Paris

Orientkspressen Paris-Istanbul åpnes.

Edouard Manet er død. Claude Monet har leid et hus for seg og sin elskede Alice og alle hennes barn. Her begynner han og Alice å anlegge sin fantastiske hage, som han skal komme til å male igjen og igjen i årene som kommer.

Ragna Nielsen og ektemannen ankommer Paris, og besøker Jonas og Thomasine Lie. De har det hyggelig sammen. Her møter de sannsynligvis også Bjørnstjerne Bjørnson, som Ragna kjenner fra barndommen, da han besøkte hennes onkel Bernhard Dunker på Malmøya og i leiligheten i Kristiania.

Den svenske legen Axel Munthe har invitert til en vernissage-fest for norske kunstnere i Paris i forbindelse med Salongens åpning. Lorentz Dietrichson forsøker å holde en tale til ære for humaniteten, men det går ikke så bra:

Kunstnerne bombarderer ham med kjøttbein og brødstykker, og knuser glasset hans, så vinen flyter utover klærne hans.

Til slutt blir Dieterichson nødt til å forlate selskapet.

I Paris fylles forsiden av avisen Le Figaro av et angrep på legen Jean-Martin Charcot ved Salpêtrière- sykehuset, som er blitt så berømt for de offentlige, teater-liknende fremvisningene av hysteriske kvinnelige pasienter.

Bjørnstjerne Bjørnson er i Paris og skriver til Hegel at han nå er ferdig med første del av Over Ævne. Det er det mest storslagne har hittil har skrevet. Men han er pengelens, Hegel må sende mer penger! Det snart er hans og Karolines bryllupsdag, og da vil han gi henne en skinnbord til å sy nederst på kåpen han hadde med til henne fra Amerika, for den er for kort. Kan Hegel hjelpe med dette? Kåpen må være fin-fin, nemlig.

August Strindberg er i Paris, men det er en tung høst i storbyen; kanimene er gamle og ryker inn, og det er kaldt. Han får ikke til å skrive noe særlig. Han savner det svenske brennevinet, og ertesuppen.

Han omgås med skandinaver som Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie. Han holder dem begge høyt.

Camille Claudel blir Auguste Rodins elev. De to innleder et kjærlighetsforhold, men han avslutter ikke sitt tyveårige forhold til Rose Beuret, som han har barn med, og de to skal aldri komme til å flytte sammen.

Camilles mor liker forholdet dårlig, og Camille bryter med familien. Camille Claudel er 20 år gammel, Auguste Rodin er 44. Hun er også hans modell, og inspirerer ham. Han er i ferd med å bli berømt nå.

Ragna Nielsen skriver til sin fortrolige venn Jonas Lie i Paris og rekapitulerer den forferdelige tiden hun har hatt i ekteskapet sitt. Det har bare fantes to måter å lindre den på, skriver hun. Enten å streife om ute i naturen og la den døyve tankene, eller å feste dem til papiret. Hun sender ham også en slags sammenfatning av ekteskapshistorien sin, som hun har skrevet i fjor. Hun håper Lie ikke syns det er ubeskjedent eller merkelig av henne å sende ham den. Hun vil bare at han skal forstå hvordan hun har hatt det.

Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Amalie Skram fra Paris. Han er glad for at det går bra med henne og Erik. Men han advarer henne -- har ikke Erik en tendens til å bli "hus-grin"? Det har han! Hun må passe seg for hun er nervøs, og det er Erik og, og det kan bli trøbbel. Og han gjør kjærlig narr av hvordan Amalie skirver flere sider i sitt brev om hvordan hun syns han tar feil, uten å gjøre oppmerksom på hva det er hun viser til. I det hele tatt fekter hun vindmølleaktig mot ting han ikke forstår hva er. Både Bjørnson og Karoline ler godt av dette.

Den franske nevrologen Jean-Martin Charcot holder en serie forelesninger i Paris der han demonstrerer hvordan hypnose kan brukes i behandlingen av hysteri. Metoden vekker stor oppmerksomhet. Hans prosjekt på denne tiden er å etablere en anatomisk basis for hysteri. En av de som følger forelesningene med intens oppmerksomhet er Sigmund Freud.

