Biografi

Victoria Benedictsson ankommer København og treffer der sin venn og kollega Axel Lundegård. De diskuterer det Lundegård kaller "judekotteriet". Han mener at dersom Victoria bare viser seg dyktig nok i sitt arbeid, vil brødrene Brandes nok vise henne aktelse. Hun beundrer Georg Brandes enormt, han har vært hennes ledestjerne -- men Edvard forakter hun. Senere på dagen treffer Lundegård Georg Brandes og Sophus Schandorph på kafeen Aporta. De deler en flaske vin. Georg lover at han skal besøke Victoria om et par dager.

Hans Jæger og Christian Krohg kommer kjørende i hestedrosje til fengslet i Kristiania, der Jæger skal tilbringe 60 dager som et resultat av dommen mot hans skandaliserte roman Fra Kristiania-Bohêmen. Cellen er 2 X 4,79 meter stor, men veggene er tre meter høye.

Victoria Benedictsson treffer Georg Brandes første gang. Han kommer til henne på hotellrommet. Han er liten og spenstig og med et fint ansikt som ser ut til å ha lidd mye, kommer hun til å skrive i dagboken sin med det samme han er gått.

Trekke hans er liksom trukket sammen med gummistrikk, skriver hun. Og stemmen er vakker. Han viser medfølelse med hennes isolasjon der hun bor som postmesterfrue i Hörby i Skåne, det gjør ham vondt at hennes leselyst ikke kan stilles der, sier han.

Frits Thaulow og hans nye kone Alexandra, Odas søster, slår seg ned på Grini etter en enkel vielsesseremoni i det Lassonske hjem.

De nygifte ville egentlig ikke ha et kirkelig bryllup, men har gått med på å gjøre det med en prest til stede.

Alexandra har laget en enkel alterring, og lager en frokost for vennene før ekteparet tar avsted til utlandet.

Auguste Rodin skriver en kontrakt som han gir til Camille Claudel. Av den fremgår det at han lover å støtte og beskytte henne på alle måter han kan, og å introdusere henne for sine innflytelsesrike venner i kunstverden. Han lover også at han ikke skal ha noen andre elever enn henne. Han lover videre at de i mai skal reise sammen til Italia, hvor de skal leve sammen i seks måneder. Etter det lover han å gifte seg med henne. Og han skal helt holde seg fra alle andre kvinner, og heller ikke bruke noen av de modellene han er vant til å bruke.

Amalie Skram får sin lange fortelling «Knut Tandberg» på trykk i det danske tidsskriftet Tilskueren. Den handler om et ekteskap hvor kjærligheten er forsvunnet, og Amalies venn Frits Thaulow tar det temmelig ille opp at han kjenner seg igjen som modell for ektemannen, som har en affære med en langt yngre kvinne.

Mannen i fortellingen forelsker seg i en yngre kvinne, men mangler mot til å fortelle det til sin kone Birgit -- som minner svært mye om Amalies venninne Ingeborg. Birgit opdager foroldet ved en tilfeldighet.

Oscar Wildes sønn Vyvyen blir født i London

Edvard Brandes forsøker å hjelpe August Strindberg, som han beundrer til tross for hans tirrelige sinn. Brandes har tidligere, i 1882, slått hånden av Strindberg på grunn av hans antisemittisme, men nå trenger han ham som medarbeider i sin radikale avis Politiken.

Victoria Benedictsson, som fremdeles bor på hotellrommet i København i håp om å få se så mye som mulig til Georg Brandes, føler seg overgitt av alle. Hun forsøker å overbevise seg selv om at frihet og ensomhet er det hun behøver nå.

Edvard Brandes skriver til sin bror Georg Brandes at han finner en av Amalie Skrams venninner, frk. Christensen, så lite tiltrekkende at han kunne ligge i badekar med henne uten å bli tiltrukket. Amalies reaksjon er at hun hater Edvard Brandes, og vil gjerne skade ham.

Victoria Benedictsson er på en av Georg Brandes’ forelesninger og hører ham snakke om kvinnen og mannen. Mann er kraft, vilje, hensynsløshet, mener han. Kvinnen er evnen til å elske helt og uten konvensjonelle hensyn, varmt, fullt og livskraftig.

