-
P.S. Krøyer kommer til Skagen for første gang. Det er hans venner, ekteparet Ancher, som varmt har anbefalt stedet. Søren kommer om noen år til å male et berømt bilde fra kunstnerlivet her. Man er virkelig gode til å lage selskaper.
Selv preges han av sterke både opp- og nedturer i sinnsteming.
-
Victoria Benedictsson er 32 år gammel og begynner denne våren å føre dagbok. Hun bor i Hörby i Skåne, og er gift med den lokale postmesteren, en mann som er mye eldre enn henne, og som har flere barn fra et tidligere ekteskap.
Hun skal komme til å fortsette med dagboken frem til hun tar sitt eget liv i København juli 1888, til stor forskrekkelse for kretsen av intellketuelle knyttet til det moderne gjennombruddet.
-
Edvard Munch er en ung mann på nitten år som begynner på Bergsliens malerskole øverst i bygningen som kalles Pultosten, rett overfor Stortinget i Kristiania.
Bergslien er en bred og saftig og hjertelig vossing. Edvard maler blant annet et selvportrett, og utsikten over Olaf Ryes Plads på Grünerløkka.
En av Munchs medlever er Hans Heyerdahl, som han alltid skal komme til å holde høyt blant sine samtidige malere.
Christian Krohg kommer og går som lærer her i Pultosten.
-
Oscar Wilde reiser rundt på en foredragsturné i Amerika som kommer til å vare et år. Han blir både heftig kritisert i pressen for sin dandy-manér, og samtidig også vel mottatt av noen.
-
Henrik Ibsen skriver engasjert brev til Sophus Schandorphom mottakelsen av Gengangere, som har fått til dels hard medfart av kritikerne, blant dem Arne Garborg. Det irriterer Ibsen at folk ikke forstår at han som dramatiker ikke er å finne blant personene i stykket. Og det irriterer ham ikke mindre at han blir tatt for å være nihilist. Det han har villet, er å vise at det råder nihilisme under overflaten, skriver han.
-
Kristofer Janson er i forhandlinger med en menighet i Brown county i Minnesota, og grunnlegger her det som skal bli the Nora Free Christian Church. Menigheten består av 40 voksne og 25 barn. De er fattige bønder, og har ikke råd til å betale presten sin særlig godt.
Menigheten har tidligere vært en del av Lake Hansa Lutheran Church. Men det har vært dype indre splittelser i menigheten.
-
Virginia Woolf, (født Adeline Virginia Stephen) blir født i nr 22, Hyde Park Gate i London. Faren er en kjent historiker, moren en skjønnhet født av britiske foreldre i India, som blant annet har vært modell for pre-rafaelittiske malere.
-
På Salpêtrière-sykehuset i Paris blir det i dag innlagt en jente på fjorten år som heter Jeanne Beaudon. Hun skal komme til å bli her på sykehuset i atten måneder. Årsaken til innleggelsen er sammensatt, hun er datter av en ugift, dekadent italiensk adelsmann som i sin tid rømte fra sin katolske familie for å leve det glade liv i Paris, og som brukte opp formuen sin på forsøket, og en brutal mor som har slått henne gjennom oppveksten.
-
Kronprinsparet (Gustaf) kommer til Kristiania. Det er reist en stor æresport på hjørnet av Akersgaten og Karl Johan.
-
Knut Hamsun ankommer New York med s/s Oder. Det er skrive han vil, men først og fremst må han finne seg en jobb så han har noe å leve av.
Han kommer til å bli her i Amerika i to og et halvt år.
-
Victoria Benedictsson er tilbake i Hörby i Skåne etter sitt rekonvalesentopphold i Malmö. I dag har en kvinnelig bekjent kommet med en betroelse til henne, og Victoria skriver opprømt i dagboken sin om hvilken fantastisk anledning dette gir til naturstudium som kan brukes i diktningen hennes. Det begynner å forme seg en forfatterstemme i henne.
-
Henrik Ibsen skriver til Georg Brandes og takker ham for anmeldelsen av Gengangere. Han beklager seg over nivået på anmeldelsene i norske aviser. Mange av anmelderne er teologer, og de røper svekket dømmekraft, hevder han, men de som ikke er teologer, er det heller ikke grunn til å glede seg over. Den har mest rett som står mest i pakt med fremtiden, mener han.
Han skriver:
-
Amalie Müller bor sammen med broren Wilhelm, sine to sønner og hans sønn i Rosenborggaten Kristiania. Endelig kan hun leve på en måte som hun kan trives med.
Hun holder et åpent og gjestfritt hus der radikale kunstnervenner kommer og går, og tidens politiske og litterære temar diskuteres fritt.Som separert kvinne med fortid på Gaustad sykehus og kontakt med Bjørnstjerne Bjørnson er hun også lett skandalisert. Men hun har også varme kontakter inn i de borgerlige embetsfamilier i Kristiania. Og det mangler ikke på beilere.
