-
August Strindberg forlater Paris for å slippe unna de heteste sommermånedene. Han installerer seg hos sin venn, legen Eliasson, som stiller sitt kjøkken til rådgihet for hans kjemiske ekserimenter.
Strindbergs økonomi er nå bedre enn på lenge. Han har fått støtte av en rik mesen, August Røhss.
-
Suzannah og Henrik Ibsen er på vei med jernbane fra Kristiania til Trondheim. Bjørn Bjørnson fulgte dem til stasjonen i dag tidlig, og idet de tok farvel, sa Ibsen med så høy stemme at alle som hadde møtt opp fikk det med seg: "Hils alt som er ungt i Norge, og be dem være tro, og si at jeg vil være med dem som fløymann på venstre side, som venstre fløymann. Det som kan se ut som galskap hos de unge, det blir likevel det spirende. Vær sikker på det." Den store menneskemengden som har møtt frem, roper: "Leve Henrik Ibsen og frue!"
-
Henrik Ibsen og hans Suzannah har slått seg til i Molde etter å ha tilbrakt en måned i Trondheim, hvor de blant annet har vært sammen med Suzannahs stemor Magdalene Thoresen. Her i Molde tar de inn på det nybygde Hotell Alexandra. De som betrakter dem ser et tilbaketrukket og fåmælt ektepar som gjør lite av seg. Ofte kan Henrik observeres mens hans står for seg selv ved sjøkanten og ser utover fjorden -- noen ganger i timevis. Havet virker velgjørende på ham. Vittige tunger i byen mener han har mistet et kronestykke i vannet, og står og ser etter det.
-
Edvard Munch besøker kjøpmann Gustav Falcks familie på Hamar. Han maler kjøpmannens datter Ella.
Edvard er venn med kjøpmannens døvstumme sønn Bjarne. De to maler sammen i Kristiania.
-
Oda Engelhart, som er høygravid, har reist sammen med barnefaren Christian Krohg på en kamuflert studietur. Christian deltar på Verdensutstillingen i Antwerpen.
-
Amalie Skram tilbringer et par sommeruker i Hornbæk sammen med sønnen Jakob. Hun forsøker å skrive et skuespill. Og hun skriver et langt og fortrolig brev til sin venn Arne Garborg, som har bedt henne om råd og hjelp til å forstå den kvinnelige seksualiteten. De to har et kollegialt samarbeid om disse spørsmålene som betyr mye for dem begge. Det er noe her som de begge forsøker å finne ut av.
Amalie skriver:
-
Georg Brandes, som den siste tiden har oppholdt seg i Berlin, reiser videre til St. Moritz, der han treffer sin danske venninne Bertha Knudtzon. Møtet mellom de to skjer i dypeste hemmelighet, men skal siden komme til å bli oppdaget av Brandes’ kone, og skape stor skandale i København.
-
I København åpnes Skandinavisk Panoptikon. Det ligger rett i nærheten av Tivoli, og er et utstillingslokale med voksfigurer av kjente kulturpersonligheter.
Her kan man blant annet se en scene gjeskapt fra kafeen Bernina. Voksdukken som fremstiller August Strindberg skremmer både hunder, barn og gamle damer. Strindberg sitter anspent og alene ved et hjørnebord bakerst i lokalet med bena i kors mens han stirrer på noe som ingen andre kan se, kanskje en kvinne, omtrent som om han skulle ha fått øye på en rotte.
-
Edvard Munch er tilbake i Kristiania fra Parisoppholdet. Byen er varm og tom, han driver langs gatene og treffer til slutt to brunstekte malervenner, Wentzel og Lerum, og slår seg sammen med dem.
Etter noen dager reiser han til familien, som ferierer i Grønlien ved Horten hos proprietær Deberitz. Han besøker også Åsgårdstrand.
-
Edvard Grieg og Frants Beyer skriver seg inn i gjesteboka på Eidsbugarden i Jotunheimen. De har kommet med båt over Tyin.
I morgen skal de videre til Gjendebu, og siden til Spiterstulen.
-
Oda Krohg (Otthilia Engelhart) føder sitt tredje barn, en datter i Brüssel. Faren er Christian Krohg. Oda er fremdeles gift med Jørgen Engelhart, og fødselen må holdes skjult av hensyn til faren hennes, regjeringsadvokaten.
