Galleri
-
Amalie Skram skriver et langt brev over flere dager til sin venn Sophus Schandorph og hans kone Ida med mye sladder om hva som foregår i Københavns for tiden. Ikke minst skriver hun om sin mistro til brødrene Brandes, som hun mener er typiske jøder. Og hun skriver om hvor dypt inntrykk Victoria Benedictssons selvmord har gjort på henne.
Georg Brandes' forhold til hennes venninne Bertha Knudtzon er godt kjent blant de innvidde. Nå har hun nylig observert dem i teatret.
Hun skriver:
-
Victoria Benedictsons dødsannonse står på trykk i danske Politiken. Det nevnes ikke at det har dreid seg om et selvmord. De står at hun har vært sykelig hele livet, og at hun døde brått. Det er hennes elsker Georg Brandes som har sørget for at det er dette som blir den ofisielle versjonen av det som har skjedd. Han har instruert sin bror Edvard.
-
Victoria Benedictsons dødsannonse står på trykk i danske Politiken. Det nevnes ikke at det har dreid seg om et selvmord. De står at hun har vært sykelig hele livet, og at hun døde brått. Det er hennes elsker Georg Brandes som har sørget for at det er dette som blir den ofisielle versjonen av det som har skjedd. Han har instruert sin bror Edvard.
-
Knut Hamsun, som er i København, skriver til Edvard Brandes og takker ham for all støtte han har fått i arbeidet med Sult. Det er tydelig at han også ersvært opptatt av Edvards bror Georg Brandes.
-
Henrik Ibsen skriver brev til Georg Brandes fra leiligheten sin i München. Han holder seg ivrig orientert om hva Brandes holder på med, og forteller også om fremtdrifte i arbeidet med stykket han skriver på, Fruen fra havet. John Paulsen, som han mener er en skurk, skriver han også om. Og om hvorfor han ikke kan bo i Norge.
Siden skal forskere komme til å befatte seg mye med spørsmålet om hvorvidt Ibsen leser filosofen Nietzsche på denne tiden.
-
Knut Hamsun skriver til Erik Skram. Det er tydelig at Erik under deres fortrolige samtale på julaften har gitt uttrykk for sterk interesse for Knuts sinnstilstand i den tiden under oppholdet hos familien Janson i Minneapolis da han skulle dø, og at han også har merket seg at Knut har gjort store hopp i måten han har fortalt om denne perioden på.
-
Harald Høffding, som er en dansk filosof, deltar denne høsten i en omfattende polemikk mot Georg Brandes i tidsskriftet Tilskueren. Feiden dreier seg om Nietzsches teorier om overmennesket, og forskjellen på det store menneske og den store hopen av vanlige folk.
Mot Brandes artikkel Aristokratisk radikalisme skriver Høffding artikkelen Demokratisk radikalisme. Polemikken raser i lang tid, og kommer innom mange filosofiske emner.
-
Knut Hamsun er i København og skriver om August Strindberg, som han er svært opptatt av. Han har ikke truffet ham; han var invitert i et selskap der Strindberg også var invitert, men så gikk han ikke likevel. Han er nemlig litt stolt, på sin måte. Store menn vil han ikke trenge seg inn på, han vil vente til han blir lukket inn hos dem.
Men nå har han sendt Strindberg er artikkel har har skrevet om ham for et amerikansk tidsskrift. Han er nervøs for hva den lett tirrelige svensken vil synes om den, og ser ikke bort fra at han kan komme til å bli utskjelt.
-
Georg Brandes er på foredragsturné i Sverige og Norge. Nå er han kommet til Kristiania. Her skal han bli til slutten av måneden. Han foreleser mest om Goethe og Heine.
-
Amalie Skram vil søke forfatterstipend, og hun trenger Georg Brandes hjelp. Hun skriver til ham: «Kjære dr. Brandes. Jeg har i sinde at be Dem bevise mig en tjeneste, og jeg håber De ikke tar mig min dristighed ilde op.
