• Augustine, som om ikke lenge skal bli kjent som en av tidenes store hysterikere, er blitt tretten år gammel, og har forlatt nonneskolen hun har gått på (og hatet). Moren hennes sørger for at hun blir sendt for å bo hos en mann som i litteraturen skal bli kjent som Herr C. Han er foreldrenes arbeidsgiver. Her blir det fortalt henne at hun skal få undervisning i sang og søm, og inngå som likeverdig med Her C’s egne barn. Det blir imidlertid raskt klart at situasjonen er helt annerledes enn hun er blitt forespeilet. Soverommet hennes viser seg å være et lite kott, og Herr C. en overgriper.

  • Paul Gauguin begynner å male. Han arbeider etter modell på Academia Colarossi. Han blir kjent med Pisarro, og gjennom ham de andre impresjonistene. Han begynner å bygge opp en samling av bildene deres.

  • Leis Schjelderup er en atten år gammel kunstnerisk begavet kvinne fra en kulturelt interessert familien som reiser fra Bergen, der hun har vokst opp, til Paris. Her skal hun komme til å bli i tolv år. Det er hennes far som har ordnet det slik at alle hans barn skal få sjanse til å utivkle sine evner i verdensbyen.Oppholdet kommer til å legge grunnlaget for hele Leis' virke som kunstner.

  • Carl Fredrik Hill oppdager den franske landskapsmaleren Corot og komponisten Beethoven. Hans ønske er å bli like stor innenfor maleriet som Beethoven var i musikken. Hans selvtillit veksler sterkt.

  • Paul Gauguins sønn med danske Mette, Emil, blir født i Paris. Paul er 26 år gammel, Mette er 24. Paul er meget stolt over den store og friske gutten. Han jobber som bankier i en høyt betrodd stilling. Han begynner å tegne Mette og Emil i kull, og lager også et portrett i oljemaleri av Emil. Han har fått en kollega i bankierfirmaet, Emil Schuffenecker, som er svært opptatt av maleri.

  • Paul Gauguins sønn med danske Mette, Emil, blir født i Paris. Paul er 26 år gammel, Mette er 24. Paul er svært stolt over den store og friske gutten, i et brev beskriver han Emil som hvit som en svane, sterk som en Herkules. Det oppstår en del forviklinger når gutten skal registreres; Paul sier til tjenestemannen som mottar registreringen at guttens navn skal skrives uten e til slutt, altså «Emil sans e». Resulatet blir at gutten blir registrert som Emil Sanze, og det blir en del styr med å få rettet opp feilen.

  • Carl Fredrik Hill rammes av en ulykke; et takvindu i atelieret hans i Paris faller ned på ham og skader ham i ansiktet. Det oppstår komplikasjoner, og han må tilbringe julen på sykehus.

  • Carl Fredrik Hills søster Anna dør. Det er et stort sjokk for ham, men han arbeider intenst med å få ferdig et bilde til Salongen. Bildet blir antatt, og mottar rosende omtale.

  • I Paris er magnetisør Carl Hansen fra Odense dette året i kontakt med Salpêtrière-sykehuset.

    I år publiserer også legen Richet, som arbeider på sykehuset, en artikkel om «somnabulisme» (søvngjengeri), som er den tilstanden som hypnotiserte personer kommer i, der de kan instrueres til å gjøre de merkeligste ting. Denne artikkelen inspirerer nevrologen Jean-Martin Charcot til å undersøke fenomenet hypnose videre. Charcot regnes som en betydelig fagmann på sitt felt.

  • Claude Monet drar til Paris, der han møter malerkollegaen Camille Pisarro.

  • Vincent van Gogh overflyttes til kunsthandlerkontoret i Paris. Han begynner å tvile på om han egner seg som kunsthandler, og trekker seg tilbake fra verden for å studere Bibelen. Han er 22 år gammel.

  • Den franske nasjonalforsamlingen blir oppløst etter at det med en stemmes overvekt (353 mot 352) har godkjent en republikansk forfatning. Den kommer til å bli kalt Den tredje republikk.

    Nasjonalforsamlingen får etter dette to lovgivende kamre, senatet og deputerkammeret.

  • I Paris, på Salpêtrière-sykehuset, blir i dag en livredd og hysterisk jente innlagt. Hun heter Loise Augustine Gleizes, og i journalen blir det skrevet at hun er femten og et halvt år gammel, men i virkeligheten har hun nettopp fylt fjorten. Hun er overflyttet fra barnesykehuset L’Hopital des Enfants-Malades, som er verdens første barnesykehus, der hun har vært innlagt i fem måneder. Det var moren hennes som fikk henne innlagt der. En stund gikk det bedre, men da hun ble utskrevet g sendt hjem igjen kom symptomene tilbake, og nå er hun altså her.