Datteren får navnet Nana, etter en søster av Christian som døde da hun var ni. Hun blir plassert hos fosterforeldre. De har reist hit sammen under dekke av en stor kunstutstilling.
Odas barn med Engelhart kalles Sasha og Ba. De bor hos hennes familie på Lassonløkken i Kristiania.
-
Amalie Skram har søkt råd hos Georg Brandes angående sin roman Constance Ring, som forleggeren Hegel ikke vil utgi. Brandes har uttalt seg rosende om boken; det eneste han ikke liker ved romanen, er dens smiger til Bjørnson. Hun skriver til sin venn Arne Garborg. I brevet forteller hun om sitt syn på kvinner og seksualitet:
-
I dag ankommer Henrik og Suzannah Ibsen Bergen med dampskip. Ibsen har ikke vært her i byen siden sangerfesten i 1863, rett før han flyttet utenlands. Den gangen var han i en dårlig periode i livet, men nå er han en feiret dikter. Han har iført seg sin fineste stas, med sine vanlige dekorasjoner på jakkebrystet. Dikterens ankomsten har vært omtalt i notiser i Bergens Tidende og Bergensposten, og på kaien har det troppet opp fire gamle svirebrødre for å hilse velkommen.
-
I dag skriver Bergens Tidende at Henrik Ibsen er kommet til byen. Teaterstyret ved Den Nationale Scene oppsøker ham og inviterer til festforestilling; skuespilleren Laura Gundersen fra Christiania Theater er for tiden i Bergen for å spille i Hærmændene paa Helgeland og Fru Inger til Østråt, og teateret ønsker å gi det siste som festforestilling. Ibsen takker nei til denne gesten, men overværer prøvene (og generalprøven) til stykket, og treffer samtidig instruktøren Gunnar Heiberg.
-
Victoria Benedictsson skriver i dagboken sin om hvor mye hun holder av den som venn og fortrolig. For en som henne, som ikke kan snakke om alt hun tenker på, er det en stor lettelse å kunne skrive det ned. Og det er ingen andre enn dagboken hun kan skrive om slikt som hun skammer seg over. Helst ville hun har skrevet det ut av sitt eget sinn, om hun kunne. Men hun kan ikke. Hun kan i høyden skyve det som plager henne til siden. Det eneste middelet er å analysere det, mener hun.
-
Ragna Nielsen skriver til sin fortrolige venne Jonas Lie i Paris og forteller om den forferdelige tiden hun har hatt i ekteskapet sitt. Det har bare fantes to måter å lindre den på, skriver hun. Enten å streife om ute i naturen og la den døyve tankene, eller å feste dem til papiret. Hun sender ham også en slags sammenfatning av ekteskapshistorien sin, som hun har skrevet i fjor. Hun håper Lie ikke syns det er ubeskjedent eller merkelig av henne å sende ham den. Hun vil bare at han skal forstå hvordan hun har hatt det.
-
Henrik Ibsen og hans Suzannah ankommer Kristiania etter tre dagers båtreise med postbåten "Arendal" fra Bergen. De tar inn på Grand hotell. De kommer til å bli i byen i ni i dager. På reisen har de stoppet i Stavanger, hvor de har besøkt rektor Johannes Steen og også truffet Alexander Kielland. Underveis til Stavanger har Ibsen også kommet i kontakt med geologen Hans Henrik Reusch og journalisten og forfatteren Peter Rosenkrantz Johnsen.
-
Ragna Nielsen skriver et nytt brev til Jonas Lie i Paris og forteller om hvordan hun i fjor søkte legehjelp og beskrev sin manns sinnstilstand, som hun mente var truende ustabil. Legen fryktet for sinnssykdom og mulig selvmord for Ludvig Nielsen, og tilrådet skilsmisse. Ragna ba da skriftlig om å få bli skilt. Hun har ikke skydd eller tatt avstand fra seksuelt samliv, tvert imot har hennes mann bebreidet henne for at «ingen kvinde med respekt for sig selv vilde vist en kold mand kjærlighed», eller «gjort ham tilnærmelser».
-
Oda Krohg (Otthilia Engelhart) blir offisielt separert fra sin mann. Paret har to barn sammen; datteren Sascha og sønnen Ba.
