Paris

Camille Claudel ser noen grafiske arbeider av den japanske kunstneren Hokusai på verdensutstillingen i Paris. Hun blir svært inspirert. Hun lager skulpturen Bølgen, inspirert av Hokusias bilde Den store bølgen ved Kanagawa fra 1829-32. Hun deler fascinasjonen for Hokusai med sin venn komponisten Claude Debussy. Det er noe helt nytt, dette janpanske formspråket. Flere kunstere er i ferd med å oppdage det.

Frits Thaulow bor i Lervik på Stord og skriver noen artikler for Stavanger Avis, som Alexander Kielland er redaktør for. Thaulow sender bilder til Verdensutstillingen i Paris, som åpner i juni, og drar selv dit.

Han er medlem av juryen sammen med Christian Skredsvig, arbeidet varer i tre uker. Han knytter vennskap med franske kunstnere, og kjøpes inn til det som skal bli til Musée d'Orsay.

Auguste Rodin slager skulpturen Eternelle Idole. Den viser et nakent par, en mann og en kvinne, der mannen ligger på kne og kysser kvinnen under brystene, mens hun ser nokså uengasjert og melankolsk ut i luften.

I Paris åpner denne høsten forlystelsestedet Moulin Rouge (den røde mølle) på Monmartre, som er kjent som byens kunstnerkvarter. Det blir raskt maleren Toulouse-Lautrecs stamsted. Han får i oppgave å lage plakater for stedet, og det løser han blant annet ved å skape det som skal komme til å bli verdenskjente portretter av danseren Jane Avril.

Jane er kjent for sin helt spesielle dansestil, preget av at hun lider av det som kalles sanktveitsdans (Sydenhams chorea), en nevrologisk lidelse som blant annet skaper rykkende, ukontrollerte bevegelser.

Jean-Martin Charcot er den medisinske fremtidens mann i dette verdensutstillingsåret i Paris. Han er en høyt respektert lege, den første som har fått tittelen nevrolog. Det betyr at han er ekspert på nervesykdommer. Han har vært lege her på sykehuset La Salpêtrière i nesten tretti år, sykehuset har fire og et halv tusen sengeplasser som er reservert for sinnslidende og epileptikere. Det er en slags by i byen, en by for de gale og miserable.

I Paris står Eiffeltårnet ferdig. Det har tatt drøyt to år å bygge det. Det er bygget til den store verdensutstillingen, og det er ikke meningen at det skal bli stående permanent.

Verdensutstillingen i Paris åpnes, i Palais de Champs de Mars. Eiffeltårnet demonstrerer fransk ingeiørkunst og det nye stålets fantastiske egenskaper til store byggverk. Skandinaviske malere er omfattende representert, bare danskene har med 190 malerier.

Paul Gauguin deltar på en kunstutstilling med impresjonistgruppen og syntetist-gruppen i Café des Arts i Champs des Mars, som ligger rett utenfor museumsområdet til Verdensutstillingen. Utstillingen blir en skandale.

Han er også med på utstillingen i København med franske og nordiske impresjonister.

Paul Gauguin selger endelig et maleri: Bildet Negresser konverserer blir solgt for 300 franc.

Auguste Rodin er gjest i et middagsselskap hos sin venn, maleren Monet. Men i løpet av måltidet stirrer han så intenst på Monets fire vakre døtre at de en etter en reiser seg fra bordet og forlater rommet.

Dette skriver forfatteren Octave Mirbeau, som er Rodins gode venn, i sin dagbok.

Blant sine kvinnelige modeller er imidlertid Rodin svært avholdt. Han forguder den nakne kvinnekroppen, og beundrer sine modeller som holder sine positurer for ham i timevis i strekk, nakne i det kalde atelieret hans.

Hans Jæger skriver et brev til Oda Krohg fra Paris og trygler om å få tilbake brevene han har skrevet til henne da han satt i fengsel og sonet dommen for Fra Kristiania-Bohemen. Han trenger dem til den store boken som han skriver på. Hun skal få dem tilbake så snart han har skrevet dem av, forsikrer ham.

Edvard Munch og Emmanuel Goldstein besøker Jonas Lie med familie i Paris.

Edvard Munchs tante Karen skriver et langt brev til sin nevø. Nå har de fått hans telegram, så hun forstår at han har fått beskjeden om at faren er død. Hans bror Andreas telegraferte igjen at begravelsen allerede er over. Hun håper han har fått denne beskjeden også.

Hun syns det er som en drøm, alt som har skjedd den siste tiden, skriver hun. Men likevel er det virkelig og sant at mamma og pappa og Sophie nå er samlet i himmelen, og derfra ser de hvor dypt de som er igjen, sørger, ser alt som foregår i deres arme, tunge hjerter.