  • Paul Gauguin og hans danske kone Mette flytter til en ny og større leilighet i Paris, i et mer mondent strøk enn de har bodd i så langt.

    Mette får seg tjenestepike, Julie, som er tidligere modell for maleren Delacoix. Mettes søster Ingeborg, som i et par år nå har vært gift med den norske maleren Frits Thaulow, bor ikke langt unna. Hun og Frits har datteren Nina på ett år. Pauls søster Marie og hennes familie bor også i nærheten -- de er svært velstående, og bor i en leilighet som går over tre etasjer.

  • August Strindberg besøker Paris for første gang, i rollen som kunstkritiker, blant annet i Dagens Nyheter. På 1880-tallet skal han bli en selvskreven sentrumsskikkelse blant de svenske kunstnerne i Paris og i Grez-sur-Loing.

  • Frits Thaulow oppholder seg denne vinteren i Paris.

  • I Paris utkommer det første bindet av det som skal bli et trebinds verk med fotografiske bilder av hysteriske pasienter fra Charcots Salpêtrièresykehus. Bildene viser oppsiktsvekkende positurer og uttrykk, mange av dem med sterke erotiske undertoner.

  • Paul Gauguin stiller ut et landskasmaleri på den offisielle "Salon" i Paris.

  • Paul Gauguins søster Marie, gifter seg i Paris med en rik kjøpmann fra Colombia. De to søsknene har ikke et særlig godt forhold.

  • Carl Fredrik Hill arbeider intenst med et bilde til Salongen, men blir refusert. Han takler refusjonen dårlig. Han oppsøker atelieret til maleren Manet, lederen for impresjonistene, som også er refusert, og som offentlig har invitert publikum for selv å vurdere sine bilder. Hill føler sympati med impresjonistene, som han mener er den mest realistiske retningen for øyeblikket. Han skriver brev hjem til familien i Lund om dette.

  • Augustine, den fjorten år gamle hysteriske pasienten på Salpêtrière-sykehuset i Paris, har vært innlagt her i ni måneder nå. Denne natten har hun en dramatisk drøm. Hun drømmer at hun er i et slakteri, hvor hun ser dyrene blir slaktet. Blodet renner. Når hun våkner, blir det klart at hun har fått sin første menstruasjon. Men hun har også andre og voldsomme drømmer, som legen hennes, Bourneville, noterer i journalen.

  • August Strindberg forsøker å få tak i Carl Fredrik Hill i Paris, men Hill vil ikke ha besøk. Han har satt ut rykte om at han er i Italia.

    Hill skulle riktignok gjerne ha truffet Strindberg, og innser at det er han selv som er skyld i at et møte ikke kan finne sted.

  • Carl Fredrik Hill er tilbake i Paris. Han lider av paranoide forestillinger, nekter å åpne sine brev, siden han mener å vite hva som står i dem. Venner oppsøker ham, men harn tar svært kjølig imot dem.

  • Holger Drachmann reiser til Paris.

  • Paul Gauguins datter Aline blir født i Paris.

  • Mette Gauguin nedkommer med en datter som blir oppkalt etter farmoren Aline. Paul er svært opptatt av datteren, og følger hennes utvikling nøye. Han modellerer henne, og tegner henne i skisseboken sin. Han begynner også å samle på impressjonistenes malerier, og utstyrer et luksuriøst og hyggelig hjem som Mette er meget tilfreds i. Hun deler ikke hans interesser for moderne kunst, men motarbeider den heller ikke. Etter hvert får han sitt eget atelier. Mette beundrer sin mann.

  • Mette Gauguin nedkommer med en datter som blir oppkalt etter farmoren Aline. Paul er svært opptatt av datteren, og følger hennes utvikling nøye. Han modellerer henne, og tegner henne i skisseboken sin. Han begynner også å samle på impressjonistenes malerier, og utstyrer et luksuriøst og hyggelig hjem som Mette er meget tilfreds i. Hun deler ikke hans interesser for moderne kunst, men motarbeider den heller ikke. Etter hvert får han sitt eget atelier. Mette beundrer sin mann.

  • Christian Winther dør, fattig og sliten, i Paris etter at hans hjem i København er blitt oppløst. Som gammel blir han blind, men hjelpes i en tid av en øyeoperasjon.