Å være modig, oppofrende, sterk, gi alt gjennom kjærligheten, uten sjalusi, uten baktanke, rett og slett fordi det er hennes natur å elske. Slik er hans syn på kvinnen. Victoria tenker også selv mye på hva som karakteriserer forholdet mellom kvinner og menn.

Victoria Benedictsson snakker med Georg Brandes om hans jødiske bakgrunn. Han forteller om hvordan han alltid er blitt motarbeidet fordi han er jøde. I virkeligheten utfører jøder nesten aldri forbrytelser, påpeker han. Det fins aldri prostituerte blant jødiske kvinner

Frits Thaulow skriver et indignert brev til Erik Skram der han tydelig gir uttrykk for at han misliker at Amalie Skram har brukt ham som modell i novellen Knud Tandberg.

Novellen handler om et ektepar i Kristianias finere og liberale kretser der mannen, som er musiker, er utro mot sin kone med en langt yngre kvinne. Ekteskapet deres går mot oppløsning. Det er tydelig at det har kommet til en disputt mellom Frits, Amalie og Erik om denne saken i en sosial setting, og at Erik har beskyldt Frits for å være plump i konfrontasjonen.

Ragna Nielsen skriver til sin venn Jonas Lie i Paris om en forferdelig sak i Kristiania, der fire menn har overfalt og forgrepet seg på et «stakkars sykt fruentimmer».

Hun syns det er så opprørende at det nesten ikke lar seg fortelle. Hun vil aksjonere mot menn som bruker vold mot kvinner, skriver hun. Hun vil offentliggjøre navnene på overfallsmennene. Men dette får hun ikke aksept for i kvinnesaksforeningen.

I København kan danskene lese i tidsskriftet Tilskueren artikkelen «Om Hypnotisme» av den danske legen John de Christmas-Dirckinck-Holmfeld. Med en rekke eksempler fra især franske eksperimenter og demonstrasjoner illustrerer forfatteren sitt hovedpoeng, nemlig at de alle viser «det samme Fænomen, det hypnotiserede Individs fuldstændige Afhængighed af Hypnotisørens Vilje».

August Strindberg spiser middag hos Mette Gauguin i København. Her er det sannsynlig at han får se noen av Gauguins bilder, og også andre modernistiske malerier som inngår i Mette Gauguins kresne samling.

Det kan også hende at han har sett noen av disse bildene hos Edvard Brandes, Mettes svoger, som han har kontakt med på denne tiden, og som hjelper Mette økonomisk ved å kjøpe flere av bildene fra samlingen.

Nils Collett Vogt fra Kristiania er blitt 23 år gammel og får med venners hjelp fått utgitt en diktsamling i København. Den vekker en del oppmerksomhet for tiden. Han skal siden komme til å skrive en erindringsbok der han tenker tilbake til denne tiden i den danske hovedstaden, og møter han har hatt med blant annet Amalie Skram, som for øyeblikket er svært opptatt av ham.

Amalie Skram får utgitt sin pamflett Om Albertine, et forsvar for hennes venn Christian Krohgs bok. Den blir utgitt av den radikale bokhandleren Huseby i Kristiania. Det er en seksten siders tekst som roser Krohgs bok som den aller største skrivekunst.

Hun sammenlikner romanen med Dostojevskijs roman Fattige folk, som tydeligvis har gjort sterkt inntrykk på henne, og som etter hennes syn muligens rangerer enda høyere på rangstigen hennes over stor skrivekunst.

En annen sammenlikning hun trekker er til Mosebøkene i Bibelen.

Lou Andreas-Salomé gifter seg i et sølibat-ekteskap med lingvisten Friedrich Carl Andreas. Hun har åpne forhold til andre menn, blant annet Paul Rée. Men hun og Andreas skal komme til å forbli gift til hans død i 1930, og forholdet, som i mange år kommer til å være distansert, skal mot slutten utvikle seg til å bli nærmere og varmere.

Sigbjørn Obstfelder, en ung mann fra Stavanger, skriver dikt under navnet Sigbjørn Bukseslider.

Amalie får brev fra Kvindelig fremskridtsforenings energiske formann Mathilde Bajer som ber henne være med og støtte det nordiske kvinnesaksmøtet som skal organiseres i sommer. Men hun svarer vennlig nei.Hun forklarer at hun har bestemt seg for å ikke bidra med praktisk deltakelse i denne saken, selv om hun understreker at hun selvsagt støtter den i prinsippet.

