• Edouard Manet er død. Claude Monet har leid et hus for seg og sin elskede Alice og alle hennes barn. Her begynner han og Alice å anlegge sin fantastiske hage, som han skal komme til å male igjen og igjen i årene som kommer.

  • Paul Gauguin maler blant annet bildet Hage med snø i København og sin svigerinne Ingeborg Thaulow.

  • Ragna Nielsen og hennes mann Ludvig, som hun nå har vært gift med i snaut fire år, er denne våren på reise sydover i Europa til Italia, og legger veien om Paris. Her besøker de, som så mange andre skandinaver, ekteparet Jonas og Thomasine Lie.

    Ragna og Jonas blir gode samtalepartnere for hverandre. Og Jonas skal komme til å bli en viktig brevvenn og fortrolig for Ragna når hun etter hvert våger å ta bladet fra munnen i forhold til det ulykkelige ekteskapet hun lever i.

  • I Paris er svenske Axel Munthe, 26 år gammel, en av legene i staben hos nervelegen Charcot på Slapêtriêre-sykehuset. Munthe er svært opptatt av å forstå hva det er som foregår når en person blir hypnotisert. En av årsakene til denne interessen er at han selv av sine pasienter og andre blir regnet som en person som har evnen til å hypnotisere. I sin selvbiografi, som kommer til å utkomme i 1930 og blir svært popoulær, skal han komme til å skrive dette om hypnotismen, som er så mye diskutert for tiden:

  • Ragna Nielsen og ektemannen ankommer Paris, og besøker Jonas og Thomasine Lie. De har det hyggelig sammen. Her møter de sannsynligvis også Bjørnstjerne Bjørnson, som Ragna kjenner fra barndommen, da han besøkte hennes onkel Bernhard Dunker på Malmøya og i leiligheten i Kristiania.

  • Oscar Wilde er i Paris etter sin USA-turné og dyrker sin venn Robert Sherard. Han blir her til midten av mai.

  • Den svenske legen Axel Munthe har invitert til en vernissage-fest for norske kunstnere i Paris i forbindelse med Salongens åpning. Lorentz Dietrichson forsøker å holde en tale til ære for humaniteten, men det går ikke så bra:

    Kunstnerne bombarderer ham med kjøttbein og brødstykker, og knuser glasset hans, så vinen flyter utover klærne hans.

    Til slutt blir Dieterichson nødt til å forlate selskapet.

  • Henrik Ibsens sønn Sigurd er i Paris på egenhånd. Han går på teater og kunstutstillinger, men lengter også hjem til foreldrene. Han har sett Sarah Bernhardt spille.Han syns hun er meget spesiell, en personifikasjon på århundrets nervøsitet og energi, skriver han hjem.

    Han har også vært med på åpningen av Salongen. Han liker speiselt godt et maleri av Werenskiold som forestiller en eng med et rødmalt hus i bakgrunnen. Men hva nytter det med god teknikk, når dem ikke brukes til å illustrere en tanke? skriver han.

  • I Paris fylles forsiden av avisen Le Figaro av et angrep på legen Jean-Martin Charcot ved Salpêtrière- sykehuset, som er blitt så berømt for de offentlige, teater-liknende fremvisningene av hysteriske kvinnelige pasienter.

  • Paul Gauguin sier uten forvarsel til familien opp jobben sin som aksjemegler. Fra nå av vil han bare male bilder. Paul er gift med danske Mette, som er søster til en av Amalie Müllers nærmeste venninner, Ingeborg, som er gift med Frits Thaulow. Paul og Mette har fem barn sammen.

  • Bjørnstjerne Bjørnson er i Paris og skriver til Hegel at han nå er ferdig med første del av Over Ævne. Det er det mest storslagne har hittil har skrevet. Men han er pengelens, Hegel må sende mer penger! Det snart er hans og Karolines bryllupsdag, og da vil han gi henne en skinnbord til å sy nederst på kåpen han hadde med til henne fra Amerika, for den er for kort. Kan Hegel hjelpe med dette? Kåpen må være fin-fin, nemlig.

  • Camille Claudel er atten år gammel og får Auguste Rodin som lærer. De to innleder et stormende kjærlighetsforhold. Rodin er oppslukt av henne, og skriver hete brev til henne.

    Camille er for første gang representert på Société des Artistes français med en skulptur.

  • August Strindberg er i Paris, men det er en tung høst i storbyen; kanimene er gamle og ryker inn, og det er kaldt. Han får ikke til å skrive noe særlig. Han savner det svenske brennevinet, og ertesuppen.

