Portrettbilde
Andre navn
Knud Pedersen
Arbeid
Kjønn
Mann
Fødselsdato
4 august 1859
Fødselssted
Dødsdato
19 februar 1952
Dødssted

Galleri

  • Knut Hamsun trykker artikkelen Fra det ubevidste sjæleliv i Samtiden, og utgir romanen Sult

  • Knut Hamsun som nå er blitt 29 år gammel, utgir romanen Sult. Den handler om en mann som går omkring i den norske hovedstaden Kristiania og kjenner intenst på tilværelsen. Han mangler penger, kan hverken betale leien sin eller mat, men han har store ambisjoner om å skrive noe som kan komme på trykk i avisen, og håper å tjene noe på dette.

  • Kvinnelige arbeidere ved Grøndahls fyrstikfabrik melder seg inn i Kvindelige fyrstikarbeideres forening

  • Knut Hamsuns onkel, som han bodde hos i en lang periode i barndommen, og som han trivdes svært dårlig hos, dør av det som i kirkeboken oppgis som "nervegikt".

  • Knut Hamsun er i København og arbeider med å ferdigstille Sult. Han skriver til Erik Skram at han vurderer å ha med noe Skram har skrevet, som motto på boken. De ordene har nemlig hugget tak i ham. Men han er i ikke i form for å gå i teatret.

  • Knut Hamsun skriver et såret og indignert brev til Georg Brandes, som har lest hans roman Sult, i hvert fall utdrag av den, og finner den monoton. Hamsun protesterer: Den er slett ikke monoton! Dessuten er den heller ikke noen roman. Han har nettopp bestrebet seg å på å ikke skrive en roman. Han trygler Brandes om å lese gjennom det hele i sammenheng.

  • Knut Hamsun sender sin roman Sult til Kristofer Janson i Amerika. Han legger ved et advarende brev: Dette er ikke en roman som handler om giftemål og landturer og ball hos grosseren. Han har spilt på bare en streng -- men forsøkt å få så mange toner som mulig ut av den strengen, skriver han. Han skriver også et brev til Georg Brandes, som har kommentert om Sult at han finner den monoton. Fortørnet skriver Hamsun at Sult ikke må betraktes som en roman. Det er nok av dem som skriver romaner når de skal skrive om sult. Selv mener han at det er mangelen på det romanaktige som er bokens styrke.

  • Erik Skram anmelder de tre romanene Hjå ho mor av Arne Garborg, som i en dårlig dansk oversettelse heter Hos Mama, Herman Bangs Under Aaget, og Knut Hamsuns Sult i det danske tidsskriftet Tilskueren.

    I en fortale til sin roman har Herman Bang hyllet Jonas Lie som den som for øyeblikket er kommet lengst når det gjelder å utvikle romanens form. Han fremhever hvordan Lie ikke forteller noe om noe, men viser leseren alt. Lie forteller altså ikke - han viser.

  • Knut Hamsuns roman Sult utkommer i København, på Philipsens forlag. Den skaper sensasjon, men kritikken er blandet. Bruddet med de rådende estetiske normene er så radikalt at kritikerne har problemer med å finne ut av dem. Men Bolette Pavels Larsen, oversetter, forfatter og litteraturkritiker, trykker fire dager senere en rosende anmeldelse av Hamsun Sult i Bergens Tidende. Hamsun blir kisteglad. Han skriver fra Lillesand for å takke henne, og de innleder et varmt vennskap og brevveksling. Han besøker etter dette henne og mannen hennes, Ole Johan Larsen, flere ganger i Bergen.

  • Knut Hamsun står på dekk ombord på postskipet Motala som seiler inn mot Lillesand. Klokken er kvart på seks om kvelden.

    Knut er 30 år gammel nå, han kommer fra København via Kristiania, hans roman Sult er nettop kommet ut, han må vekk.

    Han har tenkt seg utenlands: over Antwerpen, Tunis, Pireus, Smyrna, Saloniki, opp gjennom Svartehavet til Sebastopol og Odessa og så til Konstantinopel. Men slik skal det ikke bli. Han mangler penger.

  • Knut Hamsun er i Lillesand og skriver til Erik Skram; han er så skuffet over at Skrams anmeldelse av Sult ikke har stått på trykk i det nye nummeret av Samtiden. Han hadde hatt så store forventinger til dette, og forstår ikke hva som har skjedd.