Arne Garborg, som er Amalies gode venn og fortrolige, både i private og litterære spørsmål, provoserer detgode borgerskap i Kristiania. Han mister stillingen sin som statsrevisor.

Reaksjonen på forfatterskapet hans melder seg i politikk og åndsliv; han er for radikal. Dette er straffen for de engasjerte innleggene han har hatt i debattene om romanene til Hans Jæger, Christian Krohg, og om Alexander Kiellands diktergasje.

Hans roman Mandfolk, som blant annet åpent handler om seksuelle spørsmål, har også vært for sterk kost for mange.

Camilla Collett skriver brev til Amalie Skram. Det er nesten uleselig.

Victoria Benedictsson skriver i dagboken sin om hvordan det indre trykket i henne nå er uutholdelig høyt. Hun vet ikke av seg selv, hun går rundt på gulvet som et sykt dyr.

Det eneste som kan lindre er å skrive i dagboken. Hun har gått til kofferten for å finne den frem og forsøke uroen av seg. Og det føles som om det hjelper.

Camille Claudel er i et tirrelig og anspent humør for tiden. Hun er svært misfornøyd med sin britiske venninne Jessie Lipscomb, som hun tidligere har delt atelier med, og som hun mener snyter henne for penger og forteller usannheter. Når Jessie nå ankommer Paris fra England for å gjenoppta sine studier hos Rodin, får hun gjort det klart at hun ikke lenger er ønsket som elev. Han har nemlig lovet Camille at han ikke skal ha andre elever enn henne.

Victoria Benedictsson sitter på hotellrommet stt i København og venter på Georg Brandes. Men han kommer ikke. Hun har ventet hele kvelden. Nå er klokken ti på ti, skriver hun i dagboken. Hun forstår at han ikke kommer til å komme.

Hun skriver: Han glir fra meg, han vet jeg reiser til Malmö i morgen, jeg er dum og ubetydelig. Han bryr seg ikke om meg. Men det kan hende han kan komme til å lese det hun skriver. Arbeidet hennes. Og i det hun skriver han hun jo sjansen til å snakke til ham. Kanskje vise ham at hun ikke er så dum.

Camilla Collett skriver brev til Amalie Skram. Om ti dager kommer hun til å skrive ett til. Hun er 77 år gammel nå. Håndskriften hennes er så å si uleselig.

Amalie er både fascinert av henne, og også litt redd hennes lunefulle utbrudd.

Victoria Benedictsson har fått brev fra Georg Brandes. Han vil at hun skal komme tilbake til København. Hun skriver i dagboken sin: Fikk det etterlengtede brevet. Klarnet opp til solskinn og kjente meg frisk.

For sikkerhets skyld spør hun om råd hos Lundakvinnan, Elna Hansson, byens kloke kone, som tidligere har helbredet det syke benet hennes. Samme kveld er hun tilbake i København.

Victoria Benedicstton skriver i dagboken sin om at Georg Brandes har vært på besøk hos henne igjen på hotellrommet i København. Nå har han gått, og det eneste hun føler, er smerte. Hun føler seg så ensom, og som en fremmed i forhold til ham, som om det skulle ligger år mellom dem, skriver hun i dagboken. Hun kan ikke være noe for ham, og han ikke noe for henne.

Han var vennlig nok under besøket, men han kritiserte henne for å være for dissekerende. Hun går altfor sterkt opp i sitt følelsesliv, sa han. Han syns hun er eksaltert. Hun må forsøke å være roligere.

August Müller, Amalie Skrams eksmann, går konkurs. Dermed kan han heller ikke være ordfører på Askøy, der han har fortsatt å bo etter at han ble skilt fra Amalie.

August er dedikert Venstremann, kjent for sine sterke meninger og sin handlekraft. Han har visstnok aldri helt kommet over at Amalie forlot ham. Men han er som henne gift på ny, med Kaja (Anne Karine), som er 25 år gammel, og som på bildet likner til forveksling på Amalie som ung.