    Han omgås med skandinaver som Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie. Han holder dem begge høyt.

  • Mette Gauguin føder sitt femte barn, Paul. Han skal etter hvert komme til å bli kalt Pola, og skrive flere bøker om sine foreldre. Paul Gauguin går gjennom en vanskelig periode for tiden: Han opplever at kunstnervennene i Paris har begynt å vende ham en kald skulder. Han og Mette tar med barneflokken og flytter til Rouen, der han mener de kan leve billigere, og han kan få dyrket sin kunst i fred. Mette støtter ham, men håper at tiden vil bringe ham til fornuft og få kunstgrillene ut av hodet på ham.

  • Camille Claudel blir Auguste Rodins elev. De to innleder et kjærlighetsforhold, men han avslutter ikke sitt tyveårige forhold til Rose Beuret, som han har barn med, og de to skal aldri komme til å flytte sammen.

    Camilles mor liker forholdet dårlig, og Camille bryter med familien. Camille Claudel er 20 år gammel, Auguste Rodin er 44. Hun er også hans modell, og inspirerer ham. Han er i ferd med å bli berømt nå.

  • Ragna Nielsen skriver til sin fortrolige venn Jonas Lie i Paris og rekapitulerer den forferdelige tiden hun har hatt i ekteskapet sitt. Det har bare fantes to måter å lindre den på, skriver hun. Enten å streife om ute i naturen og la den døyve tankene, eller å feste dem til papiret. Hun sender ham også en slags sammenfatning av ekteskapshistorien sin, som hun har skrevet i fjor. Hun håper Lie ikke syns det er ubeskjedent eller merkelig av henne å sende ham den. Hun vil bare at han skal forstå hvordan hun har hatt det.

  • Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Amalie Skram fra Paris. Han er glad for at det går bra med henne og Erik. Men han advarer henne -- har ikke Erik en tendens til å bli "hus-grin"? Det har han! Hun må passe seg for hun er nervøs, og det er Erik og, og det kan bli trøbbel. Og han gjør kjærlig narr av hvordan Amalie skirver flere sider i sitt brev om hvordan hun syns han tar feil, uten å gjøre oppmerksom på hva det er hun viser til. I det hele tatt fekter hun vindmølleaktig mot ting han ikke forstår hva er. Både Bjørnson og Karoline ler godt av dette.

  • Bjørnstjerne Bjørnson har fått nyss om at Amalie Skram har giftet seg med Erik Skram. Han skriver et hjertevarmt og inderlig brev til henne med lykkeønskninger for ekteskapet. Han kommer med en omfattende beskrivelse av personligheten hennes, lidenskapen og sanseligheten. Også den kjønnslige sanseligheten. Han skriver om Erik: «Vet han, at du er og søger din styrke i at at være en frygtelig sanselig natur, i mat, i farver, i drik, i kønslyst og later om om du ikke er det!

  • Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Amalie Skram at han ikke har lest og ikke vil lese John Paulsens Moderne Damer, som har Amalie som modell for den kvinnelige hovedperosnen, som er fremstilt som en manipulator av menn, og som Amalie har gått fra konseptene på grunn av. Bjørnson råder henne til å være snil lmot Paulsen, som nå er dypt ulykkelig og redd og i ferd med å gå i hundenepå grunn av denne saken.

  • Auguste Rodin har fått et oppdrag om å lage skulpturen Borgerne av Calais. Han arbeider også intenst med det store bestillingsverket Helvetes porter. Han har et presserende behov for assistenter nå, og ber sine studenter Camille Claudel og Jessie Lipscomb om å arbeide sammen med ham i atelieret i Dépot des Marbres. Her er arbeidsforholdene nokså enkle; gipsflekker på veggene, en gammel og dårlig jernovn, kald fuktighet som strømmer ut fra alle skulpturene i fuktig leire innpakket i fuktige tøyfiller, og halvferdige former av hoder, armer og ben.

  • Den franske nevrologen Jean-Martin Charcot holder en serie forelesninger i Paris der han demonstrerer hvordan hypnose kan brukes i behandlingen av hysteri. Metoden vekker stor oppmerksomhet. Hans prosjekt på denne tiden er å etablere en anatomisk basis for hysteri. En av de som følger forelesningene med intens oppmerksomhet er Sigmund Freud.