    Men han forsikrer om at han ikke er knekket; han skal skriver noe enda bedre. Han er pære full av stoff, og sterk som en løve, skrive han entusiastisk.

  • Knut Hamsun sitter i Lillesand og korresponderer med Arne Garborg, som han er blitt kjent med.

    Han lurer på om Garborg kjenner Ola Hansson. Han skulle gjerne ha sendt sin roman Sult til ham. Og så har han moret seg stort over Garborgs humoristiske anmeldelse av Hanna Winsnes' kokebok i Samtiden, kan han fortelle.

  • Knut Hamsun sitter i Lillesand og skriver til sin venn Erik Skram og takker ham varmt og overveldet over hans anmeldelse av Sult i Tilskueren. Han leser det om igjen og om igjen på sengen, kan han fortelle. Og han betror Erik at han lengter etter å lese Eriks kone Amalies nye roman. Han innrømmer også at han ble så pirret av det lidderlige i hennes roman Lucie at det kostet ham flere timer med forsakelses svette ute på Nordvestvej i fjor. Men det må ikke Erik si til Amalie, understreker han.

  • Knut Hamsun sitter på pensjonatet i Lillesand og tumler med nye ine nye skriveplaner. Han liker seg heller dårlig på stedet.

    Stykket Smaabyliv har nettopp stått på trykk i Bergens tidende, i det gir han en heller syrlig skildring av byen.

    I et brev til Erik Skram forteller han om de store planene sine om en ny roman. Han skriver også programskriftet "Fra det ubevidste Sjæleliv", som kommer på trykk i Samtiden denne høsten.

  • Knut Hamsun skriver til Arne Garborg og har mye på hjertet; han vil diskutere Bjørnson, som han har skrevet en lang artikkel om til Morgenbladet.Og han kan melde at han er blitt kjent med Ola Hanson.

  • Knut Hamsun skriver til Amalie og takker for boken hun har sendt ham. Han syns den er ypperlig god, og har skrevet en anonym snutt om den. Han tror ikke det vil tjene boken om det ble kjent at det var han som skrev -- han har mange motstandere i Norge og får sine artikler i retur fra avisene -- han tror det er Bjørnson som står bak Han er også engstelig for at Erik skal ha hatt ubehageligheter på grunn av ham, men satser på å gi desto mer tilbake når hans neste bok kommer. I februar skal han til Bergen og holde foredrag.

  • I kveld er Vihelm Krag, en ung fyr på nitten fra Kristiansand, i Studentersamfundet i Kristiania sammen med venneflokken. Vilhelm har bodd her i byen i et par år nå, og har vært russeforman ved latingymnaset. Nå studerer han juss. Han kommer fra en gammel offiser- og gründerfamilie, og har skrevet og fått ting på trykk i hjembyen i flere år allerede.

  • Knut Hamsun holder foredrag om litteratur, hvor han blant annet kritiserer Amalie Skrams romaner. Ifølge Hamsun inngår de i kategorien som han kaller "altså-litteratur; mennesker i romaner som går omkring og sier Altså i tide og utide.

    Hamsun  har for tiden, som alltid, et hjertelig forhold til Amalies ektemann Erik Skram, men litt mindre hjertelig til Amalie, som han er litt engstelig for. Skepsisen er gjensidig.

  • Knut Hamsun er på foredragsturné for å støtte utgivelsen av romanen Sult. Han har lang erfaring med å stå på en talerstol etter at han har vært vikar for Kristofer Janson i Amerika. Han mener det må ryddes på de litterære tomtene før noe nytt kan spire.Med det moderne mener han "Aandens Nutid, Tilegnelse af den på et vist Tidspunkt levende og reagerende Verdensbevidsthed." Han har påtatt seg rollen som en slags litterær renholdsarbeider.

  • Edvard Brandes anmelder Amalies S.G. Myhrei Politiken. Han mener at boken er merkelig og mandig, Amalie utvider grensene for hva nordiske romaner tør beskjeftige seg med. Han er speiselt begeistret for hvordan hun viser gjentakelsene i fortellingen; konsul Smith gifter seg med Siverts forrige kjæreste Lydia, mens Siverts gifter seg med Petra, som konsulen har etterlatt seg. Amalie skirver ham et varmt takkebrev for den anerkjennende anmeldelsen. Det er så deilig å bli fortsått. Amalie får også rosende brev fra Jonas Lie og Knut Hamsun i forbindelse med boken.

