Paris

Magnetisøren Carl Hansen gir dette året et intervju i det danske Tidsskrift for Magnetisme der det går frem at han i 1875 var i Paris og hadde kontakt med Salpêtrière-sykehuset, der Jean-Martin Charcot har holdt sine berømte demonstrasjoner av hypnosen som fenomen og metode for å behandle og forstå hysterikere.

I Paris, på Salpêtriêre-sykehuset, gjør den kjente professor Charcot og hans medarbeidere mange erfaringer med de hysteriske pasientenes enorme følsomhet dette året. Noen ganger er pasientene deres så følsomme at det må kalles overnaturlig, og nærmer seg den farlige grensen for den okkulte. Charcot er erklært religionsfiendtlig, og dessuten svært tilbakeholden med å kategorisere noe som overnaturlig. Men eksperimentene som utføres på sykehuset hans dette året peker definitivt i den retningen.

Kitty Kielland deltar på verdensutstillingen i Paris, hvor hun også var representert for ti år siden. Hun deltar ivrig i forberedelsene til utstillingen. For ti år siden hadde Norge med 38 malerier, nå skal de ha 125. Danskene har Søren Krøyer til å montere sine bilder, og Kitty forsøker å overtale Eilif Peterssen til å ta ansvaret for monteringen av den norske delen.

Claude Monet stiller ut maleriene sine sammen med Auguste Rodin i Paris. Han har begynt å eksperimentere med mer systematiske serier av bilder nå. Motivet forblir nøyaktig det samme under alle lysforhold.

Han maler for eksempel katedralen i Rouen på denne måten; ett nytt bilde for hver lille skiftning i lyset.

Leis Schjelderup stiller ut og får medalje på Verdensutstillingen i Paris dette året.

I Paris står Eiffeltårnet ferdig. Det har tatt drøyt to år å bygge det. Det er bygget til den store verdensutstillingen, og det er ikke meningen at det skal bli stående permanent.

Verdensutstillingen i Paris åpnes, i Palais de Champs de Mars. Eiffeltårnet demonstrerer fransk ingeiørkunst og det nye stålets fantastiske egenskaper til store byggverk. Skandinaviske malere er omfattende representert, bare danskene har med 190 malerier.

Frits Thaulow er en av dem som har sittet i juryen for verdensutstillingens store kunstmønstring i Paris nå i år. Frits fyller snart 38, han er en vennlig mann, det store skjegget hans er velpleid, øynene er blå og magen rund. Han kler seg som en kunstner fra den gamle tiden. Og han kjenner Paris godt, han har bodd her i mange år, han har mange venner og kontakter her.

Paul Gauguin selger endelig et maleri: Bildet Negresser konverserer blir solgt for 300 franc.

Auguste Rodin er gjest i et middagsselskap hos sin venn, maleren Monet. Men i løpet av måltidet stirrer han så intenst på Monets fire vakre døtre at de en etter en reiser seg fra bordet og forlater rommet.

Dette skriver forfatteren Octave Mirbeau, som er Rodins gode venn, i sin dagbok.

Blant sine kvinnelige modeller er imidlertid Rodin svært avholdt. Han forguder den nakne kvinnekroppen, og beundrer sine modeller som holder sine positurer for ham i timevis i strekk, nakne i det kalde atelieret hans.

Hans Jæger skriver et brev til Oda Krohg fra Paris og trygler om å få tilbake brevene han har skrevet til henne da han satt i fengsel og sonet dommen for Fra Kristiania-Bohemen. Han trenger dem til den store boken som han skriver på. Hun skal få dem tilbake så snart han har skrevet dem av, forsikrer ham.

Edvard Munch og Emmanuel Goldstein besøker Jonas Lie med familie i Paris.

Edvard Munchs tante Karen skriver et langt brev til sin nevø. Nå har de fått hans telegram, så hun forstår at han har fått beskjeden om at faren er død. Hans bror Andreas telegraferte igjen at begravelsen allerede er over. Hun håper han har fått denne beskjeden også.

Hun syns det er som en drøm, alt som har skjedd den siste tiden, skriver hun. Men likevel er det virkelig og sant at mamma og pappa og Sophie nå er samlet i himmelen, og derfra ser de hvor dypt de som er igjen, sørger, ser alt som foregår i deres arme, tunge hjerter.

Paul Gauguin er i Paris og tumler med planer om å dra til Madagaskar for å etablere "studieatelieret i tropene". Han gir imildertid opp planene, til fordel for Tahiti, hvor han mener livet vil bli lettere og billigere.