Henrik Ibsen skriver i et brev til Ludvig Meyer at han har mottatt Christian Krohgs roman Albertine, men at han ikke kommer til å lese den. Hans Jægers bok Fra Kristiania-Bohemen har han kun bladd i, kan han fortelle.

Camilla Collett skriver brev til Amalie Skram.

Amalie Skram skriver til Georg Brandes. Hun vil gjerne at hennes gamle venninne fra Bergen, Elisa Knudtzon skal få treffe ham. Elisa er gift med dansken Jørgen Bailli Knudtzon, som også er Amalies gode venn og støtte. Paret bor med sine barn i Kalvedalsveien 43 i Bergen -- i et av byens fineste strøk.

Elisabeth Grundtvig, Grundtvigs barnebarn, skriver en artikkel med tittelen Nutidens sædelige Lighedskrav i det danske tidsskriftet Kvinden og Samfundet. Her fyrer hun av en salve mot Georg Brandes og de synspunktene som han et par år tidligere har formulert i en anmeldelse i tidsskriftet Tilskueren. Hun legger det frem slik: Kvinnene kan bli som mennene -- eller mennene kan bli som kvinnene. Det siste innebærer at mennene, slik kvinner alltid har gjort det, skal holde seg borte fra sex frem til ekteskapet.

Edvard Munchs far Christian, som er lege i Kristiania, er fortvilet over sønnens uansvarlige livsførsel. Han skriver inn en påminning til et Bibelsitat om ungdommens synder i bønneboken som han i sin tid ga Edvard til konfirmasjonen.

Paul Gauguin skriver brev til Mette fra Panama. Det har vært en hard båtreise, med dårlig vær, passasjerene på tredje klasse har vært stuet sammen som får. Han kommer svært dårlig ut av det med sin svoger, som driver forretninger i Panama, kan han fortelle, og han er blitt arrestert for å urinere offentlig. Han og hans reisekamerat Laval har vært innom både Gouadeloupe og Martinique, og det var der de skulle ha slått seg ned, det forstår han nå. Der kunne de ha levd billig og i elskverdige omgivelser. Men om åtte dager vil han være i Taboga på sin øy, og da kan han leve som en vill.

Amalie Skram reiser hals over hode til Kristiania når hun får høre at sønnen Jakob er arbeidsløs, går på fylla, har solgt og pantsatt tingene sine og er i generelt dårlig forfatning. Han har vært i slagsmål på gaten og fått mulkt for gateuorden, og han har ikke betalt husleien på lenge.

Knut Hamsun forlater Chicago og drar til Minneapolis. Han er journalist og foredragsholder nå. Her treffer han igjen sin gamle venn og arbeidsgiver Kristofer Janson.

Han betror Kristofer på gaten at han tumler med en roman, men han får aldri ro til å skrive, for han må alltid tenke på å tjene penger for å skaffe seg mat for dagen.

Foredragene han holder om Maupassant, Flaubert og Zola er det lite å tjene på; de norske innvandrerne som kommer for å høre ham er husmannsfolk fra gamlelandet og har aldri hørt om disse dikterne.

Knut Hamsun må flytte ut av rommet der han har fått bo gratis hos Drude og Kristofer Janson i Nicollett Avenue i Minneapolis. De skal nemlig stenge av huset for sommeren og flytte til kirken i Brown County, der Kristoffer han er liten menighet som trofast venter på ham. Siden skal Kristoffer i sine erindringer fra denne tiden komme til å skrive at det ikke har gått så bra med skrivingen til Knut under oppholdet i familien; han er kommet like langt som han var da han begynte.

Edvard Grieg er på fjelltur i Jotunheimen sammen med Frants Beyer. De starter turen på Turtagrø, målet er Årdal.

Hans Jæger dømmes i byretten i Kristiania til 150 dagers arrest og en bot på 1600 kroner for å ha distribuert sin bok om Kristianiabohemen under dekke av tittelen Julefortællinger i Sverige. Boten er åtte ganger høyere enn hva Christian Krohg har blitt i lagt i forbindelse med rettssaken om Albertine-boken. Og fengselsstraffen er mer enn dobbelt så lang som forrige gang.

Jæger appellerer dommen straks til Høyesterett.