  • Frits Thaulow oppholder seg denne vinteren i Paris.

  • Leis Schjelderup er i Paris og maler. Hun sliter med økonomien: det er dyrt å betale modeller, og vanskelig å få råd til eget atelier. Den dårlige økonomien gjør det vanskelig å få sendt inn til Salonen. Hun søker stipender og legater, men får lite støtte. Familien hennes har imidlertid sterke kontakter til baroniet i Rosendal og stamhusbesitter Marcus Gerhard Hoff Rosencrone. Han har sterk interesse for kunst og kultur, og støtter Leis økonomisk i perioder.

  • Edouard Manets maleri Nana blir refusert ved salongen i Paris. Det viser en halvt påkledt prostituert.

  • Paul Cezanne stiller ut sammen med impresjonistene på den tredje impresjonistutstillingen i Paris.

  • Carl Fredrik Hill får et nytt maleri refusert på Salongen i Paris, samtidig som det viser seg at en ukjent person har innlevert et av hans malerier til Akademins utstilling i Stockholm. August Strindberg anmelder det negativt som en dårlig utgave av Corot, mens andre aviser er mer positive.

    Hill begynner å se spioner overalt nå. Samtidig er han stolt av seg selv, spesielt sine vakre hender, som han mener alle mennesker beundrer.

    Han kjøper nye klær og møbler, under den forestillingen at for å bli rik, må man se rik ut.

  • Paul Gauguin maler et portrett av sin svigerinne Ingeborg Thaulow.

  • I Paris holder forfatteren Emile Zola, som nå er 37 år gammel, en middag i restaurant Trapp for to grupper forfattere, han har selv startet begge gruppene. Den ene er gruppen for «fiaskoforfatterne». Her er inngangsbilletten minst en gjennomført teaterfiasko. Zola selv tilhører denne gruppen, sammen med Alphone Daudet, og de tyve år eldre Flaubert, Edmond de Goncourt og Ivan Turgenev. Den andre gruppen møtes hjemme hos Zola hver torsdag, som i kveld, og består av ham selv, Maupassant, Huysmans og tre andre, mindre kjente forfattere.

  • På Salpêtrière-sykehuset i Paris blir det i dag lagt inn en atten år gammel kvinne. Hun heter Marie Wittmann, og i løpet av sitt korte liv har hun opplevd at fem søsken og hennes mor har dødd, hun har sett sin far bli sinnssyk og innlagt på det beryktede Saint-Anne-hospitalet, hatt seksuelle forhold til minst fire forskjellige menn, og blitt alvorlig seksuelt mishandlet. Det er hun som skal komme til å bli kjent som Blanche, kanskje tidenes mest kjente hysteriker, og hovedstjerne blant nevrologen Charcots hysterikere

  • På Salpêtrière-sykehuset i Paris blir det i dag i journalen anført at pasienten Marie Wittmann gjentatte ganger har ropt ut navnet på det legene antar er henne døde søster: «Blanche! Blanche! Kom fort!» Heretter skal hun selv overta navnet, og figurere under det i sykehusjournalene og de mange medisinske artiklene og avisreportasjene som kommer til å bli skrevet om henne: Blanche.

  • Søren Krøyer blir elev på Leon Bonnats malerskole i Paris. Han får seg leilighet på Montmartre og blir snart en sentral figur i den skandinaviske kunstnerkolonien i byen. Han blir elev hos maleren Bonnat. Her skal han komme til å bli frem til 1879. Han lærer en mer moderne fargeteknikk og en bredere, mer skisseaktig penselføring enn den han har vært vant til. Han blir påvirket av Emile Zolas og Georg Brandes' teorier, og maler arbeidere og scener fra hverdagslivet.

  • Søren Krøyer har vært i Bretagne for å besøke vennen Laurits Tuxen, men nå han tilbake i Paris.

  • I Paris, på Salpêtrière-sykehuset blir det i dag i journalen til pasienten Blanche Wittmann notert at man har eksperimentert med å legge biter av kobber og gull på det lamme benet hennes, og at hun har respondert godt på denne behandlingen. Man er for tiden svært opptatt med å urforske det som kalles metallterapi. Det går ut på å teste hvordan ulike metaller kan få tilbake følelsen i de lammede kroppsdelene til hysteriske pasienter, og inngår som en del av behandlingen. I dag har to små kobberplater brakt tilbake følelsen i små områder som tidligere var følelsesløse på ca 5 cm hos Blanche.

