Galleri
-
Henrik Ibsen og to kamerater står opp grytidlig denne morgenen for å starte vandringen over Sognefjellet. De legger ut fra Presteseter i Bøverdalen og bruker 16 timer over fjellet til Skjolden.
Denne sommeren skriver Henrik på stykket Kjærlighedens komedie. Det er et teaterstykke som undersøker hva som skjer når en ung dikter finner det umulig å være både dikter og ektemann, men i stedet kommer til den løsningen å be sin elskede om å være hans muse og elskerinne for en sommer, slik at han kan nære seg av henne inntil han har fått det han trenger.
-
I dag har Henrik Ibsen den første artikkelen fra sin samlerferd for å samle sagn og folkeviser på trykk i Illustreret Nyhetsblad i Kristiania. Artikkelen er illustrert med en tegning fra Elstad. Landskapet rundt Mjøsa og den nederste delen av Gudbrandsdalen kommer ikke særlig heldig ut i Ibsens beskrivelse. Han skriver:
-
Henrik Ibsens stykke Kjærlighedens komedie blir sendt ut som Nytaarsgave til Illustreret Nyhedsblads Abonnenter denne julen. Styket blir skandalisert, og teateret våger ikke sette det opp.
Stykket ble påbegynt under arbeidstittelen «Svanhild» for to år siden, men enkelte ideer fikk Ibsen så langt tilbale som i som sommeren 1858.
-
Henrik Ibsen sender inn rapport til det akademiske kollegium om samlerferden han har vært på nordvestlandet. Der forteller han at han har fått "optegnet 70-80 forskjellige og hidtil utrykte folkesagn, hvoraf flere har været trykt i Illustreret Nyhedsblad".
Folkesegnene er hovedsaklig samlet inn i Nordfjord og på Sunnmøre.
Mye av det han har samlet er imidlertid kjent stoff fra før av. Han søker nå om oenger til en ny tilsvarende resie til Trondheim og Nordland, men den skal det aldri komme til å bli noe av.
-
Henrik Ibsens stykke Kongsemnerne blir utgitt i Christiania. Stykket skildrer konflikten mellom kong Håkon IV Håkonsson og hans svigerfar Hertug Skule, og starter med at Håkon Håkonsson, hertug Skule, med flere er samlet for å se at det blir båret jernbyrd for Håkon. Denne blir fullbyrdet vellykket, og Håkon blir konge i landet.
Skule ønsker seg kongemakten, men han vil ikke brenne alle broer, så han reiser seg ikke direkte mot kongen. I det skjulte arbeider Skule for å selv bli konge.
-
Henrik Ibsen ankommer Roma. Han er nå 36 år gammel, det er tidlig morgen når han i følge med den danske konsulen i byen ringer på entrédøren i den skandinaviske forening i Palazzo Correa, som er bygget inn i restene etter keiser Augustus' mausoleum.
Bergenseren Lorentz Dietrichson, som har vært barndomsvenn med Ibsens kone Suzannah, er foreningens sekretær, og han kommer seg raskt i klærne mens Ibsen sitter på lesesalen og leser norske aviser.
-
Henrik Ibsen er så fylt av alle inntrykk han har fått den siste tiden på reisen til Roma og fra selve byen at han ikke får arbeidet med skrivingen sin som han ønsker. Det er også svært varmt i byen. Derfor flytter han sammen med bergenseren Lorentz Dietrichson og billedhuggeren Walter Runeberg ut på landet, til Genanzo ved Nemisjøen. Der får han leie et rom i den lokale kafeen, innenfor biljardrommet.
-
Henrik Ibsen er i Roma og skriver et langt brev til sin venn Bjørnstjerne Bjørnson. Det er Bjørnson som har hjulpet ham med penger slik at han har fått anledning til å forlate Norge og alle problemene i Christiania, og starte på nytt i Roma.
-
Henrik Ibsen har leid en liten leilighet i Roma, på hjørnet av Due Macelli og Via Capo le Case. Det er både dansker og svensker i byen, og de lever et livlig selskapsliv. Ibsen er spesielt opptatt av Christopher Brun, som har kommet nedover etter å ha deltatt i den slesviske krigen.
-
Else Sophie Jensdatter Birkedalen, som er mor til Henrik Ibsens sønn, står dette året oppført under Bergshaven i Vestre Moland i folketellingen.
