Biografi

Victoria Benedictsson ankommer København og treffer der sin venn og kollega Axel Lundegård. De diskuterer det Lundegård kaller "judekotteriet". Han mener at dersom Victoria bare viser seg dyktig nok i sitt arbeid, vil brødrene Brandes nok vise henne aktelse. Hun beundrer Georg Brandes enormt, han har vært hennes ledestjerne -- men Edvard forakter hun. Senere på dagen treffer Lundegård Georg Brandes og Sophus Schandorph på kafeen Aporta. De deler en flaske vin. Georg lover at han skal besøke Victoria om et par dager.

Victoria Benedictsson skriver til den svenske forfatteren Karl af Geijerstam, som senere skal bli gift med hennes stedatter Matti, og som er broren til Erik Skrams venn Gustaf af Geijerstam, at han kan snakke til henne om hva som helst.

Både det som han hadde sagt til en mor, og det han ville sagt til en mannlig venn kan han fortelle henne, understreker hun. Hun er som en forening av begge deler, foriskrer hun ham.

Frits Thaulow og hans nye kone Alexandra, Odas søster, slår seg ned på Grini etter en enkel vielsesseremoni i det Lassonske hjem. De vil egentlig ikke ha et kirkelig bryllup, men går med på å gjøre det med en prest til stede. Alexandra har laget en enkel alterring, og lager en frokost for vennene før ekteparet tar avsted til utlandet. Det skal komme til å bli et svært lykkelig ekteskap. Hun tegner og designer moderne kjoler, han maler.

Victoria Benedictsson treffer Georg Brandes første gang. Han kommer til henne på hotellrommet. Han er liten og spenstig og med et fint ansikt som ser ut til å ha lidd mye, kommer hun til å skrive i dagboken sin med det samme han er gått.

Trekke hans er liksom trukket sammen med gummistrikk, skriver hun. Og stemmen er vakker. Han viser medfølelse med hennes isolasjon der hun bor som postmesterfrue i Hörby i Skåne, det gjør ham vondt at hennes leselyst ikke kan stilles der, sier han.

Auguste Rodin skriver en kontrakt som han gir til Camille Claudel. Av den fremgår det at han lover å støtte og beskytte henne på alle måter han kan, og å introdusere henne for sine innflytelsesrike venner i kunstverden. Han lover også at han ikke skal ha noen andre elever enn henne. Han lover videre at de i mai skal reise sammen til Italia, hvor de skal leve sammen i seks måneder. Etter det lover han å gifte seg med henne. Og han skal helt holde seg fra alle andre kvinner, og heller ikke bruke noen av de modellene han er vant til å bruke.

Amalie Skram får sin lange fortelling «Knut Tandberg» på trykk i det danske tidsskriftet Tilskueren. Den handler om et ekteskap hvor kjærligheten er forsvunnet, og Amalies venn Frits Thaulow tar det temmelig ille opp at han kjenner seg igjen som modell for ektemannen, som har en affære med en langt yngre kvinne.

Mannen i fortellingen forelsker seg i en yngre kvinne, men mangler mot til å fortelle det til sin kone Birgit -- som minner svært mye om Amalies venninne Ingeborg. Birgit opdager foroldet ved en tilfeldighet.

Oscar Wildes sønn Vyvyen blir født i London

Edvard Brandes forsøker å hjelpe August Strindberg, som han beundrer til tross for hans tirrelige sinn. Brandes har tidligere, i 1882, slått hånden av Strindberg på grunn av hans antisemittisme, men nå trenger han ham som medarbeider i sin radikale avis Politiken.

Paul Gauguin er syk og ligger for tiden på sykehus i Paris. Han forsøker å unngå maleren Pisarro, men er blitt kjent med Degas på restauranten La Nouvelle Athenes, der kunstnere omgås.

Edvard Brandes skriver til sin bror Georg Brandes at han finner en av Amalie Skrams venninner, frk. Christensen, så lite tiltrekkende at han kunne ligge i badekar med henne uten å bli tiltrukket. Amalies reaksjon er at hun hater Edvard Brandes, og vil gjerne skade ham.