Hans Jæger reiser til Paris, der han blir ansatt i et forsikringsselskap.

Edvard Munch sitter i Paris og skriver utkast søknad til den norske stat om kunstnerstipend. I vinter har han arbeidet på Bonnats atelier i Paris, skriver han. På samme papir skriver han et minne fra kjærlighetsaffæren med Milly Thaulow.

Vincent van Gogh er ute av en ny krise og besøker broren Theo og hans familie i Paris. Dertter slår han seg ned i Auvers-sur-Oise utenfor Paris; først i gjestgiveriet Saint-Aubin, deretter i kafeen til ekteparet Ravoux.

Theo har oppsøkt Auvers fordi doktor Gachet bor her. Legen er selv hobbymaler og en venn av impresjonistene. Han tar seg av Vincent, og de to blir venner. Doktoren er en melankolsk og kunstnerisk engasjert mann.

Paul Gauguin møtes sammen med symbolist-gruppen i Paris på Café Voltaire i Paris. Det begynner å komme artikler om ham i tidsskriftene.

Auguste Rodin får i oppdrag å lage en statue av dikteren Balzac. Dikteren har vært død i over førti år nå, men hans forfatterskap har fått økt betydning de siste årene. Forfatteren Emile Zola har vært en viktig pådriver for at Rodin skal få dette prestisjetunge oppdraget. Statuen skal være tre meter høy, og han får atten måneder på seg til å lage den. Rodin skal imidlertid komme til å bruke sju år på oppgaven. Han fordyper seg i Balzacs litteratur, og studerer hans personlighet, slik forfatteren selv gjorde når han skulle skape sine litterær karakterer.

Paul Gauguin er i Paris. Han er sammen med symbolistgruppen "Mercure de France" på Café Voltaire når de møtes på mandagskveldene. Octave Mirabeau skriver på oppfordring fra Pisarro og Mallarmé en artikkel på om ham i Echo de Paris. Paul holder auksjon over tretti av bildene sine i Paris for å skaffe penger til reisen til Tahiti. Det samlede beløpet blir på under 10 000 franc. Det blir også holdt en veldedighetsforestilling for ham og Paul Verlaine, men den går med underskudd. Han reiser en kort tur til København, som han ankommer den 26.

Telefonlinjen mellom Paris og London settes i drift og blir tilgjengelig for offentligheten.

Oscar Wilde er tilbake i Paris, hvor han blant annet treffer Mallarmé. Han interesserer seg for teater, og skriver stykket Salome, Stykket skal komme til å bli forsøkt satt opp i London med Sarah Berhardt i hovedrollen, men blir stoppet fordi det handler om bibliske skikkelser.

Auguste Rodin lager en marmorskulptur av sine elskerinne Camille Claudel som han kaller la Concalescente eller L'Adieu. Den viser hodet og hendene hennes som nesten er i ferd med å bli oppslukt av stenen, som om den er en bølge som oversvømmer henne, og er full av vedmod og ømhet. Hun legger hendene til leppene som et siste tegn på farvel.

Camille Claudel innser at hun og hennes elsker Auguste Rodin aldri kommer til å leve sammen som ektefolk. Rodin har på sitt vis forblitt trofast mot sin kone Rose Beuret; hver kveld, etter å ha arbeidet sammen med Camille i deres atelier på boulevard d'Italie, drar han hjem til Rose i rue des Grands-Augustines.

Frits Thaulow Er nettopp tilbake fra London, og skriver til Auguste Rodin at han har sendt skulpturen Tête de St. Jean til høstutstillingen i Kristiania, som starter første oktober.

Paul Gauguin blir fotografert på atelieret til sin tjeskkiske kunstnervenn Alphonse Mucha sammen med sin javanesiske elskerinne Annah. Vennene poserer i pussige kostymer på bildet; Annah er utkledt som en ærbar nonne med stor, hvit hodepryd og hendene ærbart i kryss over brystet, mens Paul er iført svart dress, hvit skjorte og en damehatt med store blomster på hodet. Han er glattbarbert, og med en stor, svart bart. Vennene poserer alvorlig og teatralt for fotografen.

Oda Krohgs far, regjeringsadvokat Lasson, er dødssyk og vil tilbringe sitt siste år i Paris. Han har lengtet etter denne byen, men aldri besøkt den før nå. I byen er også Kitty Kielland på besøk fra sitt Kristiania-liv. Lasson har alltid beundret Kittys kunst, og nå inviterer han henne til en fest han har arrangert til ære for henne på en restaurant i Palais Royal. Det serveres champagne, og regjeringsadvokaten holder tale for henne og overrekker henne ærbødig en bukett roser. Kitty er glad som en ung pike.

