Biografi

Amalie Müller er tilbake i Kristiania, og det er Erik Skram også. De to vil gjerne se hverandre, men det er ikke lett å få til; Amalie har mye å ordne med i forbindelse med Wihelms død, svigerfamilien hans fra Risør tar kontakt og har ting de vil diskutere, og tiden er knapp.

Hun skriver til Erik:

Amalie Müller får telegram om at broren Vilhelm er død i Ems. Det blir hennes oppgave å reise ned og ordne med det praktiske og finne ut hva som har skjedd.

For et par dager siden begynte hun på et brev til venninnen Helene Sandberg hvor hun planlegger et besøk til Bergen, men har ambivalente følelser for byen og dens innbyggere. Brevet fortsetter hun når hun har fått beskjeden om Wilhelms død.

Her er brevet:

"Kr.ania 2.7.83

Min kjære Helene!

Ole Oliver (som han kaller seg på amerikansk), Amalies fetter på farssiden, ankommer Amerika og slår seg ned for et år i Michigan

Frits Thaulow utfordrer Drachmann til duell fordi han har omtalt Ingeborg på en måte som har satt hennes rykte på spill. Han får ikke fred i sinnet før dette er sonet. Erik Skram og Eilif Pettersen skal hjelpe ham.

Frits Thaulow sender et brevkort poststemplet i Holmestrand med denne ordlyden: «Jeg møder i hvert Fald med B.B. på Horten Tirsdag Morgen. Saa kan Du gjøre hvad du vil, fortsætte Rejsen med eller sejle opover med mig.»

Victoria Benedictsson skriver i dagboken sin om hvordan hun ikke kan skrive, ikke finne ro. Hun er så urolig, hun martres like mye av ubendig glede som av engstelig redsel, skriver hun. Det er som om hun gikk og ventet på en ulykke, men det er ikke noe som truer, det er ros, for noen har skrevet en anmeldelse av noe hun har skrevet, under signaturen Ernst Ahlgren.

Noen har skrevet at her trer en ny forfatter frem, en som det er en glede å presentere for offentligheten.

Siri von Essen oppdager at hun er gravid igjen, for femte gang. Hun går derfor med på å tilbringe en kort tid utenlands med sin mann August Strindberg. Han har fått en farsarv på 2000 kroner.

Men Siri vet ikke at de skal komme til å bli borte i seks år, og at reisen betyr slutten på hennes karriere som skuespiller.

Carl Gustav Jung er en sju år gammel gutt som opplever den røde himmelen etter vulkanutbruddet på Krakatoa i Indonesia, som forårsaket store tsunamier og drepte minst 36 ooo mennesker, i over Kleinhüningen utenfor Basel hvor han bor med sin famillie. Han har skåret ut en liten trefigur, en liten mannsling, av linjalen sin. Sammen med en sten som han har malt i en øvre og en nedre del, har han gjemt den lille mannen på loftet. Av og til legger han små lapper han har skrevet ting på på et hemmelig språk, til den lille figuren. Alt foregår i den største hemmelighet.

Camille Claudel er atten år gammel og får Auguste Rodin som lærer. De to innleder et stormende kjærlighetsforhold. Rodin er oppslukt av henne, og skriver hete brev til henne.

Camille er for første gang representert på Société des Artistes français med en skulptur.

Victoria Benedictsson leser Schopenhauer, og noterer et sitat av ham i dagboken sin: "Det hadde vært bra å kjøpe bøker, om man samtidig kunne kjøpe seg tid til å lese dem. Men ofte forveksler man det at man kjøper bøkene, med at man tilegner seg deres innhold"

Friedrich Nietzsche har et fem uker langt opphold i Naumburg hos familien Søsteren Elizabeth er forlovet med Bernhard Förster, lederen for den tyske antisemittiske bevegelsen

Amalie Müller skriver til Erik Skram om hvordan Vilhelmine Ullmann og Mathilde Schjøtt var på besøk hos hennes da hun fikk det seneste brevet hans. Klokken var halv åtte på kvelden, og hun måtte putte det i lommen til senere, kan hun fortelle.

