-
Arne Garborgs yngre bror Abel skriver brev hjem fra Iowa. Han mistrives med det tunge arbeidet han må gjøre, Han lengter tilbake til sjøen der hjemme, leser Dickens og våger ikke spille på filoninen sin, for da våkner bare ungen til folkene han bor hos, skriver han hjem til broren.
-
Erik Skram er lettet og glad over at Amalie åpner for at det likevel kan bli noe mellom dem. Han skriver på baksiden av brevet han er i ferd med å sende thenne. Han er glad og rolig nå. Det må bli dem to. De må roe seg ned og se fornuftig på saken, så skal de nok finne ut av det. Han føler at han er i ferd med å løsne lenkene hennes nå. Det er den sanne kjærligheten han vil befri henne til.
-
Amalie Muller har lest Erik Skrams lange brev der han forklarer kjærlighetens vesen for henne. Hun måtte holde seg under hele middagen med broren Wilhelm, og han spiser så langsomt. Først når hun kunne gå inn på sitt eget rom, kunne hun lese brevet. Hun gråt og gråt mens hun leste. Wilhelm stakk hodet inn til henne, det er tydelig at han er bekymret for henne, men han sier ingenting.
-
Erik Skram skriver nok et dypt forelsket brev til Amalie Müller der han tenker tilbake på hvor nydelig hun var da de traff hverandre i sommer, og hvor ensom og trist han føler seg. Han ser nesten aldri folk lenger. Han har begynt å legge merke til mørkøyde kvinner med innsvingt liv på gaten, forteller han. De får ham til å tenke på henne.
-
Bertha Pappenheim, som skal bli kjent under navnet Anna O. i den psykoanalytiske litteraturen, blir utskrevet fra sanatoriet Bellevue, der hun ble innlagt i juli, etter at hennes lege Joseph Breuer har oppgitt henne og reist til Venezia med sin kone, som er blitt svært sjalu.
-
Knut Hamsun holder sitt første foredrag i et skolehus utenfor Elroy; Wisconsin. Han bor hos sin bror, og jobber på en gård i nærheten. I foredraget snakker han om Bjørnsons diktning, og avslutter med å lese Ibsens "Terje Vigen" med stor innlevelse.
-
Victoria Benedictsson er kommer til Malmö fra Hörby i Skåne for å være rekonvalesent etter en langvarig og alvorlig sykdom. I dagboken sin skriver hun ned det hun iakttar rundt seg, og hva folk i hennes omgivelser foretar seg.
-
Henrik Ibsen er blitt klar over at bergenseren John Paulsen, som har vært en kjær husgjest i familien Ibsen, og som Ibsen selv har følt omsorg for og har villet hjelpe frem, har skrevet en roman, Familien Pehrsen, som et dårlig skjult portrett av Ibsen selv og hans familie. Han er rasende. Brevet inneholder kun dette ene ordet: Skurk.
-
Lou Salomé og Paul Reé forlater Frierich Nietzsche i Leipzig og gir beskjed om at de setter kursen mot Paris. I virkeligheten ender de i Berlin, hvor de skal komme til å slå seg ned for noen år. Her kommer de inn i kretsen av intellektuelle og forfattere som også Georg Brandes er en del av.
-
Victoria Benedictsson reiser med den nyåpnede jernbanen til Malmö for å få hjelp til sitt syke ben av Lundakvinnan, fru Elina Hansson. Her kommer hun til å bli frem til juni neste år.
Hun tar inn hos søstrene Andersson ved Gustaf Adolfs torg. Fru Hansson er en merkelig kvinne, den midterste i et dynasti av legekyndige kvinner. Hennes datterdatter Hedda Andersson skal komme til å bli den første kvinnelige lege som uteksamineres fra Lunds universitet.
-
I København raser en orkan. Erik skriver til Amalie om dens herjinger, og om hvor engstelig tjenestepiken hans har vært i natt: «En Del af Natten har jeg ikke kunnet sove for en Orkan, som brød løs, og da raser endnu. For et Spektakel det har været! Min gamle Pige går endnu forfærdet omkring og tør ikke rigtig være ene. Jeg har spillet hende et slemt Puds ved trods den brølende Larm og den tydelige Fornemmelse i Sengen af at Vindstødene bevægede Huset - tænk, et meget stort 4-etages Stenhus - at sove hen på Morgenstunden.