Sigmund Freud møter i begynnelsen av året på sin venn Joseph Breuers oppfordring Berlin-legen Wilhelm Fliess. De to blir gode venner, og starter en intens brevveksling der de utveksler erfaringer rundt det som etter hvert skal bli psykoanalytisk teori og behandling.

De har også personlige møter hvor de diskuterer sin nye teori.

Freud beskriver sin venn som «biologiens Kepler», og lar Fliess ved flere anledninger operere sin egen nese og sinus i et forsøk på å behandle sine egne nevroser.

Knut Hamsun har forlatt Minneapolis og familien Janson og reist til red River Valley.Her får han arbeid på den enormt store farmen til Oliver Dalrymple, som eier store landområder i Cass og Trail counties i her Nord-Dakota og har tusen mann og 800 hester i arbeid under innhøstningen. Hamsun blir vekket kl 03.30 og blir servert frokost før han tar fatt på den 15 timer lange arbeidsdagen.Det er hardt kroppsarbeid han driver med. Hamsun skal komme til å skrive om disse erfaringene i novellene Zahæus" og "Paa prærien".

Edvard Munch tilbringer sommeren på Veierland utenfor Tønsberg sammen med familien; faren, tante Karen og søstrene. Han streifer mest rundt på egenhånd, også om nettene. Det gjør de andre i familien engstelige; de forstår ham ikke, og de forstår seg ikke på malingen han driver med.

Faren nekter å gi ham penger til farger, og fetteren hans, maleren Diriks, som er ganske anerkjent, har erklært at Edvards bilder er dårlige. Det mener han ikke er så rart, han som ikke gjør annet enn å sitte på kafé hele dagen når han er i Kristiania.

Camille Claudel bryter det lange vennskapet hun har hatt med sinn britiske venninne Jessie Lipscomb. Det har lenge vært knute på tråden mellom dem. Camille mener at Jessie har oppført seg upassende ved å gi timer i skulpturering til kvinnelige britiske elever i deres felles atelier. Og Jessie resignerer. Hun innser at hun ikke har annet å gjøre enn å reiser hjem til England.

Carl Gustav Jung er blitt tolv år gammel, og har det ikke enkelt for tiden. I dag tørner han sammen med en annen skolegutt så kraftig at han mister bevisstheten og må fraktes hjem. Hendelsen gjør at han får den tanken at nå trenger han ikke lenger å gå på skolen, og det er i grunnen en lettelse.

Frits Thaulow, som har avnet i fengslet etter at han ble kraftig provosert etter kritkk mot kunstnerarrangementet han har stått i spissen for på borgen i Slottsparken i Kristiania, og som i den forbindelse har fiket til Aftenpostens Amandus Schibsted, har flyttet inn i Møllergata 19 med møbler fra sitt eget hjem. Han får tilsendt mat og rett til å motta venner og slekt på besøk. Straffen lyder på 60 dager.

Hans Jæger skriver et trist og inderlig brev til sin venn Christian Krohg fra Sandøsund. Han skriver om hvor mye han savner broren sin, Robert. I går kveld fikk han brevet om at han var død. Han satt ute på trappen, og da han åpnet det, så han at det hadde svarte render, altså at det var et sørgebrev.

Denne høye, vakre, slanke broren hans, som gikk så livsglad omkring og lo himmelhøyt av alt som liknet mismot. Som alltid sa med et strålende smil: Hver lykkelig situasjon i livet vender alltid tilbake, men alltid i en forbedret skikkelse.

Henrik Ibsen, som nå er 59 år gammel,  får i overgangen august/september besøk av Henrik Jæger i Fredrikshavn på Jylland, der han tilbringer sommeren sammen med Suzannah. Jæger er en 33 år gammel bergenser som jobber som frilans litterat. Han er i arbeid med det som skal bli den første biografien om Ibsen. Han blir hos ekteparet Ibsen i tre dager, og kan fortelle dette om Ibsens dagrytme:

Amalies roman Sjur Gabriel utkommer hos Salomonsen i København. Handlingen i romanen foregår i løpet av 7-8 år av ekteparet Oline og Sjur Gabriels liv. Da har Sjur Gabriel gått fra å være en seig, gudfryktig og arbeidsom fisker og småbonde utenfor Bergen til å bli en som har gitt opp seg selv, familien sin, gården og alt annet.

Romanen begynner slik: