ved Kommunehospitalets psykiatriske avdeling. Han skal komme til å bli Amalie Skrams forhatte psykiater ved innleggelsen om seks år.

Camille Claudels forhold til Rodin er blitt oppdaget av hennes familie. Alt raser for familien. Spesielt moren kan aldri tilgi henne den skandalen hun har påført dem. Fra og med denne datoen er det Rodin som betaler Camilles husleie. Hennes yngre bror Paul er svært opprørt over søsterens skandaløse kjærlighetsaffære. For to år siden har Paul konvertert til katolisismen, men han har holdt det hemmelig overfor familien. Camille på sin side mener at alt hun og broren har lært om religion er en vits. Hun har lest Renans blasfemiske skrift Jesu' liv.

Rudofl Steiner, som i fjor var svært syk i en lang periode, er nå på bedringens vei. Han er blitt invitert til å arbeide som redaktør ved Goethe- og Schillerarkivet i Weimar. Han takker ja til invitasjonen, og kommer til å være knyttet til arkivet frem til 1896.

Her skriver han introduksjoner og kommentarer til fire bind med Goethes vitenskapelige skrifter, og også en bok om Goethes verdensbilde og naturvitenskap. Alt som har med Goethes tanker og skrifter oppsluker ham.

Helena Petrovna Blavatsky, kjent som Madame Blavatsky, har reist tilbake til Europa og utgir sitt hovedverk. The Secret Doctrine (Den Hemmelige Lære) i to bind, på tilsammen over 1500 sider. Boka er formet som kommentarer til et ellers ukjent manuskript, Dzyans Bok, som mahatmaene Koot Hoomi og Morya fra Tibet skal ha overført til henne ved telepatiske kommunikasjonsveier.

Harriet Backer reiser fra Paris og slår seg ned for noen år i Sandvika. Hun maler blant annet bildene Altergang i Tanum kirke og Barnedåp i Tanum kirke. Hun utdyper blant annet sitt vennskap med Arne Garborg

Amalie Skram strever med å finne en forlegger til romanen Lucie. Samtidig skriver hun på en fortelling som hun sender til Neergaard, redaktøren for tidsskriftet Tilskueren.

Hans Jæger er i Paris Han ligger i sitt lille, mørke losji, som han kaller kahytten og skriver brev til sin venn Christian Krohg (som har fått navnet Bjørck i teksten under). Han kjeder seg. Han skriver om hvordan det er å leve i Paris. Han prøver å beskrive alt så nøyaktig han kan.

"Fjorten dage senere. (2den Januar 1888)

Brev til Bjørck

Kjære Bjørck!

Knud Pontoppidans mor Birgitte dør i København, 70 år gammel.

Edvard Grieg sliter med både personlige og religiøse problemer for tiden. Det er hard, åndelig kamp han utkjemper, den er fylt av tvil og anfektelse.

Det er særlig den konservative kristendommens dogmer som han føler er en tvangstrøye. Han skriver i et brev til sin venn, presten Johann Andreas Bundtz Christie, at for ham er Jesus ikke først og fremst Guds sønn, men en seer og et ideal for det selvstendiggjorte og moderne menneske.

Bildet av Jesus som frelser eller Kristus i kirkens forstand er ham fullstendig fremmed, skriver han.

Vincent van Gogh, som nå er 34 år gammel, forlater Paris og drar sørover i Frankrike. Han er en kraftig, bredskuldret mann, med frisk hudfarge, et muntert uttrykk i øynene og noe ytterst målbevisst i væremåten. Han er liten av vekst, har grønne øyne, rødt skjegg og fregner. Håret er også rødlig, akkurat som hos hans yngre bror Theo, som blir igjen i Paris.

Theo er kunsthandler, og det er et svært nært og fortrolig forhold mellom de to brødrene.

