Galleri
-
Victoria Benedictsson har en lang samtale med Henrik Ibsen i forbindelse med en bankett som holdes for ham på Grand Hotel i Stockholm. De to har allerede truffet hverandre i en middag hos forfatteren Anne Charlotte Edgren.
-
Henrik Ibsen sender sine nedtegnelser fra barndommen til bergenseren Henrik Jæger, som skal komme til å bli Ibsens første biograf. Boken skal komme til å være ferdig til Ibsens 60-årsdag den 20. mars 1888. I skissen beskriver Ibsen barndomsminner fra Skien; hvordan han en dag ble tatt med opp i tårnet i kirken av barnepiken og fikk se den enestående utsikten derfra. Om guttenes liv i gatene, og inntrykk fra det lokale fengselet.
Han skriver:
-
Henrik Ibsen sender sine nedtegnelser fra barndommen til bergenseren Henrik Jæger. Jæger skal komme til å bli Ibsens første biograf. Boken skal komme til å være ferdig til Ibsens 60-årsdag den 20. mars 1888.
I skissen beskriver han barndomsminner fra Skien; hvordan han en dag ble tatt med opp i tårnet i kirken av barnepiken og fikk se den enestående utsikten derfra. Om guttenes liv i gatene, og inntrykk fra det lokale fengselet.
-
Henrik Ibsen sitter i leiligheten i München og skriver brev. Han og Suzannah er tilbake etter en flere måneder lang reise i Danmark og Sverige. Norge holder han seg imidlertid demonstrativt borte fra. Sommeren har de tilbrakt i Sæby ved Skagen. Ibsen har lengtet etter havet, og det har vært fint for ham å være nær det i mange uker i strekk. Han har ikke skrevet, men stykket han brygger på, er det som skla komme til å bli Fruen fra havet.
-
Henrik Ibsen skriver et brev fra Munchen, der han bor, til bokhandler Østerling i Helsingborg. Han har nettopp begynt å lese August Strindbergs stykke Fadren, og det gjør sterkt inntrykk.
Han skriver: "Et nyt værk af en digter som Strindberg læser man jo imidlertid ikke gerne midt under en rejses uro og skiftende stemninger. Jeg har derfor opsat læsningen og studiet af denne digtning. ndtil nu da jeg er kommen tilbage til hjemmet og til stilheden.
-
Henrik Ibsens Rosmersholm har premiere på Dagmartheatret i København, med den svenske skuespilleren August Lindberg i rollen som Johannes Rosmer. Urpremieren på stykket har vært i Bergen i januar dette året.
-
Edvard Grieg er på besøk i Birmingham og treffer unitarmenighetens leder Stopford Brooke. Han syns Brooke er en stor og herlig og lysende personlighet, full av ild og kraft, og han har selv stor interesse for religiøse spørsmål.
De to snakker om tro, og om sosialisme. Og så snakker de selvsagt om Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson. Det er ikke til å unngå.
-
Henrik Ibsen fyller 60 år og hylles i Skandinavia og Tyskland. Han er en verdenskjent forfatter nå.
-
Henrik Ibsens bror Nicolai Alexander dør i Estherville i Iowa. Han ble 53 år gammel, seks år yngre enn Henrik. Nicolaihar vært funksjonshemmet siden han var spedbarn, etter at barnepiken en gang mistet ham i gulvet. Etter at moren Marichen døde hjemme i Skien, kom han hit til Amerika. Til å begynne med livnærte han seg som gjeter. Helt siden han kom, følte han seg som en fremmed i Amerika, han var melankolsk og stille og holdt seg for seg selv. Når folk spurte ham om han ikke ville skrive hjem, sa han: «Nei, de har gitt meg så mye allerede. De tror jeg er død nå, og det er det beste.
-
Henrik Ibsen er i Sæby i Danmark og skriver på Fruen fra havet denne sommeren.
-
Henrik Ibsen sender det renskrevne manuskriptet til Fruen fra havet til sin forlegger Jacob Hegel i København.