-
Amalie Skram, som for tiden befinner seg i Kristiania, skriver hjem til sin mann Erik i København om Georg Brandes, som nettopp har vært på besøk i den norske hovedstaden, og som alle her snakker om. Brandes' elskerinne Bertha Knudtzon, som også er en av Amalie bekjente, er sammen med ham. Amalie skriver:
«Ja, det undrer mig ikke at G.B. var mest fornøjet med Xania. Han drog fra byen med 1554 kr.s nettoudbytte, sa Thomsen, som havde vært hans inkassator, og så havde han jo sin mamsel Bertha her. Han havde langtfra fåt så mange penger de andre steder, sa Thomsen.
-
Knut Hamsun telegraferer til Georg Brandes og takker ham for den velvillige anmeldelsen av hans bok om det moderne Amerikas åndsliv som nettopp har stått på trykk i Verdens Gang. I den har Brandes han slått fast at Hamsun er en aristokratisk, ømtålig natur, men også en ny og fremragende prosaist en skribent.
-
Henrik Pontoppidan, Knud Pontoppidans bror, som nå er vel tredve år gammel, skriver en artikkel i Københavns Børstidende, som utgis av Edvard og Georg Brandes bror Ernst Brandes. Her har han fast spalte. Han skriver om Elvira Madigan og Sixten Sparres dobbeltselvmord. Han benytter anledning til (anonymt) å heve pekefingeren og påpeke det han alltid påpeker, nemlig Darwins lære om at ikke noe sivilisert samfunn har klart å utrydde menns og kvinners trang til å bedrive sex med hverandre. Mennesket er et driftsvesen.
-
Georg Brandes skriver en introduksjonsartikkel i tidsskriftet Tilskueren om Friedrich Nietzsche under tittelen Aristokratisk radikalisme. Artikkelen vekker stor debatt, refereres fyldig i den danske avisen Politiken, og imøtegås blant annet av filosofen Harald Høffding.
Diskusjonen skal komme til å forsette de neste ni månedene, og er preget av sterke gjensidige angrep. Begge debattantene tar opp de etiske perspektivene hos Nietzsche.
-
Erik Skram skriver en 23 sider lang artikkel i det danske tidsskriftet Tilskueren om moderne forfattere. Det aller meste av plassen bruker han på Georg Brandes to siste bøker, Indtryk fra Polen og Indtryk fra Russland. Omtalen av Brandes er generelt rosende, men han er også temmelig direkte i en kritikk av sider ved boken om Russland. Han setter riktignok stor pris på bøkenes inntrykk av å være en slags forfinede dagboksnotater fra en stor ånd, og det er ingen tvil om at han har den største respekt for sin kollega og forbundsfelle.
-
Knut Hamsun, som er 30 år i år, er i København og skriver om August Strindberg, som han er svært opptatt av. Han har ikke truffet den berømte og beryktede svensken; han var en gang invitert i et selskap der Strindberg også var invitert, men så gikk han ikke likevel. Han var for stolt: Store menn vil han ikke trenge seg inn på. Han vil vente til han blir lukket inn hos dem.
-
Knut Hamsun skriver et såret og indignert brev til Georg Brandes, som har lest hans roman Sult, i hvert fall utdrag av den, og finner den monoton. Hamsun protesterer: Den er slett ikke monoton! Dessuten er den heller ikke noen roman. Han har nettopp bestrebet seg å på å ikke skrive en roman. Han trygler Brandes om å lese gjennom det hele i sammenheng.
-
Knut Hamsun sender sin roman Sult til Kristofer Janson i Amerika. Han legger ved et advarende brev: Dette er ikke en roman som handler om giftemål og landturer og ball hos grosseren. Han har spilt på bare en streng -- men forsøkt å få så mange toner som mulig ut av den strengen, skriver han. Han skriver også et brev til Georg Brandes, som har kommentert om Sult at han finner den monoton. Fortørnet skriver Hamsun at Sult ikke må betraktes som en roman. Det er nok av dem som skriver romaner når de skal skrive om sult. Selv mener han at det er mangelen på det romanaktige som er bokens styrke.