  • Blanche Wittmann, en av Salpêtrière-sykehusets mest berømte hysterikere, er lam på den ene siden av kroppen. For tiden er det innenfor det medisinske miljøet stor interesse for det som kalles metallterapi. Ved en tilfeldighet har en lege for flere tiår siden oppdaget at visse metaller har den evnen at de kan gi følsomheten tilbake til deler av kroppen som har vært lammet hos hysteriske pasienter. Professor Charcot er svært interessert i dette fenomenet, og på hans sykehus eksperimenterer man nå med metaller og magneter i behandlingen av hysteriske symptomer.

  • Peder Severin Krøyer er i Paris, og blir her kjent med Alexander Kielland. De to nyslåtte vennene holder ofte til i en bistro ved Rue du Seine.

  • Carl Fredrik Hill blir mer og mer forvirret. Han mener han kan kommunisere med ånder, men de sier så mye dumt at han blir mest irritert på dem. Han klarer ikke å innse sine begrensninger, og til slutt legger venner ham inn på doktor Blanches klinikk i Passy. Journalen viser at han har perioder med både forfølgelsesmani og storhetsvanvidd. På sykehuset fortsetter han å tegne og male, først og fremst landskapsmotiver fra Sverige. De tegningene han tegner i tiden rundt innleggelsen skal komme til å bli tilintetgjort av hans venner, som synes innholdet er lite passende.

  • Harriet Backer flytter til Paris, hvor hun ble boende til 1888, størstedelen av tiden sammen med Kitty L. Kielland. En tid er hun elev av L. Bonnat og J. L. Gerôme ved madame Trélat de Lavignes atelier. Hun har stor fremgang som maler.

  • Augustine, en av de mest berømte hysterikerne som en innlagt hos doktor Charcot på Salpêtrière-sykehuset i Paris, blir fotografert av sykehusets egen fotograf, i et fotostudio som er innredet spesielt for formålet. Fotografiene skal komme til å inngå i i sykehusets "Iconographie", som er bilder av hysterikernes ulike faser.

  • Frits Thaulow oppholder seg denne vinteren i Paris.

  • Claude Monets andre sønn Michel blir født. Camille er alvorlig syk. Hele familien har flyttet sammen med familien Hochedes, som Claude har malt på oppdrag for, og der ektemannen har erklært seg konkurs, utenfor Paris.

  • Alexander Kielland forlalter kone og tre barn og drar til Paris for å bli dikter. Det er en dristig avgjørelse. Forholdene for næringsvirksomhet er ikke så gode som tidligere i Stavanger. Han burde nok holde seg hjemme og skjøtte sin bedrift, teglstenbedriften i Stavanger. Eller kanskje det er nettopp nå det er på tide å reise.

  • Alexander Kielland har bodd tre dager på et fasjonabelt hotell i Paris sammen med en brasilianer han møtte på reisen, og det har vært herlige dager hvor han har moret seg sammen med den nye vennens bekjentkapskrets.

    Men nå har han flyttet over til et mye billigere hotell på Boulevard Saint Michel, der den danske journalisten Margrethe Rode (som siden skal bli Margrethe Vullum) bor og tar seg godt av ham.

    Kielland lengter hjem, og han er bekymret for Beate og barna.

  • Alexander Kielland skriver intenst, og holder seg mest for seg selv på hotellet. Det plager ham å være for mye sammen med mennesker nå.

    Han går rundt på kunstutstillingen på Salongen og later som om han viser sin kone Beate rundt, han forestiller seg alle spørsmålene hun stiller, og hva han selv svarer.

    Og han ber Beate sende henne en stor pakke med Sundhetssalt; magen hans er i ferd med å forgå av surhet på grunn av all rødvinen han drikker, skriver han.

  • Blanche Wittman bli i dag på Salpêtrière-sykehuset i dag gjenstand for følgende eksperiment blant legene: de bruker en skarp gjenstand til å skrive navnet hennes på det nakne brystet hennes. På magen skriver de Salpêtrière. Dette frembringer en rød stripe som er flere centimeter høy, og på denne stiger bokstavene frem i relieff, rundt to millimeter brede. Rødheten forsvinner litt ette litt, men bokstavene blir stående. Dagen etter sover Blanche til klokken tolv, ordene er fremdeles synlige på bryst og mage. Og etter enda to dager får hun et anfall i sykehushagen.

  • Alexander Kielland skriver til sin Beate fra Paris at han har besøkt Camilla Collett og lest høyt en tekst om kvinnesaken for henne som han har skrevet. Men han tror kanskje hun er i tvil om han virkelig mener det han skriver. Kan en laps være for kvinnesaken?