Etter dette har hun vært ute hos Herman Thaulows på Løkken. Hun har overnattet der, og om morgenen når hun våknet fikk hun rakt Morgenbladet inn gjennom vinduet av sin venninne Ingeborg Thaulow, som sto der og flettet håret, og lurte på om Amalie ikke ville ta sin venn Erik Skrams forfatterskap med seg som tidsfordriv. Og det ville hun jo.

Oda Krohg (Otthilia Engelhart) sin sønn Fredrik (Ba) blir født. Oda tar ham og søsteren Sascha med seg og flytter til Sporveisgaten. Separasjonen er en skandale. Oda vil bli malerinne.

Ludvig Alver sitter i Fredrikhald og skriver i dagboken sin om om stendighetene rundt broren Wilhelms død i Ems, og hva som utspilte seg mellom de to brødrene på reisen dit, hvor Ludvig fulge sin bror så langt som til København.

August Strindberg er i Paris, men det er en tung høst i storbyen; kanimene er gamle og ryker inn, og det er kaldt. Han får ikke til å skrive noe særlig. Han savner det svenske brennevinet, og ertesuppen.

Han omgås med skandinaver som Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie. Han holder dem begge høyt.

Amalie får trykket første del av Constance Ring i Nyt Tidsskrift, under tittelen Fru Ring. Det utgjør de tre første kapitlene i det som siden skal bli romanen.

Amalie slår opp med Erik pr brev. Hun har kommet til at han er for feig til at hun kan satse på ham. Dessuten er det nok begynt å gå opp for henne at alle hans bekymringer om deres økonomiske situasjon. Kanskje han virkelig ikke vil klare å forsørge henne på en slik måte som han tror hun ønsker. Til å begynne med har hun avfeid denne bekymringen hans med at hun jo selv skal bidra til deres felles økonomi. Men nå er hun kommet til at det kanskje likevel er en reell bekymring, og at hun derfor ikke har noen rett til å presse ham til å si ja til hennes frieri.

Amalie er i konflikt med sine venner i Kristiania. Hun har skapt furore i kretsen rundt Vilhelmine Ullmann, som hun har vært opptatt i. De møtes på torsdagskvelder for å diskutere tidens saker, men nå er en av de andre i kretsen, fru Vibe oppbrakt over at Amalie har drevet med sladder. Antakelig er det kommet for en dag at hun fortalt noe privat om fru Vibe videre til sin venn Frits Thaulow, og fru Vibe nekter nå å vise seg i kretsen så lenge Amalie er der. I dag skriver Amalie til fru Ullmann og unnskylder seg.

Amalie er i København på visitt for å være sammen med Erik. Hun blir i hele november. Siden skal Erik komme til å skrive dette til henne om hvordan forholdet deres har utviklet seg i løpet av den tiden de har fått se hverandre. Den har ikke vært uten konflikter, men samtidig er han blit enda sikrere på at han elsker henne, og de to hører sammen. Han kommer til å skrive:

Friedrich Nietzsche ankommer Nice. Denne vinteren treffer han Dr Josef Paneth, som er en bekjent av Freud. Det er slik Freud får høre om Nietzsche.

Gunnar Heiberg skriver to store artikler om kunstnernes annen høstutstilling i Dagbladet. Han går skarpt ut mot de som kritiserer den nye kunsten, og gir uttrykk for begeistring for de nye forsøkene.

Han skriver på en innforstått måte om billedkunsten, og kommer med en teknisk innsigelse mot et bilde av Christian Krohg av en dansk fiskerfamilie, samtidig som han roser Krohgs evne til å få frem stemningen i rommet på bildet.

Heiberg skriver også informert og positivt om to landskapsbilder av Frits Thaulow og Gerhard Munthe.

Norsk Amalie Müller og danske Erik Skram treffes for et svært hemmelig stevnemøte i Sverige. Amalie har levret sine to sønner Jakob og Ludvig hos broren og moren i Fredrikshald, og tatt toget videre til Gøteborg. Erik har kommet seg unna forpliktelsene som redaktørsjonssekretær i danske Morgenbladet og tatt dampbåt og tog fra København.