-
Georg og Gerda Brandes' datter Astrid dør om ettermiddagen av difteri.
I København dør også hundrevis av andre barn av den epidemiske sykdommen denne måneden. Barna blir behandlet på epidemihospitalet Blegdamshospitalet. Mødrene kommer gående med sine syke barn, som de ved sykehusporten overlater til personalet.
I en artikkel i Politiken blir slike scener beskrevet slik:
-
Georg Brandes anmelder Ibsens Hedda Gabler i Kjøbenhavns Børstidende, som er redigert av hans bror Ernst Brandes. Han har innvendinger både mot hovedpersonen og mot stykkets form. Han syns at Heddas opprør er utroverdig, og det er dessuten uten den aristokratiske dimensjonen som han, influert av Nietzsche, forventer seg av Ibsen. Han mener at Hedda er lav og dum.
-
Viggo Hørup legger frem forslag om professorat til Georg Brandes i København. Men tidspunket, rett før folketingsvalget, er dårlig valgt, for tendensen går mot europeerne. Forslaget falker med 55 mot 37 stemmer.
Edvard Brandes er taus om saken, og fraholder seg fra å stemme.
-
Knut Hamsun bor i Bredgade i København og er intenst opptatt med å skrive ferdig sin roman Mysterier. Han har sluttet å gå ut -- han besøker ikke engang Erik og Amalie Skram, sine gode venner.
Hamsun er overbevist om at han vil bli levende slaktet for denne boken. Han har truffet Erik og Amalie Skram på gaten, Amalie var kjølig mot ham, for han har kritisert henne i forbindelse med det han kaller "altså-litteraturen"; forfattere som karakteriserer sine personer med ett enkelt kjennetegn for eksempel at de år rundt og sier "altså" i annenhver setning.
-
Georg og Edvards bror Ernst begår selvmord i Fortunen i København. Han har levd utenfor offentlighetens rampelys, var meget belest, og var forretningsfører for Morgenbladet 1880-84.
Han har også i 1885 utgitt en bok om store samfunssspørsmål.
Ernst er nygift, og hans kone er høygravid; hun skal komme til å føde en sønn en uke etter selvmordet.
Gutten kommer til å vokse opp hos besteforeldrene Brandes, med onkel Georg som verge. Han skal komme til å ta sitt eget liv i 1914. Han ville bli skuespiller.
-
Knut Hamsun skriver til Gustaf Fröding, som har overtatt redaktørrollen for en planlagt bok om August Strindberg. Hamsun er ferdig med sitt bidrag, men skulle gjerne ha forkortet det. Han er irritert for at han ikke har fått denne muligheten.
Han ser Georg Brandes nesten daglig, skriver han.
-
Knut Hamsun skriver hjem til sin forlegger Philipssen fra Paris at han har hørt at Georg Brandes går omkring i Kristiania og gjøre seg lystig på hans bekostning.
Hamsun kommer ikke i gang med skrivingen, og har elendig økonomi. Hadde det ikke vært for at han trenger å lese skandinaviske aviser på grunn av stormen rundt romanen Redaktør Lynge, hadde han aldri vist seg på Café de la Regence, hvor alle de skandinaviske kunstnerne stirrer på ham. Men aviser må han ha.
-
Gunnar Heiberg får oppført sin egen iscenesettelse av stykket Balkonen på Casinotheatret i København. Stykket handler om kjærligheten, den er en naturmakt som ikke lar seg stanse, den er grusom og hard, og river og flenger med seg alt annet.
Stykket er dypt inspirert av kunstnermiljøet i Berlin som han nå kjenner så godt, og særlig av Oda Krohg. Det handler mye om kroppens erotiske lyst og pine, det er en slags mektig trosbekjennelse.