-
Amalie er urolig for Amund Hellands sjalusi, og forteller om sine sterke følelser for Erik. Guttene hennes øver på sin firhendige pianolekse, men de spiller feil hele tiden, og da fyker hun inn til dem og skjenner på dem.
-
Erik Skram har det tungt. Han har fått ett brev fra Amalie Müller som inneholder refs, og det har hatt sterk virkning på ham. Han klarte ikke lese brevet til ende. Han skriver: «Min yndige Ven, dit sidste Brev gjorde mig naturligvis forskrækket. Du begynder med en hel Række Bebrejdelser, og det varer noget, inden man kan læse sig til, hvad disse Bebrejdelser egenlig gå ud på.
-
Johanne Luise Heiberg avslutter boken om svigerforeldrene Peter Andreas Heiberg og Thomasine Gyllembourg. Den bygger på brev som hennes nå avdøde mann Johan Ludvig Heiberg etterlot seg, fordi han mente at foreldrenes ekteskap og skillmisse var av offentlig interesse. Den utgis på Gyldendal i tredve tusen eksemplarer som førsteopplag, og skal komme til å få stor oppmerksomhet i Danmark.
-
Amalie Müller skriver til Erik Skram:
"Godnat "sødeste, yndigste", - det sa'e du til mig på skibet, med det samme du skulde iland på Gjøvik; kan du huske? Og du var så alvorlig og sød, og din stemme var så forførende, - ja det vil sige, "farvel" var det naturligvis."
-
Frits Thaulow og hans gamle mor, som Amalie Müller er gode venner med, forsøker å overtale Amalie til å bli med til København. Men det går jo ikke, skriver hun til Erik Skram i København, for i så fall ville hun jo bo hos fru Gad, som er mor til Mette Gauguin, og Pylle og Ingeborg Gad. Så om natten ville hun jo måtte sove pent i sin seng, og det ville ikke blitt mulig å treffe Erik, som jo dessuten alltid er på jobb. Derfor vil hun ikke være med. Men hun har lovet Frits å bli med, og hun vet at han kommer til å bli kraftig irritert når hun trekker seg fra avtalen, skriver hun.
-
Erik Skram skriver til Amalie Müller:
«Hvor det er dejligt med Dig Amalie, at Du elsker denne stærke bløde Stuevarme. Det gør jeg med. I en kold Stue er jeg ulykkelig. Sig mig Unge læser jeg rigtig, gik Du på «Strømpelæsten», da der var så brændende varmt i din Stue og er det Ordet for det, vi blot kalder Strømpefødder. Og husk så på vort første Møde, da Drachm. knælede og tog Støvlerne af Dig - skam Dig!»
Og han har også noe å si henne om hennes skrekk for å innlede et seksuelt forhold til ham. Han skriver:
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Mathilde Schjøtt at hun skal hilse Amalie Müller og si at han syns hennes brev var en dumhet. Men Amalie skriver jo en slik myldrende mengde av slike brev, og oppfører seg som om tusenårsriket allerede er kommet i de ene øyeblikket, og så angrer i det andre øyeblikket, skriver han. Men hun skal ikke bry seg så mye om det. Han hadde ellers trodd at de kunne snakke om sine venner i åpenhet.
-
Ragna Nielsen reiser med sin mann fra Tromsø til Paris. Hennes mor, Vilhelmine Ulman, og hennes kusine, Mathilde Schjøtt, er blant Amalie Müllers viktigste støttespillere i arbeidet med det som skal bli debutromanen Constance Ring.
-
Amalie Müller, som for tiden har bergenseren John Paulsen på besøk, og også Arne Garborg, som er hennes gode venn og ikke det spor mannfolkaktig (som hun lettet skriver), har lest Ibsens En folkefiende. Hun skriver til Erik i København at hun syns det er kjedelig, og at det ikke bringer noe nytt. Men hun må innrømme at hovedpersonen Doktor Stockmann er skildret med kjærlighet, i motsetning til hva hun syns Ibsen vanligvis gjør. Hun mener bestemt at modellen må være Bjørnstjerne Bjørnson.
Hun skriver:
-
Paul Gauguin forteller sin kone Mette at han kommer til å ta et års fri fra jobben som finansmann for å male. Han forsikrer henne om at han har lagt seg opp nok penger til at familien kan leve godt dette året, og at sjefen hans kommer til å holde stillingen i bankfirmaet åpent for ham i ett år.
Han er overbevist om at han innen den tid kommer til å ha slått gjennom som kunstner.
-
John Paulsen, som er en av Amalies mange beilere, nettopp har utgitt en roman med familien Ibsen som lett gjenkjennelige modeller, og som fra tid til annen bor hos henne, er på besøk igjen. Nå skal han få møte hennes venn Arne Garborg, som hun er både er glad i og stolt av.
Amalie skriver til Erik:
-
Amalie Müllers oversettelse av teologen Charles Waites Hvorfra stammer miraklerne i Det ny Testamente? blir utgitt i Kristiania. Den kommer på dansk samme år. Men hennes navn nevnes ikke i boken - dette fremstår helt og holdent som Bjørnstjerne Bjørnsons verk.
-
Friedrich Nietzsche er på hvileløs reise etter at det har gått opp for ham at han er forlatt av Paul Reé og Lou Salomé. Han er i dårlig form: ulykkelig, såret og paranoid.
Han slår seg til slutt ned i Rapallo ved Portofino-halvøya, her har han utsikt over det liguriske havet og kan dyrke ensomheten på sine spaserturer. Han blir værende her til februar 1883.
Det er nå han unnfanger første del av verket Slik talte Zarathustra. Her får han også beskjed om at Georg Brandes er blitt klar over hans forfatterskap, og det er en stor oppmuntring.
-
Erik Skram har netopp begynt å lese Marie Luise Heibergs nylig utgitte bok med brevvekslingen mellom hennes svigerforeldre Thomasine og Peter Andreas Heiberg. Han er fullstendig bergatt.
Han kjøper boken i julegave til Amalie Müller, han syns den er bedre enn allverdens romaner, og han syns han leser om Amalie på hver linje i brevene. Og han er forferdet over hvor ynkelig Peter Andreas Heiberg fremstår i brevet der han svarer på Thomasines brev med bønn om skillsmisse. At han kan være så ynkelig overfor sin kone!
-
Erik Skram skriver til Amalie Müller at helten i de to romanene han har skrevet, er ham selv. Det er umulig for ham å lyve i kunsten, skriver han.
Han kan også fortelle at Stig Høeg i J. P. Jacobsens roman Marie Grubbe er Edvard Brandes. Selv kjente han da denne romanen ble skrevet Jacobsen kun fra da gikk på skole sammen som sekstenåringer.
-
Amalie Müller har nettopp hatt Frits Thaulow på besøk. Han oppførte seg som et ulykkelig forelsket menneske, og sa at neste gang han kom til København, ville han få folk til å tro at Amalie og han var forelsket i hverandre, skriver hun til elskede Erik Skram.
-
Olav Thommessen skriver til Georg Brandes fra Kristiania at han har snakket med Amalie Müller, som har skrevet en samling noveller som skal komme ut etter nyttår, han tror på Schous forlag i København. En av dem vil nok bli trykket i neste hefte av Tidsskriftet.
Han har hørt fra et par herrer som har lest et par av dem, at de er djerve og dyktige. En folkefiende skal nå spilles i byen, kan han fortelle. Reaksjonene er forskjellige. Ibsen har forlangt 4000,- kroner for det.
-
Edvard Brandes står på farten til Paris, forteller Erik Skram i et brev til Amalie Müller. Han har utgitt teaterstykket Et besøg, der det sies at Erik har stått modell til kvinneforføreren Repholt.
Brandes har gitt ham en slags unnskyldning for ubehagelighetene dette har påført Erik Særlig i forhold til Amalie, som ikke tar lett på saken.
-
Amalie Müller planlegger hvordan hun skal komme seg til Göteborg for å treffe Erik i hemmelighet. Hun undersøker togtider, forteller hun Erik i brev. Det går bare ett tog om dagen: har hun funnet ut. Det går fra Kristiania halv syv om morgenen, og er i Göteborg 19.20. Det blir en lang reise, men hun er fast bestemt på å gjennomføre den. Spørsmålet er bare hva hun skal gjøre med guttene sine i julen.
-
Alexander Kielland skriver et dypt refsende brev til Holger Drachmann, som har sendt ham sin nye bok. Han er dypt rystet og sjokkert over hvor dypt Drachmann har sunket, og tar på det sterkeste avstand mot alt Drachmann nå står for. Det gjør også Beate, hans kone. han aner ikke hva han skal gjøre med Drachmanns julehilsen, skriver han i et brev. Han avslutter med dette vennskapet.
-
Amalie møter Erik Skram i Göteborg. Møtet har vært planlagt lenge og har foregått i største hemmelighet; hun er livredd for å bli oppdaget, og hun har venner og beilere overalt som følger alt hun foretar seg med argusøyne. Hun setter igjen sønnene Ludvig og Jakob hos broren og moren i Fredrikshald, og reiser videre sørover mot Sverige med jernbanen.
Erik har kommet nordover fra København med damskip og jernbane. Begge er svært oppspilte og svært nervøse; Erik vet at Amalie i utgnagspunktet føler avsky ved alt seksuelt.
-
Den danske legen Knud Pontoppidan, som siden skal bli kjent som modellen for Professor Hieronimus i Amalie Skrams to romaner på sinnssykehus under hans forvaring, forsvarer sin doktoravhandling om kronisk morfinisme ved Københavns Universitet.
Pontoppidan virker også som privatdosent i denne perioden. Som den første i Danmark samler han blant annet en rekke tilfeller av hjernesvulster.
-
Helga Johansen, som frivillig har lagt seg innlegge på Københavns Kommunehospital, og deretter blitt tvangsoverflyttet til galehuset, flykter når hun får besøk av sin bror, maleren Viggo Johansen.
Helga er utannet lærerinne, og har hatt omsorgsansvar for sin syke mor i mange år. Hun har et nært forhold til sin bror maleren, og står også i forbindelse med Georg Brandes, som hun brevveksler med.
-
Marthe Monsdatter Alver, Amalies tante på farssiden, dør i Bergen, der hun har levd hele sitt voksne liv. Den ene sønnen Hansemann, står oppført som "idiot" og sendes til Alversund, hvor han bor på Kvamme og på Nedre Tveit hos sin moster Kari.
-
Eilif Peterssen bosetter seg i Kristiania igjen etter mange år i Roma, og begynner å bygge seg et stort atelier på Hegdehougen, hvor han har vokst opp. Han er en respektert maler i begge kretser i den pågående og heftige kunstnerstriden som herjer i byen, og brukes ofte som mellommann når stridighetene blir for intense og det er behov for diplomati.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver på det sosialrealistiske stykket En hanske. Stykket handler om den tredveårige kvinnen Svava, som nettopp er blitt forlovet når stykket begynner. Ganske snart finner hun imidlertid ut av hennes forlovede i mange år har hatt et erotisk forhold til en gift kvinne. Svava kyler den ene av hanskene sine i ansiktet på ham i protest og raseri. Hun finner etter hvert ut at også hennes egen far er en gedgigen horebukk.
-
Daniel Jacobson, som skal komme til å bli en av Amalie Skrams leger ved innleggelsen i 1894 på Københavns kommunehospital, arbeider som voluntør på sykehuset. Her treffer han overlege Knud Pontoppidan, som skal komme til å bli kjent som Professor Hieronimus i Amalies sinnssykeromaner. Jacobson blir så opptatt av Pontoppidans personlighet og virke at han beslutter seg for å bli nervelege
-
Edouard Manet er død. Claude Monet har leid et hus for seg og sin elskede Alice og alle hennes barn. Her begynner han og Alice å anlegge sin fantastiske hage, som han skal komme til å male igjen og igjen i årene som kommer.
-
Mons Monsen Alver, Amalie Müllers far (som nå heter John Oliver) og hans nevø Mons Olai Oliver (Alver) bosetter seg i Fargo, Cass County, Nord Dakota.
Før dette har Mons hatt hyre på et dampskip på The Great Lakes ved Chicago, og jobbet på en fabrikk i Chicago, hvor han etter hvert avanserte til en slags bokholder med ganske god lønn.
Han har også jobbet som gårdsgutt hos en farmer, og blitt liggende dødssyk og forlatt uten noen til å pleie seg før en nordmann tilfeldigvis fant ham, tok ham med seg og bar ham flere mil på ryggen hjem til seg selv, hvor han ble pleiet.
-
Carl Fredrik Hill kommer inn i en roligere fase av sykdommen, og kan flytte hjem til familien. Det er moren og søsteren Hedda som pleier ham. Han disponerer to rom i andre etasje i det store huset i Skomakaregatan i Lund.
Han er sky og unngår å se folk direkte i øynene. Når han spiser, sitter han og snakker med seg selv. På veggene i rommene sine har han hengt opp bilder fra tiden i Paris.
-
Edvard Munch er blitt tyve år gamel og flytter sammen med familien til Fossveien 9 i Kristiania. Det er gården ved siden av der de har bodd tidligere, så flyttelasset skal ikke langt. Her maler han blandet annet et portrett av sin søster Inger, og det tredje av broren Andreas som sitter og leser ved vinduet.
Om sommeren dette året er han på Modum med Frits Thaulows malerskole.
-
Drude Krog Janson har en hard vinter på prærien. Hun takler klimaet dårlig, og det er stor strid om Kristofers angrep på den lutheranske ortodoksien.
-
Ragna Nielsen og hennes mann Ludvig, som hun nå har vært gift med i snaut fire år, er denne våren på reise sydover i Europa til Italia, og legger veien om Paris. Her besøker de, som så mange andre skandinaver, ekteparet Jonas og Thomasine Lie.
Ragna og Jonas blir gode samtalepartnere for hverandre. Og Jonas skal komme til å bli en viktig brevvenn og fortrolig for Ragna når hun etter hvert våger å ta bladet fra munnen i forhold til det ulykkelige ekteskapet hun lever i.
-
Mette Gauguin får besøk av sin søster Ingeborg i Paris. Ingeborg er nedbrutt og deprimert; hun har forlatt sin mann Frits. De to har bedratt hverandre for mye, mener hun.
En dag besøker Ingeborg Bjørnstjerne Bjørnson, som blir fanget av hennes evne til å vinne folks fortrolighet, og blir hennes trøster i en vanskelig tid. Bjørnson blir svært forarget over alle mennene som har sveket henne, først og fremst Edvard Brandes. Han blander seg i saken, og skriver er refsende brev til Edvard, som på sin side erklærer krig tilbake.
-
Hans Jæger utgir det lille, belærende skuespillet Olga. Ved å skrive sitt eget liv med hensynsløs, naturalistisk sannferdighet vil han at hans unge tilhengereskal gjøre årsakene til elendigheten synlige for all verden, underminere det bestående samfunnet og bane veien for et nytt.
"For den som engang ikke kan bli lykkelig i det samfunn han lever i, for ham gis det ingen annen tilfredsstillelse enn den å arbeide for at de andre, som kommer etter, engang kan bli det," sier Jægers alter ego, Herman Eek, i skuespillet.
-
Edvard og Nina Grieg slår seg om høsten gjen til ro i Bergen, og bor til leie i et lite hus på Engen. Herfra har de fri utsikt til "Det gamle theater", en utsikt som nok vekker gode minner om Edvards ungdoms velgjører Ole Bull, som i 1850 startet det første norske teater nettopp i denne bygningen.
-
Marie Curie (Marie Sklodowska) tar artium med utmerkelse i Warszawa. Hennes far, som har vært matematikk- og fysikklærer, taper sin formue på grunn av dårlige investeringer. Hun blir tvunget til å arbeide som lærer. Med inntektene herfra klarer hun å finansiere søsteren Bronias medisinstudier i Paris.
-
Arne Garborg, som er blitt stasrevisor i Kristiania, utgir dette året romanen Bondestudentar. Det skal etter hvert vise seg å bli en av de viktigste sosial- og kulturhistoriske skildringene i norsk diktning. Den tar for seg den norske fattigdommen og åndsarmoden, men er samtidig skrevet for å egge bonden til mot. Senere kommer litterarturhistorikere til å anse denne romanen for Garborgs egentlige litterære gjennombrudd.
-
Leis Schjelderup skriver brev fra Paris hjem til foreldrene i Bergen mot slutten av dette året. Stadig oftere handler de om Edvard Grieg. Leis er svært forelsket.
-
Amalie Müller er dypt ulykkelig etter å ha tatt farvel med Erik Skram, som har truffet i Sverige for et hemmelig kjærlighetsmøte. Det er først nå hun kjenner hvor dypt knyttet hun er blitt til ham, skriver hun til ham. Med hele sin sjel og alle sine sanser trekker hun mot ham, skriver hun til ham.
-
Amalie Müller, som har vært på hemmelig kjærlighetsmøte med Erik Skram i Sverige, reiser tilbake til Kristiania sammen med sine to sønner Ludvig og Jakob tilbake fra Fredrikshald, hvor de har feiret jul sammen med Amalies bror Ludvig Alver og moren Lovise.
I Kristiania bor Amalie og sønnene sammen med den eldste broren Vilhelm Alver i Rosenborggade 11 på Hegdehougen. Vilhelm driver en gutteskole.
Ved avreisen sender Amalie et telegram til Erik i København.
-
Henrik Ibsen sender et hjertelig og beundrende gratulasjonsbrev til Camilla Collett i forbindelse med hennes jubileum
-
Ragna Nielsen og ektemannen ankommer Paris, og besøker Jonas og Thomasine Lie. De har det hyggelig sammen. Her møter de sannsynligvis også Bjørnstjerne Bjørnson, som Ragna kjenner fra barndommen, da han besøkte hennes onkel Bernhard Dunker på Malmøya og i leiligheten i Kristiania.
-
Alexander Kielland skriver et forsinket gratulasjonsbrev til Camilla Collett, og minner henne på deres møte i Paris i 1878.
Han forteller henne hvor dypt han beundrer henne, og at han alltid spør seg selv når han har skrevet noe som har med kvinnens rolle å gjøre: Hva ville Camilla Collett sagt til dette? undrer han.
-
Erik Skram er fortvilet og forarget over ryktene som har oppstått etter at Edvard Brandes har skrevet et teaterstykke der det forekommer en kvinneforfører som folk mener han selv er modellen for. Ryktet har nådd Eriks elskede Amalie Müller i Kristiania, som har lagt seg syk ved tanken. Nå har Erik bedt Edvard Brandes til å erklære skriftlig at det slett ikke er Erik som er modellen til mannen i stykket. Det eneste han vil, er å gifte seg med Amalie. Holger Drachmann, derimot, har opplevd å blir hengt ut som æresløs kandalisert kvinneforfører, kan Erik fortelle.
-
Amalie Müller er dypt ulykkelig på grunn av knutene på tråden i forholdet til Erik Skram. Hun skriver et langt brev til ham der hun forklarer hvordan hun er blitt som hun er blitt i det som har med kjærlighet å gjøre. Hun er oppbrakt på grunn av ryktene om at det er Erik som er modellen for kvinneforføreren Repholt i Edvard Brandes' nye stykke.
Erik har bedt Edvard Brandes om å gi en erklæring om at så ikke er tilfelle, og har sendt Amalie hans svar.
-
Oscar Wilde er i Paris etter sin USA-turné og dyrker sin venn Robert Sherard. Han blir her til midten av mai.
-
Amalie Müller er 37 år gammel og får sin første fortelling, Madam Høiers leiefolk, trykt i det nystartede Nyt norsk Tidsskrift, som det har vært meningen at hun skulle være redaksjonssekretær for.
-
Amalie Müller får kritikk av en anmelder i Bergens Tidende, Theodor Tønnesen, som indignert rykker ut og skriver at hun har forlest seg på Zola, og at hennes Madam Høiers Lejefolk er en dårlig, foraktelig og vemmelig tekst. Hun burde hatt bedre smak enn som så. Skildringen er for svart, mener han. Hun burde ha bestrebet seg på å sette inn noen formildende omstendigheter, slik at leseren fikk lyst til å hjelpe slike ulykkelig sjeler som fortellingen handler om.
-
Amalie Müller er i arbeid med det som senere skal bli hennes debutroman, Constance Ring. Hun har i årene i Fredrikshald skrevet en skisse, En moderne dame, som hun nå sender til Erik Skram i København.
Hovedpersonen i romanen heter fru Ring, og handlingen foregår i løpet av en kveld. Det forekommer en seiltur med en drukningsulykke, en samtale mellom Constance og hennes kusine, og et brev som bevirker at Constance tar sitt eget liv.
