Biografi

Alexander Kielland skriver til Bjørnstjerne Bjørnson at hans nære vennskap med Edvard Brandes føles litt beklemt for tiden, på grunn av Edvards kjærlighetsaffære med Ingeborg Thaulow. Ingeborg er Amalie Müllers venninne. Bjørnson har lenge vært på Alexander i sakens anledning, og kan ikke fatte hvorfor han vil pleie omgang med en som Edvard. Han har erklært seg selv som Edvard fiende. Men Edvard og Alexander har hatt et nært samarbeid gjennom flere år, og det er ikke så enkelt å sette strek over et slikt vennskap.

Amalie Müller skriver i brev til Erik Skram i København om Bernhards død: "Min stakkels broder Bernhard døde onsdag stille og rolig. Det er jo som forholdet var, et glædeligt dødsfald, men jeg blev dog mere og smerteligere oprevet ved den underretning end jeg havde ventet. Den arme ulykkelige gut! Og stakkels moderen! Det er svært hvor vi dør. Nu er det bare Ludv. og mig igjen. Og jeg for min del er aldeles overbevist om at ikke opleve 40 års alderen. Men det kan igrunden være vel blåst det.

Frits Thaulow skriver et brev til Edvard Munchs far, korpslegen Christian Munch. Formålt med brevet er dobbelt: å forsikre Christian om sønnens talent, og å betale for en reise til Paris så Edvard kan få se "Salonen", som uten sammenlikning er den største kunstbegivenheten i Europa.

Thaulow har drøftet saken med Christian Krohg, som er enig i at dette unge talentet nå trenger å komme seg ut. Det vil utvikle ham, og lære ham å være flittig, mener han. Han understreker at reisen kun skal ha kunstnerisk utvikling som mål.

Johan Sebastian Welhavens lillesøster Maren holder litterære salonger i Kristiania, og her er Amalie Müller invitert. Hun giftet seg i sin tid med en av Sebastians beste venner i Bergen, og fikk etternavnet Sars. Som gammel skal hun kommer til å holde litterære salonger i Kristiania. Dit skal Amalie bli invitert. Maren skal komme til å erkære at hun ikke hadde hatt noe imot at hennes sønn professoren giftet seg med Amalie. Det er ikke sikkert at professoren selv hadde hatt noe større imot det heller. Men Amalie ler det vekk.

Frits Thaulow er i Bergen, mens Amalie Müllers venninne Helene Sandberg er i København. Amalie skriver om dem: "- du det er sandt, fru Sandberg er i Kjøbenhavn for tiden, ligger i kur hos ham - hvad er det nu han heder den flinke doktor som steller med damers maver, og Fritz er i Bergen hvor han bor hos Sandberg og efter sigende "fylder op" hele Bergens by. Men nu slutter jeg. Her er ikke koldt, i stuen, tværtom, men kl. er mange, og jeg er træt af dagens slid og mange tanker".

Amalie Müller er i Fredrikshald for å si farvel til moren og broren Ludvig før hun reiser til København for å gifte seg. Hennes yngste sønn Ludvig har nettopp fylt seksten år. Han blir sendt til Bergen, hvor han skal jobbe for en slektning på farssiden i butikk. Storebroren hans, Jakob, er atten. Han skal studere jus i Kristiania.

Knut Hamsun  holder foredrag om det gamle Egypts historie, og er mye sammen med Drude Krog Janson, Kristoffer Jansons kone. De har felles litterære interesser, og han setter pris på å høre henne spille piano. Hun spiller Mozart.

Hamsun er syk og deprimert, og får etter hvert beskjed om at han har tæring. Han blir liggende til sengs. Han får det for seg at han må på horehus for å synde, men blir stoppet av Drude.

Henrik Ibsen skriver et svært rosende brev til Gunnar Heiberg om hans stykke Tante Ulrikke, som er utkommet for noen måneder siden. Han finner mye godt i det. Og han er enig med kritikeren Irgens Hansen om at det er inspirert av hans eget En folkefiende. Bjørnstjerne Bjørnson derimot, som også for noen måneder siden har skrevet rosende til Heiberg som stykket, finner ikke spor av Ibsen i det, men heller sin egen diktning.

Knut Hamun er hos Drude og Kristoffer Janson i MInneapolis, i deres hjem på 2419 Nicolett Avenue. Han er mørk og dyster til sinns, føler seg løsrevet fra alt og fjern fra alle mennesker. Han har nettopp hatt en dyp og bevegende samtale med Drude, som endte med at hun gråt og han selv var meget dystert stemt.

Han snakket til henne som sin tvil, både på religionen og på menneskene, og de endte i forståelse med hverandre.

Arne Garborg er i Kristiania og skriver hjem til broren sin Jon om de dramatiske politiske hendelsene i forbindelse med riksretten som pågår i hovedstaden.

Fra riksrettsdommen faller til Selmer går venter man hver dag på statskupp, og det har gått alle slags rykter, kan han fortelle.

Det nye ministeriet skal komme til å falle om bare noen dager. De blir rundjult i Stortinget. Garborg syns det er ille at landet hans aldri skal få fred, skriver han.

Bjørnstjerne Bjørnson har fått nyss om at Amalie Skram har giftet seg med Erik Skram. Han skriver et hjertevarmt og inderlig brev til henne med lykkeønskninger for ekteskapet. Han kommer med en omfattende beskrivelse av personligheten hennes, lidenskapen og sanseligheten. Også den kjønnslige sanseligheten. Han skriver om Erik: «Vet han, at du er og søger din styrke i at at være en frygtelig sanselig natur, i mat, i farver, i drik, i kønslyst og later om om du ikke er det!

Søren Krøyer reiser til den franske byen Grez-sur-Loing, der han b.la. maler sammen med Eilif Pettersen og svensken Oscar Björck.

Victoria Benedictsson skrive opprømt i dagboken sin om hvordan realisten i henne har en praktfull mulighet for studier og eksperimenter i omgivelsene. Hun har øyne og ører på stilk, og noterer ned alt av verdi som kan brukes for det som er prosjektet hennes, som er å beskrive verden realistisk.

Gunnar Heiberg skriver et kjærlig og trist brev til sin far i Kristiania, som er alvorlig syk. Han skriver om hvordan de to har helt forskjellig livsholdning, og ber om unnskyldning for at han til tider har virket så hard. De to har hatt vanskelig for å snakke ut med hverandre, men han skriver at han vet at faren har måttet forsake mye av sine egne interesser til fordel for familien. Og han lover at han ikke skal ha skam av ham.

Søren Krøyer deltar på en sommerutstilling i London.Så drar han til København og deltar på Charlottenborg-utstillingen med bl.a.bildet "Fiskere på Skagen Strand, sildig Sommeraften". Etter dette til Skagen, der han får bo i det såkalte Havehuset hos Brøndum (nå i hagen til Skagens museum). Han får også innredet et atelier i korntørkings- og vaskehuset. I tillegg til å male en rekke bilder, får han også tid til å modellere en rekke byster av Anna og Michael Ancher.

Alexander Kiellands venninne Lisa på Orre gifter seg med naoboen Tore Tønnesson Aarre.

Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Amalie Skram at han ikke har lest og ikke vil lese John Paulsens Moderne Damer, som har Amalie som modell for den kvinnelige hovedperosnen, som er fremstilt som en manipulator av menn, og som Amalie har gått fra konseptene på grunn av. Bjørnson råder henne til å være snil lmot Paulsen, som nå er dypt ulykkelig og redd og i ferd med å gå i hundenepå grunn av denne saken.

Rudolf Steiner, som nå i et par år har arbeidet med å redegere Goethes skrifter, flytter inn hos ekteparet Ladislaus og Pauline Specht i Wien, for å være huslærer for de fire sønnenederes.

Her kommer han til å bo frem til 1890. Huslege i familien er Joseph Breuer, og Steiner og Breuer treffer hverandre i deres hjem.

Friedrich Nietzsche skriver et hånlig og rått angrep på Lou Salomé til hennes bror. Det er nå åtte måneder siden bruddet mellom dem. Han avslutter brevet med å kalle Lou en gold, skitten og illeluktende ape med falske bryster.

Kristoffer og Drude Janson og barna deres opplever det utrolige at kirken de var i ferd med å bygge på en indiansk gravplass i Brown County i Minnesota, og som ble tatt av en syklon for nøyaktig ett år siden i dag, på ny blir tatt en en syklon. Brown County ligger ikke langt fra Fargo/Moorhead, der Amalie Skrams far Mons Alver har slått seg ned og stiftet ny famlie, under navnet John Oliver. Mons/John var i Amalies oppvekst kjent som en av «bønnemennene» i Bergen, men da han kom tilbake etter noen år i Amerika, ble det kjent at han var blitt fritenker.

Paul og Mette Gauguin flytter til København med sine fem barn. Paul har fått et agentur for et firma som produserer vanntett presenningslerret, en ny oppfinnelse. Samtidig vil han også bruke tiden på å male. Men de tre rollene som familiemann, kunstner og forretningsmann går dårlig sammen. Særlig går det dårlig med forretningsmannen i ham. Han har virkelig ikke særlig greie på presenninger. De bor i Gammel Kongevei 105, i Emilie Gads leilighet. Emilie er Mettes mor.

Henrik Ibsen skriver til sin kone Suzannah at han har vært på et tre dagers besøk hos Bjørnsons i Schwaz. Han ble hjertelig mottatt, kan han fortelle. De to dikterne har tilbrakt mange timer sammen i intens samtale. De hadde mye å snakke om, og gjorde også noen erfaringer med noe han ikke helt vet hva han skal kalle - han velger å kalle det spiritisme.

Ragna Nielsen, som nå er nyseparert, skriver til Bjørnstjerne Bjørnson og innrømmer at også hevntanker har flammet i henne i forholdet til eksmannen Ludvig Nielsen. Bjørnson kunne godt ha fått brevene fra Ludvigs familie! skriver hun. Det vil nok kunne være «documents humains» som han kan bruke i diktningen sin. Men hun har oppgitt å komme med avsløringer. De som dømmer og fordømmer henne vil i overbevisning om sin egen dyd og fortreffelighet ikke kjenne seg igjen, og heller ikke forstå.

August Strindberg skriver et visittkort til Bjørnstjerne Bjørnson som truer ham dersom han ikke holder seg tyst og stille. Han tror det er Bjørnson som står bak en redaksjonell artikkel om ham i en svensk avis. Karoline blir svært engstelig for hva som kan skje.Strindbegr er en tikkende bombe, tror hun

Oda Engelhart (Lasson) er gravid for tredje gang på fire år. Faren er Christian Krohg. Skandale må unngås, Odas far Christian Lasson må skånes, for hun er ikke offisielt skilt fra Jørgen Engelhart. Separasjonstiden er tre år.

For å redde situasjonen reiser Oda og Christian til Belgia, der Christian deltar på verdensutstillingen i Antwerpen om sommeren. Odas opphold blir kamuflert som studietur.

Knut Hamsun sitter på Thaulows løkke i Kristiania, på det som senere skal bli Volvat, nordøst for Vigelandsparken, og skriver hele denne julen. Han har møtt opp hos apoteker Thaulow, som er en rik mann, og kjent for å være en stor mesen for kunstnere, og ber om skrivearbeid.

Apotekeren gir ham noe å skrive og plasserer ham i rommet ved siden av matsalen.

Knut Hamsun skriver et åpenhjertig brev til sin venn Nikolai Frøsland, om dennes mor, som han er svært opptatt av. Han skriver at dersom han selv bare hadde hatt en slik mor, så skulle nok evnen, som ble delvis drept i hans egen oppdragelse, ha gjort ham til noe utmerket. Det er han sikker på.

Helena Petrovna Blavatsky, kjent som Madame Blavatsky, blir anklaget for å ha forfalsket de såkalte mahatmabrevene av avisen Madras Christian College Magazine. To ansatte ved det teosofiske hovedkvarteret, som nå er flyttet til Adyar utenfor Madras, hr. og fru Coulomb, hevder å ha hjulpet henne med en lang rekke bedragerier. Selskapet for Psykisk Forskning sender den unge Richard Hodgson til Adyar for å granske påstandene. Han rapporterer at alle Blavatskys påståtte oversanselige fenomener er falske.

Auguste Rodin har fått et oppdrag om å lage skulpturen Borgerne av Calais. Han arbeider også intenst med det store bestillingsverket Helvetes porter. Han har et presserende behov for assistenter nå, og ber sine studenter Camille Claudel og Jessie Lipscomb om å arbeide sammen med ham i atelieret i Dépot des Marbres. Her er arbeidsforholdene nokså enkle; gipsflekker på veggene, en gammel og dårlig jernovn, kald fuktighet som strømmer ut fra alle skulpturene i fuktig leire innpakket i fuktige tøyfiller, og halvferdige former av hoder, armer og ben.

Edvard Munch flytter med familien til en romslig hjørneleilighet på Schous plass på Grünerløkka.

Edvard trenger plass til arbeidet sitt. Han maler nå hjemme på egenhånd, og også sammen med unge kunstnere i atelieret Pultosten ved Stortingsplass, hvor de får gratis korreksjon av Christian Krohg.

Han skal imidlertid etter hvert komme til å få et anstrengt forhold til Krohg, og unngå å fortelle at Krohg en gang har vært hans lærer og gode hjelper.

Vincent van Gogh eksperimenterer med farger i oljemaleri på bakgrunn av en bok om Delacroix og fargenes problem. Etter hvert utvikler han sin helt egen fargeteknikk. Han er 32 år gammel nå.

Christian Krohg maler et bilde av Kalle Løchen, Edvard Munch, Constance Brun (skuespiller) og Oda Krohg (Otthilia Engelhart) på sitt atelier i Pultosten på Stortings plass i Kristiania.

I januar i fjor ble Oda Engelhart elev av Krohg og det har utvikle seg et forhold mellom de to. Oda, som har to barn fra før, er blitt gravid.

I april dette året resier de to til Antwerpen og blir boende i Belgia i fem måneder. I denne perioden føder Oda datteren Nana. hun blir oppkalt etter Christians søster som døde som barn, og satt bort til en belgisk familie.

Inga Syvertsen, som skal komme til å bli Gustav Vigelands modell, elskerinne, assistent i atelieret og husholderske gjennom 20 år, er to år gammel og bor sammen med foreldrene sine i Professor Dahls gate 44 i Kristiania.

Sigmund Freud blir universitetslærer i neuropatologi ved Universitetet i Wien.

Alfred Tennyson utgir sitt mest berømte verk er Idylls of the King. Det er en rekke fortellende dikt basert utelukkende på kong Arthur og arthurianske fortellinger. Verket er dedikert til prins Albert , Victorias ektemann. Dronningen leser det, og er berørt.

Leis Schjelderup, som er en av Amalie Skrams bekjente og har malt et portrett av henne, oppholder seg i Bergen. Hun utgir boken Farveskitser, og maler et portrett av redaktøren i Bergens Tidende, Olav Lofthus, en kjent person i Bergen, og en av Amalies venner.

De to blir gode venner. Lofthus prøver å hjelpe Leis økonomisk, og overtaler henne til å skrive korrespondanser for Bergens Tidende fra Paris, noe hun gjør en periode.

Hans Jæger skriver til Georg Brandes fra Kristiania. Han vil sende ham sin bok om Kristianiabohemen, som ble beslaglagt et par timer etter at de kom fra bokbinderen, skriver han.

De eksemplarene han har forsøkt å sende til Ibsen, Bjørnson og Garborg er blitt returnert av posten. Han er syk.

Ragna Nielsen skriver til Jonas Lie om hvordan all hennes kjærlighet i ekteskapet er blitt støtt tilbake, hånet og trampet på. Livet har vært så bittert og stygt og trist disse fem siste årene. Hun syns det er vanskelig å holde ut å leve. Til å begynne med trodde hun at kjærligheten var i stand til å utholde alt, men hun har måttet innse at slik var det ikke

Edvard og Nina Griegs nye hjem Troldhaugen står klart ved Nordåsvannet ved Bergen. Rett på den andre siden av bukten bor deres kjære venner Frants og Marie Beyer, det er så nært at de kan rope til hverandre over bukten.