    Han beskriver dagen sin for Beate slik:

  • Alexander Kielland er i Paris og føler seg elendig. Han er sløv og slapp og kan plustelig falle i søvn på stolen ved skrivebordet, og sove i en halv time før han våkner med et rykk.

    Han har skrevet fire brev til faren uten å få svar, og det bekymrer ham. Han begynner å tro at det kanskje kan være arsenikk i sengeforhenget hans, for han føler seg så dårlig når han våkner om morgenen, skriver han.

  • Kitty Kielland skriver til Eilif Pettersen om hvordan er å kjøre rundt i Paris på toppen av en omnibuss. Det er sen høstkveld, hun har vært på besøk hos Harriet Backers søster Inger og hennes mann presten Herman Lunde. De har fortalt spøkelseshistorier mens skyggene ble lange.

  • Alexander Kielland er invitert på et stort ball på slottet i Versaiiles. Han har kjøpt nye klær, vært hos frisøren og tar seg meget elegant ut.

    På ballet treffer han Bjørnstjerne Bjørnson, som blir svært imponert over denne verdensvante fremtredenen. Bjørnson syns Kielland minner om  en prins fra et fremmed land.

  • Alexander Kielland er invitert i middag hos Frits Thaulow i Paris. Bjørnson er også invitert. Thaulow og Bjørnson er gode venner, og Bjørnson og Kielland har også fått god kontakt nå.

    I selskapet leser Kielland  høyt fra novellene han har skrevet i den grønne skriveboken mens han har vært i Paris. De virker  imponert, men Bjørnson gir tydelig uttrykk for at han ikke liker novellen "Erotikk og idyll". Dette gjør Kielland nervøs.

  • Søren Krøyer er tilbake i Paris etter sitt opphold i Granada.

    I maleren Bonnats atelier arbeider han på det mytologiske bildet "Daphnis og Chloe". Han sender flere bilder hjem til juleutstillingen i København.

    I Paris er han blitt kjent med sitt bysbarn, Alexander Kielland.

  • Augustine, den kjent hysterikeren på Salpêtrière-sykehuset i Paris, har det bedre nå. Hun har fått tilbake stemmen etter det fatale og mislykkede hypnoseeksperimentet. Frem til våren 1880 kommer hun til å ha det ganske bra, og det er oppsiktsvekkende, for for fjoråret har legen hennes anført i journalen at hun hadde 1296 hysteriske anfall. Nå har hun ikke lenger halusinasjoner eller kramper. Snart skal hun få lov til å begynne å jobbe som hjelper her på Charcots avdeling. Lønnen kommer til å være 15 francs i måneden, og arbeidet er hardt.

  • I Paris er nesten hvert kvartal på høyre bredd av Seinen rundt Boulevard Clichy og Rochechouart gjort om til kunstnerkvarterer med atelierer nå. Om morgenen mellom klokken syv og åtte kommer alle kunststudentene med sine malerbokser og pensler på vei til kunstklassene sine. Det skapes kunst overalt. Og aldri før har idealisme vært mindre sentimental enn den er nå.

  • I Frankrike blir begrepet litterær impresjonisme brukt for første gang. Det er en litteraturkritiker som bruker begrepet om Alphonse Daudets roman Les rois en exil. Kritikeren, som heter Brunetière, mener at de impresjonistiske tendensene i Daudets roman har oppstått gjennom en systematisk overflytting av uttrykksmidlerl fra billedkunsten til litteraturen. Impresjonismen dreier seg for denne kritikere med andre ord om en streben etter å gjengi umiddelbare sanseinntrykk i tekst.

  • Begrepet litterær impresjonisme blir for første gang brukt i en litterær anmeldelse. Det er den franske litteraturforskeren Ferdinand Brunetière som bruker uttrykket at de impresjonistiske tendensene i om en roman av Daudet, Les rois en exil. Daudets roman har etter denne anmelderens syn oppstått gjennom «en systematisk overflytting av uttrykksmiddel fra billedkunsten til litteraturen.» Impresjonismen handler om å gjengi seg til umiddelbare sanseinntrykk.

  • Camille Claudel møter skulptøren Alfred Boucher, som blir klar over hennes talent, og prøver å overtale familien hennes om at hun trenger utdannelse fra kunstakademiet, Men hennes far har fått en ny stilling som gjør at han bestemmer seg for å dele husholdet, og hjelper konen og barna å etablere seg i Paris.