Hun er ugift, losjerende og livnærer seg som vaskekone. Hun er 47 år gammel.
-
Gastein-konvensjonen undertegnes. Den går ut på at Preussen får Schleswig, og Østerrike får Holstein.
-
Henrik Ibsen, som nå er blitt 37 år gammel, sitter i Ariccia i Italia og skriver til Bjørnstjerne Bjørnson. Det er kommet en stor forklarelse over livet og diktergjerningen hans den siste månedene, etter at han lenge har hatt full stopp i skrivingen, kan han fortelle.
-
Edvard Grieg er 23 år gammel og forlater sin syke venn Rikard Nordraak i Berlin. De to vennene har planlagt å reise til Italia sammen, men Rikard har gulsott, lungebetennelse og brystinnflamasjon, og skal behandles med blodigler hver tredje time.
Edvard skal holde konsert i Leipzig og urfremføre sin første fiolinsonate.
Herfra reiser han videre til Italia, hvor han blant annet skal komme til å treffe og bli godt kjent med Henrik Ibsen.
-
Edvard Grieg har ankommet Roma etter en strevsom reise. Det er brutt ut kolera flere steder i Italia, og de blir stadig stoppet for diverse kontroller. Men endelig fremme i Roma treffer han Ibsen og en rekke andre skandinaver.
I Skandinavisk Forening leser han Bjørnsons festtale i Studenterforeningen i Christiania. Han leier seg et klaver.
-
Kristofer Janson reiser til Italia, der han møter Henrik Ibsen. Jansoner 25 år gammel nå, og Ibsen er ti år eldre.
Janson kommer siden, i sine erindringer, til å beskrive Ibsen som en mann som fremdeles er full av bitterhet og raseri over måten Norge har behandlet ham på. Han er i ferd med å bli sultet ut av landet, mener han; han kan ikke glemme og tilgi, han omtaler nordmenn som kjeltringene.
-
I Roma går Henrik Ibsen går i en uutholdelig spenning etter at forlaget Hegel har antatt Brand, men stadig utsetter utgivelsen av boken. Meningen var at den skulle komme til jul, og nå er det allerede mars.
Han klarer ikke å skrive mens han venter, og og kan heller ikke søke nytt reisestipend fra den norske regjeringen. Det er en vanskelig situasjon.
Men så kommer stykket endelig ut i København. Boken får stor oppmerksomhet, og kommer i tre nye opplag samme år.
-
Aasmund Olavsson Vinje, som nå er blitt 48 år gammel, anmelder Henrik Ibsens Brand, som utkom i mars i sin avis Dølen. Anmeldelsen fyller et helt nummer av bladet.
-
Edvard Grieg braker sammen med Henrik Ibsen i Den Skandinaviske Forening i Roma, og skriver sener om det i dagboen sin. Ibsen har drukket en god del italiensk vin, og fått det for seg at det skal danses. Han sørger for at bord og stoler blir ryddet vekk, og oppfordrer den danske komponisten Niels Ravnkilde til å spille opp til dans.
Når Ravkilde ikke følger oppfordringen, blir Ibsen så rasende at han tar hatt og stokk og forlater selskapet. Han er vant til at når han sier -Spill opp! blir det gjort som han sier.
-
Henrik Ibsen er i strålende humør. Han omarbeider et eldre stykke, som aldri blir ferdig, og tar opp igjen stoffet til Kejser og Galilæer. Men så blir han besatt av tanken på Peer Gynt. Han er mer elegang kledd, skifter fasong på skjegget, og forandrer håndskrift.
-
Aasmund Olavsson Vinje skriver sin andre artikkel om Ibsens Brand, som utkom i mars, i sitt eget blad Dølen. Han gir artikkelen tittelen "Brandpoesi", og tar for seg de som er oppglødde over stykket.
-
I dag har Henrik Ibsen og hans reisefølge Anders Isachsen bestemt seg for å gjøre unna en skikkelig dagetappe. Turen går med hesteskyss oppover dalen forbi Hundorp, den gamle gården hvor Dale Gudbrand i sin tid holdt til. Videre passerer de elva ved Harpefoss og fortsetter oppover forbi Kringen. De stopper ikke for natten før de er kommet til Åsåren, et godt stykke oppe i Ottadalen. Her på gården blir de boende i tre netter. Ibsen skriver i dagboka at det er "Herlige Folk på Gaarden".
-
Henrik Ibsen, som på sin samlerferd nok opprinnelig har tenkt seg korteste vei over til Vestlandet, gjennom Sjåk og videre til Geiranger eller Stryn, har på prestegården i Lom truffet på den katolske presten Christopher Holfeldt-Houen og den 23 år gamle Ludvig Aubert, som nettopp var blitt forlovet med Elise Aars, en av prestedøtrene på gården. De hadde tenkt seg over Sognefjellet til Skjolden, i retning Bergen. Dermed har han endret planene og blitt med sørover gjennom Bøverdalen.
-
Henrik Ibsen, som nå er 39 år gammel, befinner seg på den italienske øya Ischia, og opplever et lettere jordskjelv som rammer øya.
-
Henrik Ibsens Peer Gynt utgis i København i et opplag på 1 250. Etter fjorten dager blir ytterligere 2 000 eksemplarer trykt. Det store salget skyldtes nok først og fremst den suksessen skuespillet Brand har oppnådd.
Peer Gynt skal komme til å bli det siste av Ibsens skuespill som er skrevet på rim. Ibsen har gitt det undertittelen et dramatisk dikt, og de fem aktene kaller han handlinger. Det er skrevet som et lesedrama, og er i første omgang ikke beregnet til oppføring på scenen.
-
Henrik Ibsen skriver et oppbrakt brev til sin venn Bjørnstjerne Bjørnson i forbindelse med en krass kritikk han har fått av Peer Gynt av den danske kritikeren Clemens Petersen i den danske avisene Fædrelandet. Petersen er Bjørnstjernes nære venn, og dessuten en arvtaker og venn av Johan Ludvig Heiberg, særlig med henblikk på Heibergs strenge formkrav, men han har også strenge krav til moralsk reisning og etisk dybde i litteraturen han anmelder.
-
Henrik Ibsens Peer Gynt vekker voldsom oppmerksomhet, og også harme, i Norge og Danmark. Satiren mot det norske tas ikke vel imot. Ibsen blir bitter, og flytter til Tyskland i stedet for tilbake til Norge samme med familien.
Han er kampberedt og arg, og får ideen til stykket De unges forbund.
-
Henrik Ibsen skriver til sin forlegger Hegel i København at han endelig har slått seg til ro med familien i Dresden. De bor i An de Frauenkirche nr. 6.
-
Suez-kanalen åpnes. Henrik Ibsen er til stede som kongelig representant. Han har reist via Paris.
-
Den danske kritikeren Clemens Petersen, som blant annet er en av årsakene til det mageårige bruddet mellom Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson, må i all hast forlate Danmark etter en homoseksuell skandale. Han drar til Amerika, hvor han blir boende til 1904.
-
Henrik Ibsens mor Marichen dør, 70 år gammel. Hun har som gammel flyttet til sin datter Hedvig, blitt medlem av den lammerske menighet i Skien, og har vært rammet av en rekke slag. Forholdet til ektemannen Knud har lenge vært meget kjølig. Han drikker. Henrik er 41 år.
-
Henrik Ibsen skriver på nytt til Georg Brandes. Han beklager seg over Bjørnstjerne Bjørnson, som han mener er av den oppfatning at det kun fins to typer mennesker; de han kan ha nytte av, og de som kan være sjenerende for ham. Selv om han nok kan være en god psykolog overfor sine diktede personer, er han en dårlig psykolog når det kommer til de levende. Det begynner for øvrig å gå opp for Ibsen at han kanskje ikke burde ha bedt Brandes om å lese og kommentere hans De unges forbund.
-
Henrik Ibsen er i Stockholm, og skriver et varmt og litt klossete brev til sin søster Hedvig Stousland etter at hun har skrevet og fortalt at deres mor Marichen er død for flere måneder siden. Dette er et av det få kontaktpunktene som fins mellom ham og familien i alle årene etter at han flyttet hjemmefra som tenåring. Hedvig er en dypt religiøs person som er knyttet til den lammerske vekkelsesbevegelse. Henrik skriver: «Kjære Hedvig!? Der er gaaet Maaneder siden jeg modtog dit kjærlige Brev, - og nu først svarer jeg.
-
Henrik Ibsen er tilbake i Dresden etter reisen til Egypt, og skriver til sin svoger, som tar seg av hans økonomiske forretninger.