Men selv ikke Troldhaugen i vårskrud kan få Grieg til å falle til ro. Han lengter igjen ut igjen. Bergen føles igjen som en utpost, kjedelig, preget av «fortvilet slapphed og materialisme», mener han.

Vincent van Goghs far dør.

Arne Garborgs bror Abel er blitt konfirmert og har reist til Amerika, nærmere bestemt Iowa. Men etter en stund angrer han seg og vil hjem igjen. Da får han et refsende brev fra sin storebror Arne, som ber ham ta seg kraftig sammen. Det er ingen spøk å være i gamlelandet heller, kan han forsikre; knallhardt arbeid for å komme seg opp og frem.

Abel har kontakt med Kristofer Janson, og Arne ber han overbringe et brev til ham.

Gunnar Heiberg gifter seg med skuespilleren Didi Tollefsen i Bergen. Hun kommer fra en svært fattig bakgrunn, og har ikke fått noen utdannelse, men er et naturtalent som skuespiller. Hun utvikler også etter hvert et alkoholproblem. Det har hun arvet fra sin far.

Paul Gauguin krangler med sin kone og hennes familie og venner. Han holder en utstilling i København, som blir lukket etter fem dager.

Camilla Collett kommer uventet på besøk til Amalie og Erik Skram i København. Hun blir hos dem og drikker te om kvelden, og Erik følger henne helt hjem med sporvognen etterpå.

Det er helt nødvendig; Camilla har elendig stedsans. Hun er svært begeistret for Erik.

Amalie forteller om besøket i et brev til Vilhelmine Ullmann i Kristiania. Hun er litt redd for fru Collett, men også fascinert av denne egerådige og skarpe gamle damen.

Paul Gauguin begynner å bli svært frustert over livet han lever i København sammen med Mette og barna. Han skriver til sin venn Pisarro i Paris at han føler avsmak for den danske kunsten. Den har virkelig fått ham til å mene at det ikke fins noe som kan kalles overdrivelse i kunsten.

Tvert imot tror han at det er i det ekstreme at løsningen fins, den gylne middelvei betyr for ham middelmådighet.

Knut Hamsun taler om Strindberg for fem tilhørere i Gjøvik.

Vilhelmine Ullmann skriver til Amalie Skram fra Kristiania om hvordan familiessituasjonen hennes er etter at Ragna har vendt tilbake fra Tromsø og begynt å arbeidet på barneasylet i Tomtegaten. Det som Ragna har gjennomgått har gått på helsen løs, skriver hun. Det er tungt, men alt kan bæres så lenge man frelser seg selv som menneske.

Vilhelmine er ikke i tvil om at Ragnas ekteskapshavari skyldes mannens oppførsel. Hun har det ikke godt, gråter ikke, den lindringen håper hun på i et annet liv.

Camilla Collett har et uhelll med en arbeidsvogn i København, hvor hun for tiden oppholder seg. Hun går rett på vognen, får et kraftig dunk av vognstangen og fraktes bevisstløs hjem til hotellet hvor hun blir liggende til sengs en i en periode. Amalie Skram kommer på besøk til henne, og blir forskrekket over hvor arrig den gamle damen er. Hun vil gjerne hjelpe henne, men mener det er umulig for noen å være en godt medmenneske for en som er slik som Camilla på innsiden.

Arne Garborg skriver til søsteren sin i Amerika om livet sitt i Kristiania. Han sitter på kontoret i Statsrevisjonen hele arbeidsdagen, om kvelden skriver han på en ny bok, kan han fortelle.

Paul Gauguin forlater sin kone Mette og deres fire andre barn på elleve, åtte, fire og to år i København og tar med seg sønnen Clovis på seks til Paris.

Far og sønn leier seg en leilighet i 10 Rue Cail. Han skriver hjem til Mette og ber henne sende dyner, puter og sengetøy. Han leier en seng til Clovis, selv sover han på gulvet.