Gustav Vigeland tilbringer fem måneder i Paris. Han går ikke på noe akademi, men leier atelier, besøker utstillinger og studerer verdenskunsten i de store samlingene. Viktigst blir møtet med Auguste Rodins kunst. Hans erotiske grupper påvirker Vigeland til å ta opp en ny motivkrets, og det store relieffet Porte d'Enfer gir inspirasjon til hans eget relieff Helvede, en pessimistisk visjon av menneskelivet, som også bygger på Dante og inntrykkene fra barndommens religiøse miljø. Dette kommer til å være hovedverket på hans første separatutstilling kommende år.

Marie Curie (Marie Sklodowska) blir tildelt graden Licence ès sciences som den beste i sitt kull på Sorbonne. Året etter blir hun Licence ès mathématiques som nummer to i kullet. Etter at hun er ferdig med eksamenene kommer hun til å dra tilbake til Polen for å slå seg ned der. Men hun har truffet den 8 år eldre, vel etablerte fysikeren Pierre Curie, og han kommer til å overtale henne til å komme tilbake til Paris

Redaktør Gerhard Gran i Samtiden trykker en artikkel hentet fra det franske tidsskriftet Revues de Revue der den franske nevrologen Jean-Martin Charcot forklarer sin teori om hvordan man på vitenskapelig grunnlag kan forklare helbredelse ved bønn.

Utgangspunktet for Charcots artikkel er forfatteren Zolas nylige reise til Lourdes i Frankrike, der man ofte ser helbredelse ved bønn. Zola har skrevet flere journalistisk anlagte skildringer fra dette, og har meldt at han skriver på en roman som skal ha disse helbredelsene i Lourdes som motiv.

Christian og Oda Krohg reiser i slutten av måneden fra Berlin til Paris. Christian skal imidlertid komme til å reise tilbake til Kristiania i mai, mens Oda blir i Paris til juni. Da skal hun følge sin far til en kuranstalt i Vichy. Han er kreftsyk.

Knut Hamsun er anokmmet Paris. Han har tatt inn på et billig pensjonat i Rue de Vaugirar 8, som ligger rett ved Luxenbourghagen. Planen er å lære seg fransk, men det blir det aldri noe av.

Han blir syk med det samme han ankommer, og finner at alt er fryktelig dyrt i Paris.

Han skriver på den realistiske nøkkelromanen Ny jord, som inneholder harske angrep på det "dekadente" kunstnermiljøet i Kristiania.

Frits Thaulow har hatt besøk av prins Eugen, som vennen Auguste Rodin har skrevet et brev til. Prinsen har bedt Frits sende sine vennlige hilsner til Rodin, og håp om at de kan treffes ved en senere anledning.

Knut Hamsun skriver hjem til sin forlegger Philipssen fra Paris at han har hørt at Georg Brandes går omkring i Kristiania og gjøre seg lystig på hans bekostning.

Hamsun kommer ikke i gang med skrivingen, og har elendig økonomi. Hadde det ikke vært for at han trenger å lese skandinaviske aviser på grunn av stormen rundt romanen Redaktør Lynge, hadde han aldri vist seg på Café de la Regence, hvor alle de skandinaviske kunstnerne stirrer på ham. Men aviser må han ha.

Frits Thaulow intervjues i Verdens Gang om sitt forhold til maleriet. Han lever i Paris; bor med familien i en beskjeden leilighet på Isle St Louis, rett bak Notre Dame. Han er meget opptatt av å male bevegelsene i vannet i Seinen. Dette er et nytt motiv, også for franske malere.

Gustav Vigeland, som har oppholdt seg i Paris fra februar til begynnelsne av juni, er tilbake i Kristiania. Han har hatt vekslende selvfølelse som kunstner under oppholdet, men han har også vært svært produktiv; med seg i kofferten har han minst åtte små skulpturer som han planlegger å stille ut på en separatutstilling. De er tynne, nesten skjellettaktige figurer, overflaten er ofte grov, uten utpenslede detaljer.

Paul Gauguin får med hjelp av Degas arrangert en utstilling ev egne arbeider i Paris. Han selger 11 bilder, og det er bare så vidt han får dekket utgiftene, men utstillingen trekker mange interesserte.

Denne høsten treffer August Strindberg og Paul Gauguin hverandre i Paris. Gauguin har vendt tilbake fra Bretagne

Og i desember er Gauguin til stede på premieren av Strindbergs Faderen i Theatre de l’Oeuvre. Strindberg på sin side har planer om å bli maler, og også essayist.

August Strindberg leser denne høsten buddhistiske tekster, som opptar ham sterkt. Han kaller seg i brev «Buddha», eller «Svinet Buddha», og gir uttrykk for sin renhets- og nirvanalengsel i en form for overmenneskeideal.