-
Henrik Ibsen skriver brev til Georg Brandes fra leiligheten sin i München. Han holder seg ivrig orientert om hva Brandes holder på med, og forteller også om fremtdrifte i arbeidet med stykket han skriver på, Fruen fra havet. John Paulsen, som han mener er en skurk, skriver han også om. Og om hvorfor han ikke kan bo i Norge.
Siden skal forskere komme til å befatte seg mye med spørsmålet om hvorvidt Ibsen leser filosofen Nietzsche på denne tiden.
-
Henrik Ibsens Fruen fra havet utkommer i København. Det handler om en norsk lege som sliter i sitt andre ekteskap. Etter at hans første kone døde, giftet han seg med Ellida, som er mye yngre enn ham. Hun har vokst opp ute i havgapet, og hennes mann er bekymret for hennes mentale helse. Hun tilbringer for eksempel foruroligene mye tid i vannet. De to fikk i begynnelsen av ekteskapet en gutt sammen, men han døde som spedbarn. Etter det har de ikke hatt noe skikkelig ekteskap eller seksualliv. Doktoren har to døtre fra sitt første ekteskap.
-
Henrik Ibsens Sanfundets støtter, Et dukkehjem og En folkefiende ut kommer på engelsk.
-
Henrik Ibsen har nettopp mottatt et maleri i gave fra den begrgenske maleren Marcus Grønvold, som også bor i München. Han skriver et hjertelig takkebrev: «Kære ven!
-
Henrik Ibsen har nettopp mottatt et maleri i gave fra den begrgenske maleren Marcus Grønvold, som også bor i München. Han skriver et hjertelig takkebrev: «Kære ven!
-
Hulda og Arne Garborg oppholder seg i Tyskland sammen med sønnen Tuften, som er halvannet år gammel nå. De bor lenge i München, der det fins mange skandinaver, blant annet Henrik Ibsen, og den svensk-finske forfatteren Adolf Paul, som de gjerne rangler med. Forfatteren Gabriel Finne bor også her.
-
Henrik Ibsen skriver til Erik og Amalie Skrams svenske venn, forfatteren Gustaf af Geijerstam, som er en av den unge, litterære Sveriges stemmer. Han takker for de to romanene som Gustaf har sendt ham. Den første er forsynt med et motto fra annen akt av Peer Gynt, der Dovregubben forteller Peer at trollene, i motsetning til menneskene, er bedre enn sitt rykte. Den siste handler om Ernst Hallin student, senere prest.
-
Henrik Ibsens Fruen fra havet har premiere samtidig på Hoftheater i Weimar og på Christiania Theater.
-
Henrik Ibsen er ankommet Gossensass i Tyrol sammen med Suzannah og tar inn på Hotel Gröbner. Hver dag spaserer han ned til Eisach-elven og står lenge på broen og ser grublende ned i vannet. Barna i området kaller ham Der Wassermann.Her blant hotellgjestene treffer han de unge kvinnene Emilie Bardach og Helene Raff. En kveld på hotellet når foreldrene hennes er ute, kommer en ung kvinne på seksten år, Carlotta Spinn, og setter seg ved Ibsens bord i spisesalen.
-
I Gossensass er det i dag et forferdelig tordenvær med haglstorm. Uværet fortsetter gjennom natten. Henrik Ibsen tegner av haglene, som er store som knyttnever, og begynner på et brev som han siden kommer til å sende til Emilie Bardach. Han skriver: «15 juli aften og nat til 16. samt om morgenen frygteligt torden vejr, begyndt med haggelslag. Haggel i naturlig størrelse, afridsede i salen.» Men han kommer ikke til å sende brevet før i slutten av oktober.