-
Edvard Brandes skriver et flørtende brev til sin fortrolige venninne Ingeborg Thaulow, som har forsøkt å invitere ham på besøk til Kragerø, hvor hun tilbringer vinteren sammen med Frits og barna. Ingeborg er nær venninne med Amalie Müller.
Han skriver:
«Kjære Frue!
-
Amalie Müller skriver et langt og flørtende brev til Georg Brandes i anledning hans bok om Lasalle, en fransk general under napoleonskrigene. Hun beundrer Brandes og alt han skriver dypt.
I brevet nevner hun at hun har tilbrakt julen sammen med Frits Thaulow og hans familie i Kragerø, der han har slått seg ned for å male snøbilder. Men det har ikke falt noe snø hele vinteren, så ting har ikke helt gått etter planen, kan hun fortelle.
-
Edvard Munch er med på kunstnerkarneval i Sirkus Schumanns bygning på Kontraskjæret i Kristiania. Han har vært med og dekorere lokalet, og det har skaffet ham fribilletter til karnevalet.
Han og søstrene står foran inngangen og ser de maskerte ankomme. Siden bivåner de det hele fra galleriet.
Edvard er utkledt som ridder. Han er nitten år gammel nå.
-
Siri von Essen har endelig fått jobb igjen som skuespiller. Hun spiller på Nya Teatern i Helsingfors, der hun blir rost for sin skuespillerprestasjon. Hun er borte fra familien i fire uker, mens August og barna er på Kymmendö. August savner henne, og sender et telegram om at han er alvorlig syk. Hun styrter hjem. Men syk er August riktignok ikke. Han vil bare ha henne hjem.
-
Paul Rée har hatt et inspirerende samvær med Nietzsche i Genova. Nå bryter han opp og drar videre sørover. Men ikke til Roma, som planlagt; han havner i Monte Carlo, der han i løpet av en kveld eller to spiller bort alle pengene sine.
Å reise tilbake til Nietzsche, som tidligere har hjulpet ham med å komme vekk fra det farlige casino-spillet, vil være for pinlig, så han låner penger til reisen til Roma og klager sin nød til den alltid hjelpsomme Malwida von Meysenburg, som han kjenner fra et opphold i Sorrento i 1776.
-
Gunnar Heiberg har skrevet ferdig det teaterstykket som etter hvert skal bli hetende tante Ulrikke. Han sender det til Edvard Brandes. Brandes kritiserer det temmelig sterkt, og etter et par måneder skriver Heiberg tilbake, et langt brev der han forsvarer stykket sitt scene for scene. Han skriver ikke naturalistisk skriver han, men interesserer seg for de hyppige gjentakelser, misforståelser og feiltakelser som gjør en scene interessant.
-
Alexander Kielland skriver til Georg Brandes fra København. Han sitter fordypet i arbeidet med romanen Skipper Worse, kan han fortelle. Og han har nettopp lest J.P Jacobsens Presten i Bergamo og Bjørnsons Støv, og er meget begeistret for begge.
-
Georg Brandes skriver til Amalie Müller i Kristiania og forsikrer henne om at de to brevene hun har sendt ham, har voldt ham stor glede. Det har gjort hans hjerte godt at hun har hatt sånn glede av boken han har skrevet. Han innrømmer at han mye heller ville ha snakket med henne enn skrive til henne, uimotståelig som hun er. Men med den store avstanden som fins mellom dem, må et brev være et surrogat, skriver han.
-
Friedrich Nietzche, som har mottatt Paul Reés begeistrede brev om Lou Salomé, skriver friskt og opplagt tilbake at denne kvinnen kan han gjerne tenke seg å bli kjent med. Han ber sin venn hilse russerinnen fra ham og si at han har stor tro på sjeler som henne, ja, han går nesten på rov etter dem, hevder han.
For å gjøre det klart at han ikke går med planer om å gifte seg, understreker han imidlertid at han de neste ti årene vil komme til å være svært opptatt med sitt arbeid, så han har i høyden tid til en toårig ekteskap, skriver han muntert.
-
Victoria Benedictsson, som nå er 32 år gammel, gjør et notat i dagboken sin om hvor umulig det er å nedtegne noe etter naturen slik man har sett det for sine egne øyne. Det som det i virkeligheten kun er en persons blikk som har uttrykt, må i en novelle uttrykkes med ord for at skildringen ikke skal bli for kjedelig og intetsigende, har hun merket seg.
Dersom personene med ord sier det hun har lest i et menneskeøye, da blir tegningen sann, uavhengig av hvilken for, den har, legger hun merke til.
-
Amalie Müller sender uoppfordret et fotografi av seg selv til Georg Brandes i København, sammen med et dypt beundrende og ikke så rent lite flørtende brev der hun beskriver sine egne svingende sinnstilstander.