Amalie Skram har fått høre at noen har satt ut rykter om at hun går rundt og snakker stygt om Georg Brandes. Hun vi komme til bunns i hvem som har påstått dette. Hun skriver til ham:

«Kjære dr. Brandes, Det er igår kommet mig for øre at der til Dem er bleven sagt, at jeg gik og talte ondt om Dem, sagde at jeg «hadede» dem o.s.v. Nu spørger jeg Dem, er dette sandt? Og vil De i tilfælde opgive Deres hjemmelsmand?

Deres ærbødige og hengivne Amalie Skram"

Victoria Benedictsson snakker med Georg Brandes om hans jødiske bakgrunn. Han forteller om hvordan han alltid er blitt motarbeidet fordi han er jøde. I virkeligheten utfører jøder nesten aldri forbrytelser, påpeker han. Det fins aldri prostituerte blant jødiske kvinner

Frits Thaulow skriver et indignert brev til Erik Skram der han tydelig gir uttrykk for at han misliker at Amalie Skram har brukt ham som modell i novellen Knud Tandberg.

Novellen handler om et ektepar i Kristianias finere og liberale kretser der mannen, som er musiker, er utro mot sin kone med en langt yngre kvinne. Ekteskapet deres går mot oppløsning. Det er tydelig at det har kommet til en disputt mellom Frits, Amalie og Erik om denne saken i en sosial setting, og at Erik har beskyldt Frits for å være plump i konfrontasjonen.

Ragna Nielsen skriver til sin venn Jonas Lie i Paris om en forferdelig sak i Kristiania, der fire menn har overfalt og forgrepet seg på et «stakkars sykt fruentimmer».

Hun syns det er så opprørende at det nesten ikke lar seg fortelle. Hun vil aksjonere mot menn som bruker vold mot kvinner, skriver hun. Hun vil offentliggjøre navnene på overfallsmennene. Men dette får hun ikke aksept for i kvinnesaksforeningen.

Camilla Collett skriver brev til Amalie Skram. Hun er blitt 74 år gammel nå, Amalie er 41.

Camillas gotiske håndskrift er nesten umulig å tyde.

Vincent van Gogh får se japanske fargetresnitt på en liten utstilling på en kafé. Han blir svært tiltrukket av den livlige energien i disse bildene, og hans eget billeduttrykk forandrer seg. Friere penselstrøk, og sterkere og klarere farger.

Herman Bang, som er en av Amalie Skrams venner og støttespillere, utgir romanen Stuk. Den er en københavnerroman, et portrett av byen midt i den overgangsperioden som man nå står midt oppe i. Den er delt i to symmetriske deler. I den første delen viser han høykonjunkturen, selvtilliten og oppgangsfølelsen i et heseblesende og overflatisk københavnsk overklassemiljø der alle sladrer om alle. Det er selskaper, byggeaktivitet, romanser, spekulasjoner, et stort persongalleri flagrer forbi.

Lou Andreas-Salomé gifter seg i et sølibat-ekteskap med lingvisten Friedrich Carl Andreas. Hun har åpne forhold til andre menn, blant annet Paul Rée. Men hun og Andreas skal komme til å forbli gift til hans død i 1930, og forholdet, som i mange år kommer til å være distansert, skal mot slutten utvikle seg til å bli nærmere og varmere.

Adolf Hitlers eldre bror dør som spedbarn. Det er ennå et år til Adolf skal bli født.

Arne Garborg, som er Amalies gode venn og fortrolige, både i private og litterære spørsmål, provoserer detgode borgerskap i Kristiania. Han mister stillingen sin som statsrevisor.

Reaksjonen på forfatterskapet hans melder seg i politikk og åndsliv; han er for radikal. Dette er straffen for de engasjerte innleggene han har hatt i debattene om romanene til Hans Jæger, Christian Krohg, og om Alexander Kiellands diktergasje.

Hans roman Mandfolk, som blant annet åpent handler om seksuelle spørsmål, har også vært for sterk kost for mange.

Nils Collett Vogt fra Kristiania er blitt 23 år gammel og får med venners hjelp fått utgitt en diktsamling i København. Den vekker en del oppmerksomhet for tiden. Han skal siden komme til å skrive en erindringsbok der han tenker tilbake til denne tiden i den danske hovedstaden, og møter han har hatt med blant annet Amalie Skram, som for øyeblikket er svært opptatt av ham.