Oda Engelhart begynner på Christian Krohgs maleskole, sammen med Ragnhild Thrane og Sara Hornemann.

Erik Skram har fått brev fra Arne Garborg. De to har en korrespondanse gående om menn og menns seksualitet - og forskjellen på danske og norske menn på dette punktet. Erik er opprømt over denne dialogen. Han tror norske menn er villere enn danske på dette punktet. Han videresender Garborgs brev til sin elskede Amalie Müller i Kristiania, så hun også skal få se. Han skriver:

Mette Gauguin føder sitt femte barn, Paul. Han skal etter hvert komme til å bli kalt Pola, og skrive flere bøker om sine foreldre. Paul Gauguin går gjennom en vanskelig periode for tiden: Han opplever at kunstnervennene i Paris har begynt å vende ham en kald skulder. Han og Mette tar med barneflokken og flytter til Rouen, der han mener de kan leve billigere, og han kan få dyrket sin kunst i fred. Mette støtter ham, men håper at tiden vil bringe ham til fornuft og få kunstgrillene ut av hodet på ham.

Inga Syvertsen, som skal komme til å bli Gustav Vigelands modell, elskerinne, assistent i atelieret og  husholdrske gjennom 20 år, blir født  i  Kristiania. Hennes pikenavn ved dåpen er Inga Marie Othilie, og faren hennes er ugift sjømann Anton Syvertsen, født i 1859. Moren tjenestejente Elen Johannesen, også født i 1859.

De bor i Nordbygate 12.  Fadderne ved dåpen er skipstømmermann Ole Sørensen, sjømann Johan Pedersen og kone Anne Sørensen.

Ingeborg Thaulow er dypt ulykkelig, skriver Amalie Müller i Kristiania i et brev til Erik Skram i København. Nå er Ingeborg reist til Paris for å være hos sin søster Mette Gauguin mens hun ligger på barselseng. Mens Ingerborg er bortreist bor hennes mann Frits Thaulow sammen med barna i hennes leilighet, kan Amalie fortelle. Amalie syns det hele er et stort roteri; skal dette kalles skilte folk?

Amalie Müller skriver til Erik Skram om ryktene som går om at de to har et forhold, som Frits Thaulow fyrer opp under:

«Forresten snakker man ikke synderligt her nu. Fritz har fortalt et par steder, at nu var det alvor, han havde det fra sikker kilde i Kjøbhv., men ingen trode på det. "Hvergang hun er ude af byen, siger man at hun er forlovet, og er hun ikke ude af byen, er det ligedan, - Skram er bare et nyt navn i kjæden, - det er naturligvis bare sludder," - på den måde anser man sagen her».

Friedrich Nietzsche har reist fra Rapallo inn til Genova for å poste det ferdige Zarathustra-manuskriptet til sine forlegger. Utpå ettermiddagen setter han seg på en kafé for å feire dagen med en kopp kakao. Hans øyne faller på en avis med den telegraferte nyheten fra Venezia om at Richard Wagner er død. Det er et sjokk, for tapet av vennskapet med Wagner sommeren 1876 har vært like vondt for Nietzsche som tapet av Lou Salomé i fjor høst.

Amalie Müller skriver i et brev til sin elskede Erik iSkram  København om sin avsy for jøder. Det er brødrene Brandes som får ungjelde som representanter for jødene. Hun skriver blant annet:

"at jeg ikke kan fordrage dette jødepar, og at jeg har en stærk fornemmelse af at de på mange måder har kuet og ensidiggjort åndslivet dernede. Dette om de "underjordiske rødder" frydede mig. Der er noget op af afgrunden kommet ved disse funklende slangglatte, magtbegjærlige revanchetørstende jødebegavelser.

Amalie har fått et brev fra sin kjære og høyt beundrede eldre venninne Vilhelmine Ullmann, som ikke er enig med henne i at John Paulsens nøkkelroman Moderne Damer ikke burde vært anmeldt av deres felles venninne Mathilde Schjøtt i Nyt Tidsskrift. Det er en stor skuffelse for Amalie å ikke bli støttet av fru Ullmann i denne saken, og hun føler seg sveket av tidsskrftets redaksjon, som hun selv var blitt lovet en stilling som redaksjonssekretær i i sin tid. Men hun står på sitt.