Hun skriver blant annet:
-
Victoria Benedictsson har hatt besøk av den berømte kloke konen Lundakvinnan. Fru Elna Hansson. Hun har fått beskjed om å holde seg i ro over sommeren.
Dette er en kvinne som også Amalie Skram i København skal komme til å oppsøke for å søke lindring for sitt vonde ben.
-
Carl Fredrik Hill blir ikke bedre på Sct. Hans Hospital i Roskilde, og flyttes hjem til sykehuset i Lund. Han beskrives som likegyldig, og ligger hele dagen på sofaen og tegner, uten å bry seg om omgivelsene.
Han er imidlertid forarget på familien, som han mener er ansvarlige for at han er innestengt på denne måten.
-
Arne Garborgs treffer Frits Thaulow og Motlke Moe ombord på skipet Dronningen på vei til Kristiania. Moe er på sørgeferd, han følger kisten med sin døde far, eventyrsamleren Jørgen Moe.
-
Georg Brandes skriver et brev til Amalie Müller i Kristiania og takker for fotografiet hun har sendt ham. Han hadde riktignok ikke bedt om noe bilde, for han er vanligvis tilbakeholden med å be om slikt, understreker han. Men han er svært glad for å ha et slikt minne om henne, selv om hun naturligvis er langt vakrere i virkeligheten enn på bildet. Hvordan skulle noe bilde kunne gjengi hennes vakre øynes glans, spør han.
-
Victoria Benedictsson, som har begynt å føre dagbok, tilegner den sitt eget Alter Ego. Men hun understreker at dagboken kun inneholder slurv, siden hun av forsiktighetshensyn må ødelegge det hun har skrevet som er ordentlig utført. Slurv og ufullkommenheter gjør at det som står i boken antakelig kommer til å være ubegripelig for andre enn henne selv, understreker hun på bokens første sider.
-
Frits Thaulow skriver brev fra Kristiania til sin venn, den svenske kunstkritikeren og litteraturhistorikeren Karl Warburg, som han har besøkt i Gøteborg året før. Warburg har invitert ham til Paris for å overvære Salonen, som åpner i mai, med Frits syns ikke han kan reise nedover nå, siden han skal ta med familien til sydligere strøk til høsten allerede. Dessuten er han svært glad i den norske våren, som nå er på full fremmarsj. Løvet spretter, og alt blir så malerisk og fargerikt, det ville være synd å reise fra dette nå.
-
Edvard Brandes driver for tiden en krevende dobbeltflørt med Frits Thaulows kone og søster på samme tid. Nini Thaulow er gift med Ingeborgs bror Johan Henry Theodor Gad, som Edvard har truffet og forelsket seg i på sine besøk i Kristiania i april og oktober 1880.
I dag skriver han brev til Ingeborg Thaulow, som nå er tilbake i Kristiania fra Kragerø sammen med Frits og barna.
Han skriver:
-
Friedrich Nietzsche møter opp hos Malwida von Meysenburg i Roma for å treffe sin venn Paul Reé og Lou Salomé, som han nå har store forventninger til. De er ikke hjemme, men han får beskjed om at Lou og Paul er i Peterskirken. Her finner han dem: Paul har slått seg ned i en skriftestol der det faller et vakkert lys for å arbeide med sine notater og utkast. Lou leser en medbrakt bok.
-
Kristofer Janson er tilbake på Fana prestegård ved Bergen, der Drude og barna er på en lang avskjedsvisitt før de skal flytte til Amerika. Drudes far er sogneprest på den praktfulle prestegården, og bor der med sine to ugifte døtre Kitty og Dina. Familien til Kristoffer og Drude bor i et hus en halvtimes spasertur fra prestegården.
-
Friedrich Nietzsche og hans venner Paul Reé og Lou Salomé har gjort en utflukt til Orta-sjøen i det nordvestlige Italia. En av de første dagene gjør Nietzsche og Lou en utflukt sammen til det nærliggende Monte Sacro. Her slår de seg ned og lar tiden fare, og er svært forsinket når de kommer tilbake. Lous mor er rasende, og Reé lar sin sjalusi få fullt utløp.
Når Lou siden skal bli spurt om hun kysset Nietzsche på Monte Sacro, skal hun med et smil komme til å svare at hun ikke husker. Ikke lenge etter skiller selskapet lag, men avtaler å møtes igjen i Luzern.
-
Søren Krøyer stiller ut på Salongen i Paris. Herfra reiser han videre til en utstilling i Wien, hvor han blant annet treffer Anna og Michael Ancher, som lovpriser Skagen på nordspissen av Jylland som et deilig oppholdssted. S
Søren reiser videre til München, Praha, Dresden og Berlin, og så tilbake til København.