-
I Gossessass arrangerer Hotel Gröbner en stor fest til ære for sin berømte gjest Henrik Ibsen. Med dikteren i spissen marsjerer deltakerne til musikk opp til skogsplassen som nå er blitt oppkalt etter ham: Ibsenplatz. En tale blir fremført, og det blir tatt gruppebilde. Ibsen holder takketalen, og holder takketale, og om kvelden er det «musikalsk-deklamatoriske Foredrag» i hotellet der bla et par skuespillerinner fra Burg-Theater i Wien deltar. Det er på denne tiden at Ibsen treffer Emilie Bardach, en 27 år gammel østeriksk kjøpmannsdatter fra Wien.
-
Henrik Ibsen treffer maleren, forfatteren og sagasamleren Helene Raff i Gossensass. Hun er 24 år gammel. Helene observerer Ibsen og Emilie Bardach, og noterer i dagboken sin at Emilie ser ut til å være helt vill etter Ibsen.
-
Henrik Ibsen skriver dette på baksiden av et fotografi av seg selv som han gir til Emilie Bardach: «An die Maisonne eines Sep-temberlebens - in Tirol.» (Til maisolen i et septemberliv).
-
Henrik Ibsen sender en kryptisk og ladet beskjed til Emilie Bardach, som han har truffet på sommerferie i Tyrol
-
Herman Bang skriver om Ibsens liv i Bergen i artikkelen «Lidt om Henrik Ibsen som Ung : (en Venindes erindringer)» i danske «Af Dagens Krønike». Venninnen må være Rikke Tresselt, som het Rikke Holst den gangen da Ibsen fridde til henne, våren 1853
-
Henrik Ibsen sitter i Maximilianstrasse i München og skriver et bevrende og forelsket brev til Emilie Bardach. Han lengter voldsomt etter henne, og klarer ikke å la være å tenke på det som har skjedd mellom dem. Han skriver blant annet: «Her sitter jeg som vanlig ved skrivebordet. Nå ville jeg gjerne arbeide. Men kan det ikke. Min fantasi er riktignok i levende virksomhet. Men stadig svever den annetsteds hen.
-
Henrik Ibsen skriver i et brev til sin forlegger i København om sine erfaringer denne sommeren: «Det har ikke været nogen hvilens tid, jeg denne sommer tilbragte i Gossensass. Jeg har været stærkt optaget og havt mere end rigelig anledning til at gøre studier og iagttagelse blandt de talrige gæster. Det var højst interessant men i sine henseender også dybt oprivende. Jeg må nu først og fremst søge at finde ro igen og så sammenfatte og anvende lidt af det, jeg har erfaret.»
-
Henrik Ibsen sitter i Arbinsgate og skriver et bevrende og forelsket brev til Emilie Bardach. Han lengter voldsomt etter henne, og klarer ikke å la være å tenke på det som har skjedd mellom dem. Han skriver blant annet: «Her sitter jeg som vanlig ved skrivebordet. Nå ville jeg gjerne arbeide. Men kan det ikke. Min fantasi er riktignok i levende virksomhet. Men stadig svever den annetsteds hen. Dit hen hvor den i arbeidstiden egentlig ikke skulle. Mine sommererindringer kan jeg ikke trenge tilbake. Vil det heller ikke. Det opplevde opplever jeg igjen og igjen - og på ny igjen.
-
Henrik Ibsen skriver et kort brev til Emilie Bardach. Hun skal ikke bekymre seg for at han foreløpig ikke kan dikte, skriver han. Det vil komme. Foreløpig tenker og drømmer han. Og han har ikke så mye tid til å skrive brev til henne.
-
Henrik Ibsen skriver et brev til Emilie Bardach og vedlegger et nytt bilde av seg selv, og en biografisk bok om ham som nettopp er kommet ut. Den vil han at hun skal lese. Det ser ut til å ha løsnet med skrivingen nå. Han understreker at han er i gang med et nytt stykke, og at det aldri har vært snakk om at han kan gå inn i noen omfattende brevveksling med Emilie. Men noen ganger kan virkeligheten være bedre enn diktningen, skriver han.
