Biografi

Dagbladet trykker en artikkel, antakelig skrevet av Bjørnson, om Kristofer Jansons forestående turné i Amerika.

Claude Monets kone Camille, som han traff da hun var hans modell, dør. Hun er 32 år gammel. De siste årene har hun hatt tuberkulose, og etter at parets andre sønn, Michel, ble født, er hun blitt stadig svakere. For et års tid siden ble hun også diagnostisert med kreft i urinveiene.

Claude , Alice og de to sønnene ders har flyttet sammen med Alice Horchedé, som er konen til Claudes kunstmesen, som nå har gått konkurs, og hennes barn. Det er Alice som pleier Camille.

Hilda Bugge, som har vært forlovet med to av Amalies brødre, Wilhelm og Ludvig, forlover seg med den danske folkehøgskolemannen Peter Christian Balieu Bondesen. Det lyses for dem i Vestre Aker kirke.

Kristofer Janson ankommer New York på båten Arizona.

Amalie Müller skriver til Bjørnstjerne Bjørnson. Hun er nettopp ferdig med å lese hans drama Det ny System, og hun er oppfylt av det. Hun er så takknemlig for at han tror på henne og tenker på henne.

Hun føler at det kanskje kommer lysere dager for henne etter dette, skriver hun. Hun føler at Bjørnson har et osean av solskinn i seg, et solskinn som kan driver vekster frem. Og det er bra, for kulden og skyggene i Norge kan fort komme til å drive dikterne vekk, til utlandet.

Søren Krøyer har ankommet Firenze. Her studerer han italienske renessansemalere sammen med sin venn Tuxen.

Gunnar Heiberg er denne høsten på besøk hos Henrik Ibsen i Munchen, hvor han har oppholdt seg en tid og vært sammen med kunstnervenner, blant annet Erik Werenskiold. Han har mottatt sterke inntrykk fra det franske moderne friluftsmaleriet. En mørk ettermiddag, etter at han har spist middag hos familien Ibsen, og skal reise hjem til Norge neste dag, er han i dårlig og tungt humør. Ibsen følger ham ut i entreen. Der legger han armen klossete om halsen på ham og sier med et stille, lunende smil som Heiberg skimter i halvmørket: Nu får de skrive noe godt, da Heiberg.

Kristofer Janson deltar i to dager på møtene til The Association of the Advancement of Women. Han er meget imponert over de amerikanske kvinnene og deres sak.

Søren Krøyer resier fra Firenze via Orvieto og Siena, og ender i Roma, hvor han feirer jul sammen med den skandinaviskekunstnerkolonien, bl.a. Eilif Pettersen.

Magdalene Thoresen er på besøk hos Henrik og Susannah Ibsen i München, på gjennomreise til Italia. Også Bjørnson kommer på besøk. Ibsen har et litt anstrengt forhold til Bjørnson for tiden.

Amalie Müller skriver et nyt brev til Bjørnstjerne Bjørnson. Han har sendt henne et brevkort, og det takker hun ham for. Hun har vært i Kristiania en ukes tid nå, kan hun fortelle. Hun har ennå ikke kommet over hvor begeistret hun er for hans drama Det ny System. Alt han skriver er så forferdende sant, mener hun, all den humbugen som samfunnet fremelsker i menneskene, all leflingen med religionen som ligger i luften, alt dette klarer han å skrive det ned nøyaktig som det er.

Bjørnstjerne Bjørnson og Karoline er i København etter er reise til Wien. Bjørnson er nettop blitt hedret av Hegel med en middag. Alle de unge forfatterne har vært med, og alt har vært morsomt og strålende. Brandesianerne, med Drachmann og Schandorph i spissen, hyller ham. Ved bordet skryter Bjørnson av at han har lært de norske bøndene å klare seg uten fanden. Han er i perlehumør, ikke minst siden Drachmann har tilegnet sin nye diktsamling Digt og Sang, som utkom i desember, til ham. Han syns Drahcmann er blitt utmerket gift, og at Erik Skram er en fin og ærlig mann.

Alexander Kielland skriver til Georg Brandes og forteller hvor dypt inntrykk hans Kierkegaard-bok har gjort på ham. Nå vil han ha Brandes med på å lage en folkeutgave av Kierkegaard tidsskrift Øieblikket.

Amalie Müller skriver til Bjørnstjerne Bjørnson og takker varmt for møtet de hadde på toget i går. Det er tydelig at hun når er blitt oppmerksom på at brevene hennes til ham blir lest av andre, og tar hensyn til det.

Knut Hamsun ankommer København for første gang. han har store forhåpninger; han har med seg et manuskript; Frida.

Han møter Frederik Wilhelm Hegel i den danske Gyldendal og overleverer det. Dagen etter skal han komme til å få det i retur, refusert.

Men Hamsun trøster se med at Bjørnson ikke lenger på på moten i København, og at det kan være årsaken til at Frida ikke falt i god jord. Han reiser videre til Kristiania.

Ola Hansson, som skal komme til å bli en betydelig svensk poet, prosaforfatter og litteraturkritiker, er gymnasiast. I år begynner han å skrive under pseudonym i lokalavisen. Han skal komme til å debutere som forfatter om fire år.

Etter hvert kommer han til å bli kjent for sine radikale ideer om kjærligheten og kjønnene, sin tilslutning til Nietzsches radikale ideer, og for sin støtte til August Strindberg. Han kommer til å slå seg sammen med forfatteren Laura Marholm. De kommer til å bli et berømt par i skandinavisk åndsdebatt.

Erik Skram er i folketellingen for København dette året oppført med bopæl i femte etasje i Nørrevoldgade 9.

Hilma af Klints søster Hermina dør, og dette fører til at Hilmas engasjement i spiritistiske og religiøse temaer forsterkes

Auguste Rodin får et oppdrag fra den franske staten om å lage inngangspartiet til et nytt kunstindustrimuseum i Paris. Han lar seg inspirere av Dantes Inferno, og bestemmer seg for å lage en port til helvete. Den skal gi uttrykk for den nye tidens lidelser, slik de kommer til uttrykk i menneskenes kropper, de han ser rundt seg og studerer daglig.

Harriet Backer, som nå er 35 år gammel, debuterer som maler på Salongen i Paris med maleriet Solitude. For det får hun en utmerkelse.

Harriet er utdannet i Munchen, men har bodd i Paris de siste par årene. Hun er elev av Léon Bonnat ved madame Trélat de Lavignes atelier og bor sammen med Kitty Kielland, Alexander Kiellands søster.

Kristofer Janson er ankommet Amerika. Han holder forelesningen «Enevælde og frihed. Historiske Billede fra forrige Aarhundrede» i Minneapolis.

Han bor hos Gudmund Johnson, redaktøren av avisen Budstikken. Tre hundre personer kommer for å høre ham. Janson er kjent som en karismatisk folketaler, som kombinerer forkynnelse med litterær og kulturhistorisk oppdragelse.

Edvard Munch, som er sytten år gammel, synger i sangkor. Denne vintermåneden gir koret en konsert til ære for kongen i Kristiania. Men Edvard har mistforstått hvor konserten skal være, og møter opp i Turnhallen i stedet for på Festningen. Han kommer for sent, og blir nødt til å snike seg inn og stille seg opp i koret når de allerede er i full gang med hyllesten.

Amalie Müller skriver til sin venn Helmich Janson i Bergen, som eier av prakteiendommen Damsgård.

Helmich er bror til Kristofer Janson, og nå er moren deres, som Amalie kjente godt, død.

Amalie skriver om tiden i ungdommen da hun var gjest på Damsgård sammen med venninnene Elisa Kielland og Kathinka Heiberg. Tankene gjør henne alvorlig stemt, og hennes dypt religiøse livsholdning kommer til syne.

Foreningen Bogstaveligheden blir stiftet i København. Det er en diskusjonsklubb som først og fremst består av radikale malere, men den har også forfattere som medlemmer.

Medlemmer er for eksempel Valdemar Irminger, P.S. Krøyer, Frits Thaulow, P.C. Asbjørnsen, Erik Skram, Holger Drachmann, Edvard og Georg Brandes, Sophus Schandorph og J.P. Jacobsen og Harald Høffding.

Det første møtet blir holdt hjemme hos xylograf Hendrixen, som er en vittig type, i hvert fall denne kvelden; herrene ler så de ligger på stolene.

Friederich Nietzsche reiser til Venezia sammen med sin venn Heinrich Köselitz. Helsen er meget dårlig. Han skal komme til å bli her til juli.

Olav Thommessen skriver Til Georg Brandes fra Kristiania at han har vært opptatt med ubehagelige privatanliggender som har krevet at han har reist fra byen.

Han er lei for at Brandes ikke er fornøyd med Bjørnson. Selv blir han mer og mer glad i Bjørnson, skriver han.

Edvard Brandes er i Kristiania etter oppfordringer fra broren Georg. Her treffer han en rekke norske kunstnere og kulturpersonligheter, blant annet Frits Thaulow, som fører stort hus på Drammensveien med sin unge, danskfødte kone Ingeborg Gad, som er søsteren til Mette, som er gift ed Paul Gauguin.

Frits og Ingeborg kjenner Edvard Brandes godt fra København, hvor de hørte til klikken rundt Holger Drachmann i sin tid.

Amalie Müller skriver klagebrev til de lokale skattemyndighetene i Fredrikshald (Halden), der hun bor sammen med sine to sønner og sin bror Ludvig Alver, fordi hun mener hun ikke skal skattes av pengene hun får av sin fraseparerte ektemann August Müller til seg og deres to sønner. De er jo allerede skattet av en gang, av ham, påpeker hun.

Men klagen tas ikke til følge; skatten må betales.

Edvard Grieg og hans kone Nina, som er en barndomsvenninne av Amalie Müller fra tiden i barnehagen, er kommet tilbake til Bergen etter å ha bodd flere år i Kristiania. De to har vært gift i tretten år nå, og det er elleve år siden datteren Alexandra døde.

 I år komponerer Edvard sine norske danser. De flytter inn i Strandgaten, i Edvards bror John Griegs barnerike hjem.

Knut Hamsun har oppsøkt familien Thaulow i Kristiania.

Harald og Nina Thaulow, Frits Thaulows foreldre, forsøker å hjelpe ham, Nina skriver i et brev til sin gode og fortrolige venn Bjørnson at hun ikke får noe ut av Knut Hamsuns skriverier. Hamsun er en av de mange gjestene i familien som de velvillig forsøke å hjelpe. Familien syns han er litt underlig. Og svært sulten.

Han får noe skrivearbeid fra Harald Thaulow, så han kan tjene noen slanter.

Georg Brandes feirer 17. mai i Kristiania sammen med Alexander Kielland, Christian Krohg og professor Sars. Han ser småguttenes prosesjon fra hotellvinduet.

Så reiser han og Kielland med dampskip sørover mot Stavanger. Brandes er blitt overtalt av bergenseren Lars Holst om å komme til Bergen for å holde foredrag der, han er blitt lovet at det har meldt seg 200 tilhørere.

Idet de skal gå om bord i skipet, hører Brandes noen halvfulle unge gutter rope: - Ugudeligheten går om bord! Den frie kjærligheten går ombord! Det gleder ham at han er kjent.

Edvard Munch maler utsikten til Gamle Aker kirke fra leiligheten i Fossveien i Kristiania, der den ligger på toppen av Telthusbakken, omgitt av grønne trær og en lav steinmur.

Nedenfor kirken ligger tette, små toetasjes hus med spisse gavler, malt i ulike varianter av gult og brunt. Det ryker fra pipene på to av dem.

Henrik Ibsen skriver Gengangere i Sorrento.

Carl Fredrik Hills søster Marie Louise kommer til Paris for å hente broren med seg til Sct. Hans Hospital i Roskilde.

Carl Fredrik er fiendtlig innstilt til omgivelsene. Han snakker en blanding av fransk og svensk.

I motsetning til på det franske sykehuset som han har vært innlagt på, hvor han har vært aktiv og energisk, blir han nå sløv og passiv. Han hverken leser eller tegner.

Georg Brandes forlater Bergen og setter kursen mot København. På hjemveien tilbringer han nok en kveld hos Kielland i Stavanger.

Knut Hamsun deltar på vekkelsesmøte på gården Bjugstad i Vardal på Toten. Han skriver en hard kritikk av en av de to talernes forkynnelsesmetoder.

Alexander Kielland skriver et fortørnet brev til sin forlegger Hegel i København og uttrykker sin harme over at det i andre opplag av hans roman Garmann og Worse er blitt trykket ordforklaringer til norske uttrykk.

Slik vil han ha seg frabedt, skriver han. Det må aldri skje igjen.

Vincent van Gogh har bestemt seg for å bli kunstner. Han er 27 år gammel nå, og er en kort tid elev ved Académie Royale. Han mottar økonomisk hjelp fra sin bror Theo, som arbeider som kunsthandler og har et stort nettverk av kunstnervenner.

Det er med Theos hjelp at han har klart å ta avgjørelsen om å at det er kunstner han skal være. Vincent er en dypt religiøs mann, og lenge har han ønsket å blir predikant, som faren.

Friedrich Nietzsche oppholder seg i Marienbad. Han er meget deprimert. Han skal komme til å bli her til august.

Ole Bull har vært på turé i Amerika. Under en konsert i Chicago er han blitt syk. 17.august ber han Sara spille Mozarts Requiem på orgelet. Til disse tonene sovner Ole Bull inn 70 år gammel i sitt hjem på Lysøen.

Bjørnstjerne Bjørnson holder talen ved Ole Bulls begravelse i Bergen. Tusenvis av mennesker står langs gaten når begravelsesfølget passerer. Gripende taler blir holdt av hans gamle venner.

Enken, Sara Thorp Bull, setter stor pris på talen, og inviterer Bjørnson på besøk i Boston. Bjørnson takker ja. Han vil kombinere besøket med foredrasturé.

Blant Amalie Müllers etterlatte papirer skal det om mange år komme til å finnes et program fra begravelsen. I sin ungdom skal hun ha opplevd ham spille.

Alexander Kielland skriver til Edvard Brandes, som planlegger å starte et nytt tidsskrift sammen med sin bror Georg, som Kielland er invitert til å være med som bidragsyter til. Det har Kielland i utgangspunktet takket nei til, av patrioiske grunner, som han sier.

Alexander Kielland skriver til Georg Brandes. Han må skynde seg med brevet; mølleren, som er hans postbud, skal nemlig kjøre snart, så han skriver i rasende fart. Bjørnson har nå forlatt landet på vei til Amerika, kan han fortelle. Han passerte Stavanger på vei til England på torsdag.

Kristoffer Janson og Drude reiser til Italia på ferie. De drar uten de syv barna, som blir hjemme på Solbakken i Gausdal, nærmeste nabo til Aulestad, med en barnepike.

Spesielt Dina Krog, Drudes søster, er kritisk til denne ferieturen deres. De slår seg ned i Via Purificacione i Roma, der de de naboer med kunstnerne Eilif Peterssen og Kristian Ross, og blir en del av den sofistikerte nordiske kunstnerkolonien i Roma, der Ibsen er konge.

Magdalene Thoresen og Camilla Collett er der også. Mens de er bortreist, dør sønnen deres hjemmee på Solbakken.

Alexander Kielland skriver til August Strindberg og takker for brevet og portettfotografiet han nettopp har fått. Det gleder ham å se at Strindberg, som han har brevvekslet med en tid, er så ung. Så kan de begge leve riktig lenge, skriver han, slik at fiendene deres får gulsott av ergrelse. Han legger ved sitt eget portrett i brevet. Han skriver at han blir forskrekket når han ser hvor korpulent han er blitt; han lever nemlig fremdeles i den innbilning at han er en slank yndling. Og han ber Strindberg fortelle mer om seg selv.

Amalie Müller skriver til venninne Elisa Knudtzon i Bergen at hun og mannen hennes, Amalies trofaste venner, nå kan være rolige for henne. Hun har nemlig fått ro i sinnet nå, og hun griper seg i at hun om dagen går her i Fredrikshald og gleder seg i sitt stille sinn over at hun slapp det hun kaller «å gå i skuddermudder». Og det er ikke lite å glede seg over, når man som henne nesten har vært der, under det hun kaller sitt unaturlige ekteskaps demoraliserende innflytelse, understreker hun.

Gunnar Heiberg skriver til Edvard Brandes, som har nettopp er blitt kjent med, om sin våknende sosiale interesse. Han har begynt å lese statsøkonomi, og går i flere timer daglig rundt med en av fattigforstanderne for å se seg om å lære å kjenne folk og forhold som tidligere har vært en ukjent verden for ham.

Han er begynt å skrive på det som etter hvert skal bli skuespillet Tante Ulrikke. Han tilbringer også mye tid sammen med Frits Thaulow. Og han skriver i Dagbladet.

Henrik Ibsen med familie flytter tilbake til Roma.

Edvard Brandes er dypt forelsket i Nini Gad, født Thaulow. Men Alexander Kielland forstår seg ikke på forelskelsen: Nini har overhodet ikke gjort noe inntrykk på ham, skriver han. Hun snøvler og snakker med spytt i munnvikene, det er nå hans mening.

Amalie har skrevet et teaterstykke i rasende fart, på en fire ukers tid. Hun tror selv det kanskje er nokså tendensiøst; det har blant annet prester med, og mye intimt personlig stoff.

Hun skriver til Ernst Sars for å be om råd i sakens anledning. Stykket er allerede refusert ved Christiania Theater, men Mallinske bokforlag er villig til å ta det i kommisjon, dersom hun sørger for utgivelsen selv. Hun bestemmer seg imidlertid for å la det ligge. Det er veldig vanskelig å skrive for scenen, selv om hun føler at hun alltid blir trukket mot den dramatiske formen.