-
Nina Grieg får sitt portrett tegnet av sin venn Franz von Lehnbach. Det er et intenst og inntrengende portrett som siden skal komme til å bli skadet - og så restaurert. Til slutt skal det komme til å ende i Bergens offentlige bibliotek.
-
Amalies Müllers skillsmissebevilling fra August Müller utstedes. Loven har forlangt minst tre års separasjonstid. Etter en stund mister Amalie bevillingen, -- hun kan rett og slett ikke finne den i papirene sine. Dette kommer til å bli et problem når hun om et par år skal gifte seg med Erik Skram i København.
-
William Archer forlater Roma og det skandinaviske miljøet rundt Henrik Ibsen, som han etter hvert er blitt godt kjent med, og reiser tilbake til England. Når engelskmannen nå forsvinner er det stort sett skandinaver Ibsen omgås: Dramatikeren Gunnar Heiberg, billedhuggeren Stephan Sinding, arkeologistudenten Ingvald Undset, -- som om en uke kommer til å bli far til det lille jentebarnet Sigrid, som etter hvert kommer til å bli forfatteren Sigrid Undset.
-
Friedrich Nietzsche slår seg sammen med Lou Andreas-Salomé og Paul Rée. De tre reiser sammen med Lous mor gjennom Italia for å finne et sted å slå seg ned for vinteren.
-
Victoria Benedictsson har sendt noen små skisser til gjennomlesning i den lokale avisen Svensk Folktidning. Hun bruker pseudonymet O. Twist. Og i dag får hun positivt svar: de liker det hun skriver, og vil gjerne sette det på trykk.
-
Edvard Munch, som denne våren er atten år gammel, ankommer i dag Hamar, og drar sammen med sin venn Gerhard Falk, som er to år yngre enn ham, til Domkirkeodden, der byens borgere siden midten av 1850-tallet har hatt for vane å feire nasjonaldagen med et stort friluftarrangement. De går i prosesjon ut til Domkirkeuinene, som er i temmelig dårlig stand.
-
Edvard Brandes er på seiltur med Frits Tahulow og stopper i Gøteborg. Her treffer han en rekke svenske radikale kulturpersonligheter, som S. Hedlund og Karl Warburg. Disse er meget skeptiske til Strindberg, som de mener er et åndløst og sjelløst menneske som burde konsentrere seg om å elske, ikke hate.
-
Kristofer Janson og hans kone Drude tar barna med på besøk på Damsgård i Bergen, der Kristofers bror Helmich holder hus.
-
Alexander Kiellands roman Skipper Worse utkommer. Den blir vel motttatt, til tross for dikterens frynsete rykte som radikaler. Handlingen er lagt til samme miljø som Garman & Worse, bare en generasjon tilbake, til annen halvdel av 1840-årene. Det er en roman om religion og kjærlighet som utspiller seg mot en bakgrunn av sjø og sild, handel og vandel. Her viderefører Kielland sitt angrep på statskirken. Opp mot denne setter han en levende legmannkristendom, personifisert i den fromme og menneskevennlige predikanten Hans Nielsen Fennefos' skikkelse.
-
Oda Engelhart (Lasson)s datter Sascha med Jørgen Engelhart blir født i Kristiania. Oda er 22 år gammel nå.
-
Søren Krøyer ankommer Skagen og tar inn på Brøndum Hotel. Han har ankommet med dampbåten Baldur til Fredrikshavn og videre med hesteskyss. Det plaskregner og blåser storm, de kjører i vannkanten, så nær bøgene at vannet spruter rundt hestens ben.
Han finner hotellet dårlig og med elenedige rom, og ingen andre malere er der enn Ancher. Men etter noen dager ankommer Drachmann, solen skinner igjen og Krøyer får installert seg i en hyggellig leilghet med utsikt over heden og Vesterhavet, soverom i andre etasje og malestue og dagligstue i første.
-
Karen Bjøstad, Edvard Munchs tante, skriver til ham fra Kristiania og skjenner på ham for at han så sjelden skriver hjem for tiden. Edvard er blitt atten år gamel nå, og tante venter og venter på brev, forteller hun. Hun ber ham om å ta et mønster av kameraten Bjarne Falks fotsåle. Hun har nemlig planer om å brodere et par vakre tøfler til ham. Hun vil brodere dem med silke og gull. Hvs altså Edvard er enig. Det holder at han skriver et par ord på et brevkort, skriver hun.
Hun tenker stadig på at han kunne trengt en ny dress, tilføyer hun.
-
Edvard Munch er atten år gammel, og denne sommeren er han konstant på ferieopphold borte fra familien i Kristiania. Han skriver heller sjelden hjem, og det frustrerer tante Karen, som så gjerne skulle ha hørt nytt fra ham, og tenker mye på hvordan han har det. det er viktig for henne at nevøen oppfører seg ordentlig, og ser sikkelig ut i tøyet. Hun er bekymret for at han nok kunne trenge en ny dress, og hun vil gjerne sen deham penger, men dessverre har hun ikke så mye å rutte med.