Hans Jæger skriver brev fra Paris, der han i følge boken Syk kjærlighet, som han skal utgi om seks år, vandrer rundt i svart fortvilelse og lengter etter Oda Engelhart, at han har hørt fra en av de norske kunstnerne som befinner seg i byen at Oda har måttet flyttet hjem til sin far, og at henne mann har overtatt de to barna, BA og Sascha.

Jæger skriver brev til Oda og spør om det er sant. I boken Syk Kjærlighet gjengir Jæger brevet slik:

"En maaned efter. (5te Februar 1888.)

BREV TIL VERA:

Paris.

«Kjære fru Vera!

Vincent van Gogh ankommer Arles i Provence fra Paris med tog. Det er blitt umulig for ham å arbeide i Paris; det lar seg ikke gjøre med mindre man har et helt stille sted å trekke seg tilbake til, har han erfart. Inntrykkene fra omgivelsene blir for mange og for sterke.

Togturen har tatt et døgn, og har gitt ham anledning til å tenke mye over forholdet han har til sin bror Theo. Han har tenkt like mye på ham som på landskapet han har passert, skriver han i broren i et brev.

Amalie har nettopp lest Herman Bangs artikkel om henne i Tilskueren. Hun er over seg av glede, og setter seg straks ned og skriver et brev til ham. Hun skriver: «Kjære Herman Bang! I dag fik vi «Tilskueren», og De kan nok forstå jeg straks skar op

Arne Garborg skriver til sin venninne Kitty Kielland. Han syns det er lenge siden han har hørt noe fra henne. I grunnen vet han jo ingenting om hva hun driver med for tiden. Han skriver om hvordan han og Hulda har slått seg ned høyt til fjells på Kolbotn i Østerdalen, om sine skriveplaner og om den pågående sedelighetsdebatten.

Den unge danske maleren Christian Mourier-Petersen opphoder seg for tiden i Arles for å male. Her har han truffet Vincent van Gogh, og de to er mye sammen.

Til å begynne trodde Christian at Vincent var gal, men etter hvert er han kommet til at det er system i galskapen, skriver han til sin venn, maleren Johan Rohde i København. Men han husker ikke i farten hva denne nye nederlandske bekjentkapen heter. van Prut eller noe slikt, skriver han.

Edvard Grieg er på besøk i Birmingham og treffer unitarmenighetens leder Stopford Brooke. Han syns Brooke er en stor og herlig og lysende personlighet, full av ild og kraft, og han har selv stor interesse for religiøse spørsmål.

De to snakker om tro, og om sosialisme. Og så snakker de selvsagt om Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson. Det er ikke til å unngå.

Henrik Ibsen fyller 60 år og hylles i Skandinavia og Tyskland. Han er en verdenskjent forfatter nå.

Victoria Benedictsson sitter i Paris og skriver i dagboken sin om hvordan hun, den bergtatte, kanskje nå snart er fri og ute blant sine egne igjen. Kanskje alt det andre bare har vært en vond drøm, slik den stadig tilbakevendende drømmen som hun har hatt siden ungdommen. Det er merkverdig, skriver hun; den drømmen har hun glemt helt til nå, den om at hennes fiende ble hennes venn. Først all angsten, og siden denne merkelige, herlige roen.

August Strindberg er i København og skriver til Edvard Brandes at han har sittet på en benk på Kongens Nytorv, trett, ensom og på gråten, på jakt etter et menneske å snakke med. Men det er søndag, og Edvard er på middag hos sine foreldre.

Men så etter en stund passerer heldigvis Georg Brandes, setter seg på benken hos ham og snakker med ham i en time.

Georg er også på vei i middagsselskap, han skal nok samme sted, de to brødrene er svært trofaste mot sin gamle mor.