I Paris skriver forfatteren Octave Mirbeau en artikkel der han beskriver sin egen tid som en tidsalder av nervøse sykdommer. Det er disse som utgjør motivene bak viktige hendelser, og det er dette vitenskapen er besatt av å forstå, skriver han.

Han mener at dette århundret ikke er Victor Hugos århundre, og heller ikke Napoleons århundre, men nevrologen Charcots århundre. Han beskriver hva som foregår under Charcots forelesninger og demonstrasjoner med de delvis avkledte og hypnotserte hysteriske kvinnene i sykehusteatret hans på Salpêtrière-sykehuset her i Paris.

Auguste Rodin har fått et oppdrag om å lage skulpturen Borgerne av Calais. Han arbeider også intenst med det store bestillingsverket Helvetes porter. Han har et presserende behov for assistenter nå, og ber sine studenter Camille Claudel og Jessie Lipscomb om å arbeide sammen med ham i atelieret i Dépot des Marbres. Her er arbeidsforholdene nokså enkle; gipsflekker på veggene, en gammel og dårlig jernovn, kald fuktighet som strømmer ut fra alle skulpturene i fuktig leire innpakket i fuktige tøyfiller, og halvferdige former av hoder, armer og ben.

Edvard Munch ankommer Paris fra Antwerpen, hvor han har sett den store verdensutstillingen, hvor Norge er representert med over 50 kunstnere.

Også Munch har med et bilde. Det er Christian Krohg som har fått oppdraget med å henge opp utstillingen, og han har vært nokså systematisk i å favorisere de moderne friluftsmalerne, fremfor den tradisjonelle, atelierbaserete arbeidsmåten, «düsseldorferne». Det er det blitt mye brudulje ut av.

Munch har vært alvorlig syk denne våren.

Auguste Rodin får besøk av forfatteren Edmond de Goncourt i sitt atelier i Paris. Forfatteren beskriver kunstneren som en mann med kraftig nese, klare blå øyne under unormalt røde øyelokk, langt, gulaktig skjegg, svært kortklippet hår, et rundt hode som utstrålte en vennlig form for stahet. Han ser ut slik man kunne tenke seg at en av Jesu' disipler ville sett ut, kombinasjon av sjenanse og autoritet, han opptrer høflig, reservert. Han er svært nærsynt.

Rose Beuret og Auguste Rodins sønn Auguste innrulleres i hæren. Han er tyve år gammel. Det er ikke mange av Rodins venner som får treffe ham. Han dukker bare opp til måltidene når det er gjester til stede. Forfatteren Octave Mirbeau beskriver ham som en underlig gutt, med merkelige øyne og en morders hode. Han sier aldri et ord og tilbringer all sin tid ved festningene har lager, han tegner soldatrygger som faren noen ganger finner geniale.

Auguste Rodin får besøk av forfatteren Edmond de Goncourt i sitt atelier i Paris. Forfatteren beskriver kunstneren som en mann med kraftig nese, klare blå øyne under unormalt røde øyelokk, langt, gulaktig skjegg, svært kortklippet hår, et rundt hode som utstrålte en vennlig form for stahet.

Han ser ut slik man kunne tenke seg at en av Jesu' disipler ville sett ut, kombinasjon av sjenanse og autoritet, han opptrer høflig, reservert, skriver Goncourt. Han er dessuten svært nærsynt.

Vincent van Gogh flytter inn hos sin bror Theo på Montmartre. Han blir kjent med malerne Emile Bernard og Henri de Toulouse-Lautrec.

Broren Theo og den originale kunsthandleren Père Tanguy presenterer ham dessuten for flere andre toneangivende kunstnere.

Arne Garborg reiser hjem fra Paris til Kristiania. Kitty Kiellands, hans nære venninne, sørger. Hun skriver til venner i Kristiania, Sofie og Erik Werenskiold, at nå får de overta ham og være snille mot ham. Han er et så sørgmodig og fint menneske, og hun vil så gjerne at han skal kunne være lykkelig i verden, skriver hun.