-
Holger Drachmann er på besøk hos Bjørnsons på Aulestad. Han skriver senere i et brev til Georg Brandes at man i Norge stiller seg skeptiske til Edvard Brandes sinnelag, hans tirrende vesen, hans blaserte språk, hans kynisme og hans måte å omgås damer på. Han har etter nordmennenes syn både noe dårlig fransk og noe dårlig jødisk i seg, mener Drachmann.
-
Edvard Munchs søstre Laura og Inger er i Vår Frelsers kirke i Kristiania og overværer misjonæren Lars Skrefsruds ordinasjon.
Skrefsrud har draget på kvinnene i forsamlingen. Han er tidligere straffange, og reiser alltid sammen med sin medarbeiders kone, fru Børresen, og hennes to døtre. Det går mange rykter om dette, men familien Munch tar dem varmt i forsvar.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Amalie Müller. Han syns hun er herlig og vakker og god. Og han gir henne råd i forhold til Arne Garborg, som hun har skrevet til ham om. Han syns hun skal tilby seg fra sitt rene hjerte å bli Garborgs venn.
Bjørnson setter stor pris på brevene hennes. Hun skriver ikke bare pludreri og småsnakk, forklarer han.
-
Edvard Brandes er med Frits og Ingeborg Thaulow på båtseilas i seilbåten til Skagen. De reiser til og tilbringer tid i Edvards sommerhus, og også i Skagen, der de besøker Krøyer og Ancher, og dessuten Drachmann, som Ingeborg er svak for.
Edvard og Ingeborg skal etter hvert komme til å gifte seg.
-
Friedrich Nietzsche skriver et lykkelig brev til Lou Salomé der han gir uttrykk for glad det gjør ham at hun nå har lovet ham at de kan møtes til uroppførelsen av Wagners Parsifal under Wagner-festspillene i Bayreuth denne sommeren. Det er den vakreste gaven hun kunne gitt ham understreker han, den betyr at han nå ikke kommer til å være ensom lenger, men lære å være menneske.
-
Edvard Brandes skriver et av mange brev til Nini Gad, som er Frits Thaulows søster, og gift med Ingeborg Thaulows bror Theodor:
"Frits, Frue og Kielland havde tilbragt nogle Dage her hos mig. De kom fra den farlige Ven, fra Skagen, hvor hele Selskabet - Fruen undtagen - havde været fulde som Alker - () Kun Frits var i lysende Flammer over de Helsingørske Skjønheder, og han satte dem ikke ringere i Brand. Saadant Hjerteknuseri har jeg aldrig set Magen til, hele Marienlyst laa for hans Fødder, naar han trak op.
-
Vincent van Gogh skriver et brev til sin bror Theo. Theo har sendt ham penger, det er han som i hovedsak finansierer brorens liv. Vincent har nettopp vært veldig syk, og i morgen skal han inn på sykehuset igjen.
-
Oda Engelhart reiser denne høsten med sin bror Per, som er kreftsyk til Tyskland det har n blir operert og får behandling.
Oda ordner alt praktisk og støtter og hjelper broren sin. Hun og Per står hverandre nær. Per skriver brev hjem til familien om hvor viktig hun er for ham. Det er Oda som har æren for at han nå har det bedre, skriver han.
-
Holger Drachmann skriver en sang med hentydning til det fransk-jødiske og usympatiske i uvennen Edvard Brandes' fremtoning. Han fremfører den på Aulestad-festen hos Bjørnson, og det blir startskuddet for at den blit spredt i den danske pressen.
Dette blir anledningen til Drachmanns brudd med det danske Venstre. Heretter oppfattes han som høyresidens skald. Erik Skram er blant dem som er svært forbitret over sin gamle skolekammerats utspill.
-
Vincent van Gogh forteller sin bror Theo i et brev at han for første gang har forsøkt å male med oljemaling. Han eksperimenterer også med litografiske teknikker, og planlegger en serie grafiske trykk som skal være så billige at arbeidere har råd til å kjøpe dem.
Han får veiledning i maleri fra sin fetter Anton Mauve, en kjent maler fra den såkalte Haage-skolen.
-
Kristoffer Janson, hans kone Drude og barna deres har gått ombord på skipet kong Sverre og er på vei til sitt nye liv i Amerika. De får bo i sykelugaren.
Drude og barna har vært på besøk hos Drudes familie i Fana ved Bergen før reisen, mens Kristofer har vært på dikterfesten hos deres nære venn Bjørnstjerne Bjørnson på Aulestad.
Ombord på skipet er også Hans Gerhard Stub og presten Sven Oftedal, Lars Oftedals bror.