-
Erik Skram skriver i et brev til Amalie hvordan han hele sitt liv har følt det som om han er kommet inn feil dør på scenen. Aldri har han kunnet leve helt på noe. Det er fortvilende. Han er svært melankolsk i sitt savn etter Amalie, og svært selvransakende.
-
Frits og Ingeborg Thaulow ser ut til å ha funnet sammen igjen etter problemene i ekteskapet, men det har gått hardt ut over familierelasjonene. Amalie Müller, om er god venn med begge ektefeler, skriver til sin venninne Helene Sandberg:
«Thaulows ser jeg skjældent for tiden. Det har været så trist med Fritz og Ingeborg som havde lundet på at de skulde skilles; nu er det dog drevet over, og alt bliver ved det gamle. Pylle har taget sig det meget nær; hun ser klein og dårlig ud. Til sommeren skal hun til Modum.»
-
Den svenske legen Axel Munthe har invitert til en vernissage-fest for norske kunstnere i Paris i forbindelse med Salongens åpning. Lorentz Dietrichson forsøker å holde en tale til ære for humaniteten, men det går ikke så bra:
Kunstnerne bombarderer ham med kjøttbein og brødstykker, og knuser glasset hans, så vinen flyter utover klærne hans.
Til slutt blir Dieterichson nødt til å forlate selskapet.
-
Henrik Ibsens sønn Sigurd er i Paris på egenhånd. Han går på teater og kunstutstillinger, men lengter også hjem til foreldrene. Han har sett Sarah Bernhardt spille.Han syns hun er meget spesiell, en personifikasjon på århundrets nervøsitet og energi, skriver han hjem.
Han har også vært med på åpningen av Salongen. Han liker speiselt godt et maleri av Werenskiold som forestiller en eng med et rødmalt hus i bakgrunnen. Men hva nytter det med god teknikk, når dem ikke brukes til å illustrere en tanke? skriver han.
-
Drude Krog Janson skriver til Bjørnstjerne Bjørnson på Aulestad at nå går det bedre her i Minneapolis, hvor hun bor sammen med sin mann Kristofer Janson og deres barn. Drude har vært svært bekymret for Kristofer denne vinteren. Nå har imidlertid urolighetene i menigheten roet seg. Åtte personer har meldt seg ut av menigheten, men stadig nye kommer til, kan hun fortelle.
Drude og Kristofer har en liten gruppe med venner i byen som de holder seg til: Familien Bendekes, Luth Jaeger og hans forlovede, Andreas Ueland og Dr. Schumann.
-
Amalie Müller, broren Vilhelm Alver og de tre guttene deres flytter inn i Nordal Brunsgate 24 i Kristiania. Vilhelm, som i mange år har vært prest i Risør, og som er blitt enkemann etter at hans kone Regine og den nyfødte datteren døde i barsel, har kjøpt seg inn i en gutteskole på denne adressen. Den lille familien bor i leiligheten over skolelokalene, rett over gaten for det nybygde Rigshospitalet. De har god plass; Amalie får sitt eget arbeidsrom. Her sitter hun og skriver til Erik Skram og til andre venner og bekjente.
-
Friedrich Nietzsche er opprørt. Han han har forstått at hans venn Richard Wagner har hatt kontakt med legen hans angående det Wagner mener et Nietzsches vane med å onanere. Onani blir i medisinske kretser blant annet ansett for å kunne forårsake blindhet, og ha en rekke andre skadelige virkninger.
-
Amalie Müller sitteer i Kristiania og planegger detaljene rundt hvordan hun og Erik Skram skal kunne bete seg for å få vært mulig sammen på reisen til Vestlandet som de skL ut på, samtidig som forholdet deres holdes dypt hemmelig.
-
Peder Severin Krøyer søker trost hos vennen Alexander Kielland og hans kone Beate i København etter at hans venninne, frk. Culmse, har brutt med ham.
-
Paul Gauguin sier uten forvarsel til familien opp jobben sin som aksjemegler. Fra nå av vil han bare male bilder. Paul er gift med danske Mette, som er søster til en av Amalie Müllers nærmeste venninner, Ingeborg, som er gift med Frits Thaulow. Paul og Mette har fem barn sammen.