Hun syns Erik Werenskiold burde male Arne. Men da må han gjøre ham fin, understreker hun; med høy pariserhatt og vårfrakk.

Det ville vært til stor nytte for Garborg dersom man hjemme i Norge kunne vite hvor fint menneske han er, tror hun.

Søren Krøyer tilbringer våren i Paris. Deretter følger et seks ukers opphold i Pyreneene. Vinteren tilbringer han i København.

Camille Claudel returnerer til Paris etter en lang sommer på besøk hos venner i England. Hun skriver til sin venninne Jessie at hun gråt hele veien hjem. De to venninnene har en avtale om å tenke på hverandre klokken åtte om kvelden den første i hver måned. De skal tenke på en vakker kveldstur de har tatt sammen, i måneskinn og med mørke båter på vannet.

Auguste Rodin skriver en kontrakt som han gir til Camille Claudel. Av den fremgår det at han lover å støtte og beskytte henne på alle måter han kan, og å introdusere henne for sine innflytelsesrike venner i kunstverden. Han lover også at han ikke skal ha noen andre elever enn henne. Han lover videre at de i mai skal reise sammen til Italia, hvor de skal leve sammen i seks måneder. Etter det lover han å gifte seg med henne. Og han skal helt holde seg fra alle andre kvinner, og heller ikke bruke noen av de modellene han er vant til å bruke.

Blanche Wittmann er i dag gjenstand for nye eksperimenter på Salpêtrière-sykehuset i Paris. Utgangspunktet er et eksperiment man har utført gjentatte ganger på henne: Først er hun blitt hypnotisert av en av legene, så blir det lagt metallstykker på den side av kroppen hennes som er lammet. Da kommer og følsomheten tilbake på det stedet som har vært i kontakt med metallet, samtidig som tilsvarende sted på den andre siden av kroppen lammes. Dette fenomenet er man etter hvert blitt kjent med, det kalles overføring.

Paul Gauguin reiser tilbake til Paris fra Bretagne der han har vært sammen med Emile Bernard. På Montmartre treffer han Vincent van Gogh.

Vincents bror Theo er en kjent kunsthandler i byen, og godt orientert i den nye kunsten. Gauguin ser bildene til impresjonistene Monet, Pisarro og Degas. Sammen med kunstnervenner organiserer Van Gogh små utstillinger på billige kafeer i Boulevard de Chlichy.

Paul Gauguin skriver et bittert brev til sin kone Mette, som er Amalie Skrams venninne, der han forteller at han har vært innlagt på sykehus i 27 døgn på grunn av revmatisme i ryggen.

Sønnen Clovis, som Paul insisterte på å ta med seg i Paris da han forlot resten av familien i København, har ikke sko på bena, og ingen leker for julen. Men man vender seg til alt, mener Paul.

Han lager keramikk som vennen Èmile Schuffenecker mener er mesterverker. Han er svært misunnelig på Mette, som han mener lever et velsignet liv i Danmark, mens han selv og Clovis må sulte.

Vincent van Gogh Stiller ut ti malerier på Salon des Indépendants i Paris.

Jean-Martin Charcot, som er en svært berømt nervelege i Paris, fyller førstesiden på det franske magasinet Revue Illustrée foran en illustrasjon som viser en rekke hysteriske positurer som kvinnelige pasienter ved hans sykehus i Paris inntar.

Han poserer som om han skulle være en kunstner foran sitt verk. Bildene av de hysteriske kvinnene får stor utbredelse, og skal også komme til å påvirke mange av tidens kunstnere

Victoria Benedictsson reiser til Paris. Hun utgir også romanen Fru Marianne, der hun legger frem et rousseausk program og med innlevelse beskriver en kvinne som underkaster seg bondesamfunnets konservative idealer.

Laura Marholm tilbringer våren i den skandinaviske kolonien i Paris og omgås med Victoria Benedictsson, som liker henne svært godt. I november utkommer Lauras ektemann Ola Hanssons Sensitive Amorosa.