Han er påvirket av den nietzscheanske tanken om viljen til å herske, men betoner dessuten avstanden til verden. Overmennesket blir en tigger som går på kanten av rennestenen. Når individualiteten utgår fra alltets formynderskap og går sin egen vei kan den bli noe av Nietzsches overmenneske.

Auguste Rodin, som nå har arbeidet i tre år med sin statue av dikteren Balzac, opplever at oppdragsgiverne som har bestilt statuen, truer med å ta fra ham oppdraget og gi det til en annen kunstner hvis han ikke snart blir ferdig.

Men Balzac fortsetter å be om utsettelser, og han fjerner seg mer og mer fra en realistisk fremstilling av dikteren, til fordel for en psykologisk fremstilling. Han lager over femti studier før han blir fornøyd. Det er blitt en besettelse for ham å fremstille dikterens Balzacs styrke.

Knut Hamsun skriver til Bjørnstjerne Bjørnson og advarer ham mot Herman Bang, som som han mener vil bruke Bjørnson til å klatre oppover i Paris.

Bang vil sette opp Bjørnsons stykke En Handske i Paris. Den får også en mislykket oppførelse her i april 1894.

Knut Hamsun skriver til sin forlegger Gustav Philipsen at han leser i avisen Politiken at han skal være ferdig med en temmelig stor roman, og at han er "den produktive Knut Hamsun". Han vil ha seg frabedt at slike opplysinger gis om ham til avisene, de forvrenger bare alt som har med ham å gjøre, de lyver og roter ham ned i all den skittenhet som fins. Og skittenheten brukes hver gang med glede i Norge.

Frits Tahulow og Alexandra besøker Auguste Rodin sammen med Amelie og Suzanne Adam i Paris.

August Strindbergs stykke Fordringsägare har premiere i det nyåpnede Theatre de l'Oevre i regi av skuespilleren og teaterdirektøren Aurélien Lugné-Poé. Han er representant for den unge kunstnergenerasjon i Paris på 1890-tallet: anarkist og symbolist med interesse for mystikk og okkuilte fenomener. Han er også fan av den eksentriske og okkultistiske forfatteren Sâr Péladan, som Strindberg også skal komme i kontakt med. Stykekt bli en stor sukess, og en oppstiver for Strindbergs selvfølelse.

August Strindberg skriver essayet "Hva er hun?" Her gjentar han sin oppfatning om at kvinnen er underlegen mannen. Den klokeste kvinnen, mener han, er den som innser sine naturlige begrensninger.

Strindberg avviser i essayet kontant sine kvinnelige diskusjonspartneres forsøk på å fremheve Goethes mor som en stor kvinne. Retorikken hans er imidlertid ikke helt overbevisende, for Katharina Elisabeth Goethe var blant annet en respektert brevskriver som korresponderte med mange samtidige intellektuelle. Dette essayet kommer ikke til å bli publisert i Strindbergs levetid.

August Strindberg kjemper mot kroppens begjær. Han føler at han må bryte opp, at en forandring er nødvendig. Han reiser til Paris.

August Strindberg skriver i et brev til en venn hvordan han ikke kan akseptere at kunsten har konvensjoner. Hvorfor skal et musikkstykke slutte i samme toneart som det begynner? Og hvorfor skal man holde seg til harmoniens lover? Hvem har rett til å lage lover for ham? Nytt skal det være! Nytt!

August Strindberg skriver i et brev til en venn om hvordan han er av den oppfatning at en kunstner skal arbeide som naturen, ikke etter naturen. Han vil at maleriene hans skal se tilfeldige ut, og han råder andre kunstnere til å utnytte de tilfeldighetene som oppstår i skapelsesprosessen og la seg suggerere av dem uten å låse seg til den opprinnelige planen.

Frits Thaulow sender et kjærlig takkebrev til Auguste Rodin, som han nettopp har besøkt. Han anbefaler Rodin å se en utstilling av grekeren Dalpayrot hos George Petit i Paris.

August Strindberg får vite at hans ekskone Siri har kontaktet en advokat, som igjen har kontaktet hans nye svigerfar Friedrich Uhl med krav om at denne skal betale de 2100 kroner som Strindberg skylder i barnebidrag.

Strindberg er rasende, skamfull og ydmyket. Han vil forsvare sin ære og ta hevn, og den dårlige samvittigheten for barna går hardt utover hans kone Frida, som på sin side forsøker å ordne opp i økonomien som best hun kan. Men også Frida er fortvilet, og føler at Strindbergs fortid har blitt sluppet løs mot henne.

Frits Thaulow forærer sin venn Auguste Rodin et maleri som takk for skulpturgruppen Chloë og Daphné, som han og Alexandra har fått i gave sammen med et vennlig brev. Han og Alexandra er gode venner med Rodin og hans samboer Rose.