Biografi

Amalie er i Risør hos sin bror Wilhelm. Hun er tung og deprimert og sover for det meste dagen igjennom.

Etter at det har vært vår en stund, ligger snøen nå tung i gatene igjen. Wilhelm inviterer til selskap for 14 personer, etter råd fra legen hennes, Klaus Hanssen, som mener at det er viktig at hun ikke  isolerer seg.

Resultatet av legens oppfordring er at de stadig blir invitert ut i Wilhelms bekjentskapskrets.

Men helst vil Amalie gå i kloster, skriver hun i brev til venner. Hun er fortsatt dypt troende.

Julia Princep Duckworth, som skal bli Virginia Woolfs mor, gifter seg med Leslie Stephen, en enkemann med ett tilbakestående barn, i London.

Friedrich Nietzsche utgir sitt filosofiske verk Menneskelig, altfor menneskelig. Han sender en kopi av boken til Ricard Wagner. Dette blir de to kameratenes siste utveksling.

Erik Skram og Georg Brandes opptar sin brevveksling igjen etter en pause på noen måneder. De diskuterer særlig Holger Drachmann. Erik syns Drachmann oppfører seg altfor flagrende og vidløftig, men syns likevel ikke at man skal støte ham ut.

Brandes er imidlertid nådeløs på dette punktet.

Amalie Müller er på Hamar. Antakelig besøker hun sin gamle lærer Ole Elias Holck, som er skoledirektør her. Holck har betydd svært mye for henne gjennom skoletiden, og også mens hun var til sjøs med August Müller.

Alexander Kielland har bodd tre dager på et fasjonabelt hotell i Paris sammen med en brasilianer han møtte på reisen, og det har vært herlige dager hvor han har moret seg sammen med den nye vennens bekjentkapskrets.

Men nå har han flyttet over til et mye billigere hotell på Boulevard Saint Michel, der den danske journalisten Margrethe Rode (som siden skal bli Margrethe Vullum) bor og tar seg godt av ham.

Kielland lengter hjem, og han er bekymret for Beate og barna.

I dag skriver Ludvig Alver dette i dagboken:

Erik Skram skriver til Georg Brandes om hvor ulykkelig han føler seg. Han er fullstendig forknytt, det har vært svært vanskelig for ham å komme hjem fra Roma. Han mangler tro på seg selv, og klarer ikke å prestere noe som helst fruktbart.

Likevel klarer han å skrive litt videre på sin nye roman. Men det går langsomt; han skriver hvert kapittel om tre, fire ganger og vender og dreier på tankene og uttrykket for å få noe anstendig frem.

Bjørnstjerne Bjørnson skriver sitt første brev til Amalie. Han lurer på hvem hun er, som har skrevet dette anonyme, beundrende brevet til ham. Han tror kanskje hun er en dame, og ber henne fortelle ham dersom det er noe han kan hjelpe henne med.

Alexander Kielland skriver intenst, og holder seg mest for seg selv på hotellet. Det plager ham å være for mye sammen med mennesker nå.

Han går rundt på kunstutstillingen på Salongen og later som om han viser sin kone Beate rundt, han forestiller seg alle spørsmålene hun stiller, og hva han selv svarer.

Og han ber Beate sende henne en stor pakke med Sundhetssalt; magen hans er i ferd med å forgå av surhet på grunn av all rødvinen han drikker, skriver han.

Camilla Collett skriver det første av sine lovede reisebrev fra Paris. Det handler om selve reisen. Hun har både stort og smått og fortelle om selve det å være på reise som enslig, aldrende  kvinne -- og stor glede av å reflektere rundt sine erfaringer. Det tar to døgn å reise fra København til Paris, og det er nesten ingen ende på hvilke pinsler man må gjennomgå -- forteller hun, ikke uten humor og selvironi.

Hun skriver:

"Paris, 20. Juni 1878.

Henrik Ibsen tilbringer sommeren i Amalfi, der han skriver ferdig Et dukkehjem. De bor på Albergo della Luna, et gammelt ombygd kloster.

Jonas Henrich Stenersen Müller, August Müllers storebror, dør på Gaustad sykehus som sinnsyk. Han har vært innlagt der samdtidig med Amalie. Han begraves fra Vestre Aker kirke.

Vincent van Gogh reiser til Belgia og deltar på en tre måneder lang misjonsskole i Brüssel.

Alexander Kielland er i Paris og føler seg elendig. Han er sløv og slapp og kan plustelig falle i søvn på stolen ved skrivebordet, og sove i en halv time før han våkner med et rykk.

Han har skrevet fire brev til faren uten å få svar, og det bekymrer ham. Han begynner å tro at det kanskje kan være arsenikk i sengeforhenget hans, for han føler seg så dårlig når han våkner om morgenen, skriver han.

