Paris

Leis Schjelderup er blitt atten år gammel. Hun er en kunstnerisk begavet kvinne fra en kulturelt interessert familie. I år reiser hun fra Bergen, der hun har vokst opp, til Paris. Her skal hun komme til å bli i tolv år.

Det er hennes far som har ordnet det slik at alle hans barn skal få sjanse til å utivkle sine evner i verdensbyen.

Oppholdet kommer til å legge grunnlaget for hele Leis' virke som kunstner. I Paris fins det et et mangfold av kunstnere, og blant dem fins det også mange kvinner.

Den første impresjonistiske kunstutstillingen finner sted hos fotografen Félix Nadar på Boulevard des capucinnes i Paris.

Edgar Degas er en av de som stiller ut bildene sine her. Nesten ingen kommer for å se bildene; de blir latterliggjort. Men maleren Manet er begeistret. De kommende syv årene skal det arrangert syv slike årlige impresjonistutstillinger.

Frits Thaulow, som er 27 år gammel, har sitt første år i Frankrike, og blir kjent med mange av de svenske malerne.

Den storvokste Thaulow og den småvokste Carl Skånberg vekker oppsikt i Paris' gater. Skånberg har begynt å bruke asfalt i maleriene sine. Det mener han gir et poetisk uttrykk.

Paul Gauguins sønn med danske Mette, Emil, blir født i Paris. Paul er 26 år gammel, Mette er 24. Paul er meget stolt over den store og friske gutten.

Han begynner å tegne Mette og Emil i kull, og lager også et portrett i oljemaleri av Emil. Han har fått en kollega i bankierfirmaet, Emil Schuffenecker, som er svært opptatt av maleri, og i et brev til ham beskriver Paul Emil som hvit som en svane, sterk som en Herkules.

Vincent van Gogh overflyttes til kunsthandlerkontoret i Paris. Han begynner å tvile på om han egner seg som kunsthandler, og trekker seg tilbake fra verden for å studere Bibelen. Han er 22 år gammel.

I Paris er magnetisør Carl Hansen fra Odense dette året i kontakt med Salpêtrière-sykehuset.

I år publiserer også legen Richet, som arbeider på sykehuset, en artikkel om «somnabulisme» (søvngjengeri), som er den tilstanden som hypnotiserte personer kommer i, der de kan instrueres til å gjøre de merkeligste ting. Denne artikkelen inspirerer nevrologen Jean-Martin Charcot til å undersøke fenomenet hypnose videre. Charcot regnes som en betydelig fagmann på sitt felt.

Den franske nasjonalforsamlingen blir oppløst etter at det med en stemmes overvekt (353 mot 352) har godkjent en republikansk forfatning. Den kommer til å bli kalt Den tredje republikk.

Nasjonalforsamlingen får etter dette to lovgivende kamre, senatet og deputerkammeret.

Paul Gauguin og hans danske kone Mette flytter til en ny og større leilighet i Paris, i et mer mondent strøk enn de har bodd i så langt.

Mette får seg tjenestepike, Julie, som er tidligere modell for maleren Delacoix. Mettes søster Ingeborg, som i et par år nå har vært gift med den norske maleren Frits Thaulow, bor ikke langt unna. Hun og Frits har datteren Nina på ett år. Pauls søster Marie og hennes familie bor også i nærheten -- de er svært velstående, og bor i en leilighet som går over tre etasjer.

Frits Thaulow oppholder seg denne vinteren i Paris.

August Strindberg besøker Paris for første gang, i rollen som kunstkritiker, blant annet i Dagens Nyheter. På 1880-tallet skal han bli en selvskreven sentrumsskikkelse blant de svenske kunstnerne i Paris og i Grez-sur-Loing.

Carl Fredrik Hill arbeider intenst med et bilde til Salongen, men blir refusert. Han takler refusjonen dårlig. Han oppsøker atelieret til maleren Manet, lederen for impresjonistene, som også er refusert, og som offentlig har invitert publikum for selv å vurdere sine bilder.

Hill føler sympati med impresjonistene, som han mener er den mest realistiske retningen for øyeblikket. Han skriver brev hjem til familien i Lund om dette.

August Strindberg forsøker å få tak i Carl Fredrik Hill i Paris, men Hill vil ikke ha besøk. Han har satt ut rykte om at han er i Italia.

Hill skulle riktignok gjerne ha truffet Strindberg, og innser at det er han selv som er skyld i at et møte ikke kan finne sted.

Holger Drachmann reiser til Paris.

Mette Gauguin nedkommer med en datter som blir oppkalt etter farmoren Aline. Paul er svært opptatt av datteren, og følger hennes utvikling nøye. Han modellerer henne, og tegner henne i skisseboken sin. Han begynner også å samle på impressjonistenes malerier, og utstyrer et luksuriøst og hyggelig hjem som Mette er meget tilfreds i. Hun deler ikke hans interesser for moderne kunst, men motarbeider den heller ikke. Etter hvert får han sitt eget atelier. Mette beundrer sin mann.