-
Henrik og Suzannah Ibsen, som nå har oppholdt seg i ni dager i Kristiania, går ombord i et dampskip og seiler til København. Her har danskene lenge arbeidet med forberedelsene til besøket: Det kongelige Teatret skal vise en festforestilling av Vildanden, og forlegger Frederik Hegel har invitert til en bankett med en reke prominente gjester fra dansk litteraturliv. Det er Georg Brandes som skal holde hovedtalen.
-
Sigmund Freud reiser til Paris for å studere under den franske legen Jean-Martin Charcots berømte tirsdagsforelesninger, med spektakulære fremvisninger i eksempler på hypnose og hysteri. Her skal han komme til å bli frem til februar 1886.
På veien stopper han for å besøke sin forlovede Martha Bernays og hennes mor.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Amalie Skram om hans flaue følelse for Edvard Brandes' skuespill Efter selskab, som nylig er publisert i tidsskriftt Tilskueren. Han syns stykket gir inntrykk av at kjærligheten går ut på at et mannlig kjønnsorgan kommer gående på flueben mot et ditto kvinnelig, og så begynner forhandlingen. Men så nakent er ikke livet, mener Bjørnson.
-
Henrik Ibsen, som sammen med sin Suzannah har oppholdt seg i København noen dager, og som nå snart er på vei tilbake til Tyskland, er blitt kontaktet av det norske Studentersamfundet ved dets leder Lorentz Dieterichson. Studentene ønsker å lage en markering for å hylle ham. Men det vil ikke Ibsen ha noe av. Han føler seg ikke i slekt med studenter under Dietrichsons ledelse, skriver han i et nokså biskt brev. Han skriver:
-
Arne Garborg er i begynnelsen av denne høstmåneden på vei til Tyskland. Ombord på dampskipet til Stettin går det opp for ham at Henrik Ibsen og hans kone Suzannah er blant passasjerende. Litt utpå kvelden våger han å presentere seg for Ibsen, og også avsløre at det er han som skrev den famøse anmeldelsen av Gengangere i Dagbladet i sin tid.
-
Amalie Skram er på vei til Bergen fra København med dampskip. Hun skriver hjem til Erik om reisen. Når har de nettopp fått Norge i sikte.
-
Gunnar Heiberg setter opp Edvard Brandes' Et Besøg på Den Nationale Scene i Bergen. Stykket vekker forargelse blant den konservative opinionen i byen. Man anser det som uanstendig. Erik Skram anses for å være modellen for stykkets umoralske kvinneforfører.
-
Amalie Skram er ankommet Bergen. Hun bor hos venner, besøker sønnen Ludvig, omgås gamle venner, går i selskap og i teatret. Hun ser ikke noe til sin eksmann August Müller, men hører at han drikker, og at han er ulykkelig i sitt nye ekteskap med Kaja.
-
Amalie Skram lever et stadig mer sosialt liv på sitt Bergensbesøk, så det går ikke så bra med skrivingen. Nå har hun vært på besøk på herregården Damsgård hos eieren Helmich Janson, som er Kristofer Jansons bror.
Til sin mann Erik i København skriver hun:
-
Amalie Skrams fortelling «Karens jul» utkommer i julenummeret av den danske avisen Politikken. Fortellingen utspiller seg i havneområdet i Kristiania, og er en dyster og bitende beretning om en fattig, ugift mor og barnet hennes, og deres forferdelige skjebe som ofre for fattigdom, dumskap og hjelpeløshet.
Hovedpersonen Karen blir funnet i et ferjemannshus i Kristiania av en politimann. Hun har nettopp født et barn, og har søkt tilflukt for kulden i huset fordi Madam Olsen, hennes arbeidsgiver og beskytter, har reist bort og ligger syk på landet.
-
Søren Krøyer deltar på kunstutstilling i Stockholm. Så reiser han hjem til Bredgade i København, hvor han tilbringer slutten av året.
-
Frits Thaulow er i Hamburg og får hele sitt naturalistiske verdensbilde rystet i møtet med maleriet Pilatur til ungareren Muncaczy. Han maler med asfaltfarger, en ny teknikk med mye muligheter for hva man kan få til med fargene
-
I disse dager gjennomføres det folketelling i Kristiania. I Grønlandsleret 33 bor Milly og Carl Thaulow sammen med Aline, datteren til Mette og Paul Gauguin. Aline fylte åtte år på julaften.
Milly er 24 år gammel. Carl, som er oppført som bylege, er 34. De bor i andre etasje, og har en tjenestejente boende hos seg.
-
Søren Krøyer får konstatert syfilis. Han har besvimelsesanfall, kramper, kvalme og synsforstyrrelser. Han reiser på kuropphold i Luchon i Pyreneene, der han blir behandlet med salve, piller, pulver og "cinoberrygning", det vil si konsentrert kvikksølvdamp. Slike behandlinger skal han komme til å fortsette med i årene fremover. Det tærer hardt på både kropp og sinn.
-
Ola Hanson slår seg ned i Skåne, der han blir kjent med forfatteren Stella Kleve, som er psudonym for Mathilda Malling. Hun har nettopp, med hjelp av den danske forfatteren Herman Bang, utgitt en roman, Berta Funcke, som beskriver en ung kvinnes erotiske lengsler. Romanen er blitt svært kontroversiell. Kritkerne syns den er ekkel.
-
Hulda Bergersen er en ung kvinne i Kristiania som jobber som butikkjomfru, tilhører et radikalt og frisinnet miljø og er engasjert i målsaken. Nå sitter hun i lokalene til anarkistavisa Fedraheimen i Møllergata og leser et brev fra Paris, fra forfatteren Arne Gaborg, som hun så vidt har truffet om høsten.
-
Edvard Grieg er denne våren i København, i et lite bakværelse hos venner. I lengsel etter vennefellesskap og vår på Troldhaugen, komponerer han sine aller vakreste "Lyriske stykker for piano": "Sommerfugl", "I hjemmet", "Småfugl" og kjærlighetserklæringen "Til våren".
Til en venn skriver han: "-Den stille glede over alt som er der oppe, var det som ble til toner".
Om sommeren går han fjelltur i den norske fjellheimen med Holger Drachmann.
-
Knut Hamsun oppsøker Arne Garborg og presenterer hamfor novellen På tourné. Han vil ha endelig beskjed om hvordan hans sjanser er i forhold til en fremtid som forfatter. På direkten.
Men Garborg er ikke til stor hjelp. Han har bare noen kommentarer om det spesielle språket i teksten, og spørsmål om Hamsun har lest de store russiske forfatterne. Det hevder han at han ikke har.
-
Sigmund Freud gifter seg med Martha Bernays, en jødisk kvinne fra Hamburg som han har vært forlovet med i flere år. I løpet av forlovelsestiden har de hatt en intens brevveksling.
Paret skal etter hvert komme til å få seks barn sammen. Sigmund sier opp sin stilling ved sykehuset i Wien og starter privat praksis, der han spesialiserer seg på nervøse lidelser. Det er ikke så lett å få økonomien til å gå rundt.
-
Rose Beuret og Auguste Rodins sønn Auguste innrulleres i hæren. Han er tyve år gammel. Det er ikke mange av Rodins venner som får treffe ham. Han dukker bare opp til måltidene når det er gjester til stede. Forfatteren Octave Mirbeau beskriver ham som en underlig gutt, med merkelige øyne og en morders hode. Han sier aldri et ord og tilbringer all sin tid ved festningene har lager, han tegner soldatrygger som faren noen ganger finner geniale.
-
Hulda Garborg er en ung kvinne i Kristiania som jobber som butikkjomfru, tilhører et radikalt og frisinnet miljø og er engasjert i målsaken. Nå sitter hun i lokalene til anarkistavisa Fedraheimen i Møllergata og leser et brev fra Paris, fra forfatteren Arne Gaborg, som hun så vidt har truffet om høsten. Han ber om hennes hjelp i forhold til opplysninger han trenger til boka han skriver på, Mandfolk, som skal bli fortsettelsen på hans gjennombruddsroman Bondestudentar fra 1883. Han ber henne om å forklare i alle detaljer om hvordan det er å være ung kvinne og yrkesaktiv i hovedstaden.
-
August Müller er i en kort periode, et års tid, ordfører på Askøy.
-
Sigbjørn Obstfelder, som er elev ved Stavanger Katedralskole, spiller i amatørteateret, Idun. Denne julen har de julekomedie på repertoaret.
-
Victoria Benedictsson skriver denne høsten fortvilet i dagboken sin, som hun av og til gir det navnet som hun selv bruker som pseudonym i forfatterskapet: Ernst Ahlgren.
Hun kunne ønske dagboken hadde hatt en hånd, en sval hånd som den kunne legge over øynene hennes. Øynene hennes får ikke til å gråte, skriver hun.
-
Auguste Rodin får besøk av forfatteren Edmond de Goncourt i sitt atelier i Paris. Forfatteren beskriver kunstneren som en mann med kraftig nese, klare blå øyne under unormalt røde øyelokk, langt, gulaktig skjegg, svært kortklippet hår, et rundt hode som utstrålte en vennlig form for stahet. Han ser ut slik man kunne tenke seg at en av Jesu' disipler ville sett ut, kombinasjon av sjenanse og autoritet, han opptrer høflig, reservert. Han er svært nærsynt.
-
Auguste Rodin får besøk av forfatteren Edmond de Goncourt i sitt atelier i Paris. Forfatteren beskriver kunstneren som en mann med kraftig nese, klare blå øyne under unormalt røde øyelokk, langt, gulaktig skjegg, svært kortklippet hår, et rundt hode som utstrålte en vennlig form for stahet.
Han ser ut slik man kunne tenke seg at en av Jesu' disipler ville sett ut, kombinasjon av sjenanse og autoritet, han opptrer høflig, reservert, skriver Goncourt. Han er dessuten svært nærsynt.
-
Friedrich Nietzsche utgir boken Jenseits von Gut und Böse (Hinsides godt og ondt). Sammen med boken Ur Genealogie der Moral (Moralens genealogi) som kommer til å utkomme om et års tid, er dette et krast oppgjør med kristendom og tradisjonell moral.
Kristendommen er en slavemoral som medfører dårlig samvittighet, skriver han. Det som trengs er en herremoral der mennesket kan leve fritt fra tradisjonen. Nietzsche tar avstand fra den filosofiske ambisjonen om å finne en universell sannhet. Distinksjonen mellom det gode og det onde er av guddommelig opphav.
-
Gustav Vigeland reiser denne våren hjem fra Kristiania, der han har gått i lære som treskjærer og fått tegneundervisning, til Mandal. Kort etter dør faren av tuberkulose, og familien flytter for godt til Vigeland, som er morfarens småbruk utenfor Mandal. Gustav driver med gårdsarbeid og treskjæring, leser mye og tegner stadig utkast til skulpturer. Motiver finner han bl.a. i Bibelen og Homers Iliaden og Odysseen.
-
I København spaserer det bedre borgerskapet hver dag mellom klokken tre og fire på ettermiddagen på Strøget for å se og bli sett.
En av dem som må spasere her hyppig for å vise seg frem er Amalie Skram og Georg Brandes venninne Bertha Knudtzon fra det fine gamle handelshuset i Amaliegade 14. Det verserer nemlig rykter om at hun er blitt sendt på et diskrete opphold i Syden for å føde og bortadoptere en horunge som har den skandaliserte Georg Brandes som far.
-
Leis Schjelderup forlater Paris og flytter til Danmark for godt. Det er imidlertid ikke enkelt å leve som kunstner i København. Hun tjener til livets opphold ved å male portretter, det dreier seg både om bestillinger og om portretter av venner og familie.
Portrettene skaffer henne en kjærkommen inntekt, og mens hun arbeider med dem, oppholder hun seg gjerne noen uker hos familien som har bestilt det.
-
Amalie Skram forsøker å få sitt stykke Gjæld oppført ved Det kongelige Theater i København, og er i møter med teaterledelsen i den anledning. Men man mener at stykket er for likt Ibsens Et dukkehjem, og det blir ikke noe av oppførelsen
-
Jonas Lie skriver til Ragna Nielsen om Hans Jægers skandaliserte roman om Kristiania-Bohêmen. Han syns sensur er en forfeilet reaksjon, tvert i mot syns han at Jæger er en talentfull, lidenskapelig skribemt som riktignok er drevet til ytterligheter fordi forholdene og fordommene ikke tillater noen fri diskusjon om forholdet mellom kjønnene.
-
Knut Hamsun er i Nord-Aurdal. Det har nettopp vært jul, mye fyll og spetakkel rundt ham, men selv har han ikke drukket. Han har mange laster, men drikk er ikke en av dem, mener han. Han skriver.
Det skal bli en stor bok dette her, om han bare får den slik han tenker seg den. Men det er ikke så greit, her før jul skrev han seg nesten gal, når han nå tar fatt igjen, får han visst være litt mer forsiktig med seg selv, tenker han, det er han nødt til for å holde ut.