Amalie skriver et nytt brev til Erik i København hvor hun utdyper sitt jødehat. Hun skriver også om hvordan julen har forløpt, og om sin kjærlighet til ham. Hun skriver blant annet: "Mit jødehad er netop reaktionens, en fornuftig reaktions resultat hos mig. Jeg har gjennemløbet banen fra had, gjennem begeistring godhed, tilbage til had, der er så meget dybere og uudryddeligere, fordi det har den forudgangne udvikling at bygge på. Uf, hvorfor kan du dog ikke være rigtig determineret voldsom i nogen fornemmelse! – jeg har lyst til at ruske i dig, banke dig til du blir rasende.

Erik Skram skriver til Amalie Müller:

"Jeg vil ikke være din Prins i mine Breves Guldkareth, jeg vil være din elskede Husbond i min Natdragts og Morgenfrakkes allerdummeste Udseende. Jeg ved, at hvor sød Du end kan blive i dine Breve, så er Du elskeligere i Bukseben og Særk (...) Du skal komme ned til mig Amalie, snart snart, overbærende i dit Sind, med Tro på, at det er i Vadmel og hårde Lædersko din Kærlighed skal vandre, og ikke først om tre Måneder, hvor din Længsel har syt Dansesko til dine Fødder og vævet Silkeskrud om dine Skuldre og Lænder.»

Edvard og Nina Grieg har nå funnet tilbake til hverandre igjen etter en turbulent tid. De møter sine venner Marie og Frants Beyer, og reiser sammen med dem på ferie til Roma.

Italia-oppholdet skal komme til å virke som en foryngelseskur for Edvard, og vel tilbake i Lofthus skriver han sin komposisjon i rokokkostil, "Fra Holbergs tid", opprinnelig for piano, senere også instrumentert for strykeorkester.

Han er nå blitt 41 år gammel og føler behov for et fast punkt i tilværelsen: et trygt, godt hjem, og aller helst et hjem i nærheten av vennene Frants og Marie Beyer.

Frits Thaulow blir separert fra sin kone Ingeborg. I København sitter Edvard Brandes, som er blitt enkemann med to små jenter, nervøs i København og venter på Ingeborg. Det skal komme til å gå tre år før skillsmissen er et faktum. Forholdene er anspente, og Inebgorg er nedtrykt.

Amalies "Constance Ring. Fragment." utkommer i det danske tidsskriftet Tilskueren. Det er dette som etter hvert skal komme til å bli romanen Constance Ring, hennes debutroman.

I denne månedens utgave av Tilskueren trykkes Georg Brandes inngående studie av den jødiske forfatteren, tenkeren, journalisten og satirikeren Ludwig Borne (1786-1837).

Brandes forteller om hvordan Borne  etter hvert tok avstand fra sin jødiske tro og bakgrunn, og ble lutheraner. I Brandes' tekst kommer det til uttrykk en dyptgående analyse av hvordan de nedrige forholdene for jøder ble en viktig årsak til Börnes kritikk av lutheraneren Goethe.

Tekst avsluttes slik:

Gustav Vigeland, som gjennom hele oppveksten har vist store evner i tegning og treskjæring, blir av sin far tatt med til Kristiania og satt i lære hos treskjærer Torsten Christensen Fladmoe. Om kvelden går han på Den kgl. Tegneskole med landskapsmaler Philip Barlag som lærer. Han besøker ofte Skulpturmuseet. Drømmen er å bli billedhugger.

Den danske filosofen og psykologen Harald Høffding oppholder seg denne høsten noen uker i Berlin for å studere tysk filosofi og besøke museer. Han blir spesielt oppatt av Rembrandt. Så reiser han videre til Dresden, hvor han blir fullstendig betatt av den sixtinske madonna.

I hans psykologilære skal den enheten av mor og barn som dette kunstvereket uttrykker, komme til å bli ståenede som en kjerne.