-
Friedrich Nietzsches søster Elisabeth oppholder seg i Jena sammen Lou Salomé. lisabeth misliker Lou dypt, men hun har fått i oppgave å være en slags selskapsdame for henne, så hun slipper ikke unna. Det braker løs en dramatisk krangel mellom dem. Men de to kvinnene kommer seg over det verste, og de tre drar videre til Elisabeth og Friedrichs hjem i Tautenburg.
-
Ingeborg Thaulow skriver til Bjørnstjerne Bjørnson, som snart skal ha sin store kunstnerfest på Aulestad, og forteller at hun ikke kan komme. Frits har vært på studiereise, og har ikke nådd hjem i tide. Nå har Ingeborg nettopp fulgt hele den glade gjengen av andre venner som skal oppover på fest, til toget, kan hun fortelle. Frits har sendt henne et brev, han er i bedrøvelig humør, skriver han, han kan ikke male for tiden, og han har slett ikke lyst til å vise det triste ansiktet sitt blant glade, feststemte mennesker.
-
Amalie er tilbake i Kristiania etter turen til Gausdal for å feire Bjørnstjerne Bjørnson. Men hun tenker seg snart videre til Grefsen, der hun vil feriere litt sammen med venner.
Hun skriver til sin venninne Elisa Knudtzon i Bergen:
-
Det plaskregner i Bergen. Erik Skram treffer blant annet bergenseren John Paulsen, som har vokst opp bare noen hus fra der hvor Amalie Müller og hennes brødre vokste opp. Paulsen er en av Amalies mange beilere, og en hyggpig gjest i hennes hjem i Kristiania.
Erik avlegger også et besøk på kontoret til avisen Bergens tidenes kontor. Her treffer han Kars og Halvorsen, noterer han i reisedagboken sin.
-
Amalie Müller skriver følgende i telegrammet: Redaktør Skram, Alexander Kielland Stvgr
Fra Christiania 26/8/82 kl. 1.40 em
Jeg er i Kristiania, hvor de treffer mig hjemme. Amalie Müller"
-
Friedrich Nietzsche og Lou Salomé skilles etter et intenst tre ukers samvær i Tautenberg hos Nietzsches familie. De skilles i full forståelse, og med planer om å møtes igjen. Men Lou har nok likevel en fornemmelse av at eventyret deres nå snart er slutt. Nietzsche er blitt for intens. Det er tydelig at han er forelsket i henne.
-
I telegrammet skriver Amalie følgende: «Skram
Alexander Kielland Stavanger
Fra Christiania 28/8/82 kl. 2 em
Har feber af at vente. Længes, men er gruelig bange. Amalie Müller"
-
Erik Skram er tilbake i Kristiania etter reisen han har gjort til Vestlandet. Vestlandsturen er del av hans oppdrag som korrespondent for Morgenbladet: det har hele tiden vært meningen at han skal sende reportasjer hjem, både fra dikterfesten og fra reisen videre, så etter dikterjubileet hos Bjørnson på Aulestad tok han farvel med Amalie og de andre vennene da dampskipet la til kai i Gjøvik, og derfra reiste han videre over fjellet til Lærdal i Sogn og videre til Bergen.
-
Amalie Müller oversetter Charles B. Waites bibelkritiske avhandling på oppdrag fra Bjørnstjerne Bjørnson. Bjørnson har kommet over boken på sin foredragsturné i Midtvesten, og er blitt svært oppglødd over ideene. De stemmer godt med hans eget nye livssyn, som har skapt for bestyrtelse i ortodokse kristne kretser i Norge.
-
Holger Drachmann, som har vært blant gjestene på dikterfesten hos Bjørnson på Aulestad, skriver til Georg Brandes om hvor upopulær Georgs bror Edvard Brandes er blant nordmennennene på grunn av sitt tirrelige vesen, sitt blaserte språk, sin kynisme, og sin måte å omgås damer på. Holger mener alt dette er eksempler på de dårlige jødiske karaktertrekk hos Edvard.
-
August Strindberg utgir Det nya riket, en samling samfunnskritiske tablåer fra 1880-tallets Sverige. Her gjør han opp med hykleriet og vennskapskorrupsjonen i de ledende samfunnssjiktene. Han sparker generelt i mange retninger samtidig, og sparer ikke på kruttet.
Boken vekker enorm oppmerksomhet. Strindberg møter sterk kritikk og mange personangrep i de svenske avisene.
-
Amalie Müller oppdager ar Erik Skram har reist fra byen tilbake til København uten å ta farvel med henne. Hun er knust, hun kan ikke fatte at han kan ha gjort noe slikt mot henne; at han, da han kysset henne der ute i entreen for ikke lenge siden, visste at det var for siste gang. Avreisen har kommet altfor brått på henne.