  • Kitty Kielland blir for første gang antatt på Salongen i Paris med to malerier. Hun er 35 år gammel nå, og dette er en stor seier for henne. Frits Thaulow er også antatt.

    De neste ti årene kommer Kitty til å tilbringe så og si alle sine vintre i Paris. Hun skal komme til å arbeide med friluftsmaleriet, male bildene ferdige ute i naturen. Motivene er den "vanlige" naturen, fremfor de brusende fossefallene og majestetiske høyfjellene. Storheten i det dagligdagse.

  • Paul Gauguins sønn Clovis blir født i Paris. Paul jobber for et bankfirma. Denne sommeren skal han arbeide sammen med maleren Pisarro ved Pontoise.

  • Claude Monets kone Camille dør. Claude og de to sønnene blir boende sammen med Alice og hennes barn. Han maler et intenst bilde av Camille som lik.

  • Det er uro blant de unge kunstnerne i Paris som kaller seg impresjonister for tiden. Maleren Edgar Degas er i dårlig form, og da blir det ofte konflikt.

  • Auguste Rodin får et oppdrag fra den franske staten om å lage inngangspartiet til et nytt kunstindustrimuseum i Paris. Han lar seg inspirere av Dantes Inferno, og bestemmer seg for å lage en port til helvete. Den skal gi uttrykk for den nye tidens lidelser, slik de kommer til uttrykk i menneskenes kropper, de han ser rundt seg og studerer daglig.

  • Harriet Backer, som nå er 35 år gammel, debuterer som maler på Salongen i Paris med maleriet Solitude. For det får hun en utmerkelse.

    Harriet er utdannet i Munchen, men har bodd i Paris de siste par årene. Hun er elev av Léon Bonnat ved madame Trélat de Lavignes atelier og bor sammen med Kitty Kielland, Alexander Kiellands søster.

  • Paul Gauguin deltar på impresjonistenes femte gruppeutstilling i Rue des Pyrmaides i Paris. Han er født her i byen, og har vært gift med Amalies danske venninne Mette i syv år nå. Paret bor her i Paris, det er nå tre år siden han har hatt sitt eget atelier i leiligheten i tredje etasje her i Rue Carcel nummer 8.

    Han jobber som aksjemegler, men er også del av det radikale kunstnermiljøet i byen, Camille Pisarro er blant hans venner.

  • Emil Zolas roman Nana utkommer i Paris. I forkant av utgivelsen har det vært en storstilt reklamekampanje for å klargjøre publikum for boken, og den blir en umiddelbar suksess.

  • Paul Gauguin deltar på impresjonistenes femte gruppeutstilling i Rue des Pyramides i Paris med bildet Nakenstudie (Suzanne syr). Han er født her i byen, og har vært gift med Amalies danske venninne Mette i syv år nå. Paret bor her i Paris, det er nå tre år siden han har hatt sitt eget atelier i leiligheten i tredje etasje her i Rue Carcel nummer 8. Han jobber som aksjemegler, men er også del av det radikale kunstnermiljøet i byen, den innflytelsesrike Camille Pisarro er blant hans venner.

  • Carl Fredrik Hills søster Marie Louise kommer til Paris for å hente broren med seg til Sct. Hans Hospital i Roskilde.

    Carl Fredrik er fiendtlig innstilt til omgivelsene. Han snakker en blanding av fransk og svensk.

    I motsetning til på det franske sykehuset som han har vært innlagt på, hvor han har vært aktiv og energisk, blir han nå sløv og passiv. Han hverken leser eller tegner.

  • Vincent van Gogh har bestemt seg for å bli kunstner. Han er 27 år gammel nå, og er en kort tid elev ved Académie Royale. Han mottar økonomisk hjelp fra sin bror Theo, som arbeider som kunsthandler og har et stort nettverk av kunstnervenner.

    Det er med Theos hjelp at han har klart å ta avgjørelsen om å at det er kunstner han skal være. Vincent er en dypt religiøs mann, og lenge har han ønsket å blir predikant, som faren.

  • Edvard Brandes har Edvard Brandes har forlatt sin forlovede Maria Heiberg i Paris. Han er lei av henne. Det takler hun dårlig; hun sender ham fortvilte brev.

  • Camilla Collett er i Paris og kommer stygt til skade når hun trer ut av en heis som ennå er i fart.

    Hun blir liggende på sykehus i lang tid, men kommer seg igjen etter hvert, og fortsetter å skrive litterære artikler hjem til norske og danske tidsskrifter og blader.