Amalie Müller er tydelig deprimert; har ikke følt noen glede med sommeren, som hun ellers elsker. Dette skriver hun i brev til legen sin, Klaus Hanssen i Bergen.

Kitty Kielland skriver til Eilif Pettersen om hvordan er å kjøre rundt i Paris på toppen av en omnibuss. Det er sen høstkveld, hun har vært på besøk hos Harriet Backers søster Inger og hennes mann presten Herman Lunde. De har fortalt spøkelseshistorier mens skyggene ble lange.

Alexander Kielland er invitert i middag hos Frits Thaulow i Paris. Bjørnson er også invitert. Thaulow og Bjørnson er gode venner, og Bjørnson og Kielland har også fått god kontakt nå.

I selskapet leser Kielland  høyt fra novellene han har skrevet i den grønne skriveboken mens han har vært i Paris. De virker  imponert, men Bjørnson gir tydelig uttrykk for at han ikke liker novellen "Erotikk og idyll". Dette gjør Kielland nervøs.

Vincent van Gogh arbeider som evangelist i Le Borinage, et kullminedistrikt i det sørlige Belgia. Han går på sykebesøk, underviser barn og står på arbeidernes side i en kullminerstreik. Dette blir litt for mye for hans overordnede, og hanskal komme til å bli avskjediget i juli 1879.

Ludvig Alver skriver i dag dette i dagboken sin:

"Atter engang har jeg omarbeidet mit digt: Til dem derhjemme; jeg har i dag afsendt det til Alhed i denne forandrende skikkelse:

Igjennem mørke, som på sindet ruger,

og sorg og anger, som min sjæl nedknuger,

Amalie Müller, som for tiden bor hos sin bror Ludvig i fredrikshald, skriver anmeldelser i Smaalenenes Amstidende.

Hun skriver blant annet av Tolstojs Ægteskabslykke, som hun mener er et merkelig vitnesbyrd om hvilke trøstesløse konsekvenser man kommer til når man ikke tror på det som er materiens absolutte motsetning.

Men det er tydelig at romanen har grepet henne; ikke minst er hun impornert over den naturalistiske teknikken forfatteren bruker.

I Paris er nesten hvert kvartal på høyre bredd av Seinen rundt Boulevard Clichy og Rochechouart gjort om til kunstnerkvarterer med atelierer nå. Om morgenen mellom klokken syv og åtte kommer alle kunststudentene med sine malerbokser og pensler på vei til kunstklassene sine. Det skapes kunst overalt. Og aldri før har idealisme vært mindre sentimental enn den er nå.

Gunnar Heiberg er denne høsten på besøk hos Henrik Ibsen i Munchen, hvor han har oppholdt seg en tid og vært sammen med kunstnervenner, blant annet Erik Werenskiold. Han har mottatt sterke inntrykk fra det franske moderne friluftsmaleriet. En mørk ettermiddag, etter at han har spist middag hos familien Ibsen, og skal reise hjem til Norge neste dag, er han i dårlig og tungt humør. Ibsen følger ham ut i entreen. Der legger han armen klossete om halsen på ham og sier med et stille, lunende smil som Heiberg skimter i halvmørket: Nu får de skrive noe godt, da Heiberg.

Margrete Vullum kommer flyttende fra København til Kristiania med to barn for å gifte seg med Erik Vullum, som er journalist og litteraturkritiker, og for tiden redaktør av Dagbladet. Forholdet deres vekker skandale. Hun er datter av den danske politikeren Orla Lehmann, og enke etter den kjente høyskolemannen Gotfred Rode. Og alle vet at hun har innledet forholdet til Erik Vullum mens mannen ennå levde, og at hun har bodd alene i Paris i nesten to år mens Erik også var der. Erik Vullum er en meget omsvermet mann, og beundret både for sitt talent og for sitt utseende.

Gunnar Heiberg er denne høsten på besøk hos Henrik Ibsen i Munchen, hvor han har oppholdt seg en tid og vært sammen med kunstnervenner, blant annet Erik Werenskiold. Han har mottatt sterke inntrykk fra det franske moderne friluftsmaleriet. En mørk ettermiddag, etter at han har spist middag hos familien Ibsen, og skal reise hjem til Norge neste dag, er han i dårlig og tungt humør. Ibsen følger ham ut i entreen. Der legger han armen klossete om halsen på ham og sier med et stille, lunende smil som Heiberg skimter i halvmørket: Nu får de skrive noe godt, da Heiberg.

Camille Claudel møter skulptøren Alfred Boucher, som blir klar over hennes talent, og prøver å overtale familien hennes om at hun trenger utdannelse fra kunstakademiet, Men hennes far har fått en ny stilling som gjør at han bestemmer seg for å dele husholdet, og hjelper konen og barna å etablere seg i Paris.