Så reiser han videre til Weimar, hvor han studerer og lever seg inn i Goethes liv. Hans beundring for denne dikteren er stor.

Knut Hamsun bryter opp fra Elroy, Wisconsin og drar til den lille byen Madelia i Minnesota. Her får han ansvaret for å passe huset og trelastforretningen til en forretningsmann mens han er bortreist. Hamsun er fortsatt pengelens, for det meste arbeidsløs, og bortsett fra tilfedldige losjier som dette, har han ikke noe fast sted å bo.

Dessuten er han syk; han har tatt i for hardt mens hans løftet en salttønne denne høsten. Han kjente at det var som om noe løsnet i brystet. Han begynte å spytte blod, og han tålte ingen fysiske anstrengelser.

Alvilde Prydz, en kvinne like gammel som Amalie Skram, og fra Fredrikshald, treffer Erik og Amalie Skram i København. Erik leser og kommenterer tekstene hennes. Ekteparet Skram syns Alvilde er en litt slitsom person. De kaller henne i hemmelighet for Prydza.

Ole Oliver, Amalies fetter på farssiden, bossetter seg i Fargo, North Dakota. Her skal han komme til å bli boende frem til sin død so 91-åring.

Han jobber i jernvarehandler og mange år, og skal om et års tid komme til å gifte seg med Lena Elizabeth Olsen fra Bergen.

Oda Engelhart utvikler i løpet av dette året et kjærlighetsforhold til sin malerlærer Christian Krohg. Oda har to barn, Sascha og Ba, og bor for seg seg med dem i en enkel leilighet i Pilestredet. Christian maler et portrett av henne der hun intenst studerer et fotografi. Christian er kjent for å benytte fotografi i sine malerier på denne tiden.

Edvard Brandes og Viggo Hørup etablerer avisen Politiken i København. De danner en gruppe i tinget som senere blir til det radikale venstre.

Amalie Müller skriver til sin venninne Elisa Knudtzon om hvordan det ligger an med flytteplanene til København:

Amalies fortrolige venninne Kathinka Heiberg har påtatt seg jobben med å fortelle Jakob og Ludvig om morens gifteplaner.

Amalie skriver dette i brev til Erik:

Amalie har skapt stor splid blant sine intellektuelle venner i Kristiania på grunn av sin rasende reaksjon på John Paulsens nøkkelroman Moderne Damer, der hun selv er lett gjenkjennelig som den bornerte hovedpersonen.

Arne Garborg er fremdeles en trofast og hengiven venn for Amalie. De to forstår hverandre. I dag står hennes anmeldelse av hans roman Bondestudentar på trykk i Dagbladet.

Amalie skriver til Erik i København om sin venn Arne Garborg og hvordan han slett ikke liker Georg Brandes. Erik vil skrive en aritkkel om Garborg, erklærer han tilbake.

Christian Krohg er for første gang på besøk hos Amalie Müller i Kristiania. Hun skriver i brev til Erik Skram: "Imorgen skal jeg ha fremmede; Gud give du kunde være med. Det blir vist nokså fornøieligt, fordi at Blehrs som jeg skulde ha til nogle bergenske venner, spurgte om de måtte få lov at komme og tage med de mennesker som de havde indbudt til sig, og så slå vore retter og vor vin sammen. Jeg sa straks ja, og nu er der kommet 2 kurve fulde.

I København er det blitt så mildt at en skulle tro det var vår. Erik Skram bekymrer seg for hvordan det skal gå nå når en danske skal gifte seg med en norsk kvinne. Slik reflekterer han over i dette i brev til Amalie Müller: «Min elskede dyrebare Pige, Du skulde leve i det Vejr vi har; her er en Mildhed og et Solskin som i højt Forår; hvis Du ikke allerede elskede mig, og Du kom herned, Du måtte falde i Kærlighed til nogen, og hvem kunde Du så bedre vælge end mig? Min elskede lille Pige, jeg har de og de Fejl, Du kender dem vel snart, men der er dog et og andet at holde af ved mig, bl.a.