Vincent van Gogh Stiller ut ti malerier på Salon des Indépendants i Paris.

Camilla Collett skriver brev til Amalie Skram. Det er nesten uleselig.

Victoria Benedictsson skriver i dagboken sin om hvordan det indre trykket i henne nå er uutholdelig høyt. Hun vet ikke av seg selv, hun går rundt på gulvet som et sykt dyr.

Det eneste som kan lindre er å skrive i dagboken. Hun har gått til kofferten for å finne den frem og forsøke uroen av seg. Og det føles som om det hjelper.

Camille Claudel er i et tirrelig og anspent humør for tiden. Hun er svært misfornøyd med sin britiske venninne Jessie Lipscomb, som hun tidligere har delt atelier med, og som hun mener snyter henne for penger og forteller usannheter. Når Jessie nå ankommer Paris fra England for å gjenoppta sine studier hos Rodin, får hun gjort det klart at hun ikke lenger er ønsket som elev. Han har nemlig lovet Camille at han ikke skal ha andre elever enn henne.

Victoria Benedictsson sitter på hotellrommet stt i København og venter på Georg Brandes. Men han kommer ikke. Hun har ventet hele kvelden. Nå er klokken ti på ti, skriver hun i dagboken. Hun forstår at han ikke kommer til å komme.

Hun skriver: Han glir fra meg, han vet jeg reiser til Malmö i morgen, jeg er dum og ubetydelig. Han bryr seg ikke om meg. Men det kan hende han kan komme til å lese det hun skriver. Arbeidet hennes. Og i det hun skriver han hun jo sjansen til å snakke til ham. Kanskje vise ham at hun ikke er så dum.

Camilla Collett skriver brev til Amalie Skram. Om ti dager kommer hun til å skrive ett til. Hun er 77 år gammel nå. Håndskriften hennes er så å si uleselig.

Amalie er både fascinert av henne, og også litt redd hennes lunefulle utbrudd.

Victoria Benedictsson har fått brev fra Georg Brandes. Han vil at hun skal komme tilbake til København. Hun skriver i dagboken sin: Fikk det etterlengtede brevet. Klarnet opp til solskinn og kjente meg frisk.

For sikkerhets skyld spør hun om råd hos Lundakvinnan, Elna Hansson, byens kloke kone, som tidligere har helbredet det syke benet hennes. Samme kveld er hun tilbake i København.

Victoria Benedicstton skriver i dagboken sin om at Georg Brandes har vært på besøk hos henne igjen på hotellrommet i København. Nå har han gått, og det eneste hun føler, er smerte. Hun føler seg så ensom, og som en fremmed i forhold til ham, som om det skulle ligger år mellom dem, skriver hun i dagboken. Hun kan ikke være noe for ham, og han ikke noe for henne.

Han var vennlig nok under besøket, men han kritiserte henne for å være for dissekerende. Hun går altfor sterkt opp i sitt følelsesliv, sa han. Han syns hun er eksaltert. Hun må forsøke å være roligere.

Vilhelmine Ullmann, som er Amalie Skrams kjære venninne og mentor i Kristianias åndelig orienterte kulturelite, brevveksler med kunstkritikeren Andreas Aubert om Hans Jægers skandaliserte bok om Kristiania-Bohêmen.

Fru Ullmann er ikke sjokkert over det hun har lest, skriver hun; hun syns tvert imot at Jæger viser både talent og kunstnernatur, og hun tror slett ikke at den franske litteraturen, med Zola og brødrene Goncourt, utgjør noen fare for ungdommen.

Camilla Collett skriver brev til Amalie Skram.

August Müller, Amalie Skrams eksmann, går konkurs. Dermed kan han heller ikke være ordfører på Askøy, der han har fortsatt å bo etter at han ble skilt fra Amalie.

August er dedikert Venstremann, kjent for sine sterke meninger og sin handlekraft. Han har visstnok aldri helt kommet over at Amalie forlot ham. Men han er som henne gift på ny, med Kaja (Anne Karine), som er 25 år gammel, og som på bildet likner til forveksling på Amalie som ung.