Reisen har vært som en stor, kongelig fest, skriver han, og det syns han ble trettende i lengden. Men han har ført dagbok under hele reisen, og den har har tenkt å bruke som grunnlag for en rekke reiseskildringer. Han har truffet både keiserinnen av Frankrike og Abdel Kader, emiren i Algerie, kan han fortelle.
-
Henrik Ibsen møter H.C. Andersen i København. Han har i sin tid satt opp flere av Andersens skuespill.
-
Henrik Ibsen skriver et langt, vennlig og sterkt rosende brev til sin svigermor Magdalene Thoresen i forbindelse med fødselsdagen hennes. Han har lest hennes nye stykke, som Hegel har sendt ham, igjen og igjen, skriver han. Han mener at hun her med full sannhet har skapt et verk som hun og kun hun har kunnet skape, og han er ikke overrasket, for han har lenge vært overbevist om at hun på dette feltet besitter et mesterskap som han lenge og dypt har beklaget at hun ikke har villet utnytte.
-
Henrik Ibsen er i København, hvor han hilser på sin svigermor Magdalene Thoresen. Han føler seg svært knyttet til Danmark, særlig nå etter krigen mellom Tyskland og Danmark i 1864. Nå håper man at en fransk seier over Tyskland skal gi danskene revansje over prøyserene. Suzannah og Sigurd, som er tilbake i Dresden, hvor Sigurd går på skolen, merker godt virkningene av den tyske patriotismen; Sigurd, som nå er elleve år gammel, blir hundset på skolen fordi han nekter å erklære seg tysk, og han kommer ofte hjem med ødelagte klær, blodig og forslått.
-
Henrik Ibsen sitter i Dresden og skriver et brev til sin venn Peter Hansen der han gjennomgår det meste av forfatterskapet sitt, og kommenterer under hvilke forhold de ulike stykkene hans ble skrevet. Generelt om forfatterskapet skriver han dette: "Alt, hvad jeg digterisk har frembragt, har havt sit udspring fra en stemning og en livssituation; jeg har aldrig digtet noget fordi jeg, som man siger, havde "fundet et godt sujet"".
-
Henrik Ibsen skriver et kjærlig og oppildnet brev til sin venn Georg Brandes. Han har gjennom avisene og fra forleggeren Hegel i København fått vite at Brandes er alvorlig syk. Han har villet skrive før, men har vært redd for at Brandes skulle være for syk til å motta brev, så han har holdt seg fra det frem til nå. Men nå har han fått et vennlig brev fra Brandes, og da vil han gjerne svare.
-
Georg Brandes, ligger syk og motløs på et sykehus i Roma. Men så får han en oppildnende brev fra Henrik Ibsen, som mener at det er Georg som skal gå i spissen for menneskeåndens revoltering.
Georg blir svært oppildnet, og skriver et dikt tilbake til Ibsen om dette temaet, hvor han ivrig påtar seg oppgaven. Han vil få menneskeånden til å forandre seg, skriver han.
-
Henrik Ibsen er i Dresden og skriver til Georg Brandes, som har gitt uttrykk for irritasjon for at det har gått så lenge siden Ibsen har skrevet til ham. Det fins en del gnisninger i forholdet mellom dem, men de er også viktige diskusjonspartnere for hverandre. I dette brevet skriver Ibsen om sitt synspunkt på staten, og på hva frihet her: «Jeg har jo nok tænkt mig at min lange taushed vilde bringe Dem i vrede; men jeg håber trygt på at det står således imellem os, at ingenting brister for den sags skyld.
-
Henrik Ibsen skriver til Georg Brandes: "Jeg har ofte tænkt på, hvad De engang skrev, at jeg ikke havde tilegnet mig videnskabens nuværende standpunkt. Hvorledes skulde jeg også kunne overkomme dette? Men fødes dog ikke enhver generation med samtidens forudsætninger?
-
Georg Brandes, som i år er 29 år gammel, er tilbake fra et års studiereise til Paris og Roma. Han er oppfylt av sine ideer om den europeiske radikalismens fremskritt, og håper dessuten å få et professorat ved Københavns universitet. Han starter en forelesningsrekke med to forelesninger i uken. Den kommer til å vare frem til 16. desember, og blir utgitt i bokform om halvannen måned.
-
Kristofer Janson publiserer denne høsten et dikt i Oplandenes Avis, hvor han blant annet skriver dette: "Nei Ibsen! deg taka me inkje paa ordet, du talar for mykje, og talar for stort, du kaldlær og dunkar for ofte i bordet, og kjære - kvat hev du fyr Norden daa gjort?".
-
Henrik Ibsen får en høstkveld dette året besøk av sin gamle venn fra Bergen som han var mye sammen med i årene i Roma, Lorentz Dietrichson. Han gjør noen han ellers aldri gjør; han leser høyt for sin venn et utdrag fra stykket han arbeider med, det som skal komme til å bli Keiser og gallieer, og som han foreløpig kaller Julian. Det var Dietrichson som først visste at han var i arbeid med dette store stoffet den gangen de var sammen i Roma, og nå skal han få vite hva han har fått ut av det.
-
Henrik Ibsen skriver brev til Georg Brandes fra Berchtesgaden, der han er på ferie sammen med familien, med beskjed om at han har «flakket om i Bøhmen og andre østerrigske landsdele og er nu endelig havnet her i bayersk Tyrol», og at han ikke er uvillig til å bidra til hans planlagte tidsskrift «Det Nittende Aarhundrede» hos Gyldendal.
-
Henrik Ibsen skriver brev til Frederik Hegel bl. a. om hvordan det går med arbeidet med "Kejser og Galilæer". Det ser ut til å ligge an til å bli tre stykker: "Jeg kan nemlig melde Dem at jeg nu har tilendelagt 2den del af trilogien. Første del: 'Julian og visdoms-vennerne', skuespil i 3 akter udgør omtrent 100 sider trykt; den anden del, som jeg u renskriver, 'Julians frafald', skuespil i 3 akter, er af et lignende omfang.
-
Henrik Ibsen, som nå er i arbeid med det som skal bli stykket Keiser og Galilæer, skriver til sin engelske oversetter Edmund Gosse, som har tilbrakt tid både i København og Christiania den siste tiden. Han takker for Gosses presentasjon og anmeldelse av Peer Gynt som han har fått tilsendt. Han takker for rosen, og skulle ønske den var fortjent. Men han skriver også at han nå, når han klarer å se stykket om om det skulle være en fremmed som skulle ha skrevet det, kan si seg enig i innsigelsene Gosse har hatt.
-
Henrik Ibsen skriver i et brev til Georg Brandes fra Dresden. Han har lest Stuart Mills skrift som Brandes har sendt ham, men han er skeptisk: han kan ikke se at det kan ligge noe fremskritt eller noen frem tid i Stuart Mills tenkning.
-
Henrik Ibsen er i Wien, han er med i juryen til verdensutstillingen. Han har travle dager og vurderer malerier og skulpturer sammen med andre prominente menn. En av dem er Tobias Müller, som er Amalies svoger, og forretningsmann og skipsreder i Bergen.
-
Henrik Ibsen, som nå er 45 år gammel, befinner seg i Dresden, hvor han gjennomgår en stor sjelelig krise, og trekkes mellom tvil og tro. Han skriver ferdig stykket Kejser og Gallilæer, som han har arbeidet med i lang tid, og som han siden skal komme til å tenke på sitt viktigste verk.
-
Arne Garborg skriver en studie over Ibsens Kejser og galilæer som vekker oppsikt. Han har i flere år vært sterkt betatt av Ibsens diktning; nå har han begynt å frigjøre seg fra den store mesteren, og man kan merke en svingning hos ham over mot sympati for Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie.
-
Henrik Ibsen sier i en tale til norske studenter: «At digte, det er væsentlig at se, men, vel at mærke, at se således, at det sete tilegnes af den modtagende, som digteren så det. Men således sees og således modtages kun det gjennemlevede."
-
Edvard Grieg får brev fra Henrik Ibsen, som spør om han vil skrive musikken til en scenisk fremførelsen av hans Peer Gynt. Ibsen mener at Grieg har både kunstnerisk og menneskelig modenhet for oppgaven.
Men Grieg selv"steiler" over å skulle skrive musikk til " det mest umusikalske av alle sujetter". Grieg aksepterer likevel, og tar på seg den enorme, nesten umulige oppgaven.
-
Edvard Grieg, som har påtatt seg oppgaven å skrive musikken til Ibsens Peer Gynt, låner av verftseier Rasmus Rolfsen i Bergen det lille lysthuset som ligger i hagen til huset hans, Elsesro, i Sandviken, og begynner arbeidet med de første skissene til "Peer Gynt".