-
I Kristiania holder legen Edvard Bull, som skal komme til å bli Henrik Ibsens livlege mot slutten av dikterens liv, et foredrag i Norsk Kvindesags-Forening rundt temaet kvinnelig hysteri. Han er av de som mener at det ikke bare er kvinnens biologi og seksualitet som utløse hysteriske tilstander, men også mer kompliserte psykiske årsaker.
Han mener at nervesystemet til hysterikeren befinner seg i en tilstand av forhøyet irritabilitet.
-
Henrik Ibsen skriver et kort brev til Emilie Bardach der han igjen understreker at han stadig tenker på henne og grunner på hennes hemmeligheter. Han kaller henne prinsesse, og ser henne for seg med perler. Han så mange spørsmål å stille henne, skriver han. Skrive brev har han imidlertid ikke tid til. Han må på en premiere av En folkefiende i teatret. Det gruer han seg til
-
Henrik Ibsen skriver til Emilie Bardach et nytt brev om at han er en elendig brevskriver, men stadig tenker på henne likevel. Han lurer på hvordan hun har det på julaften. Hun er en prinsesse, skriver han.
-
Henrik Ibsen skriver til Emilie Bardach og takker for nyttårskortet hun har sendt ham og Suzannah. Suzannah føler seg ikke helt bra, kan han fortelle. Han ønsker henne et godt nytt år.
-
Henrik Ibsen skriver til Emilie Bardach og takker og blomstermaleriet hun har sendt ham. Han mener hun talent for å male blomster. Han har vært syk, anatkelgi av influensa, men føler seg nå bedre. Emlie har også vært syk, og han mener han visste det på forhånd; han så henne for seg sengeliggende - men vakker, som alltid, understreker han.
-
Henrik Ibsen skriver til Emilie Bardach og gjør det klart at han ikke er i stand til å besvare brevene hennes, og at det nå må være mindre kontakt mellom dem. Han er i alle fall ingen brevskriver, og hun er ung og har andre ting å tenke på. Hun som er så fintfølende og dyptfølende forstår ham sikkert.
-
Kunstmaleren Helene Raff, som er en av de unge damene som Ibsen samtaler med her i München hvor han bor, slå i dag av en prat med dikteren på gaten. De to har truffet hverandre på feriestedet Gossensass. Helene kommer til å skrive et referat fra samtalen i en Ibsen-dagbok so mhun fører. Hun er nemlig svært opptatt av den norske dikteren.
-
Henrik Ibsen skriver til et kondolansebrev til Emilie Bardach i forbindelse med at hennes far er død. Brevet er kort, men medfølende.
-
Henrik Ibsen skriver et brev til sin franske oversetter der han forklarer noe av sine intensjoner med Hedda Gabler. Han skriver blant annet:
-
Henrik Ibsen skriver et brev til Emilie Bardach og takker for bildet hun har sendt, men understreker at hun ikke må skrive til ham mer. Han skal nå snart sende henne sitt nye stykke. Og han skal fortelle det nå omstendighetene har endret seg.
-
Henrik Ibsen skriver brev til Lou Andreas-Salomé, som han tror er en mann, og takker for studien av kvinneskikkelsene i hans dramaer, som hun har sendt ham.
-
Henrik Ibsen skriver brev til Lou Andreas-Salomé, som han tror er en mann, og takker for studien av kvinneskikkelsene i hans dramaer, som hun har sendt ham.
-
Henrik Ibsen skriver brev til Helene Raff fra Berlin, og gir uttrykk for hvor glad og overrrasket han er over å ha mottatt brev fra henne. Han hilser også varmt til hennes mor.
-
Henrik Ibsen skriver brev til Helene Raff fra Berlin, og gir uttrykk for hvor glad og overrrasket han er over å ha mottatt brev fra henne. Han hilser også varmt til hennes mor.
-
Georg Brandes anmelder Ibsens Hedda Gabler i Kjøbenhavns Børstidende, som er redigert av hans bror Ernst Brandes. Han har innvendinger både mot hovedpersonen og mot stykkets form. Han syns at Heddas opprør er utroverdig, og det er dessuten uten den aristokratiske dimensjonen som han, influert av Nietzsche, forventer seg av Ibsen. Han mener at Hedda er lav og dum.