Henrik Ibsens bror Nicolai Alexander dør i Estherville i Iowa. Han ble 53 år gammel, seks år yngre enn Henrik. Nicolaihar vært funksjonshemmet siden han var spedbarn, etter at barnepiken en gang mistet ham i gulvet. Etter at moren Marichen døde hjemme i Skien, kom han hit til Amerika. Til å begynne med livnærte han seg som gjeter. Helt siden han kom, følte han seg som en fremmed i Amerika, han var melankolsk og stille og holdt seg for seg selv. Når folk spurte ham om han ikke ville skrive hjem, sa han: «Nei, de har gitt meg så mye allerede. De tror jeg er død nå, og det er det beste.

Christian Krohg maler denne våren et portrett av Oda på Hvitsten, der hennes familie har sitt sommersted. På bildet har Oda hendene i siden, hun ler mot ham, kjolelivet er lysende rødt, hun har en bløt hatt på hodet, som en slags glorie. Krohg maler bildet utendørs, og holder det først innelåst i et skap på Rammebråten, som sommerstedet heter, for at Hans Jæger ikke skal få se det.

Edvard Munch skal siden komme til å bruke dette portrettet av Oda som forelegg for sitt portrett av henne i raderingen "Kristianiabohemen" i 1895.

Ludvig Alver, Amalies yngre bror, blir valgt til formann i Kongsberg og Omegn Turistforening. Han skal komme til å bli en aktiv formann, og bidra sterkt til merking av ruter på Skrimfjellene, på Knutefjell og på Blefjell.

Christian Krohg (som har fått navnet Bjørck i teksten under) er i Paris sammen med Oda Engelhart. Hans sender telegram til Hasn Jæger og inviterer ham til å møtes.

I boken Syk Kjærlighet gjengir Jæger telegrammet

"Tre uker efter (9de Mai 88)

CARTE TÉLÉGRAMME

 Kjære ven.

Vi spiser idag i den store Duvallen ligeved Palais-Royal kl. 1, sansynlivis nedenunder. Forresten bor jei i Rue Monthyon (tværgade til Rue Faubourg-Montmartre) men det maa du ikke fortælle til noen, jei er her incognito. Hvis vi ikke træffes læg brev i Regencen.

Frits Thaulow slipper ut av sitt fengselsopphold i Møllergaten 19, der han har sittet inne for å ha slått til redaktøren av Morgenbladet for at han har fornærmet kunstnerne. Han blir hentet av Bjørnstjerne Bjørnson i en landauer, og fraktet med stor bravour til Dampbadet. Siden blir det feiring og festligheter i Tivoli, med fyrverkeri og stor stas.

Arne Garborgs sønn med Hulda, Arne Olaus (Tuften) blir født i Asker. Det kommer til å bli deres eneste barn. Arne skal komme til å få et svært komplisert forhold til sønnen sin. Det skal blant annet bli nesten uutholdelig vanskelig for ham at gutten vokser opp på Østlandet og dermed snakker østlandsk.

Arne selv kommer fra Jæren, og er aktiv målmann.

Oda Engelhart skriver til Hans Jæger.

I boken Syk Kjærlighet beskriver Jæger brevet slik:

"Sex dage senere (Thorsda 31te mai 88).

BREV FRA VERA

Thorsda aften. Alfa.

Edvard Munch maler en rekke bilder inspirert av impresjonistiske kunstnere han har sett i København.

Gunnar Heiberg skriver ferdig stykket Kong Midas denne sommeren. Det er et nokså direkte angrep på Bjørnstjerne Bjørnson og hans sannhetsforkynnelse. Heiberg skal imidlertid komme til å bruke det kommende året på å omarbeide stykket. Og Bjørnson skal siden komme til å anse det som et svik fra sin venninne Amalie Skrams side at hun setter pris på dette stykket. Det er vanskelig å lese det som annet enn et nidportrett av ham selv.

Oda Engelhart er tilbake i Grønnegade Kristiania og skriver ti Hans Jæger, som er i Paris. Christian Krohg er i København og leter etter leilighet til dem.

I boken Syk Kjærlighet beskriver Jæger brevet slik:

"To dage efter (Lørda 2den juni 88).

BREV FRA VERA:

Tirsda aften 12½