-
Knut Hamsun skriver til venner i Bergen fra ville D'Avray, som han mener er et paradis. Han har fisket og skrevet og og hjulpet verten med å tømre opp et bord i et lysthus. Men lampeglasset hans sprakk i natt, og det er langt å reise for å få tak i et nytt, så nå har han ikke mer her å gjøre, for han skriver om nettene.
Han kan fortelle at det ikke er noen roman han strever sånn med, men noe han kaller litt naturhistorie. Han kunne ønske han kunne være i Bergen og høre foredrag om beduinene. Slikt er mye morsommere å høre om enn å lese romaner, mener han.
-
Amalie skriver til Bjørnson om sin ulykkelige situasjon. Hun er glad for invitasjonen til å komme til dem i Roma, men hun takker nei, for hun syns det er leit å høre at Karoline er redd for henne, for hvordan hun vil komme til å oppføre seg.
Selv er hun ikke redd, men det hjelper jo ikke når Karoline er det. Hun ville pines dersom hun merket at Karoline på noen som helst måte følte seg uvel i nærheten av henne, og det er jo nettopp pines hun ikke skal nå.
-
August Strindberg skriver essayet "Falske krystaller". Her anlegger han et naturvitenskapelig perspektiv på folkeslag og nasjoner, og skriver om hvordan jødene i likhet med det mineralogiske begrepet pseudomorfose (det vil si det at et mineral har et annet minerals ytre) har til passet seg andre folkeslags tradisjoner og levesett.
-
Henrik Ibsen skriver til Georg Brandes, som han har fått vite ligger syk i København. Han skriver om hvordan han drømmer om å finne et sted i Danmark ved havet. Han kan også fortelle at han så vidt er i gang med det som etter hvert skal komme til å bli Når vi døde vågner.
Ibsen skriver:
"Kære Georg Brandes!
-
Edvard Brandes er ensom og trist i København og skriver brev til Bjørn Bjørnson om sin syke mor. Hans bror Georg er også syk, plaget av åreknuter i bena. Når han er frisk nok, reiser han til Italia og overlater omsorgen for moren til Edvard.
-
Frits Thaulow har fra nå av sitt hovedkvarter i Paris, i Boulevard Berthier 21, som hans kone Alexandra gjør om til et gjestfritt hus hvor mange gjester kommer på besøk. Blant dem er Georg Brandes, Drachmann, Kielland, Lie, Bjørnson og Ibsen.
Frits har et avmålt forhold til impresjonismen, men han er god venn med Claude Monet, som han har fått overtalt til å reise til Norge for å male vinterbilder i Sandvika.
-
Amalie har Henrik Ibsen til bords under en stor middag. De to veksler ikke et ord hele kvelden.
Ibsen ser ut til å finne Georg Brandes' datter Edith, som han har fått plassert på sin venstre side, mye mer tiltekkende, og benytter anledningen til å bli bedre kjent med henne.
-
Amalie Skram skriver til Georg Brandes:
"Igår var vi til middag hos Hørups. Der blev Deres skål udbragt i hjærtelige ord, og de hurra, som blev råbt, kom ligeledes fra hjærtet. Deres bror Edvard, som var der, lovte at overbringe Dem vores alles hilsener.
Jeg sendte Dem igår på Deres fødselsdag en ussel liden plante, som jeg håber, De har modtat. Jeg siger ussel, for De skulde ha et hav af blomster omkring Dem på Deres fødselsdag. Bliv nu snart frisk igjen, er De sød og snil.
Deres Amalie Skram"
-
Peder Severin Krøyer blir innlagt på dr. Jacobsens psykiatriskek klinikk i København. Han er full av angst, selvbebreidelser, hallusinasjoner, overømfintlighet for lys og lyd og søvnløshet.
Han har dessuten store økonomiske problemer i forbindelse med den storslåtte villaen han får bygget i Bergensgade i København.Her har han mottatt gjester som Ida og Sophus Schandorph, Harald og Agnes Slot-Møller, Amalie og Erik Skram, Nina og Edvard Grieg, Georg Brandes, Herman Bang, Peter Nansen og Henrik Pontoppidan til flotte selskaper.