-
Vincent van Gogh lever sammen med Sien, en kvinne på 30 som har flere barn, har levd et hardt liv og er gravid når han treffer henne.
Sien og barna hennes blir hans favorittmodeller. Men han får etter hvert store økonomiske problemer, og kommer i konflikt med Sien og hennes mor.
Han bryter med fortiden og setter opp nye retningslinjer for fremtiden:Han anslår at han nå har fra seks til ti år igjen å leve, og innser at han må oppgi drømmen om å etablere en familie til fordel for arbeidet med maleriene.
-
Alexander Kielland drar fra København til hjembyen Stavanger. Byen er preget av alvorlige økonomiske kriser, der det ene handelshus etter det annet står for fall. Inntrykkene av dette har satt sine klare spor i romanen Fortuna, som ifølge ham selv er en bok om "Penge og Pengemoralen".
Selv har han også pengesorger: Inntektene fra hans forfatterskap er fallende, og han er blitt avhengig av lån, noe som ikke er så lett å skaffe. Han lever fortsatt på stor fot.
-
Edvard Munch er representert med et studiehode på den store industri- og kunstutstillingen i Kristiania.
Utstillingen blir åpnet med stor festivitas av kronprins Gustaf, prins Oscar og en rekke andre notabiliteter til stede. Utstillingsbygget fyller hele Tullinløkka. Kunstavdelingen er lagt til slottsparken.
-
Knut Hamsun blir med sin venn Will. T. Ager på sommerferie til Wills foreldre ved Lake Mason, fem mil øst for Elroy. Her holder han også Bjørnsonforedraget sitt i reprise. Han snakker på norsk, og begivenheten er en suksess.
-
AmalieSkrm kommer til å la Fie, sin hovedperson i romanen Afkom, fjerde og siste bind av Hellemyrsfolket, sende et brev til moren, datert i Kristiansand på denne datoen. Det er dette brevet som skal komme til å markere avslutningen av verket. Det er et rasende opprørsbrev der Fie anklager moren for å være årsaken til hele familiens misère. Amalie planlegger å skrive ett bind til etter dette. Det skal føre handlingen i Hellemyrsfolket frem til henne egen. Men det bindet kommer Amalie aldri til å få skrevet ferdig.
-
Alexander Kielland flytter med familien tilbake fra København til Stavanger. To novelletter fra Danmark og romanen Gift utgis.
-
Oda Engelhart er på reise hjem fra kreftbehandling i Tyskland med sin bror Per. Denne dagen dør han. De når aldri hjem til Kristiania. Han er 24 år gammel, han er komponist, og en svært begavet ung mann. Oda er 23.
-
Amalie skriver til sink venninne Elisa Knudtzon: «Vilhelm stakkar er i Ems. Han er meget syg; lægen her frygtede for strubetæring. Maske tog han fell. Jeg tror han endnu kan ræddes fra denne forfærdelige sygdom.» Om sin mor Lovise kan hun fortelle at hun i sommer skal være sammen med Amalies sønner og Ludvig på Hvaler. Der er det fint å bade og fiske, de treffer kammerater fra Fredrikshald, og de kan ta små turer til Strømstad. Deres far vil ikke ha dem hjem i år, og det synes Amalie er like greit, for så blir det enklere for henne selv å komme til Bergen.
-
Amalies storebror Wilhelm Alver dør i Ems, alene på sitt værelse på sanatoriet han har tatt inn på. Han har nettop fått brev hjemmefra, han har grått mens han har lest dem. I rommet rundt ham er levede lys i staker og stukket ned i flasker, og det er tomme og halvtomme ølflasker på bordet.
Det blir Amalie som må reise til Tyskland og ordne med det praktiske rundt begravelsen. På veien ned stopper hun i København og treffer Erik - det er på denne tiden at planen var at han skulle komme til henne i Kristiania. Hun treffer ham også på hjemturen.
-
Amalie Müller lever som vanlig et hektisk sosialt liv i Kristiania, og har mye sladder å fortelle, blant annet om familiene Gad, Brandes og Thaulow. Hun planlegger hvordan hun og Erik kan få vært sammen så mye som mulig på reisen til Vestandet. Men alt må skje i hemmelighet.