-
Henrik Ibsens Hedda Gabler har premiere ved Det kongelige Theater i København.Premieren blir spilt for utsolgt hus til doble priser, og setene i parkett er fylt av alle litterære notabiliteter med respekt for seg selv i København. Alexander Kielland er en av dem.
-
Henrik Ibsens Hedda Gabler har premiere ved Det kongelige Theater i København. Premieren blir spilt for utsolgt hus til doble priser, og setene i parkett er fylt av alle litterære notabiliteter med respekt for seg selv i København. Alexander Kielland er en av dem. Publikumsreaksjonen er delt og nærmest kaotisk: mange klapper, noen buer, det høres også en enkelt piping ved en anledning. Etter første akt lyder svak applaus, etter andre akt er applausen blandet med piping.
-
Henrik Ibsen er i Berlin for å overvære en premiere på Vildanden og Et dukkehjem. Han blir feiret, men føler seg trett av reisingen, skriver han hjem til Suzannah.
-
Henrik Ibsen skriver et langt og inderlig brev til sin søster Hedvig Stousland i Skien. I brevet beskriver han hvordan han alltid har følt seg nært knyttet til hjembyen Skien, selv om han ikke har sett den siden 1850. Hedvig har skrevet til ham og fortalt at byen nå har fått ene nytt festivitetslokale, og det gleder ham. Han skulle gjerne ha vært tilstede ved åpningen, og dersom han fremdeles hadde skrevet sanger og leilighetsdikt, skulle han ha skrevet en sang eller et dikt til Skien Men han skriver ikke slikt lenger, så han nøyer seg med å sende sine varmeste hilsner til byen.
-
Henrik Ibsen skriver et langt og inderlig brev til sin søster Hedvig Stousland i Skien. I brevet beskriver han hvordan han alltid har følt seg nært knyttet til hjembyen Skien, selv om han ikke har sett den siden 1850. Hedvig har skrevet til ham og fortalt at byen nå har fått ene nytt festivitetslokale, og det gleder ham. Han skulle gjerne ha vært tilstede ved åpningen, og dersom han fremdeles hadde skrevet sanger og leilighetsdikt, skulle han ha skrevet en sang eller et dikt til Skien Men han skriver ikke slikt lenger, så han nøyer seg med å sende sine varmeste hilsner til byen.
-
Henrik Ibsen skriver et langt og inderlig brev til sin søster Hedvig Stousland i Skien. I brevet beskriver han hvordan han alltid har følt seg nært knyttet til hjembyen Skien, selv om han ikke har sett den siden 1850. Hedvig har skrevet til ham og fortalt at byen nå har fått ene nytt festivitetslokale, og det gleder ham. Han skulle gjerne ha vært tilstede ved åpningen, og dersom han fremdeles hadde skrevet sanger og leilighetsdikt, skulle han ha skrevet en sang eller et dikt til Skien Men han skriver ikke slikt lenger, så han nøyer seg med å sende sine varmeste hilsner til byen.
-
Henrik Ibsen skriver til Helene Raff og takker varmt for blomstene og diktet hun har sendt ham. Han understreker hvor varmt hans vennskap med henne er.
-
Henrik Ibsen skriver til Helene Raff og takker varmt for blomstene og diktet hun har sendt ham. Han understreker hvor varmt hans vennskap med henne er.
-
Henrik Ibsen skriver til Helene Raff og takker varmt for blomstene og diktet hun har sendt ham. Han understreker hvor varmt hans vennskap med henne er.
-
Henrik Ibsen takker nei til å bidra til en påtenkt bok om August Strindberg. han syns ikke det passer seg at en dramatiker skriver om en annen.