Paul Cezanne stiller ut sammen med impresjonistene på den tredje impresjonistutstillingen i Paris.

Frits Thaulow oppholder seg denne vinteren i Paris.

Leis Schjelderup er i Paris og maler. Hun sliter med økonomien: det er dyrt å betale modeller, og vanskelig å få råd til eget atelier.

Den dårlige økonomien gjør det vanskelig å få sendt inn til Salonen. Hun søker stipender og legater, men får lite støtte.

Familien hennes har imidlertid sterke kontakter til baroniet i Rosendal og stamhusbesitter Marcus Gerhard Hoff Rosencrone. Han har sterk interesse for kunst og kultur, og støtter Leis økonomisk i perioder.

I Paris holder forfatteren Emile Zola, som nå er 37 år gammel, en middag i restaurant Trapp for to grupper forfattere, han har selv startet begge gruppene. Den ene er gruppen for «fiaskoforfatterne». Her er inngangsbilletten minst en gjennomført teaterfiasko.

Zola selv tilhører denne gruppen, sammen med Alphone Daudet, og de tyve år eldre Flaubert, Edmond de Goncourt og Ivan Turgenev.

På Salpêtrière-sykehuset i Paris blir det i dag i journalen anført at pasienten Marie Wittmann gjentatte ganger har ropt ut navnet på det legene antar er henne døde søster: «Blanche! Blanche! Kom fort!» Heretter skal hun selv overta navnet, og figurere under det i sykehusjournalene og de mange medisinske artiklene og avisreportasjene som kommer til å bli skrevet om henne: Blanche.

Søren Krøyer har vært i Bretagne for å besøke vennen Laurits Tuxen, men nå han tilbake i Paris.

I Paris, på Salpêtrière-sykehuset blir det i dag i journalen til pasienten Blanche Wittmann notert at man har eksperimentert med å legge biter av kobber og gull på det lamme benet hennes, og at hun har respondert godt på denne behandlingen. Man er for tiden svært opptatt med å urforske det som kalles metallterapi. Det går ut på å teste hvordan ulike metaller kan få tilbake følelsen i de lammede kroppsdelene til hysteriske pasienter, og inngår som en del av behandlingen. I dag har to små kobberplater brakt tilbake følelsen i små områder som tidligere var følelsesløse på ca 5 cm hos Blanche.

Carl Fredrik Hill blir mer og mer forvirret. Han mener han kan kommunisere med ånder, men de sier så mye dumt at han blir mest irritert på dem. Han klarer ikke å innse sine begrensninger, og til slutt legger venner ham inn på doktor Blanches klinikk i Passy. J

ournalen viser at han har perioder med både forfølgelsesmani og storhetsvanvidd.

Harriet Backer flytter til Paris, hvor hun ble boende til 1888, størstedelen av tiden sammen med Kitty L. Kielland. En tid er hun elev av L. Bonnat og J. L. Gerôme ved madame Trélat de Lavignes atelier. Hun har stor fremgang som maler.

Claude Monets andre sønn Michel blir født. Camille er alvorlig syk. Hele familien har flyttet sammen med familien Hochedes, som Claude har malt på oppdrag for, og der ektemannen har erklært seg konkurs, utenfor Paris.

Alexander Kielland har bodd tre dager på et fasjonabelt hotell i Paris sammen med en brasilianer han møtte på reisen, og det har vært herlige dager hvor han har moret seg sammen med den nye vennens bekjentkapskrets.

Men nå har han flyttet over til et mye billigere hotell på Boulevard Saint Michel, der den danske journalisten Margrethe Rode (som siden skal bli Margrethe Vullum) bor og tar seg godt av ham.

Kielland lengter hjem, og han er bekymret for Beate og barna.

Camilla Collett skriver det første av sine lovede reisebrev fra Paris. Det handler om selve reisen. Hun har både stort og smått og fortelle om selve det å være på reise som enslig, aldrende  kvinne -- og stor glede av å reflektere rundt sine erfaringer. Det tar to døgn å reise fra København til Paris, og det er nesten ingen ende på hvilke pinsler man må gjennomgå -- forteller hun, ikke uten humor og selvironi.

Hun skriver:

"Paris, 20. Juni 1878.

Camilla Collett, som nnå er 65 år gammel, er i Paris. I dag skriver hun sitt første reisebrev hjem til sine venner i København; de siste hun traff før hun reiste, en håndplukket gjeng av det hun kaller trofaste, åndfulle lesere. Den vanlige, gemene bladleser er hun ikke interessert i å kommunisere med for øyeblikket, det slår hun ettertrykkelig fast. Og det er heller ikke lystige ting hun har å meddele, advarer hun: Hun signerer brevet "Den mørktgrublende".