  • Kitty Kielland flytter denne våren sammen med Harriet Backer på deres felles atelier i Paris, i Rue de l'’Université 19. De har tidligere bodd sammen i Munchen. De er begge nøysomme og klarer seg med liten plass. Kitty får sendt tre kasser med utstyr fra farens hus ved Bredevannet i Stavanger. Bak forheng i atelieret stiller de hver sin seng, så de nesten ikke synes. De får duk på bordet og grønne planter. Det lukter maling, men det er hjemlig og hyggelig. Her bor de, her arbeider de, og herfra tar de sine korte utflukter til Bolougneskoen, til kafeer og til venner på andre kanter av byen.

  • Leis Schjelderup studerer denne vinteren ved Académie Julian i Paris. Dette private akademiet ble etablert i 1868, og har separate atelierer for kvinner og menn.

    I et brev forteller hun at hun har deltatt i en konkurranse som blir avholdt hver måned mellom mennenes og kvinnenes atelierer. Leis' tegning av et hode er "det bedste av de Hoveder som var blevet descendu en bas for at vise", altså det beste av det som var tatt med i mennenes atelier til vurdering. Å få god omtale på slike interne konkurranser er oppmuntrende for studentene.

  • Knud Pontoppidan bruker sine oppsparte penger til å reise rundt i Frankrike og England. Hele resten av livet skal han komme til å elske å reise rundt og trekke inntrykk inn fra verden, uten reisefølge. I Paris oppsøker han legen Charcot og bivåner de berømte "lecons de mardi", og han treffer den unge legen Babinski.

  • Paul Gauguin deltar på den sjette impresjonistutstillingen i Paris, og får fin kritikk av Huysmans av en aktstudie. Hans sønn Jean blir født i Paris denne måneden. Paul jobber for et bankfirma og maler på fritiden.

  • Christian Krohg drar til Paris på reisestipend fra staten til Paris. I mars åpner den syvende og største impresjonistutstillingen, den studerer han ivirg. Etter dette oppholder han seg på Tjøme, Hvasser og Skagen

  • Camille Claudel, som er sytten år gammel, kommet flyttende til Montmartre i Paris sammen med moren og to søsken.

    Hun blir student på malerakademiet Colarossi, og finner et passende atelier i rue Notre-Dame des champs, rett i nærheten av skolen.  Hun konsentrerer seg om å lære portrettering. Det første av hennes arbeider som er bevart er et portrett av broren Paul som trettenåring.

  • Camille Claudel flytter sammen med familien til 111 rue Notre-Dame-des-Champs, og leier et atelier i nærheten sammen med engelske venner, blant dem Jenssie Lipscomb.

    Hun blir introdusert for Paul Dubois, direktøren for École des Beaux-Arts.

    Hun skultpurerer en asymmetrisk skulptur i svært naturalistisk stil, 'La Vieille Hélène', med en av familiens tjenere som modell.

  • Leis Schjelderup, som antakelig en gang dette året  maler et portrett av Amalie, bor det meste av tiden i Paris. Hun besøker en utstilling som viser kvinnelige kunstneres verker; Exposition des oeuvres des Artistes femmes.Slike kvinneutstillinger er nokså nytt i Paris.

  • Jonas Lie gjenoppretter tilliten hos sitt publikum med de handlingsmettede, folkelivspregede romanene Rutland (1880) og Gaa paa! (1882).. I Gaa paa! merker man for første gang anvendelsen av den nye tidens ideer i diktingen om og for Norge, selv om stoffet tilsynelatende er den gamle, velkjente sjømannsskildringen. Han slår seg ned med familie i Paris. Her skal han komme til å bo sammenhengende frem til 1906. Hjemmet hans blir et samlingssted for skandinaver i Paris.

    Knud Pontoppidan blir reservelege ved Københavns kommunehospital.

  • Sigurd Ibsen har avlagt sin doktorgrad i Roma. Faren har lovet ham en tur til Paris - han skal stifte bekjentskap med en annen kultur enn den tyske, norske og italienske. Det er første gang Sigurd er ute på egenhånd. HAn ser 25-30 teaterforestillinger på de to og en halv månedene han er i Paris. Han ser også mye malekunst, og utviser stort skjønn i brvene til faren. Ibsen er begynt å samle på malerier. Han kjøper et av Frits Thalulow, som Sigurd blir kjent med i Paris. Men stort sett holder han seg på avstand.