  • Edvard Brandes anmelder Amalies S.G. Myhrei Politiken. Han mener at boken er merkelig og mandig, Amalie utvider grensene for hva nordiske romaner tør beskjeftige seg med. Han er speiselt begeistret for hvordan hun viser gjentakelsene i fortellingen; konsul Smith gifter seg med Siverts forrige kjæreste Lydia, mens Siverts gifter seg med Petra, som konsulen har etterlatt seg. Amalie skirver ham et varmt takkebrev for den anerkjennende anmeldelsen. Det er så deilig å bli fortsått. Amalie får også rosende brev fra Jonas Lie og Knut Hamsun i forbindelse med boken.

  • Knut Hamsun har takket ja til å bidra til en bok om Strindberg som en svensk forfatter har igangsatt for å støtte kunstneren.

  • Knut Hamsun er i København, hvor han bor i Bredegade 17 og leser korrektur på Mysterier, som skal utkomme hos Philipsen i september. Han skriver til Erik Skram om sitt arbeid med romanen.

  • Knut Hamsun, som ifjor fikk sitt dikteriske gjennombrudd med romanen Sult, holder foredrag i Brødrene Halsæ Concertsal i Stortingsgaten 26 Kristiania.

    Hamsun har allerede fremført det i Bergen og en rekke andre byer, og ryktet har løpt foran ham.

    I salen, som rommer 500 mennesker og er sprengfull, sitter på første benk Henrik Ibsen, som er kommet i følge med Nina og Edvard Grieg. Den fjerde i følget er Hildur Andersen, hans nære venninne. Fridtjof Nansen sitter også i salen.

  • Knut Hamsun holder sitt andre foredrag i serien der han angriper de store norske. Ibsen er i salen også denne gang. Emnet er den nye psykologiske litteratur som Hamsun ønsker velkommen.

  • Knut Hamsun holder sitt tredje foredrag i serien i Kristiania. Denne gangen handler det om motelitteratur, og særlig Maupassant får høre det. Men også Christian Krohg og Hans Jæger får unngjelde.

  • Knut Hamsun på foredragsturné kommet til Kristiansund, og her slår han seg ned. Han skal bli her utpå vårparten. Han forelsker seg i den vakre borgerpiken Lulli Lous, og det går rykter om at de har forlovet seg. Han skriver på sin nye roman, som skal bli Mysterier.

  • Den tyske kritikeren Felix Holländer utgir en ironisk artikkel der han kommenterer den merkverdige likheten mellom Hamsun og andre forfattere, bl.a. Dostojevkij. Men han bruker ikke ordet plagiat. Artikkelen blir oppfattet såvidt kritisk at forlaget kutter videre samarbeid med Hamsun.

  • Amalie og Erik møter Knut Hamsun på gaten. Amalie har hørt så mye rart om ham i det siste, og liker ham ikke så godt som forrige gang han var i København, da de var mye sammen. Hun tror i grunnen han er en grov løgner av en fyr, skriver hun til Arne Garborg.

  • Knut Hamsun bor i Bredgade i København og er intenst opptatt med å skrive ferdig sin roman Mysterier. Han har sluttet å gå ut -- han besøker ikke engang Erik og Amalie Skram, sine gode venner.

    Hamsun er overbevist om at han vil bli levende slaktet for denne boken. Han har truffet Erik og Amalie Skram på gaten, Amalie var  kjølig mot ham, for han har kritisert henne i forbindelse med det han kaller "altså-litteraturen"; forfattere som karakteriserer sine personer med ett enkelt kjennetegn for eksempel at de år rundt og sier "altså" i annenhver setning.

  • Knut Hamsun er i det tyske magasinet Freie Bühne blitt anklaget for å ha plagiert Dostojevskij i sin novelle Hazard. Han skriver i et brev til tyske Marie Herzfeld at han ikke hadde lest Dostojevskij før han skrev sin novelle (det var i Amerika), men at han ikke vil rykke ut i selvforsvar. Det byr ham imot, understreker han.

  • Knut Hamsun skrtiver til Erik Skram, som han kaller en fin og inntrykksøm mann. Erik har lest hans roman og kalt ham en større poet enn tenker. Men Hamsun mener det er helt motsatt.

    Hamsun ber Erik hilse sin kone Amalie, selv om hun ikke lenger liker ham. Hamsun har uttalt seg kritisk om det han  kaller hennes Zola-naturalisme ved flere anledninger. Han forsikrer at han er enig med seg selv, selv om det skal komme til å koste ham de siste to vennene han har.