Alexander Kielland skriver til sin Beate fra Paris at han har besøkt Camilla Collett og lest høyt en tekst om kvinnesaken for henne som han har skrevet. Men han tror kanskje hun er i tvil om han virkelig mener det han skriver. Kan en laps være for kvinnesaken?

Han beskriver dagen sin for Beate slik:

Alexander Kielland har fått brev fra søsteren Kitty, som bor i München, om at hun skal flytte til Paris, og at hun har fått invitasjon om stille ut to bilder på Salongen til våren. Dette gleder ham stort.

Hennes gode venninne Harriet Backer bor allerede i Paris. Det gleder ham også, men han må fortelle henne at hun ikke kommer til å treffe ham i den franske hovedstaden; han er på vei hjem til jul. Det går dårlig nemlig med økonomien, han har ikke råd til å bo der lenger.

Om møtet med Camilla Collett i Paris forteller han:

Alexander Kielland er invitert på et stort ball på slottet i Versaiiles. Han har kjøpt nye klær, vært hos frisøren og tar seg meget elegant ut.

På ballet treffer han Bjørnstjerne Bjørnson, som blir svært imponert over denne verdensvante fremtredenen. Bjørnson syns Kielland minner om  en prins fra et fremmed land.

Søren Krøyer er tilbake i Paris etter sitt opphold i Granada.

I maleren Bonnats atelier arbeider han på det mytologiske bildet "Daphnis og Chloe". Han sender flere bilder hjem til juleutstillingen i København.

I Paris er han blitt kjent med sitt bysbarn, Alexander Kielland.

I Paris er nesten hvert kvartal på høyre bredd av Seinen rundt Boulevard Clichy og Rochechouart gjort om til kunstnerkvarterer med atelierer nå. Om morgenen mellom klokken syv og åtte kommer alle kunststudentene med sine malerbokser og pensler på vei til kunstklassene sine. Det skapes kunst overalt. Og aldri før har idealisme vært mindre sentimental enn den er nå.

I Frankrike blir begrepet litterær impresjonisme brukt for første gang. Det er en litteraturkritiker som bruker begrepet om Alphonse Daudets roman Les rois en exil. Kritikeren, som heter Brunetière, mener at de impresjonistiske tendensene i Daudets roman har oppstått gjennom en systematisk overflytting av uttrykksmidlerl fra billedkunsten til litteraturen. Impresjonismen dreier seg for denne kritikere med andre ord om en streben etter å gjengi umiddelbare sanseinntrykk i tekst.

Kitty Kielland blir for første gang antatt på Salongen i Paris med to malerier. Hun er 35 år gammel nå, og dette er en stor seier for henne. Frits Thaulow er også antatt.

De neste ti årene kommer Kitty til å tilbringe så og si alle sine vintre i Paris. Hun skal komme til å arbeide med friluftsmaleriet, male bildene ferdige ute i naturen. Motivene er den "vanlige" naturen, fremfor de brusende fossefallene og majestetiske høyfjellene. Storheten i det dagligdagse.

Claude Monets kone Camille dør. Claude og de to sønnene blir boende sammen med Alice og hennes barn. Han maler et intenst bilde av Camille som lik.

Harriet Backer, som nå er 35 år gammel, debuterer som maler på Salongen i Paris med maleriet Solitude. For det får hun en utmerkelse.

Harriet er utdannet i Munchen, men har bodd i Paris de siste par årene. Hun er elev av Léon Bonnat ved madame Trélat de Lavignes atelier og bor sammen med Kitty Kielland, Alexander Kiellands søster.

Auguste Rodin får et oppdrag fra den franske staten om å lage inngangspartiet til et nytt kunstindustrimuseum i Paris. Han lar seg inspirere av Dantes Inferno, og bestemmer seg for å lage en port til helvete. Den skal gi uttrykk for den nye tidens lidelser, slik de kommer til uttrykk i menneskenes kropper, de han ser rundt seg og studerer daglig.

Paul Gauguin deltar på impresjonistenes femte gruppeutstilling i Rue des Pyramides i Paris med bildet Nakenstudie (Suzanne syr). Han er født her i byen, og har vært gift med Amalies danske venninne Mette i syv år nå. Paret bor her i Paris, det er nå tre år siden han har hatt sitt eget atelier i leiligheten i tredje etasje her i Rue Carcel nummer 8. Han jobber som aksjemegler, men er også del av det radikale kunstnermiljøet i byen, den innflytelsesrike Camille Pisarro er blant hans venner.