Edvard Brandes blir denne våren doktor i orientalistikk i København. Han har god økonomi, og råd til å låne sin bror Georg penger. Han har mye kontakt med Erik Skram, som er med i et fast l'hombre-parti med to av Edvards jødiske slektninger.

Carl Gustav Jung er en fire år gammel gutt som flytter sammen med familien til en gammel prestegård fra 1700-tallet i Kleinhüningen i Sveits. Gården er full av gamle møbler og malerier. Det er spesielt et italiensk maleri av David og Goliath som fanger guttens interesse. Han sover på samme rom som sin far, presten. Fra morens rom kommer det skremmende lyder om nettene. Men moren er også en svært intuitiv person, som ofte kan si ting som hun ikke aner hvor kommer fra, men som passer situasjonen perfekt. Jung skal siden komme til å erfare den samme egenskapen hos seg selv.

Erik Skram utgir denne våren sin andre roman, Gertrude Colbjørnsen. Den er i grunnen en slags utvidelse av hans debutroman Herregaardsbilleder, og den skal komme til å gjøre voldsomt inntrykk på Amalie Müller, som leser den omtrent samtidig som den utkommer.

Om tre år, når de to har truffet hverandre, skal hun komme til å beskrive sin reaksjon på boken slik:

Amalie Müller og guttene hennes, som nå er kommet til henne, er i Fredrikshald hos sin yngre bror Ludvig, som er alvorlig syk med lungebetennelse. Hun pleier ham.

Hun er dypt deprimert, og skriver til sin venninne Elisa i Bergen om sine tunge tanker om døden. Hun klarer ikke å være sammen med folk, bortsett fra med barn og gamle mennesker, forteller hun. Men hun elsker presten Christopher Brun, og fabler om å gå i hans tjeneste.

Ludvig har et utbrudd av tuberkulose.

Amalie Müller bor i Fredrikshald og skriver til sin venninne Elisa Knudtzon at hun nok får invitasjoner fra folk i Fredrikshald, men at hun holder seg for seg selv for å unngå kritikk.

Hun styrer huset for sin bror Ludvig og sine to sønner. Men selv om hun er glad for å ha noe å gjøre, kjeder hun seg, for her fins det jo hverken teater, foredrag eller konserter. Ikke engang beridere eller gjøglere! Hun føler at hun sleper seg fremover mot sitt stakkars livs endem skriver hun.

Amalie Müller er full og gal, skriver Ludvig Alver i dagboken sin. De to har hatt gjester; Steinar Schjøtt og en franskmann som hun gir norsktimer. Det hele var selsomt, skriver Ludvig senere fortvilet om sin søster. Han kommer tilbake til hendelsen flere ganger i dagboken han fører. Amalie drikker og røyker sigaretter, hun viser seg som en fristerinne full av dyriske drifter, bare ikke kjærlige, tvert imot hensynsløs og egoistisk. Siden forteller hun Ludvig at denne oppførselen egentlig er mot hennes natur.

Erik Skram er 32 år gammel, og utgir romanen Gertrude Colbjørnsen i København. Han har allerede vakt ubehagelig oppsikt blant de dannede og konservative i miljøet han er vokst opp i med debuten Herregaardsbilder for to år siden, men nå er reaksjonen enda mer forferdet.

Bokhandlerne sender boken i lukket konvolutt med påskriften «Kun til Herren i Huset». Særlig sjokkerende finner man en scene der forfatteren lar sin heltinne, som er gift med en mann hun ikke elsker, beundre noen unge, nakne, badende soldater - riktignok på trygg avstand.

Albert Einstein blir født i en jødisk familie i Ulm, i Kongeriket Württemberg, som inngår i Det tyske keiserriket. Faren Hermann Einstein er kjøpmann og ingeniør.

Erik Skrams mor, som for tiden befinner seg i Malmø, er blitt oppmerksom på at Erik er i ferd med å utgi romanen Gertrude Cobjørnsen. Hun skriver dette brevet til ham:

Alexander Kielland skriver i brev til Edvard Brandes om en episode med faren i Stavanger.

Han skriver om hvordan han en dag har sett sin far i vognskjulet. Faren arbeidet med en slede som Alexander hadde klaget på hadde for kort plass i baksetet for hans lange ben. Faren er 63 år gammel, bankdirektør og en av byens fremragende borgere. Han kryper omkring på gulvet, skitten og støvete, med munnen full av småspiker. Døren til gaten står så mye åpen at han kan få lys til å arbeide,men så mye lukket at de forbipasserende ikke får øye på ham. Han gjør nydelig arbeid på sleden.

Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Amalie Müller i Fredridkshald og forklarer for henne hva han mener om karakteren Rønnaug, som Amalie nok har kjent seg igjen i i mange trekk, og er engstelig for kanskje er usømmelig.