Edvard Munch sitter i Paris og skriver utkast søknad til den norske stat om kunstnerstipend. I vinter har han arbeidet på Bonnats atelier i Paris, skriver han. På samme papir skriver han et minne fra kjærlighetsaffæren med Milly Thaulow.

Vincent van Gogh er ute av en ny krise og besøker broren Theo og hans familie i Paris. Dertter slår han seg ned i Auvers-sur-Oise utenfor Paris; først i gjestgiveriet Saint-Aubin, deretter i kafeen til ekteparet Ravoux.

Theo har oppsøkt Auvers fordi doktor Gachet bor her. Legen er selv hobbymaler og en venn av impresjonistene. Han tar seg av Vincent, og de to blir venner. Doktoren er en melankolsk og kunstnerisk engasjert mann.

Kitty Kiellands kjærlighetssorg over Arne Garborg begynner å letne. Hun har jo vennskapet hans fremdeles, og hun skriver til ham at arbeidet nå er alt på jorden for henne, men at hun forstår at han også har andre gleder når Tuften og Hulda er i nærheten. Han har jo familie.Nå hender det ofte at hun kan glede seg ved tanken om at han har det så godt i sine forhold som han etter sin natur kan få det, skriver hun.

Marie Curie (Marie Sklodowska) kan med økonomisk hjelp av sin eldre søster Bronia flytte til Paris, der hun først går på Collège Sévigné og senere studerer matematikk og fysikk på Sorbonne. De to søstrene hjelper hverandre økonomisk.

Paul Gauguin er i Paris. Han er sammen med symbolistgruppen "Mercure de France" på Café Voltaire når de møtes på mandagskveldene. Octave Mirabeau skriver på oppfordring fra Pisarro og Mallarmé en artikkel på om ham i Echo de Paris. Paul holder auksjon over tretti av bildene sine i Paris for å skaffe penger til reisen til Tahiti. Det samlede beløpet blir på under 10 000 franc. Det blir også holdt en veldedighetsforestilling for ham og Paul Verlaine, men den går med underskudd. Han reiser en kort tur til København, som han ankommer den 26.

Telefonlinjen mellom Paris og London settes i drift og blir tilgjengelig for offentligheten.

Oscar Wilde er tilbake i Paris, hvor han blant annet treffer Mallarmé. Han interesserer seg for teater, og skriver stykket Salome, Stykket skal komme til å bli forsøkt satt opp i London med Sarah Berhardt i hovedrollen, men blir stoppet fordi det handler om bibliske skikkelser.

Hans Jæger får jobb i en liten bod på Boulevard de Italiens i Paris, hvor han selger forsikringer for The New York Life Insurance Company. Her møter han en annen ansatt, dansken Jean Jacques Ipsen, som introduserer ham for anarkistisk litteratur. Jæger skal aldri komme til å delta i noen organisert anarkistisk virksomhet, men han diskuterer flittig og gjerne anarkitsisk filosofi, og ulike former for revolusjon, både med og uten våpen.

Auguste Rodin lager en marmorskulptur av sine elskerinne Camille Claudel som han kaller la Concalescente eller L'Adieu. Den viser hodet og hendene hennes som nesten er i ferd med å bli oppslukt av stenen, som om den er en bølge som oversvømmer henne, og er full av vedmod og ømhet. Hun legger hendene til leppene som et siste tegn på farvel.

Frits Thaulow Er nettopp tilbake fra London, og skriver til Auguste Rodin at han har sendt skulpturen Tête de St. Jean til høstutstillingen i Kristiania, som starter første oktober.

Marie Curie (Marie Sklodowska) blir tildelt graden Licence ès sciences som den beste i sitt kull på Sorbonne. Året etter blir hun Licence ès mathématiques som nummer to i kullet. Etter at hun er ferdig med eksamenene kommer hun til å dra tilbake til Polen for å slå seg ned der. Men hun har truffet den 8 år eldre, vel etablerte fysikeren Pierre Curie, og han kommer til å overtale henne til å komme tilbake til Paris

Paul Gauguin blir fotografert på atelieret til sin tjeskkiske kunstnervenn Alphonse Mucha sammen med sin javanesiske elskerinne Annah. Vennene poserer i pussige kostymer på bildet; Annah er utkledt som en ærbar nonne med stor, hvit hodepryd og hendene ærbart i kryss over brystet, mens Paul er iført svart dress, hvit skjorte og en damehatt med store blomster på hodet. Han er glattbarbert, og med en stor, svart bart. Vennene poserer alvorlig og teatralt for fotografen.