  • Knut Hamsun utgir romanen Mysterier. Den har som sin hovedperson Johan Nilsen Nagel, en underlig skikkelse kledd i gul dress som en dag stiger i land i en småby på Sørlandet, «en merkelig og eiendommelig sjarlatan som gjorde en masse påfallende ting og som forsvant igjen likeså plutselig som han var kommet».

  • Arne Garborg, som befinner seg på Kolbotn, skriver til en venn og forteller at han via omveier med sterk psykologisk interesse har fått lese Knut Hamsuns brev til sin tyske oversetter, der Hamsun kommenterer beskyldningene om plagiat som er blitt rettet mot ham i tysk presse. Saken har tydeligvis gått hardt inn på Hamsun, har Garborg lagt merke til. Men han syns ikke Hamsuns forklaring er særlig overbevisende -- og til dels er den også selvmotsigende, påpeker han.

  • Knut Hamsun har sittet innefrosset i isen på Samsø i flere uker, så han får kun sjelden post eller nyheter fra utenverden. Han har fått ferdig sin nye roman Redaktør Lynge, og han grunner på hvordan han skal få manuskriptet avgårde til sin forlegger Philippsen i København under de vanskelige forholdene for postgangen.

    Han spør også etter nytt om Dagny Juell, som visstnok skal ha vært henrykt over en hilsen fra ham. Han tviler litt på om det er ham selv hun har vært så begeistret for å høre fra.

  • Knut Hamsun har vendt tilbake til København etter å ha bodd på den danske øya Samsø og skrevet romanen Redaktør Lynge, som utkommer om en måneds tid. Den er en realistisk tendensroman med brodd mot avismiljøet i Kristiania.

    Romanen skal komme til å få om mulig enda dårligere kritikk enn Mysterier fikk.

  • Knut Hamsun skriver til Gustaf Fröding, som har overtatt redaktørrollen for en planlagt bok om August Strindberg. Hamsun er ferdig med sitt bidrag, men skulle gjerne ha forkortet det. Han er irritert for at han ikke har fått denne muligheten.

    Han ser Georg Brandes nesten daglig, skriver han.

  • Knut Hamsun holder foredrag om den nye litteraturen i Studentersamfundet i København. Amalie Skram er ikke der, men får referat fra sin mann Erik, som mener hun ville like hvordan Hamsun hamrer løs på Ibsen. Amalie skriver om dette til Bjørnstjerne Bjørnson.

  • Knut Hamsun er anokmmet Paris. Han har tatt inn på et billig pensjonat i Rue de Vaugirar 8, som ligger rett ved Luxenbourghagen. Planen er å lære seg fransk, men det blir det aldri noe av.

    Han blir syk med det samme han ankommer, og finner at alt er fryktelig dyrt i Paris.

    Han skriver på den realistiske nøkkelromanen Ny jord, som inneholder harske angrep på det "dekadente" kunstnermiljøet i Kristiania.

  • Knut Hamsun sitter på Café de la Regence og hører rykter om at Bjørnstjerne Bjørnson har skrevet mot hans nye roman Redaktør Lynge i Oplandske Avis, og at Dagbladet har tatt avstand fra sin anmelder Nils Kjær, som har gitt den en positiv mottakelse.

    Modell for redaktøren i boken er Olav Thommessen i Verdens Gang.

  • August Strindberg skriver to brev som sier noe om hans forhold til Dagny Juel. Det er svært ambivalent.

    Her er hva han skriver:

  • Knut Hamsun er syk og opphisset på grunn av våren, og skriver et fortrolig brev til sin gamle venn Erik Skram.

    Han skjelver på hendene, og får ingenting skrevet, kan han fortelle. Han kunne ønske Erik kunne være her; han kan jo språket og vet alt som skal vites om den franske kulturen, mens Hamsun føler seg som en barbar på grunn av sin manglende dannelse. Språket tror han forresten han kan komme til å lære ganske fort.

  • Knut Hamsun skriver hjem til sin forlegger Philipssen fra Paris at han har hørt at Georg Brandes går omkring i Kristiania og gjøre seg lystig på hans bekostning.

    Hamsun kommer ikke i gang med skrivingen, og har elendig økonomi. Hadde det ikke vært for at han trenger å lese skandinaviske aviser på grunn av stormen rundt romanen Redaktør Lynge, hadde han aldri vist seg på Café de la Regence, hvor alle de skandinaviske kunstnerne stirrer på ham. Men aviser må han ha.