-
Henrik og Suzannah Ibsen er tilbake til Kristiania fra München etter sitt lange, selvvalgte eksil på kontinentet. Og det er vanskelig å unngå å l egge merke til at skjønnlitteraturen i Norge og ellers i Norden er underlagt andre signaler og estetiske fordringer enn dem som har vært rådende i det meste av 1880-årene. Det er mindre aktuelt med sosialhistoriske typeskildringer og samfunnskritiske vinklinger, lyrikken er på ny kommet til heder og verdighet, og naturstemninger kan brukes til å ramme inn særpregede og til dels uvanlige sjelelige erfaringer.
-
Hans Jæger, Oda og Christian Krohg, Jappe Nilsen og Edvard Munch sitter på Grand Café i Kristiania. Jæger og Munch sitter i det innerste hjørnet, Christian, Oda og Jappe lenger borte ved inngangen.
Jæger får vite av Munch at Jappe frykter Jægers nærvær. Det har vært revolverdrama i Åsgårdstrand. Jappe har villet skyte seg, og Oda har måttet søke tilflukt hos Munch. De to er bare venner.
Christian Krohg er knust, for Oda har innledet et intimt forhold til Gunnar Heiberg, og også til Jappe.
-
Knut Hamsun, som ifjor fikk sitt dikteriske gjennombrudd med romanen Sult, holder foredrag i Brødrene Halsæ Concertsal i Stortingsgaten 26 Kristiania.
Hamsun har allerede fremført det i Bergen og en rekke andre byer, og ryktet har løpt foran ham.
I salen, som rommer 500 mennesker og er sprengfull, sitter på første benk Henrik Ibsen, som er kommet i følge med Nina og Edvard Grieg. Den fjerde i følget er Hildur Andersen, hans nære venninne. Fridtjof Nansen sitter også i salen.
-
Helene Raff, en ung tysk kvinne i München som er blitt kjent med Henrik Ibsen på ferie i Gossensass, der også den unge Emilie Bardach har vært, skriver i dag i dagboken sin som en samtale med Ibsen der hun spurte hva han egentlig så i henne:
Slik noterer hun ned Ibens svar: «De er ungdommen, barn, den personifiserte ungdom – og det trenger jeg – det henger sammen med min produksjon, med min diktning.»
-
Henrik Ibsen er i Kristiania og har invitert Laura Kieler, som han ble kjent med i København i 1870, på middag. De to har mye å snakke sammen om.
Laura har vokst opp på Steinkjer fra 1853, som datter av fogden . Allerede 20 år gammel utga hun Brands Døtre, et Livsbillede af Lili (1869), som var påvirket av Ibsen. Året etter ble hun kjent med Ibsen i København, hvor hun har bodd siden 872.
Ibsens kjælenavn på henne er «Lerkefuglen».
-
Lous Andreas-Salomé, som kjenner Sigmund Freud og er påvirket av hans teorier, utgir en bok om Henrik Ibsens kvinneskikkelser der hun analyserer hvordan kvinner kommer i samvittighetskonflikter på grunn av samfunnets undertrykkende konvensjoner. Hun oppfatter kunst, erotikk og religion som tre forskjellige uttrykk for den samme fundamentale livskraften i mennesket.
-
Henrik Ibsen, som nå har flyttet tilbake til Kristiania, skriver til Ragna Nielsen i Nordal Brunsgade 22 (hvor Amalie engang har bodd) og takker for innbydelsen hun har sendt ham til et møte i Kvindesagsforeningen. Han kan fortelle at han har bestemt seg for at at ikke høre på foredrag om hans egne arbeider, og beklager at han derfor ikke kan komme.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver et rasende brev til sin datter Bergljot om hvor ond Henrik Ibsen har vært mot ham bestandig. Han er dypt fornærmet over at Ibsen unngår familien hans i forbindelse med forlovelsen mellom Bergljot og Ibsens sønn Sigurd.
Bjørnson syns dessuten at Ibsen alltid har hatt dårlige venner. For eksempel Hans Jæger. Den dårlige stemningen mellom de to fedrene til brud og brudgom gjør det vanskelig for de nyforlovede.