  • På Salpêtrière-sykehuset i Paris blir det i dag innlagt en jente på fjorten år som heter Jeanne Beaudon. Hun skal komme til å bli her på sykehuset i atten måneder. Årsaken til innleggelsen er sammensatt, hun er datter av en ugift, dekadent italiensk adelsmann som i sin tid rømte fra sin katolske familie for å leve det glade liv i Paris, og som brukte opp formuen sin på forsøket, og en brutal mor som har slått henne gjennom oppveksten.

  • Paul Gauguin er med på den syvende impresjonistutstillingen i Paris.

  • Søren Krøyer stiller ut på Salongen i Paris. Herfra reiser han videre til en utstilling i Wien, hvor han blant annet treffer Anna og Michael Ancher, som lovpriser Skagen på nordspissen av Jylland som et deilig oppholdssted. Søren resier videre til München, Praha, Dresden og Berlin, og så tilbake til København.

  • Paul Gauguin forteller Mette at han kommer til å ta et års fri fra jobben for å male. Han forsikrer henne om at han har lagt seg opp nok penger til at familien kan leve godt dette året, og at sjefen hans kommer til å holde stillingen i bankfirmaet åpent for ham i ett år. HAn er overbevist om at han innen den tid kommer til å ha slått gjennom som kunstner.

  • Ragna Nielsen reiser med sin mann fra Tromsø til Paris. Hennes mor, Vilhelmine Ulman, og hennes kusine, Mathilde Schjøtt, er blant Amalies viktigste støttespillere i arbeidet med Constance Ring.

  • Orientkspressen Paris-Istanbul åpnes.

  • Mette Gauguin får besøk av sin søster Ingeborg i Paris. Ingeborg er nedbrutt og deprimert og har forlatt sin mann Frits. De to har bedratt hverandre for mye. En dag besøker hun Bjørnstjerne Bjørnson, som blir fanget av hennes evne til lå vinne folks fortroligehet, og blir hennes trøster i en vanskelig tid. Han blir svært forarget over alle mennene som har sveket henne, først og fremst Edvard Brandes. Han blander seg i saken, skriver er refsende brev til Edvard, som på sin side erklærer krig tilbake.

  • Paul Gauguin maler Ingeborg Thaulow i Paris.

  • Paul Gauguin maler blant annet bildet Hage med snø i København og sin svigerinne Ingeborg Thaulow.

  • I Paris er svenske Axel Munthe, 26 år gammel, en av legene i staben hos nervelegen Charcot på Slapêtriêre-sykehuset. Munthe er svært opptatt av å forstå hva det er som foregår når en person blir hypnotisert. En av årsakene til denne interessen er at han selv av sine pasienter og andre blir regnet som en person som har evnen til å hypnotisere. I sin selvbiografi, som kommer til å utkomme i 1930 og blir svært popoulær, skal han komme til å skrive dette om hypnotismen, som er så mye diskutert for tiden:

  • Ragna Nielsen og hennes mann Ludvig, som hun nå har vært gift med i snaut fire år, er denne våren på reise sydover i Europa til Italia, og legger veien om Paris. Her besøker de, som så mange andre skandinaver, ekteparet Jonas og Thomasine Lie. Ragna og Jonas blir gode samtalepartnere for hverandre. Jonas skal komme til å bli en viktig brevvenn og fortrolig for Ragna når hun etter hvert våger å ta bladet fra munnen i forhold til det ulykkelige ekteskapet hun lever i.

  • Harriet Backer maler bildet Blått interiør i Paris. Senere samme år har hun det med på Høstutstillingen i Kristiania

  • Leis Schjelderup skriver brev fra Paris hjem til foreldrene i Bergen mot slutten av dette året. Stadig oftere handler de om Edvard Grieg.

  • Mette Gauguin får besøk av sin søster Ingeborg i Paris. Ingeborg er nedbrutt og deprimert og har forlatt sin mann Frits. De to har bedratt hverandre for mye. En dag besøker hun Bjørnstjerne Bjørnson, som blir fanget av hennes evne til lå vinne folks fortroligehet, og blir hennes trøster i en vanskelig tid. Han blir svært forarget over alle mennene som har sveket henne, først og fremst Edvard Brandes. Han blander seg i saken, skriver er refsende brev til Edvard, som på sin side erklærer krig tilbake.

  • Edouard Manet er død. Claude Monet har leid et hus for seg og sin elskede Alice og alle hennes barn. Her begynner han og Alice å anlegge sin fantastiske hage, som han skal komme til å male igjen og igjen i årene som kommer.