-
I Kristiania holder den norske legen Edvard Bull, som skal komme til å bli Henrik Ibsens livlege mot slutten av livet, et foredrag om «Kvindens helbred» i Norsk Kvindesags-Forening. Foredraget blir utgitt som pamflett av foreningen ikke lenge etterpå. Det er en nokså radikal betenkning rundt de urimelige forholdene som kvinner oppdras under, og spekket med observasjoner av menns og kvinners helse som han har gjort i løpet av sine år som lege.
-
Henrik Ibsen skriver til grev Carl Snoilsky, som han graff i Molde i \sommer. Han skriver om hvordan han slett ikke kan like bergenseren Lorentz Dieterichson, som også var i Molde, og som Ibsen var en del sammen med. Ibsen skriver at han denne sommeren gradvis avdekket at Dieterichson er en mann preget av "sindets og tankens smålighed, en karakterens afkræftelse, en elendig hensyntagen til andre menneskers domme og meninger". Dieterichson er rett og slett en slapp natur, mener Ibsen.
-
Vincent van Gogh flytter inn hos sin bror Theo på Montmartre. Han blir kjent med malerne Emile Bernard og Henri de Toulouse-Lautrec.
Broren Theo og den originale kunsthandleren Père Tanguy presenterer ham dessuten for flere andre toneangivende kunstnere.
-
Edvard Munch er på kunstnerkarneval i Kristiania. Han danser energisk i munkekutte med den unge Gudrun Løchen, i et forsøkt på å demonstrere for sin store forelskelse Milly Thaulow, som er på ballet sammen med sin mann Carl, at han ikke lengter etter henne. Men det gjør han.
-
Christian Krohg holder et foredrag i Kristiania der han hevder at billedkunsten er uunnværlig for ethvert fremskritt i menneskenes utvikling. Tiden maler sitt eget bilde mener han, en bilde av menneskeheten, laget av diktere, vitenskapsmenn og billedkunstnere. Malerne skildrer det ytre miljøet, og de gjør det så man kan se det enda bedre enn dikterne kan.
-
Amalie Skram har et illebefinnende og må få tilkalt doktor og få morfin, skriver hun i et brev til sin venninne Vilhelmine Ullmann i Kristiania.
-
Edvard Brandes føler seg nervøs, pirrelig og syk. Han har flere sammenstøt med sin bror Georg mens han venter på avklaring i skillsmissen til Ingeborg fra Frits Thaulow.
Han skriver til August Strindberg at det måtte være herlig å kunne dø uten for mange ubehagelige forberedelser.
-
Paul Gauguin skriver bitre og anklagende brev til sin kone Mette i København fra Paris. Han har fått det for seg at han er blitt kastet ut fra sitt hjem. Sønnen Clovis, som han har tatt med seg, har fått vannkoppper, og han har ingen penger å betale legeregningen for. I sin fortvilelse har han tatt jobb som plakatklistrer for et selskap som lager jernbanereklame på Gare de lEst, som ligger ikke langt unna der han og Clovis bor.
-
Arne Garborg reiser hjem fra Paris til Kristiania. Kitty Kiellands, hans nære venninne, sørger. Hun skriver til venner i Kristiania, Sofie og Erik Werenskiold, at nå får de overta ham og være snille mot ham. Han er et så sørgmodig og fint menneske, og hun vil så gjerne at han skal kunne være lykkelig i verden, skriver hun.
Hun syns Erik Werenskiold burde male Arne. Men da må han gjøre ham fin, understreker hun; med høy pariserhatt og vårfrakk.
Det ville vært til stor nytte for Garborg dersom man hjemme i Norge kunne vite hvor fint menneske han er, tror hun.
-
Amalie Skram skriver brev til sin venninne i Kristiania Vilhelmine Ullmann, som hun nettopp har fått brev fra. Nå har Vilhelmine lest Amalies roman Constance Ring, og gitt sin reaksjon. Amalie setter stor pris på vennskapet med Vilhelmine, som er mye eldre enn henne. Vilhelmine er mor til Ragna Nielsen og Viggo Ullmann, og har tjent som mentor og morsskikkelse for Amalie i årene i Kristiania.
-
Camilla Collett har vært på besøk hos Amalie og Erik Skram, som har trukket seg tilbake til en kro på Jægerspris for å hvile ut etter alll festingen og turingen den siste tiden.