-
Sigmund Freud, som ikke har skrevet en linje på to måneder om det han har erkjent og opplevd i det siste, har fått sin søster Anna og hennes fire barn på besøk fra New York. Han har aldri hatt noen nær relasjon til henne, ikke som har har til søsteren Rosa, skriver han til sin venn Fliess i Berlin. Og han skjønner ikke hvorfor hun har kommet. Kanskje det har økonomiske årsaker. Hvis han ikke hadde hatt økonomiske problemer selv, hadde han kanskje kunnet være en god onkel og la barna henens bo hos ham. Men han liker ikke Annas mann Eli, og kjenner bare ett av de fire barna.
-
Gunnar Heiberg reiser fra Kristiania til Paris igjen tidlig på våren. Avreisen skjer uventet. Han har nettopp sett Peer Gynt på Nationaltheatret, og nettopp skrevet en artikkel om forestillingen, det er tydelig at meningen er å skrive en artikkel til, men så ser det ut til at han har fått beskjed om at det er lurt å komme tilbake til Paris. Når han ankommer, blir det tydelig at Oda Krohg har mye kontakt med norske dr. Bjarne Eide, som også er Heibergs venn. På festen for Georg Brandes i forbindelse med hans 60 års jubileum er det Oda som har jubilanten til bords.
-
Amalie har fått brev fra Norge om at sønnen Ludvig og hans kone Signe skal skilles. De har to barn, og hun trodde de hadde det bra -- ingen av dem har fortalt henne noe som helst om problemene. Fra en tante hører hun at man mener det er hun selv som har trukket i trådene forbindelse med skillsmissen. Denne innsigelsen gjør henne ulykkelig og forannet. Men hun husker Georg Brandes ord om at man må hundre ganger sterkere enn sin skjebne, og hun gjør seg kunstig forsert og munter og støyende i selskaper, så vennen Irminger blir forferdet og irettesetter henne.
-
Gunnar Heiberg er i Paris og har en kort affære med den danske forfatteren Agnes Henningsen, som er på besøk i byen sammen med Bokken Lasson. Siden skal hun komme til å skrive nokså bramfritt om affæren i erindringsboken Kærlighedssynder. Etter dette møtet reiser Heiberg på landet, og han får endelig skrevet ferdig sitt stykke Kjærlighetens tragedie. Om sommeren reiser han hjem med stykket. Han stopper kort i København, men har så stor gjeld til folk i byen at han ikke våger å gjøre seg synlig.
-
I København holdes en minnehøytidelighet for Amalie i Studenterhuset. Salen er pyntet med norske farger og full av mennesker og blomster. August Enna har komponert en ouverture, og Viggo Stuckenberg har diktet en sang. Alle synger med.
Poul Levin holder minnetalen, og Betty Nansen leser et dikt skrevet til anledning av L.C. Nielsen. Sudenter med hvite skjerf er marsjkalker. Salen er pyntet under veiledning av kunstneren Rasmus Christiansen. Alle gassbluss langs veggene er tent, men ikke i de store buelampene midt i salen.
-
Georg og Anne Cathrine skriver til Erik at de ikke kan ta til seg Småen for godt
-
Den norske tegneren Olaf Gulbransson har nettopp giftet seg med Bjørnstjerne Bjørnsons barnebarn (Einar Bjørnsons datter) Dagny, som i familien blir kalt "lille-Dagny" Bjørnson. I dag skriver Georg Brandes dette gratulasjonskortet fra København:
"Kbhvn 28 juni 23,
Min kære Herre,
Hav Tak fordi De som Brudgom mindedes mig og den Dag, de gjorde mig den Fornøielse at besøge og tegne mig. Det var mig kært at lære en Mand at kende, der har Sindet fuldt af Indfald og Humor, og som har Evnen til at udtrykke Alt hvad han fornemmer. Det er faa af Denslags.