  • Knut Hamsun skriver til Erik Skram i København med råd om gode kontakter i Amerika, for Amalie Skrams sønn Jacob, som tenker på å reise over. Han tror Jacob vil passe ypperlig i Amerika, skriver han; Jakob er jo både smart og rapp. Hvis han kommer seg så langt som til Minneapolis, må han love å oppsøke Kristofer Janson, råder Hamsun.

  • Herman Bang oppsøker Knut Hamsun og ber Hamsun kontakte Bangs venner i Danmark, siden han er dødssyk. Det gjør Hamsun. Han skriver til ekteparet Bolette og Ole Johan Larsen i Bergen.

    Hamsun spør også om ikke Amalie Skram har vært og besøkt dem. Amalie  er i Bergen denne sommeren.

  • Denne sensommermåneden sitter Hjalmar Christensen, som er en 23 år gammel embatsmannssønn fra Førde, og skriver ferdig en bok om det han velger å kalle dekadansen i samtidkulturen. Han kaller boken Unge Nordmænd. Et kritisk Grundrids. Uttrykket dekadanse bruker han for å beskrive som han understreker man kan finne på alle utviklingstrinn i historien, men som han mener for øyeblikket er så tydelig til stede i hans egen samtid at de til en viss grad karakteriserer den.

  • Knut Hamsun er i Paris og får ofte besøk av Herman Bang, som er syk og fattig og likevel vil være fin. Hamsun selv har total skrivesperre og får ikke til slutten på sin nye roman.

    Han skriver til sine venner i Bergen, Ole Johan og Bollette Larsen, om hvor høyt han setter sin venn Erik Skram.

  • Denne novemberkvelden i Kristiania samler en gjeng entusiastiske og radikale litterater og intellektuelle seg på et rom i andre etasje på Grand hotell. Det er den 24 år gamle Erik Lie som har invitert sin eldre fetter Bernt, noen andre kamerater, dessuten et par unge damer som de alle svermer for; søstrene Ragna og Margrethe Dons. Ragna er forlovet med Jens Thiis, mens Maggen, som hun kalles, har nylig avsluttet en komplisert og lidenskapelig kjærlighetsaffære med Vilhelm Krag, og er i ferd med å innlede en nny med Nils Kjær.

  • Knut Hamsun er i Paris og føler seg i elendig form. Han får ikke til å skrive på sin nye roman, og er syk og gul i øynene og nervøs som en loppe. Han lar skjegget gro, det er rødt og grått og stritt, men kraftig. Og husverten, som han har bodd hos i nesten et år, er snill og hjelper ham så han får arbeidsro. Denne kvelden er det fest hos Herman Bang. Han tumler med tanken om å skrive noe om den tysk-danske statsmannen Struensee.

    Han ber gode venner i Bergen om å finne stoff om ham og sende til Paris.

  • Knut Hamsun skriver til Bjørnstjerne Bjørnson og advarer ham mot Herman Bang, som som han mener vil bruke Bjørnson til å klatre oppover i Paris.

    Bang vil sette opp Bjørnsons stykke En Handske i Paris. Den får også en mislykket oppførelse her i april 1894.

  • Knut Hamsun, som befinner seg i Paris, sitter klokken tre om natten og skriver til sine venner i Bergen, Bolette og Ole Johan Larsen.

    Han strever med skrivingen. Han har sittet i fem uker, og har ikke klart å produsere mer enn halvannen side. Men i dag har det vært noe som løsnet, og så har det gått over stokk og stein. Han er engstelig for at han må stryke det når han leser gjennom det i morgen, men han har også håp om at det kanskje kan være bra, det han har skrevet. Han har nemlig hatt det slik som dette tidligere, så han vet hva han snakker om, skriver han.

  • Knut Hamsun skriver til sin forlegger Gustav Philipsen at han leser i avisen Politiken at han skal være ferdig med en temmelig stor roman, og at han er "den produktive Knut Hamsun". Han vil ha seg frabedt at slike opplysinger gis om ham til avisene, de forvrenger bare alt som har med ham å gjøre, de lyver og roter ham ned i all den skittenhet som fins. Og skittenheten brukes hver gang med glede i Norge.

  • Knut Hamsun stever med skrivearbeidet i Paris. Fra sine venner i Bergen har han fått tilsendt en bok om Struensee, som han planlegger å skrive om, men det går trått, og nå er våren kommet i ham og gir ham pinsel og sus i blodet, han skal aldri skrive en bok om våren mer, erklærer han.