-
Else Sophie Birkedalen, som er mor til Henrik Ibsens sønn Hans Jakob, blir begravd i Vestre Moland. Kirkeboka sier at hun er ugift og fattigunderstøttet. Hun har bodd påTyttebærmoen. Hun døde av "cholerine", dvs. sommerdiaré.
Fattigvesenets protokoller i Lillesand kommunearkiv dokumenterer at hun har fått økonomisk støtte i mange år.
-
Henrik Ibsen begynner å skrive på den endelige utformingen av Byggmester Solness.
-
Knut Hamsun utgir romanen Mysterier. Den har som sin hovedperson Johan Nilsen Nagel, en underlig skikkelse kledd i gul dress som en dag stiger i land i en småby på Sørlandet, «en merkelig og eiendommelig sjarlatan som gjorde en masse påfallende ting og som forsvant igjen likeså plutselig som han var kommet».
-
Ragna Nielsen holder foredrag i Norsk kvinnesaksforening om Ibsens Byggmester Solness. Dette likerBjørnstjerne Bjørnson dårlig. Han skriver til henne og advarer: Hilde i stykket er en prostituert, en bohemfantasi. Han kan ikke tilgi Ragna for dette.
Reaksjonen hans forvirrer og irriterer Ragna. Hun oppsøker Ibsen i Kristiania for å diskutere sitt syn på Hilde wangel med ham. Hun får dikterens varme tilslutning til sitt syn.
-
Henrik Ibsen skriver til Hildur Andersen og lurer på hvor hun er, hva hun gjør. Er hun på vei hjem fra Leipzig? Han kaller henne sin ville skogsfugl, og lengter voldsomt etter å bli hentet ned fra drømmenes høyder av henne. Han vil ned på jorden igjen og gjøre det som han sa mange, mange ganger. Dessuten lurer han på om hun har lyst til å treffe Brahms, som jo kan være en nyttig kontakt for henne.
-
Camilla Collett hedres med 80 års-jubileum av Norsk kvinnesaksforening i Kristiania, med formann Ragna Nielsen i spissen. Ragna holder festtalen.
Hovedpersonen er søt og inntakende, festsalen i Studentersamfundet er pyntet, og der står Ibsen og venter på henne. Da stanser Camilla opp og synger med skjelmsk patos: «Er det mig, eller er det ikke mig?» Så løfter hun grasiøst skjørtet som en dansende hyrdinne og tar piruetter bortover mot døren, før sin store entré.
-
Denne sommeren får den norske loven om opphavsrett sin endelige utforming. Forestillingen om individuell eiedomsrett til et åndsverk går tilbake til 1700-tallet, men det er først nå at det nedfeller seg i lovverket i Norge og andre europeiske land. En foreløpig versjon av loven har eksistert siden 1875.
-
Ragna Nielsen skriver et brev til sin venn Bjørnstjerne Bjørnson og forteller at hun nok ikke kommer til å følge hans råd om å ikke holde foredraget hun har skrevet om Ibsens Byggmester Solnes. Dette sitter nok langt inne, for Bjørnson har vært en av dem som hun har betraktet som kvinnebevegelsens støtter i sedelighetsdebatten som raste for noen år siden.
-
Henrik Ibsen og hans Suzannah treffer for første gang sitt første barnebarn, Tancred. Bergljot går rett bort til Suzannah og legger gutten i fanget hennes og sier: Her har du ham. Ibsen tripper rundt dem og kikker ned på barnet og er lykkelig fordi det er en gutt.
-
Henrik Ibsen skriver til Hildur Andersen, som er på turné. Hun har sendt et telegram fra Hamar. Han tør ikke skrive alt han vil til henne, skriver han, for postgangen er jo så usikker.
Men han lengter etter henne. Hun er hans prinsesse, og han er trist hver gang han passerer vinduene i den tomme leiligheten hennes i Kristiania, kan han fortelle.