Oda Krohgs far, regjeringsadvokat Lasson, er dødssyk og vil tilbringe sitt siste år i Paris. Han har lengtet etter denne byen, men aldri besøkt den før nå. I byen er også Kitty Kielland på besøk fra sitt Kristiania-liv. Lasson har alltid beundret Kittys kunst, og nå inviterer han henne til en fest han har arrangert til ære for henne på en restaurant i Palais Royal. Det serveres champagne, og regjeringsadvokaten holder tale for henne og overrekker henne ærbødig en bukett roser. Kitty er glad som en ung pike.

Gustav Vigeland tilbringer fem måneder i Paris. Han går ikke på noe akademi, men leier atelier, besøker utstillinger og studerer verdenskunsten i de store samlingene. Viktigst blir møtet med Auguste Rodins kunst. Hans erotiske grupper påvirker Vigeland til å ta opp en ny motivkrets, og det store relieffet Porte d'Enfer gir inspirasjon til hans eget relieff Helvede, en pessimistisk visjon av menneskelivet, som også bygger på Dante og inntrykkene fra barndommens religiøse miljø. Dette kommer til å være hovedverket på hans første separatutstilling kommende år.

Herman Bang,  som har vært innlagt på Kommunehospitalets sjette avdeling i København for et drøyt år siden, sitter nå i Paris og avslutter romanen Ludvigsbakke, som har sin handling lagt til blant annet dette sykehuset, som Amalie Skram også skal komme til å skrive en roman fra om et års tid.

Christian og Oda Krohg reiser i slutten av måneden fra Berlin til Paris. Christian skal imidlertid komme til å reise tilbake til Kristiania i mai, mens Oda blir i Paris til juni. Da skal hun følge sin far til en kuranstalt i Vichy. Han er kreftsyk.

Knut Hamsun er anokmmet Paris. Han har tatt inn på et billig pensjonat i Rue de Vaugirar 8, som ligger rett ved Luxenbourghagen. Planen er å lære seg fransk, men det blir det aldri noe av.

Han blir syk med det samme han ankommer, og finner at alt er fryktelig dyrt i Paris.

Han skriver på den realistiske nøkkelromanen Ny jord, som inneholder harske angrep på det "dekadente" kunstnermiljøet i Kristiania.

Frits Thaulow har hatt besøk av prins Eugen, som vennen Auguste Rodin har skrevet et brev til. Prinsen har bedt Frits sende sine vennlige hilsner til Rodin, og håp om at de kan treffes ved en senere anledning.

Knut Hamsun skriver hjem til sin forlegger Philipssen fra Paris at han har hørt at Georg Brandes går omkring i Kristiania og gjøre seg lystig på hans bekostning.

Hamsun kommer ikke i gang med skrivingen, og har elendig økonomi. Hadde det ikke vært for at han trenger å lese skandinaviske aviser på grunn av stormen rundt romanen Redaktør Lynge, hadde han aldri vist seg på Café de la Regence, hvor alle de skandinaviske kunstnerne stirrer på ham. Men aviser må han ha.

Frits Thaulow intervjues i Verdens Gang om sitt forhold til maleriet. Han lever i Paris; bor med familien i en beskjeden leilighet på Isle St Louis, rett bak Notre Dame. Han er meget opptatt av å male bevegelsene i vannet i Seinen. Dette er et nytt motiv, også for franske malere.

Gustav Vigeland, som har oppholdt seg i Paris fra februar til begynnelsne av juni, er tilbake i Kristiania. Han har hatt vekslende selvfølelse som kunstner under oppholdet, men han har også vært svært produktiv; med seg i kofferten har han minst åtte små skulpturer som han planlegger å stille ut på en separatutstilling. De er tynne, nesten skjellettaktige figurer, overflaten er ofte grov, uten utpenslede detaljer.

Paul Gauguin får med hjelp av Degas arrangert en utstilling ev egne arbeider i Paris. Han selger 11 bilder, og det er bare så vidt han får dekket utgiftene, men utstillingen trekker mange interesserte.

Auguste Rodin, som nå har arbeidet i tre år med sin statue av dikteren Balzac, opplever at oppdragsgiverne som har bestilt statuen, truer med å ta fra ham oppdraget og gi det til en annen kunstner hvis han ikke snart blir ferdig.

Men Balzac fortsetter å be om utsettelser, og han fjerner seg mer og mer fra en realistisk fremstilling av dikteren, til fordel for en psykologisk fremstilling. Han lager over femti studier før han blir fornøyd. Det er blitt en besettelse for ham å fremstille dikterens Balzacs styrke.