Fru Collett er svært oppbrakt over Hans Jægers bok, som hun lurer på om hun må lese -- Jonas Lie har jo skrevet og forsvart den.
Amalie Skram råder henne på det bestemteste fra det; hun syns boken er svinsk. Og Jæger selv er gal, mener hun. Hun skjønner ikke at ikke folk forstår at han har vært gal helt siden han var barn.
-
Paul Gauguin skriver hjem til sin kone Mette i København at han er blitt tilbudt en ganske god stilling i Madrid. Men han kommer ikke til å takke ja til jobben.
-
Amalie Skram skriver et langt brev til sin venninne og mentor Vilhelmine Ullmann i Kristiania, med inngående beretninger om sine erfaringer med Camilla Collett. Hun skriver:
«Jeg har et par gange set fru Collett hernede, og hvergang bagefter har jeg tænkt: om Du nu kunde springe hen til fru Ullmann og fortælle om hvor viderværdigt det har været. Forresten har jeg været rørt over hende også. Ifjor kom hun rent uventet op for at hilse på mig. Jeg havde længe vidst at hun var i byen, men natur ligvis ikke tænkt på at hjemsøge hende.
-
Paul Gauguin stiller ut 19 bilder på salongen i Paris. Edvard Brandes er ankommet Paris, og går for å se sin svogers verker. Gauguin observerer ham bak en søyle og rapporterer hjem til Mette i København at Edvard lot som om han ikke så ham. Han fikk dessuten inntrykk av at Edvard var mindre opptatt av maleriene enn av de elegante damene som gikk rundt i de fornemme lokalene, skriver han.
-
Camille Claudel forlater sin elsker Auguste Rodin i Paris for å tilbringe sommeren sammen med venninnen Jessie Lipscomb i England. Hun skal være borte helt til september. Rodin er vill av lengsel etter henne, og sender intense brev med kjærlighetserklæringer via Jessie. Etter en stund reiser han etter dem, under dekke av å skulle besøke en student i London. Forholdet mellom Camille og Auguste er anspent nå, siden Rodin lever sammen med Rose Beuret, som han har en sønn med. Han sender Rose til venner på landet.
-
Alexander Kielland bor til leie hos Tore Rasmussen (Alexanders venninne Lisas bror) på Orre.
-
Knut Hamsun holder foredrag om Kielland og Strindberg i banksalen på Gjøvik. Det er bare kommet seks tilhørere, høy og alvorlig bestiger Hamsun talerstolen og begynner på foredraget sitt.
Først er han litt treg og famlende, men så snakker han seg opp, og leverer intens, lyrisk foredragskunst.
Han bruker eksplosive, flammende bilder, heftige utfall og varsom, kjærtegnende lyrikk, det gjør sterkt inntrykk på tilhørerne.
-
Amalie Skram skriver sitt første brev til Edvard Brandes for å protestere mot en uttalelse i hans anmeldelse av hennes novelle "Bøn og Anfægtelse". Anmeldelsen står på trykk i Politiken i dag, og er for en stor del anerkjennende. Men Brandes skriver at det vil kreve en hel roman å gjøre fortellingen hennes overbevisende. Hans kommentar vedrører en av de to guttene i fortellingen hun har skrevet, og deres forskjellige reaksjoner på farens galskap. Amalie skriver:
-
Paul Gauguin plasserer sønnen Clovis, som han har tatt med fra København, i et pensjonat og drar til Pont-Aven i Bretagne. Her treffer han den unge maleren Emile Bernard.
Det blir et kort og ikke særlig hjertelig møte, men de to gjør sterkt inntrykk på hverandre.
Paul blir dypt forelsket i Emiles søster.
Senere skal kunsthistorikere komme til å se på dette møtet, og den innflytelsen de to har på hverandre, og på deres venn Vincent van Gogh, som et avgjørende vendepunkt i kunsthistorien.
-
Harriet Backer, Erik Werenskiold, Gerhard Munthe, Kitty Kielland og Christian Skredsvig er blant kunstnerne som kommer sammen på gården Fleskum i Bærum for å male denne sommeren.
-
Amalie Skram skriver til sin venn Arne Garborg om hvordan Georg Brandes er fornærmet på ham: «Jeg talte med Brandes straks efter hans tilbagekomst fra Norge. Kan Du tåle at høre en højst simpel ytring af ham om Dig, så skal Du få den, men sint må Du ikke bli hverken på mig eller ham. Den er altfor karakteristisk, til at Du ikke skulde kjende den.