  • Knut Hamsun skriver til venner i Bergen fra ville D'Avray, som han mener er et paradis. Han har fisket og skrevet og og hjulpet verten med å tømre opp et bord i et lysthus. Men lampeglasset hans sprakk i natt, og det er langt å reise for å få tak i et nytt, så nå har han ikke mer her å gjøre, for han skriver om nettene.

    Han kan fortelle at det ikke er noen roman han strever sånn med, men noe han kaller litt naturhistorie. Han kunne ønske han kunne være i Bergen og høre foredrag om beduinene. Slikt er mye morsommere å høre om enn å lese romaner, mener han.

  • Knut Hamsun sitter på Café de la Regence i Paris og venter på de norske avisene mens han skriver brev til sine venner Bergen. Han sladrer fra det norske miljøet i byen.

    Han liker ikke ekteparet Jonas og Thomasine Lie, som sitter rett i nærheten av ham, betror han dem. Han er blant de få skandinavene i Paris som ikke besøker ekteparet Lie.

  • Knut Hamsun er tilbake i Norge for første gang på to år. Han er kommet fra Paris og har slått seg ned i Kristiansand, poenget med reisen har vært å komme på norsk jord og høre norsk språk igjen, og da kan han like gjerne være her og skrive. Han har truffet mye bra folk her, og har til og med fått en anonym blomsterbukett til seg på hotellet, men han har vært forferdelig sjøsyk etter sjøreisen fra Antwerpen, håret har falt av i store dotter, og det har tatt ham to uker med tung og usunn og hvileløs søvn å komme seg på fote igjen. Men nå skal det skrives.

  • Bjørnstjerne Bjørnson, som holder til i Schwaz denne sommeren, er blitt kjent med forlegger Albert Langen. Langen er også Knut Hamsuns utenlandske forlegger, og han skal komme til å gifte seg med Bjørnsons datter yngste datter Dagny om snaut to år i München.

    Langens søster Elsbeth kommer til å gifte seg med hans sønn Einar samme dag.

  • Knut Hamsun skriver til sin tyske forlegger Albert Langen og forteller om arbeidet med boken han skriver på, som Langen utålmodig venter på. Det går ganske bra nå, syns han, selv om det tar lang tid å få alt slik han vil ha det.

    Han har ikke mange sider igjen, men de må skrives, og så lenge de er uskrevet, er ikke boken ferdig. Langen vil kalle den Edvarda i den tyske utgaven, men Hamsun tror ikke den skal hete det på norsk, for boken har ikke Edvarda som sin hovedperson, mener han.

  • Knut Hamsun skriver til sin tyske forlegger og forteller at dersom det går like bra med skrivingen i dag som det gikk i går, har han nå bare en arbeidsdag igjen. På norsk skal den ha tittelen Pan.

  • Knut Hamsun er ferdig med sin roman Pan for en ukes tid siden, og har gått på rangel etter det. Men nå er det slutt. Nå skal han til Bergen og besøke sine gode venner Bolette og Johan Larsen. Han gruer for sjøreisen, for han blir alltid så sjøsyk.

  • Knut Hamsun er tilbake i Paris etter å ha vært på besøk hos sine venner Bolette og Ole Johan Larsen i Bergen. Han skriver til sin tyske forlegger Albert Langen fra Café de la Regence og forsikrer om at han allerede er i gang med en ny bok, han ser nesten ikke folk, bare tenker og skriver.

    Men han har truffet August Strindberg, kan han fortelle. Han syns den mannen er barnslig og genial; en oppsiktsvekkende forfatter, en merkelig mann.

  • Knut Hamsun er blitt kjent med Hans Kinck og hans kone (de er nygifte) i Paris. Han setter svært stor pris på denne mannen, som han skriver brev til. Kinck har foreslått at de skal være Dus, og det vil Hamsun gjerne.

    Han forteller om skrivingen sin at han har slått opp en svær deig, men er kommet til at han nok må dele den opp og gjøre flere av den. Han har ikke nok penger til to års arbeid, ja ikke engang til ett år.

  • Knut Hamsun oppsøker den syke og fattige Strindberg på hans rom i Paris for å gi ham tusen kroner som er samlet inn til ham. Han har enorm respekt for denne mannen, og syns han må få leve som han vil.

    Strindberg er syk og fattig og oppfører seg merkelig, syns Hamsun. Han er svært mistenksom, og nekter å ta imot pengene, han vil ikke ha noe med Hamsun å gjøre.