Musikken blir til i en begeistringsrus, men interessen skal komme til å dale etter hvert, og snart kommer arbeidet til å koste ha store anstrengelser.
-
I dag er Henrik Ibsen på utflukt til utfartsstedet Sarabråten ved Nøklevann sammen med Suzannah og sønnen Sigurd. Her blir de fotografert sammen med mange andre gjester.
Thomas Heftye kjøpte stedet i fra sin fars firma for å bruke det som landsted. Fra 1856 begynte han bygging på stedet. På Nøklevann kan Heftyes gjester forlyste seg med den hånddrevne hjulbåten «Sara», og robåtene «Marie» og «Dragen».
-
Henrik Ibsens far Knud sender brev til sin sønn, en siste utstrakt hånd med ønske om kontakt.
Knud er nå 83 år gammel. Henrik er 47. Han har et svært anspent forhold til sin far, som han ikke har sett siden han forlot Skien som ung mann.
-
Else Sofie Birkedalen og sønnen hun har med Henrik Ibsen, Hans Jacob, er i folketellingen for dette året oppført under Møglestu (løpenr. 393c) i Vestre Moland. De bor som losjerende i bryggerhuset. Begge er oppført som ugifte.
Else Sofie blir underholdt ved almisser. Hans Jacob er smed og felemaker. Han er 29 år gammel nå.
Else Sofie er ti år eldre enn Ibsen, og barnebarn av Kristiani Lofthus. Da hun ble gravid med Ibsen var hun pike i Reimans apotek i Grimstad, der Ibsen arbeidet i midten av 1840-årene.
-
Henrik Ibsen skriver til sin far Knud for første gang på 25 år, etter at han har fått brev fra ham. Faren er 83 år gammel nå, og Henrik har ikke sett ham siden han forlot Skien som unggutt.
-
Henrik Ibsen skriver til Gerhard Armauer Hansen, som han har truffet tidligere, og ber om hans støtte til forslaget om at han skal få økonomisk støtte fra Stortinget. Han understreker hvor dyrt det er å være dikter, og hvor nødvendige det er å oppholde seg i utlandet. På grunn av økonomien blir han nødt til å ta med seg familien sin og bosette seg i München, fra Dresden, hvor de nå bor. Den kommende tiden kommer han til å beskjeftige seg med forarbeidene til et drama med historisk innhold. Ingen aner hvor mye arbeid som ligger i slikt, understreker han.
-
Henrik Ibsens far Knud skriver brev til sin sønn i München. Han har mottatt et brev fra Henrik, og det gjorde inntryk, da han ikke har hørt fra ham på 25 år. Men han kan fortelle at han kjenner til noe av det sønnen har skrevet: Brand, Peer Gynt, Kjærlighetens komedie, De unges forbund, som alle er blitt gitt til ham. Han har også lest Keiser og gallilæer. Nå er han en gammel mann. Han forteller litt sladder fra Skien, om en barndomsvenn av Henrik som er blitt gift med en kvinne han ikke ville ha; en tjenestejente.
-
Ragna Nielsen er i København på vei til en stor reise til Frankrike og Italia sammen med to unge venner som hun skal være guide og selskapsdame for. Ragna er sliten etter alt skolearbeidet og ekstratimene hjemme i Christiania som har vært nødvendig for at reisen skulle bli mulig, men hun gleder seg stort over endelig å ha kommet av sted.
-
Henrik Ibsen flytter med familien fra Dresden til München for at sønnen Sigurd, som nå er 16 år gammel, skal få en bedre skolegang.
-
Edvard Griegs far dør i Bergen. Om bare fem uker skal også hans mor komme til å dø. Edvard og Nina blir boende i Bergen i Strandgaten 152, barndomshjemmet, som nå er broren Johns og hans store families hjem. I en sorgtung stemning blir "Ballade for piano" til, hans største pianokomposisjon, et dystert, dramatisk og dypt alvorlig verk. Denne perioden er preget av dyp personlig krise både menneskelig og kunstnerisk for Edvard. Som ofte i konflikt mellom liv og kunst tennes skapergnisten, og musikken til "Seks dikt av Henrik Ibsen" blir til.
-
Erik Skram, som nå bor i Borgergade 91, femte etasje, tar mot til seg og skriver et brev til Georg Brandes der han ber mesteren om å lese sluttscenen i et kjærlighetsdrama han strever med. Georg overlater imidlertid saken til sin bror Edvard Brandes.