Vincent van Gogh har bestemt seg for å bli kunstner. Han er 27 år gammel nå, og er en kort tid elev ved Académie Royale. Han mottar økonomisk hjelp fra sin bror Theo, som arbeider som kunsthandler og har et stort nettverk av kunstnervenner.

Det er med Theos hjelp at han har klart å ta avgjørelsen om å at det er kunstner han skal være. Vincent er en dypt religiøs mann, og lenge har han ønsket å blir predikant, som faren.

Knud Pontoppidan bruker sine oppsparte penger til å reise rundt i Frankrike og England. Hele resten av livet skal han komme til å elske å reise rundt og trekke inntrykk inn fra verden, uten reisefølge. I Paris oppsøker han legen Charcot og bivåner de berømte "lecons de mardi", og han treffer den unge legen Babinski.

Camilla Collett er i Paris og kommer stygt til skade når hun trer ut av en heis som ennå er i fart.

Hun blir liggende på sykehus i lang tid, men kommer seg igjen etter hvert, og fortsetter å skrive litterære artikler hjem til norske og danske tidsskrifter og blader.

Paul Gauguin deltar på den sjette impresjonistutstillingen i Paris, og får fin kritikk av Huysmans av en aktstudie. Hans sønn Jean blir født i Paris denne måneden. Paul jobber for et bankfirma og maler på fritiden.

Camille Claudel, som er sytten år gammel, kommet flyttende til Montmartre i Paris sammen med moren og to søsken.

Hun blir student på malerakademiet Colarossi, og finner et passende atelier i rue Notre-Dame des champs, rett i nærheten av skolen.  Hun konsentrerer seg om å lære portrettering. Det første av hennes arbeider som er bevart er et portrett av broren Paul som trettenåring.

Camille Claudel flytter sammen med familien til 111 rue Notre-Dame-des-Champs, og leier et atelier i nærheten sammen med engelske venner, blant dem Jenssie Lipscomb.

Hun blir introdusert for Paul Dubois, direktøren for École des Beaux-Arts.

Hun skultpurerer en asymmetrisk skulptur i svært naturalistisk stil, 'La Vieille Hélène', med en av familiens tjenere som modell.

Sigurd Ibsen, som er 22 år i år, har avlagt sin doktorgrad i Roma. Faren Henrik Ibsen har lovet ham en tur til Paris - det er viktig at han får stifte bekjentskap med en annen kultur enn den tyske, norske og italienske, mener han.

Det er første gang Sigurd er ute på egenhånd. Han ser 25-30 teaterforestillinger på de to og en halv månedene han er i Paris.

Han ser også mye malekunst, og utviser stort skjønn i brevene han skriver hjem til foreldrene.

På Salpêtrière-sykehuset i Paris blir det i dag innlagt en jente på fjorten år som heter Jeanne Beaudon. Hun skal komme til å bli her på sykehuset i atten måneder. Årsaken til innleggelsen er sammensatt, hun er datter av en ugift, dekadent italiensk adelsmann som i sin tid rømte fra sin katolske familie for å leve det glade liv i Paris, og som brukte opp formuen sin på forsøket, og en brutal mor som har slått henne gjennom oppveksten.

Frits Thaulow skriver brev fra Kristiania til sin venn, den svenske kunstkritikeren og litteraturhistorikeren Karl Warburg, som han har besøkt i Gøteborg året før. Warburg har invitert ham til Paris for å overvære Salonen, som åpner i mai, med Frits syns ikke han kan reise nedover nå, siden han skal ta med familien til sydligere strøk til høsten allerede. Dessuten er han svært glad i den norske våren, som nå er på full fremmarsj. Løvet spretter, og alt blir så malerisk og fargerikt, det ville være synd å reise fra dette nå.

Paul Gauguin forteller sin kone Mette at han kommer til å ta et års fri fra jobben som finansmann for å male. Han forsikrer henne om at han har lagt seg opp nok penger til at familien kan leve godt dette året, og at sjefen hans kommer til å holde stillingen i bankfirmaet åpent for ham i ett år.

Han er overbevist om at han innen den tid kommer til å ha slått gjennom som kunstner.

Harriet Backer maler bildet Blått interiør i Paris. Senere samme år har hun det med på Høstutstillingen i Kristiania

Mette Gauguin får besøk av sin søster Ingeborg i Paris. Ingeborg er nedbrutt og deprimert; hun har forlatt sin mann Frits. De to har bedratt hverandre for mye, mener hun.

En dag besøker Ingeborg Bjørnstjerne Bjørnson, som blir fanget av hennes evne til å vinne folks fortrolighet, og blir hennes trøster i en vanskelig tid. Bjørnson blir svært forarget over alle mennene som har sveket henne, først og fremst Edvard Brandes. Han blander seg i saken, og skriver er refsende brev til Edvard, som på sin side erklærer krig tilbake.