Altså, jeg spurgte ham om han havde sét kjendinger deroppe. «Ja, jeg så Deres ven, Garborg, men han var så fornem og forbeholden mod mig at han ikke havde et ord at sige til mig. Ikke holdt han nogen tale til mig, heller.»
-
Jessie Lipscomb, Camille Claudels venninne og kollega som hun deler atelier med, forlover seg med sin barndomsvenn William Elborne.
-
Jessie Lipscomb, Camille Claudels venninne og kollega som hun deler atelier med, forlover seg med sin barndomsvenn William Elborne.
-
Edvard Grieg går fjelltur i Jotunheimen med danske Holger Drachmann. Med Uranostiden ruvende majestetisk i bakgrunnen blir de rodd langs Tyins bredd til Tvindehaugen. I gjesteboka noterer de to vennene lystig "Eventyrets Land" i rubrikkene for forrige og neste oppholdssted.
-
Edvard Munch og søsknene hans er denne sommeren spredt for alle vinder. Søsteren Inger har fått lov til å dra på en omfattende Europa-reise som selskapsdame for sin kusine Nathalie Møller. Nathalie er nå alvorlig sinnsforvirret, og gir uttrykk for de mest forstyrrede ideer, Inger har sitt fulle styr med å passe på henne.
Men broren Andreas er i militæret og har det fint. Han danser og er på utflukter, når han kommer i uniform er han svært tilbøyelig til fornøyelser.
-
Knut Hamsun går ombord i dampbåten Geysir med direkte kurs for New York. Derfra drar han videre til Chicago.
-
Bjørnstjerne Bjørnson holder et foredrag på handelsstedet Haug over temaet «Nyere Iaggtagelse paa det sjælelige Omraade». Han forteller en historie om en mann som var lam og sengeliggende. Han får høre om en mirakelmann og øsnket å bli brakt til ham. Han får to karer til å bære seg på en båre. De må passere et gjerde, og på den andre siden av gjerdet går en mannevond okse. Når oksen bli oppmerksom på dem, kommer den brølende i fullt firsprang. De to karene slipper båren og hopper over gjerdet.
-
Hans Jæger holder talen Min Forsvarstale i Højesteret. Han er en lærd mann, og benytter anledningen til å komme med en omfattende politisk analyse av samfunnsforholdene, til støtte for anarkismen.
Her er noe av det han sier:
-
Camille Claudel returnerer til Paris etter en lang sommer på besøk hos venner i England. Hun skriver til sin venninne Jessie at hun gråt hele veien hjem. De to venninnene har en avtale om å tenke på hverandre klokken åtte om kvelden den første i hver måned. De skal tenke på en vakker kveldstur de har tatt sammen, i måneskinn og med mørke båter på vannet.
-
Kitty Kielland skriver til Asta Lie om hvordan hun har vært til stede på et møte på Sagathun folkehøyskole på Hamar og hørt Viggo Ullmanns rolige og overbevisende stemme snakke om kvinnesaken.
De har sittet rundt peisen på foklehøyskolen, den er drevet i gundtvigansk kristen ånd, men ikledt norsk nasjonal drakt. Den kombinerer troen med åpenhet og søken etter å orientere seg i den nye tiden. Viggo Ullmann er Vilhelmine Ullmanns sønn, Ragna Nielsens bror, og Venstre-mann på Stortinget.
-
Frits Thaulow og Ingeborgs separasjonstid er endelig over. Frits gifter seg umiddelbart med sin Alexandra Lasson, mens Ingeborg skal komme til å nøle i enda et år med å gifte seg med Edvard Brandes. Edvard har ellers deltatt friskt i sedelighetsdebatten med holdningen "Jeg tror på det rene i fleng, som det eneste naturlige", slik han skriver i et brev til Erik Skrams venn J.P. Jacobsen.
-
Knut Hamsun er i Chicago. Han er på jakt etter jobb, men det er ikke så lett, han håper på en stilling som trikkekonduktør, men i mellomtiden jobber han med veiarbeid midt i Chicagos gater.
I går var hans første arbeidsdag, det er hardt arbeid, mye hardere enn gårdsarbeid, de er en 5-600 mann, han løfter sement og jern, sementen er verst, den angriper øynene hans.