Camille Claudel er i et tirrelig og anspent humør for tiden. Hun er svært misfornøyd med sin britiske venninne Jessie Lipscomb, som hun tidligere har delt atelier med, og som hun mener snyter henne for penger og forteller usannheter. Når Jessie nå ankommer Paris fra England for å gjenoppta sine studier hos Rodin, får hun gjort det klart at hun ikke lenger er ønsket som elev. Han har nemlig lovet Camille at han ikke skal ha andre elever enn henne.

Paul Gauguin skriver et brev til sin kone Mette der han forteller at han kommer til å ta postbåten til Amerika om en måned, og at hun derfor må komme og hente deres sønn Clovis og ta ham med tilbake til Danmark.

Han vil sende en fullmakt slik at hun kan heve arven etter hans onkel, som nå er død, forteller han. Han føler at han må vekk fra Paris for enhver pris; denne byen er er en ørken for en fattig mann.

Mette rekker så vidt ned til Paris dagen før han reiser. De har et kort møte, og Mette tar Clovis med seg hjem til København.

Maleriet "Une leçon clinique à la Salpêtrière" av den franske maleren Pierre Aristide André Brouillet blir utstilt i Paris. Bildet viser en konstruert scene basert på observasjon av en vitenskapelig demonstrasjon som den franske nevrologen Jean-Martin Charcot gjør på sykehuset Salpêtrière i Paris. Emnet er hypnose og hysteri, og Charcot demonsterer med pasienten Marie "Blanche" Wittman.

Camille Claudel bryter det lange vennskapet hun har hatt med sinn britiske venninne Jessie Lipscomb. Det har lenge vært knute på tråden mellom dem. Camille mener at Jessie har oppført seg upassende ved å gi timer i skulpturering til kvinnelige britiske elever i deres felles atelier. Og Jessie resignerer. Hun innser at hun ikke har annet å gjøre enn å reiser hjem til England.

Jessie Lipscomb skriver til sin høyt elskede lærer Auguste Rodin om et fotografi hun har tatt av ham i et speil. Hun forsikrer ham om at alle hun viser bildet til hjemme i England elsker det. Han ser bare litt trett ut på det, det er alt.

Paul Gauguin er tilbake i Paris. Han forsøker å tjene penger på å lage keramikk.

Kitty Kielland, som er Alexander Kiellands søster, får nyheten om at hennes gode venn Arne Garborg har giftet seg med Hulda Bergersen. Hulda er gravid allerede før bryllupet, og det tar seg ikke godt ut.

Det gjør vondt at Arne nå er en gift mann, for Kitty har nok hatt forhåpninger til at hennes gode kamerat med tiden skulle kunne bli noe mer enn en kamerat. Men hun gjør gode miner til slett spill.

Hans Jæger befinner seg, ifølge den dypt selvbiografiske boken han skal komme til å utgi om seks år, på denne datoen i Paris, i nærheten av Boulevard Clichy, oppløst i nervøse stemninger knyttet til den kontakten han har og ikke har med Oda Engelhart.

I Paris begynner EIffeltårnet å ta form. De fire bena som tårnet skal hvile på er nå ferdige. Det råder stor skepsis blant mange av byens innbyggere rundt dette monstrøse bygget, som bygges til den store verdensutstillingen kommende år, men som ikke er ment å skulle stå permanent.

Camille Claudels forhold til Rodin er blitt oppdaget av hennes familie. Alt raser for familien. Spesielt moren kan aldri tilgi henne den skandalen hun har påført dem. Fra og med denne datoen er det Rodin som betaler Camilles husleie. Hennes yngre bror Paul er svært opprørt over søsterens skandaløse kjærlighetsaffære. For to år siden har Paul konvertert til katolisismen, men han har holdt det hemmelig overfor familien. Camille på sin side mener at alt hun og broren har lært om religion er en vits. Hun har lest Renans blasfemiske skrift Jesu' liv.

Camille Claudel flytter sammen med Auguste Rodin inn i et atelier i 113 Boulevard d'Italie, som tidligere har vært tilholdssted for det kjente kjærlighetsparet Alfred de Musset og George Sand. De arbeider intenst sammen, og det er vanskelig å si hvem som påvirker hvem. Camille stiller ut sine skulpturer, og får anerkjennelse for dem.