Amalie Skram skriver til Georg Brandes. Hun vil gjerne at hennes gamle venninne fra Bergen, Elisa Knudtzon skal få treffe ham. Elisa er gift med dansken Jørgen Bailli Knudtzon, som også er Amalies gode venn og støtte. Paret bor med sine barn i Kalvedalsveien 43 i Bergen -- i et av byens fineste strøk.

Paul Gauguin skriver avskjedsbrev til Mette. Hennes familie, som han lenge har hatt et anstrengt forhold til, og som støtter henne som best de kan, vil at hun skal kreve skilsmisse.

Han har lagt sine keramiske arbeider ut for salg i Paris, og gitt beskjed om at utbyttet skal sendes henne.

Edvard Munchs far Christian, som er lege i Kristiania, er fortvilet over sønnens uansvarlige livsførsel. Han skriver inn en påminning til et Bibelsitat om ungdommens synder i bønneboken som han i sin tid ga Edvard til konfirmasjonen.

Amalie Skram reiser hals over hode til Kristiania når hun får høre at sønnen Jakob er arbeidsløs, går på fylla, har solgt og pantsatt tingene sine og er i generelt dårlig forfatning. Han har vært i slagsmål på gaten og fått mulkt for gateuorden, og han har ikke betalt husleien på lenge.

Søren Krøyer er i Skagen og maler denne vårmåneden. Et av maleriene han arbeider med viser en gammel Skagen-kone som sitter og spinner ved rokken. Hun er kledt i en mørk grå kjole, har et mørkt sjal viklet tett om skuldrene og halsen, og et annet mørkt viklet om hodet, som er intenst foroverbøyd. Det stikker litt grått hår frem fra under tørklet. Hun sitter på en enkel trebenk som er plassert mot veggen i det som ser ut til å være en trang og enkel stue. Bak henne er et vindu.

Edvard Munch, som nå er 24 år gammel, og preget av lang tids sykdom og et anspent familieliv hos faren, søsknene og tanten hjemme i leiligheten på Schous plass, treffer Hans Jæger på Grand kafé på Karl Johan i Kristiania.

Munch syns det er vanskelig å løsrive seg fra den dypt religiøse og noen ganger overspente faren, som er militærlege Også all omsorgen fra tante Karen er vanskelig å forholde seg til når man samtidig vil leve et fritt liv -- særlig et fritt kjærlighetsliv.

Edvard Grieg er på fjelltur i Jotunheimen sammen med Frants Beyer. De starter turen på Turtagrø, målet er Årdal.

Knut Hamsun må flytte ut av rommet der han har fått bo gratis hos Drude og Kristofer Janson i Nicollett Avenue i Minneapolis. De skal nemlig stenge av huset for sommeren og flytte til kirken i Brown County, der Kristoffer han er liten menighet som trofast venter på ham. Siden skal Kristoffer i sine erindringer fra denne tiden komme til å skrive at det ikke har gått så bra med skrivingen til Knut under oppholdet i familien; han er kommet like langt som han var da han begynte.

Paul Gauguin er kommet til Saint Pierre på Martinique. Etter å ha jobbet 15 dager med å grave ut panamakanalen, blir han oppsagt. Han skriver begeistret hjem til Mette om de kreolske kvinnene, og legger ikke skjul på hvor fristende de er. De forhekser frukter som de byr frem til menn for å få dem på kroken, kan han fortelle. Selv gikk han nesten i fellen med en unge kvinne på 16 år som hadde hatt frukten hun bød ham mellom brystene. Men han forsikrer om at Mette ikke skal bekymre seg for hans kyskhet. Han vil gjerne at hun og barna skal komme og bo der sammen med ham.

Sigmund Freud møter i begynnelsen av året på sin venn Joseph Breuers oppfordring Berlin-legen Wilhelm Fliess. De to blir gode venner, og starter en intens brevveksling der de utveksler erfaringer rundt det som etter hvert skal bli psykoanalytisk teori og behandling.

De har også personlige møter hvor de diskuterer sin nye teori.