Da det gikk opp for henne hva som hadde skjedd, skar det som en kniv gjennom hjertet. Hun trodde hun skulle dø, skriver hun til ham. Hele kvelden har hun måtte være som Nora i Et dukkehjem; danse tarantellaen. Hun har drukket noe sterkt for å holde ut.
-
Klokken er halv to på formiddagen. Erik Skram sitter på hotellrommet sitt på hotell Astoria i Kristiania og skriver et avskjedsbrev til Amalie. Han har fått hennes beskjed om at hun ikke har tid til å se ham i dag fordi hun får gjester, og han har bestemt seg for å reise hjem til København uten å ta farvel.
Han har pakket kofferten sin, om to timer kommer de for å frakte den ned til dampskipet for ham. Han føler seg svært melankolsk. Foran ham ligger bildet av Amalie som hun har gitt ham. Han syns ikke det er helt heldig, skriver han, men det er jo henne.
-
Amalie Müller få rvite at Erik Skrm har en elskerinnne der hjemme i København som han holder høyt. Hun er ute av seg av fortvilelse og gjør det slutt per brev.Amalie setter seg ned og skriver et svært langt brev der hun forsøker å forklare årsaken til sin fortvilelse, og hvorfor det nå aldri vil kunne blinoe mellom dem. Hun skriver:
-
Friedrich Nietzsche forlater sin mor og sin søster i Naumburg etter mye krangel og munnhuggeri på grunn av søsterens sjalusi i forhold til hans nye venninne Lou Salomé. Moren er i likhet med sin datter av den mening at Lou er en skamløs kvinne som lever fullstendig uten moral.
Når Nietzsche viser moren fotografiet han har fått tatt av Lou, ham selv og Paul Reé i Luzern, der Lou har de to herrene spent foran en vogn og holder pisken klar, blir hun oppbrakt og forferdet og kaller sin sønn en skjensel på hans fars grav.
-
Det begynner å bli klart for Amalie at omgivelsene har fått med seg mer av det som har foregått mellom henne og Erik i sommer enn hun har skjønt. Det er et problem at alle sladrer om henne nå, for det er viktig for henne å passe på ryktet sitt. Ingeborg og Frits Thaulow er nå på vei til København, og det er grunn til å tro at de kommer til å bringe ryktet med seg dit.
Amalie føler at hun må advare Erik. Hun skriver til ham:
"Kri.ania 7-9-82
-
I dag blir 24 år gamle Cecilie Thoresen immatrikulert for den første kvinnelige student ved Universitetet i Kristiania. Hun har bestått sin examen artium, og begynner å studere matematikk. det er hennes beste fag, og sammen med fysikk anses det som et fag som er passende for kvinner.
-
Erik Skram skriver til Amalie Müller og insisterer på at hun tar feil når hun har gjort det slutt med ham på grunn av det han har fortalt om sin elskerinne Camilla.Han vil beile til henne igjen, skriver han, og forsøke om han kan vinne henne tilbake.
-
Amalie sender telegram til Erik Skram i København der hun gir beskjed om at hun må tenke seg om før hun vet hvordan hun skal forholde seg til sin forelskelse i ham.
Amalies telegram lyder:
"Skram
Nansensgade 34 – 4 Kbhvn
Fra Christiania 13/9/82 kl.9.05 fm
Skriver et Svar, naar jeg har tænkt mig ferdig, rimeligvis om en Dag eller to.
A M." -
Kristofer Janson, Drude og barna ankommer Minneapolis etter en lang reise fra Norge og flytter inn i en leilighet på Franklin St. og 13th, i et område fullt av skadninaviske immigranter. De tas vel imot av sin nye menighet der Kristofer skal være prest. Etter to uker i den nye byen blir det arrangert en gallamiddag for dem.
Men Drude skal aldri komme til å trives i Minneapolis. Hun plages ved det hun opplever som skandinaviske immigranters grovhet og råhet. Da liker hun seg bedre ute på prærien, der de kommer til å tilbringe somrene i årene som kommer.
-
Amalie skriver et opprørt og fortvilet brev til Erik der hun sammenlikner ham med Kierkegaards forfører Johannes i Forførerens Dagbog, som er del av verket Enten-Eller.
Hun syns det er avskyelig å tenke på at hun har gått en slik manns arm i gatene i Kristiania. Og Camilla, Eriks elskerinne som han i et brev oppriktig og tillitsfullt har fortalt henne at han er glad i og setter høyt, føler hun forakt og avsky for, skriver hun. Hun syns det er fullstendig uforståelig at en kvinne kan oppføre seg slik som Camilla.
-
Friedrich Nietzsche er kraftig irritert på sin søster Elisabeth, som har torpedert hans vennskap med Lou Salomé.
Han skriver i et brev til en venn at han ikke kan utstå sin søsters stemme, og at han anser henne for å være Naumburgs landsbypeppermø.