-
Dagny (Ducha) Juel og hennes mann Stanislaw (Stachu) er på mottakelse hos Dagnys onkel Otto Blehr, i Stockholm. Ansikt til ansikt med Satchu utbryter Ibsen: _- A-a! Meget, meget har jeg hørt om Dem, -- meget godt og meget dårlig. Men det viktigste er at man hører meget dårlig om en ung dikter.
Stachu kommer siden til å referere til denne replikken i sine erindringer.
-
Henrik Ibsen får i dag besøk av forfatteren Herman Bang, som er Amalies venn, og teatermannen Aurélien Lugné-Poe i leiligheten sin i Victoria Terrasse i Kristiania.
-
Edvard Munch lager det første av sine litografier av Henrik Ibsen, uten at dikteren sitter modell. De to kjenner hverandre litt; de har noen ganger truffet hverandre på gaten eller på keffen på Grand, -- men noe vennskap er er det ikke snakk om.
Det er allerede flere år siden Ibsen flyttet tilbake til Kristiania etter mange år i Italia og Tyskalnd. Nå er han en gammel, rik og verdensberømt dikter på høyden av sin karriere. De daglige spaserturene hans til Grand fra leiligheten i Victoria Terasse, og senere Arbins gate, er blitt en velkjent hendelse i byen.
-
I dag kan leserne av Dagbladet lese et intervju med Henrik Ibsen Ibsen der han forteller at han kjenner til sagnet om rottefangeren fra Hamlen, men oppgir en annen modell for Rottejomfruen i sitt nye stykke Lille Eyolf.
-
Henrik Ibsen tilbringer julaften sammen med svigerdatteren Bergljot og barnebarnet Tancred mens sønnen Sigurd følger Suzannah til Monsummano, hvor hun skal ha badeopphold på grunn av gikten.
Iben er livredd for at juletreet skal begynne å brenne, og benytter første anledning til å blåse ut alle juletrelysene.
Han har oppdaget at det masse mus der i leiligheten i Kristiania. Hver kveld setter han melk og kavringer i et annet rom for rå holde dem unna seg selv. Svigerdatteren Bergljot forærer ham en stor badesvamp i julepresang. Den setter Ibsen pris på.
-
Bertrand Jensen, som eier et lite trykkeri og antikvariat i Pilestredet, utgir Nils Kjærs første bok. Siden kommer Maggen Kjær til å skrive i sine memoarer fra denne tiden hvordan hun selv står utenfor bokhandelen og ser en liten, alvorlig mann rekke forfatteren en 5-krone over disken. Mer enn fem kroner om gangen får Kjær aldri av sin forlegger, som har trykkeriet sitt på bakrommet. Jensen trykker sjelden mer en fem titler i året, og selger bøkene via omreisende kolportører.
-
Henrik Ibsen er i teatret eller på konsert og sender en beskjed til sin venninne Hildur Andersen, som sitter på 4 benk nr 12, på sitt vistitkort. Han takker for rosen og for alt deilig.
-
Camilla Collett bisettes fra kapellet på Vor frelsers gravlund i Kristiania. Ibsen er til stede, ulastelig antrukket. Det er en tung vinterdag med snø og lav himmel.
-
Henrik Ibsen har kjøpt Christian Krohgs portrett av August Strindberg på utstilling for 500 kroner. Han kaller bildet Det frembrydende vanvid og henger det i arbeidsværelset sitt i Arbinsgate.
-
Kristofer Janson ligger influensasyk i Kristiania, pengelens og elendig. Det samles inn penger til ham, skriver Ibsen i et brev til Suzannah.
-
Henrik Ibsen skriver til Suzannah fra Kristiania at Eilif Pettersen når er ferdig med sitt portrett av ham, men til gjengjeld er Werenskiold begynt å komme for å lage et. Også Sinding kommer for å lage skulptur.
Alt foregår i Ibsens arbeidsværelse, og han er ikke så verst fornøyd med oppmerksomheten.