Freud beskriver sin venn som «biologiens Kepler», og lar Fliess ved flere anledninger operere sin egen nese og sinus i et forsøk på å behandle sine egne nevroser.

Edvard Munchs søster Laura, som nå er 21 år gammel, utgjør en stadig større bekymring for familien. Det blir mer og mer tydelig at hun har psykiske problemer. Hun lider under fikse ideer og innbilte sykdommer, og ikke minst har hun arvet farens overspente samvittighetsfullhet, som drives til det groteske: hun har forlangt å få og opp til middelskoleeksamen flere ganger, fordi hun innbiller seg at de gode karakterene hun har fått, må skyldes fusk.

Edvard Munch tilbringer sommeren på Veierland utenfor Tønsberg sammen med familien; faren, tante Karen og søstrene. Han streifer mest rundt på egenhånd, også om nettene. Det gjør de andre i familien engstelige; de forstår ham ikke, og de forstår seg ikke på malingen han driver med.

Faren nekter å gi ham penger til farger, og fetteren hans, maleren Diriks, som er ganske anerkjent, har erklært at Edvards bilder er dårlige. Det mener han ikke er så rart, han som ikke gjør annet enn å sitte på kafé hele dagen når han er i Kristiania.

Carl Gustav Jung er blitt tolv år gammel, og har det ikke enkelt for tiden. I dag tørner han sammen med en annen skolegutt så kraftig at han mister bevisstheten og må fraktes hjem. Hendelsen gjør at han får den tanken at nå trenger han ikke lenger å gå på skolen, og det er i grunnen en lettelse.

Camille Claudel bryter det lange vennskapet hun har hatt med sinn britiske venninne Jessie Lipscomb. Det har lenge vært knute på tråden mellom dem. Camille mener at Jessie har oppført seg upassende ved å gi timer i skulpturering til kvinnelige britiske elever i deres felles atelier. Og Jessie resignerer. Hun innser at hun ikke har annet å gjøre enn å reiser hjem til England.

Frits Thaulow, som har avnet i fengslet etter at han ble kraftig provosert etter kritkk mot kunstnerarrangementet han har stått i spissen for på borgen i Slottsparken i Kristiania, og som i den forbindelse har fiket til Aftenpostens Amandus Schibsted, har flyttet inn i Møllergata 19 med møbler fra sitt eget hjem. Han får tilsendt mat og rett til å motta venner og slekt på besøk. Straffen lyder på 60 dager.

Hans Jæger skriver et trist og inderlig brev til sin venn Christian Krohg fra Sandøsund. Han skriver om hvor mye han savner broren sin, Robert. I går kveld fikk han brevet om at han var død. Han satt ute på trappen, og da han åpnet det, så han at det hadde svarte render, altså at det var et sørgebrev.

Denne høye, vakre, slanke broren hans, som gikk så livsglad omkring og lo himmelhøyt av alt som liknet mismot. Som alltid sa med et strålende smil: Hver lykkelig situasjon i livet vender alltid tilbake, men alltid i en forbedret skikkelse.

Henrik Ibsen, som nå er 59 år gammel,  får i overgangen august/september besøk av Henrik Jæger i Fredrikshavn på Jylland, der han tilbringer sommeren sammen med Suzannah. Jæger er en 33 år gammel bergenser som jobber som frilans litterat. Han er i arbeid med det som skal bli den første biografien om Ibsen. Han blir hos ekteparet Ibsen i tre dager, og kan fortelle dette om Ibsens dagrytme:

Camille Claudel har hatt et strevsomt år i atelieret sitt i Paris. De lange timene med hardt arbeid tar på, og i perioder er hun både fysisk og mentalt utslitt. Rodins løfte om å ta henne med til Italia på en kjærlighetsreise er det ikke blitt noe av, og er hun svært skuffet over. Bryllupet han har lovet henne, ser det heller ikke ut til å bli noe av.

Men nå åpner det seg endelig en mulighet for at de to kan reise sammen til Loire-dalen, til slottet Islette i Azay-le-Rideau. Hit skal de komme tilbake flere ganger, både sammen og hver for seg. Her kommer de til å være lykkelige.