Etter dette skal forholdet mellom bror og søster aldri bli det samme igjen. Da de var barn hadde de et svært nært forhold, og begge har tatt store hensyn til den andre også etter at de ble voksne. Men nå er det slutt.
-
Frits Thaulow skriver til Bjørnstjerne Bjørnson og kommenterer skyllebøtten han og Ingeborg har fått fordi de ikke var med på kunstnerfesten på Aulestad i august.
Han skriver: "Ingeborg og jeg kom altså ikke opp til Eder. Vi ere i grunden dybt rørte over at I vare saa vrede for det. Men naar du kalder det feigt Forræderi, da har Du misforstaaet vor Udeblivelse."
Han forteller videre at han hadde tenkt å male et bilde som kunne være en gave til dikteren, men at det skar seg med dette prosjektet. Han får ikke til å male for tiden:
-
Alexander Kielland skriver til Bjørnstjerne Bjørnson og taker for brevet han fikk da han nettopp var i Stavanger og hadde besøk av Erik Skram og befant seg i det han kaller midt i en virvel av Skram og elskov og hvite vester".
Han hadde nesten glemt hvor vakkert det er i Stavanger, skriver han. Han er i ferd med å bygge seg et hus ved Hafrsfjorden. Han har ikke råd, men han er stolt av sin lettsindighet.
-
Erik Skram er frustrert over at han på grunn av flyttingen og travelhet på jobben ikke har tid til å svare Amalie ordentlig på hennes siste brev, der hun erklærer at hun at det er naturbestemt at hun er som hun er. Hva vet hun om hva som er naturbestemt? Hun har jo aldri erfart den kjærligheten som har mener han kan vise henne. Nå har hun jo nettopp en mulighet til å gjøre en erfaring som ikke likner på det hun kjenner fra før. Han kan ikke aksepetere ar hun ikke benytter seg av denne muligheten.
-
Alexander Kielland skriver til Bjørnson fra Frederikssund, hvor han har rømt fra København for å være stille og i fred. Han føler seg dårlig, har mange dårlige dager, og lengter hjem til Vestlandet. Hønsene nede i Kroens gård ser ut som skuffede novembermenn.Regnet øser ned.
-
Oda Engelhart får beskjed om at hennes mann, som er forretningmann, er slått konkurs i Kristiania. Hun selv er i Tyskland med broren Per, som er svært syk.
Oda kan ikke tilgi at mannen ikke har fortalt henne om hvordan saken ligger. Broren hennes kommer til å dø ombord på dampskipet på hjemveien fra Tyskland kommende sommer.
-
Søren Krøyer er tilbake i Købehavn etter sitt opphold i Skagen. Han underviser ved Kunstnernes Studieskole, som er en etterutdanningsskole for elever som har fullført sin eksamen ved Kunstakademiet. Skolens lærere er i opposisjon mot akademiets monopol på kunstutdannelse og kunstforståelse. Han skal komme til å være tilknyttet denne skolen helt frem til 1904.
-
Drude Krog Janson står ved nettingdøren i det lille huset på prærien i Brown County, Minnesota og beundrer en storm med lyn og torden. Hun elsker dette prærielandskapet. Hun trives mye bedre her ute på landet enn i miljøet blant skandinaviske immigranter i Minneapolis.
-
Erik Skram bruker en uke på å skrive et langt brev til Amalie Müller der han legger ut for henne det han har forstått av kjærligheten. Han forsøker å få henne over på sitt lag; det laget som tror på og priser både den fysiske og den åndelige kjærligheten.Erk Skram er fortvilet over at Amalie insisterer på at det er bes for henne å ikke være i et kjærlighetsforhold til henne. Han bruker en uke på å skrive et langt brev til henne der han legger ut for henne det han har forstått av kjærligheten. Ikke minst skriver han om seksualiteten.
-
Friedrich Nietzsche treffer igjen Lou Salomé og Paul Reée i Leipzig. De tre vennene forsøker å finne tonen igjen, men det er ikke så lett. Lou og Paul velger å bo sammen, og de lar Nietzsche bli igjen på rommet han allerede har skaffet seg.
Nietzsche er i ustabilt humør, og forsøker stadig oftere å stille Reé i et dårlig lys overfor Lou.
-
Amalie skriver til Erik:
"Nu har jeg læst dit brev for 5te gang. Du skjænder på mig, og det er godt. For Du skjænder meg til ro. Hvor kunde Du vilde skjænde på mig, hvis Du ikke holdt af mig? Min bror Ludvig skjændte også på mig af og til. Men hans skjænd og min sorg opløstes altid i harmoni og glæde. "Netop fordi Du er mig så kjær små Mallamor", sa han til mig, "kan jeg ikke tåle at Du ikke altid er som, jeg vil ha Dig. -