Vincent van Gogh, som nå er 34 år gammel, forlater Paris og drar sørover i Frankrike. Han er en kraftig, bredskuldret mann, med frisk hudfarge, et muntert uttrykk i øynene og noe ytterst målbevisst i væremåten. Han er liten av vekst, har grønne øyne, rødt skjegg og fregner. Håret er også rødlig, akkurat som hos hans yngre bror Theo, som blir igjen i Paris.

Theo er kunsthandler, og det er et svært nært og fortrolig forhold mellom de to brødrene.

Victoria Benedictsson sitter i Paris og skriver i dagboken sin om hvordan hun, den bergtatte, kanskje nå snart er fri og ute blant sine egne igjen. Kanskje alt det andre bare har vært en vond drøm, slik den stadig tilbakevendende drømmen som hun har hatt siden ungdommen. Det er merkverdig, skriver hun; den drømmen har hun glemt helt til nå, den om at hennes fiende ble hennes venn. Først all angsten, og siden denne merkelige, herlige roen.

Hans Jæger er i Paris. Klokken er to om natten, han sitter full på en kafé. Etter hvert får han et dramatisk og opprivende møte med en prostituert.

I boken Syk Kjærlighet beskriver Jæger denne natten slik:

"Tre uker efter. (15de April 88.)

Hans Jæger har i et brev fra Oda Engelhart fått beskjed om at han på denne daoten klokken tolv skal stå parat ved hjørnet av Rue Faubourg Montmartre og Rue Drouot, ved uret. Så skal hun komme dit. Hun vil at de to gå inn på en liten absinth-kneipe som hun kjennner til. Det er planen. De to treffes faktisk, antakelig litt senere enn avtalt. Begjær og besettelse om å eie Oda og gi seg hen til henne stiger til nye høyder for Jæger. Etter dette oppholdet i Paris kommer Oda til å reise hjem til Kristiania, mens Christian reiser til København.

Blanche Wittmann, den berømte hysteriske pasienten, er på utlån fra professor Charcot på Salpêtrière-sykehuset til Hôtel-Dieu i Paris.

Her blir hun studert av doktor Jules Janet, som er en yngre bror at doktor Pierre Janet, som holder til i Nancy, og som Sigmund Freud ganske snart skal reise for å studere under noen uker. Jules Janet studerer Blanche med stor interesse.

I Paris har byggingen av Eiffeltårnet nå kommet til konstruksjonen av andre etasje.

Den danske kunstneren Christian Mourier-Petersen har nettopp flyttet fra Arles, hvor han har vært mye sammen med Vincent van Gogh, til Paris, hvor han har leid seg inn på et rom i leiligheten til Vincents bror Theo van Gogh på Montmartre.

Theo er kunsthandler med spesiell interesse for den moderne kunsten. Han har en stor samling av arbeidene til impresjonistene. Christian betaler leien med skisser.

Hans Jæger sitter i Paris og skriver til Oda Engelhart. Han forklarer henne hvorfor det vil være helt umulig for ham å leve i en kjærlighetstrekant med henne og Christian Krohg. Det vil være umulig for henne å elske ham, for han er syk, syk i hjernen, betror han henne, og hun ville jo i alle fall vært nødt til å forsørge ham, i den forfatningen som han ville komme til å være.

Theo van Gogh, Vincents bror, leier ut et værelse i ungkarsleiligheten sin i 54 rue Lepic på Montmartre i Paris til den unge danske maleren Christian Mourier-Petersen, som kjenner Vincent godt fra Arles, hvor de to var mye sammen.

I dag skriver Christian et brev hjem til København og sin venn, maleren Johan Rohde. Han beskriver det lille atelieret sitt som "smukt og hensigtmæssigt", selv om det er så overfylt av malerier som er stablet alle steder at Christian knapt kan røre seg uten å stikke ben eller armer gjennom uvurderlige impresjonistiske kunstverk.

I Paris har byggingen av Eiffeltårnet nå kommet forbi andre etasje i tårnet.