  • Knut Hamsun går frem og tilbake på sitt rom i Paris: 13 skritt den ene veien, 13 skritt den andre veien. Han har hostet blod for første gang på ni år. Han har svære ting i hodet som han vil ha skrevet.

    Han skriver til sin venn Hans Kinck og takker for hans Flaggermusvinger. Han syns det er en bok med svære krefter, sunn og herlig voldsommhet, men dessverre skrevet i et unaturlig språk.

  • Knut Hamsun skriver til Albert Langen om en uoverensstemmelse han har hatt med Frits Thaulow og andre skandinaviske kunstnere i Paris i forbindelse med en artikkel man tror han har publisert i tidsskriftet Le Journal mot en anmelder av Sult. Han advarer Langen mot Thaulow, uten å gå nærmere inn på hva som er problemet.

  • Knut Hamsun er på Faaberg og har planer om å reise til Hamar for å se på fru Hanneborg fra et vindu, et skur, en bod, når hun kommer tilbake fra Nordland. For det har han nemlig sagt han vil gjøre, og nå vi han ha det litt moro.

    Han skriver om dette i brev til sin venn Alf Mjøen, som han har vært sammen med på Gjøvik. Alf er fru Hanneborgs bror. Fru Hanneborg er fraskilt, skilt, musikalsk og svært vakker. Hamsun har hatt en herlig tid på Gjøvik og er i fin form igjen, kan han fortelle. Nå vil han skrive.

  • Edvard Munch er ute på en heftig rangel i Julius Gundersens vinhandel i Kristiania. Til stede er Knut Hamsun, Jappe Nielsen, Dagny Juell og hennes polske ektemann Stanislaw Przybyszewski.

    Munch og Hamsun kjenner hverandre fra da de vanket sammen i Paris i fjor vår,  i det skandinaviske miljøet med August Strindberg som en felles venn.  Knut Hamsun holder en tale til den pianospillende polakken, og Munch lager en skisse av taleren. Om et års tid skal han komme til å bruke skissen som utgangspunkt for et grafisk portrett av Hamsun, som kommer på trykk i tidsskriftet Pan i 1896.

  • Knut Hamsun er i Kristiania. Her treffer han Dagny Juell og hennes polske ektemann Stanislaw. Hamsun finner at de begge er meget vakre mennesker. Han holder en tale for polakken.

  • Knut Hamsun har fått brev fra Drude Krog Janson, etter fire års forløp. De hadde den gangen en svært tett relasjon med sterke seksuelle undertoner. Drude er trett og resignert. Hun vil ikke noe spesielt, bare skrive et brev.

  • I dag arrangeres det dobbeltbryllup i München: Albert Langen, som kommer fra en rik og konservativ tysk familie, og som egentlig skulle blitt forretningsmann, gifter seg med Dagny Bjørnson. Han er blitt kjent med henne i Schwaz i Tyrol, hvor familiene Bjørnson og Ibsen liker å tilbringe sommeren.

    Dagnys bror Einar gifter seg med Albert Langens søster Elsbeth.

  • Philipsen forlag i København går over til dansk Gyldendal. Her skal Knut Hamsun komme til å utgi alle sine bøker heretter, bortsett fra et kort intermesse i 1989-1900, hvor han skal være knyttet til Cammermeyers forlag i Kristiania.

  • Knut Hamsun politianmelder Anna Munch, som er sykelig forelsket i ham, har spredt en rekke anonymre brev om ham og hans elskede Bergljot i Kristiania, og også skrevet en nøkkelroman om sitt "forhold" til ham.

  • Marie Andersen, som om noen år skal komme til å gifte seg med Knut Hamsun, flytter med familien fra Elverum til Kristiania. Gården deres er solgt med en viss fortjeneste, slik familien kan gjør opp for seg etter konkursen til faren for noen år siden. De kjører over isen til Grundset stasjon. Vårisen begynner å bli dårlig, og alle er engstelige - også hesten. Den vrinsker og skriker. Men familien kommer seg over, og stuer seg inn i en togkupé for å resie til Kristiania. De er mor og far og sju barn.

  • Knut Hamsun bor i en liten leilighet i Welhavensgate i Kristiania og venter på at hans elskede Bergljot Goepfert skal bli skilt fra sin ektemann, en forretningsmann med mange kvinneeventyr. De har en datter sammen. Hamsun er erotisk besatt av Bergljot, og skriver feberhete dikt til henne.