I et par år har de to brødrene utgitt tidsskriftet Det nittende Aarhundrede, som de har gått Gyldendal til å finansiere, slik at de kan ha et talerør for sine synspunkter.
-
Henrik og Suzannah Ibsen får denne våren besøk av Laura Kieler og hennes danske mann. De har vært gift i tre år, og er på vei til Syden på grunn av ektemannens Victor Kielers helse; han har fått tuberkulose.
-
Hans Jakob Henriksen, Henrik Ibsens sønn, som er smed, gifter seg med Mathilde Andreasdatter.
Det står i kirkeboken at brudgommens far er "Hendrik Johan Ibsen".
Paret har den 7. februar fått sønnen Jens, like før bryllupet. Mathilde skal komme til å dø av "mavetæring" i 1881. Hun er da fattiglem og bor på Brentemoen under Lofthus.
Og Hans Jakob skal komme til å gifte seg to ganger til: i 1882 og 1883.
-
Kristofer Janson blir tildelt diktergasje av Det norske Storting. Det blir også Ibsen, Bjørnson og Lie.
-
På Christiania Theater er det premiere på Henrik Ibsens Peer Gynt, til musikk av Edvard Grieg.
-
Ole Bull, som nå er 65 år gammel og på vei hjem fra Egypt, hvor han på fødselsdagen sin har spilt på toppen av Kheopspyramiden, er på besøk hos Henrik Ibsen, som er 47, i München.
Malerne Eilif Pettersen og Marcus Grønvold er også til stede under besøket.
-
Edvard Grieg og John Paulsen reiser sammen til Bayreuth for å overvære Wagnerforestillingene og besøke Ibsen i Gossensasz.
-
Ibsen reiser til Gossensass og gjenser Edvard Grieg og treffer John Paulsen for første gang
-
Henrik Ibsen og John Paulsen reiser sammen fra Gossensasz til Kaltern i Syd-Tyrol, ikke langt fra den italienske grensen. Ibsen skriver på Samfundets støtter, Paulsen forsøker å lære seg å male. Ibsen følger interessert med på forsøket. Han er selv ikek ukjent med malerkunsten; han male mye som ung, og var ikke uten talent.
-
Henrik Ibsen og John Paulsen reiser sammen fra Syd-Tyrol til Munchen, hvor de ser hverandre mye; nesten daglig i Ibsens leilighet i Schønfeldsstrasse.
-
Henrik Ibsen sender nest siste del av det renskrevne manuskriptet til Samfundets støtter til sin forlegger Frederik Hegel i København.
-
Henrik Ibsen kreeres til æresdoktor ved universitetet i Uppsala. Han sender sitt skuespill Samfundets støtter til Kong Oscar II med et underdaning brev der han forklarer at det er hans mening at menneskene må frigjøres innenfra, og at det er menneskene og ikke institusjonene det kommer an på.
-
Henrik Ibsens far Knud dør i Skien. På sine gamle dager har han lest og grunnet mye overPeer Gynt og Keiser og gallilæer. det siste forsto han ikke, men han syntes det var stort anlagt.
-
Henrik Ibsens Samfundets støtter har premiere på Den nationale Scene i Bergen. Det er knyttet stor spenning til premieren, man har gått i gang med innstuderingen med det samme stykket er utkommet i bokform. Mottakelsen er positiv, i løpet av åtte dager har man seks fulle hus, og bergenspressen er positiv både til iscenesettelsen og skuespillerprestasjonene.
-
Henrik Ibsen har fått vite at hans far er død. Han skriver et brev til sin onkel Christian Paus og takker varmt til alle som har tatt vare på faren mens han selv ikke har kunnet.
-
Arne Garborg er kommet i disputt med Bjørnstjerne Bjørnson på grunn av noe Garborg har skrevet om Bjørnsons Magnhild. Garborg firer ikke, men i et brev understreker han at han er glad i Bjørnson tross deres uenighet i denne saken. Henrik Ibsen har også lest Magnhild, og er ganske opptatt av den. Han er ikke imponert, men mener han straks gjenkjente kunstnerekteparet som bodde i Roma samtidig md ham, og som han mener har vært modeller for paret i boken.
-
Henrik Ibsens Samfundets støtter har premiere i Bergen. Fullt hus og stor suksess. God anmeldelse i Bergens Tidende.