Han forsikrer henne om at Rønnaug har en ren sjel, men en freidig og sterk oppdrift. Han diskuterer så sedelighetssaken og de frie kjærligheten. Han har gjort teologiske studier om kristendommens forhold til dette, skriver han. Det anbefaler han også henne å gjøre.

Alexander Kiellands debutbok, Novelletter, ut kommer hos Hegel på Gyldendal i København. Debuten skal komme til å vekke oppsikt over hele Norden.

Amalie Müllers artikkel om Bjørnsons drama Kongen (som ble skrevet for to år siden) utkommer i Oplandenes Avis.

I dag skriver Ludvig Alver dette om hendelser i Risør i brorens bryllup, og om en vakker visjon han har hatt om hva som skjer når en dikter blir inspirert:
"Da jeg i fjor sommer var i Risør, havde jeg glemt min dagbog og skrev da ned nogle optegnelser paa løst papir, som jeg nu vil indføre her:

Gunnar Heibergs lange dikt En soirée dansante, som er utgitt sammen med Hans Jægers avhandling om Kants fornuftskritikk, blir anmeldt i norske Dagbladet.

Anmelderen, som er professor i filosofi, mener diktet vitner om en ikke liten begavelse.

Heiberg selv tilbringer våren i Roma sammen med J. P. Jacobsen, Erik Skrams gamle skolekamerat.

Gunnar har fått penger til reisen fra sin inngiftede tante Margrete Vullum, som har stor tro på det han skriver og mener han bør se Italia og hente impulser.

Amalie Müller skriver til Bjørnson om hvordan hun er i ferd med å oppdage at hun er altfor ordrik når hun skriver, særlig når hun skriver om noe hun er opptatt av. Hun er vilt begeistret for Bjørnsons Leonarda, som tar parti for den fraskilte kvinnen.

Bjørnson på sin side anbefaler henne å bli Darwinist. Det er han selv, og det er han godt fornøyd med.

Alexander Kielland står under press fra både Bjørnstjerne Bjørnson og Georg Brandes for å skrive noe vektigere, bøker der hans engasjement i aktuelle samfunnsspørsmål kommer klarere til uttrykk.

Denne sommeren flytter familien til Madla utenfor Stavanger, og her begynner Kielland på arbeidet med romanen Garman & Worse.

Etter fem måneders intens skriving skal han komme til å sende manuskriptet til forlegger Hegel i Københan, som kommer til å bli dypt imponert.

Friedrich Nietzsche har søkt avskjed fra sin stilling som professor i klassisk filologi i Basel på grunn av sine store helseproblemer, som blant annet innebærer intense hodesmerter, brekninger, svimmlehet og synsforstyrrelser. han har fått en pensjon som sørger for hans livsopphold, og oppholder seg for tiden i  St. Moritz. Helsen er dårligere enn noen gang. Han plages av martrende hodepine, og synet er dårlig. Han skal komme til å bli her frem til midten av september.

Edvard Munch får besøke faren på sesjon på Helgelandsmoen, De går lange turer sammen om kveldene, og feirer sankthansaften med de kondisjonerte.

Alexander Kielland skriver et hjertelig brev til Georg Brandes, som han nettopp har fått brev fra. Han er blitt oppfordret av høvdingen til å skrive en roman, og svarer med å skriver at det er blitt tent en brann i hans hjerte.

Han vil svært gjerne treffe Brandes i København, hos Georgs bror Edvard,   som han allerede er blitt god venn med.

Kielland beskriver ei brevet seg seg selv og sin stilling slik:

Kristofer Janson reiser fra Gausdal til Kristiania for å ta fatt på sin lange reise til Amerika. Det var meningen at Drude skulle ha vært med, for å gå på teater og treffe mennesker, men krise i familien innebærer at hun må bli hjemme.

Henrik Ibsen fulfører Et dukkehjem.

Knut Hamsun er kommet til Øystese i Hardanger, hit er han kommet blant annet fordi han er inspirert av Wergelands vakre dikt om Hardanger. Han går til høymesse i Øystese kirke. Her opplever han en sterk kulturkollisjon mellom en gammel og en ny måte for menigheten å synge salmer på.

Han skriver et indignert innlegg i Søndre Bergenshus Folkeblad om dette: de gamle og konservative bøndene saboterer forsøket på å få til en samstemt samlesang. Det høres ikke bra ut

Alexander Kielland skriver et opprømt brev til sin nye bekjentskap Georg Brandes. Edvard Brandes kone er død, og han forteller at han har forsøkt å skrive et medfølende brev til ham, men ikke helt vet hvordan han skal bære seg at.

Og han er i gang med sin roman,kan han fortelle.