  • Frits Thaulow skriver et opprop i Kristiania-avisen Verdens Gang med oppfordring om stipend til Knut Hamsun.

  • Knut Hamsun reiser Finland, hvor han blir et års tid, og derfra til Russland, Kaukasia og Tyrkia. Dette året utgir han romanen Victoria.

  • Knut Hamsun gifter seg med Bergljot Bech. Han traff henne for tre år siden, da han tok inn på Frøken Hammers pensjonat på Ljan ved Kristiania etter et rekonvalesensopphold på Lillehammer. Hamsun var da inne i en tung periode nå; han var plaget av isjas, drakk tett, og tvilte på sitt eget talent. Han lurte på han kanskje han heller skulle bli gårdbruker.

    Forhold til Bergljot har vært komplisert: Hun var gift og hadde en datter, Maria, som er fire år gammel. Skilsmissen fikk hun i november.

  • Edvard Munch er blitt 37 år gammel, og dette året oppholder han seg blant annet på Ljan sammen med vennen Knut Hamsun. Her maler han et bilde av ham.

    De går i Tivoli Cirkus sammen, og har det herlig; fra plassen sin oppe i losjen roper de ut sine kommentarer så selv klovnene mister fatningen.

    Munch oppholder seg og maler også i Cosen i Thüringen dette året.

  • I dag kan man lese følgende i Kristiania Dagsavis om Dagny Juel og hennes polske ektemann Stanislaw Przybyszewski.

    "Parret var gjentagne Gange heroppe, og bodde engang en hel Vinter paa Distrikslægens Eiedom "Rolighed" udenfor Kongsvinger. Det kneb dengang med at slaa sig igjennem, og Przsybyzsewski foranstaltet da en Slags Konsert, hvor hans mærkelige Foredrag satte de brave Kongsvingere paa Bagen af Forfærdelse."

  • Knut Hamsun utgir reiseskidringen I Æventyrland. Oplevet og drømt i Kaukasien.

    Her benytter han seg i stor grad av fragmenter (markert med tre prikker i teksten), frittstående avsnitt som ikke henger sammen med resten av teksten, og nærmest endeløse rekker med assosiasjoner.

    Boka kan leses som en dagbok, men også som en utkvittering av et reisestipend på 1500 kroner som han mottok i 1899. Han reiste sammen med sin kone Bergljot, som han var nygift med.

  • Otto Weiningers bok Geschlecht und Character begynner å utkomme i Wien. Den skal etter hvert komme til å blir trykket i 27 store opplag, også som folkeutgave, frem til 1927. En slags Weininger-feber skal komme til å rase i Europa - på norsk kommer boken til å utkomme om to år.

    I mellomtiden kommer Hulda Garborg, som leser den på tysk, til å utgitt sin Kvinden skabt af Manden, som kommer til å være en kommentar til Weiningers bok.

  • Knut Hamsun publiserer en spydig artikkel, Gamle diktere og unge, der han kommentere en serie Ibsenbrev som nylig er blitt utgitt. Her harselerer han friskt over Ibsens forfengelighet og gnienhet. Dette året utgir han også diktsamlingen Det vilde kor. Han er nå 45 år gammel.

  • Knut Hamsun holder et foredrag med tittelen Ærer de Unge. Her kommer han med en nokså krass beskrivelse av barndommen som en ulykkelig tid. Det fins ingen voksen som lider så grenseløst og ubehersket som inntrykksømme barn, sier han. Det er bare deres lykke at de glemmer hurtigere, forsvinner lidelsen raskere, for så gjennom en ny jubelstund å gå over i en ny lidelse.

  • Knut Hamsuns far Peder Pedersen Hamsund dør. Knut reiser ikke hjem til sin mor. Han begynner å skrive på et foredrag der han hevder at myten om de glade barndomsdager er tvers gjennom løgnaktig. Ingen voksen lider så grenseløst og ubehersket som inntrykksømme barn gjør. Han skriver: «Det er bare deres lykke, at de glemmer hurtigere, da forsvinder lidelsen hurtigere - og gjennem en ny jubelstund å gå over i en ny lidelse. Barndommen er menneskets hårdeste tid.»

  • Edvard Munch skriver til sin venn Jappe Nilsen at han leser Ibsen -- og han leser ham som seg selv. Han føler et sterkt slektskap med Ibsen, skriver han -- sterkere enn med f.eks Strindberg og Hamsun, eller Dostojevskij, som han også leser for tiden.