Denne høsten treffer August Strindberg og Paul Gauguin hverandre i Paris. Gauguin har vendt tilbake fra Bretagne

Og i desember er Gauguin til stede på premieren av Strindbergs Faderen i Theatre de l’Oeuvre. Strindberg på sin side har planer om å bli maler, og også essayist.

August Strindberg leser denne høsten buddhistiske tekster, som opptar ham sterkt. Han kaller seg i brev «Buddha», eller «Svinet Buddha», og gir uttrykk for sin renhets- og nirvanalengsel i en form for overmenneskeideal.

Han er påvirket av den nietzscheanske tanken om viljen til å herske, men betoner dessuten avstanden til verden. Overmennesket blir en tigger som går på kanten av rennestenen. Når individualiteten utgår fra alltets formynderskap og går sin egen vei kan den bli noe av Nietzsches overmenneske.

Knut Hamsun skriver til Bjørnstjerne Bjørnson og advarer ham mot Herman Bang, som som han mener vil bruke Bjørnson til å klatre oppover i Paris.

Bang vil sette opp Bjørnsons stykke En Handske i Paris. Den får også en mislykket oppførelse her i april 1894.

Knut Hamsun skriver til sin forlegger Gustav Philipsen at han leser i avisen Politiken at han skal være ferdig med en temmelig stor roman, og at han er "den produktive Knut Hamsun". Han vil ha seg frabedt at slike opplysinger gis om ham til avisene, de forvrenger bare alt som har med ham å gjøre, de lyver og roter ham ned i all den skittenhet som fins. Og skittenheten brukes hver gang med glede i Norge.

Frits Tahulow og Alexandra besøker Auguste Rodin sammen med Amelie og Suzanne Adam i Paris.

August Strindbergs stykke Fordringsägare har premiere i det nyåpnede Theatre de l'Oevre i regi av skuespilleren og teaterdirektøren Aurélien Lugné-Poé. Han er representant for den unge kunstnergenerasjon i Paris på 1890-tallet: anarkist og symbolist med interesse for mystikk og okkuilte fenomener. Han er også fan av den eksentriske og okkultistiske forfatteren Sâr Péladan, som Strindberg også skal komme i kontakt med. Stykekt bli en stor sukess, og en oppstiver for Strindbergs selvfølelse.

August Strindberg skriver essayet "Falske krystaller". Her anlegger han et naturvitenskapelig perspektiv på folkeslag og nasjoner, og skriver om hvordan jødene i likhet med det mineralogiske begrepet pseudomorfose (det vil si det at et mineral har et annet minerals ytre) har til passet seg andre folkeslags tradisjoner og levesett.

August Strindberg kjemper mot kroppens begjær. Han føler at han må bryte opp, at en forandring er nødvendig. Han reiser til Paris.

August Strindberg skriver i et brev til en venn hvordan han ikke kan akseptere at kunsten har konvensjoner. Hvorfor skal et musikkstykke slutte i samme toneart som det begynner? Og hvorfor skal man holde seg til harmoniens lover? Hvem har rett til å lage lover for ham? Nytt skal det være! Nytt!

August Strindberg skriver i et brev til en venn om hvordan han er av den oppfatning at en kunstner skal arbeide som naturen, ikke etter naturen. Han vil at maleriene hans skal se tilfeldige ut, og han råder andre kunstnere til å utnytte de tilfeldighetene som oppstår i skapelsesprosessen og la seg suggerere av dem uten å låse seg til den opprinnelige planen.

Frits Thaulow sender et kjærlig takkebrev til Auguste Rodin, som han nettopp har besøkt. Han anbefaler Rodin å se en utstilling av grekeren Dalpayrot hos George Petit i Paris.

August Strindberg får vite at hans ekskone Siri har kontaktet en advokat, som igjen har kontaktet hans nye svigerfar Friedrich Uhl med krav om at denne skal betale de 2100 kroner som Strindberg skylder i barnebidrag.

Strindberg er rasende, skamfull og ydmyket. Han vil forsvare sin ære og ta hevn, og den dårlige samvittigheten for barna går hardt utover hans kone Frida, som på sin side forsøker å ordne opp i økonomien som best hun kan. Men også Frida er fortvilet, og føler at Strindbergs fortid har blitt sluppet løs mot henne.

Frits Thaulow forærer sin venn Auguste Rodin et maleri som takk for skulpturgruppen Chloë og Daphné, som han og Alexandra har fått i gave sammen med et vennlig brev. Han og Alexandra er gode venner med Rodin og hans samboer Rose.