  • Bjørnstjerne Bjørnson er preget av sykdom og motgang. Han er nå 53 år gammel. Karoline lider av tiltakende døvhet, og i familien er det ufred: Karoline tar parti for sin svigerdatter Jenny Sandberg, som deres sønn Bjørn nå vil skille seg fra. Striden tar hardt på begge de to. Datteren Bergljot står på Karolines side, og Karoline reiser til Paris for å bo sammen med henne. Dette året utkommer Bjørnstjernes stykke Geografi og kjærlighed, men det møter krass kritikk. Frits Thaulow brevveksler med ham, og gir sin støtte. Frits' mor er også engasjert i debatten.

  • I Paris skriver forfatteren Octave Mirbeau en artikkel der han beskriver sin egen tid som en tidsalder av nervøse sykdommer. Det er disse som utgjør motivene bak viktige hendelser, og det er dette vitenskapen er besatt av å forstå, skriver han.

    Han mener at dette århundret ikke er Victor Hugos århundre, og heller ikke Napoleons århundre, men nevrologen Charcots århundre. Han beskriver hva som foregår under Charcots forelesninger og demonstrasjoner med de delvis avkledte og hypnotserte hysteriske kvinnene i sykehusteatret hans på Salpêtrière-sykehuset her i Paris.

  • Leis Schjelderup, som er en av Amalie Skrams bekjente og har malt et portrett av henne, oppholder seg i Bergen. Hun utgir boken Farveskitser, og maler et portrett av redaktøren i Bergens Tidende, Olav Lofthus, en kjent person i Bergen, og en av Amalies venner.

    De to blir gode venner. Lofthus prøver å hjelpe Leis økonomisk, og overtaler henne til å skrive korrespondanser for Bergens Tidende fra Paris, noe hun gjør en periode.

  • Søren Krøyer reiser til Paris sammen med Michael Anker og Viggo Johansen. Han tar følge med sine venner til Amsterdam, og så går ferden videre til årets opphold på Skagen. Herfra skriver han et brev til fostermoren i København for at hun skal sende ham penger til et fotoapparat.

  • Edvard Munch ankommer Paris fra Antwerpen, hvor han har sett den store verdensutstillingen, hvor Norge er representert med over 50 kunstnere.

    Også Munch har med et bilde. Det er Christian Krohg som har fått oppdraget med å henge opp utstillingen, og han har vært nokså systematisk i å favorisere de moderne friluftsmalerne, fremfor den tradisjonelle, atelierbaserete arbeidsmåten, «düsseldorferne». Det er det blitt mye brudulje ut av.

    Munch har vært alvorlig syk denne våren.

  • Sigmund Freud reiser til Paris for å studere under den franske legen Jean-Martin Charcots berømte tirsdagsforelesninger, med spektakulære fremvisninger i eksempler på hypnose og hysteri. Her skal han komme til å bli frem til februar 1886.

    På veien stopper han for å besøke sin forlovede Martha Bernays og hennes mor.

  • Rose Beuret og Auguste Rodins sønn Auguste innrulleres i hæren. Han er tyve år gammel. Det er ikke mange av Rodins venner som får treffe ham. Han dukker bare opp til måltidene når det er gjester til stede. Forfatteren Octave Mirbeau beskriver ham som en underlig gutt, med merkelige øyne og en morders hode. Han sier aldri et ord og tilbringer all sin tid ved festningene har lager, han tegner soldatrygger som faren noen ganger finner geniale.

  • Auguste Rodin får besøk av forfatteren Edmond de Goncourt i sitt atelier i Paris. Forfatteren beskriver kunstneren som en mann med kraftig nese, klare blå øyne under unormalt røde øyelokk, langt, gulaktig skjegg, svært kortklippet hår, et rundt hode som utstrålte en vennlig form for stahet.

    Han ser ut slik man kunne tenke seg at en av Jesu' disipler ville sett ut, kombinasjon av sjenanse og autoritet, han opptrer høflig, reservert, skriver Goncourt. Han er dessuten svært nærsynt.

  • Hulda Bergersen er en ung kvinne i Kristiania som jobber som butikkjomfru, tilhører et radikalt og frisinnet miljø og er engasjert i målsaken. Nå sitter hun i lokalene til anarkistavisa Fedraheimen i Møllergata og leser et brev fra Paris, fra forfatteren Arne Gaborg, som hun så vidt har truffet om høsten.

  • Paul Cezannes vennskap med Emil Zola, som har vart siden barndommen, går over styr. Zola har brukt Cezanne som modell i romanen L'Oeuvre. Der blir Cezanne fremstilt som en mislykket kunstner, ja hele impresjonistmiljøet fremstår som forfeilet i romanen. Cezanne tar dette svært tungt. Han føler seg sveket av vennen sin.

  • Harriet Backer blir tildelt Statens kunstnerstipend og oppholder seg i Paris frem til 1888. Hun tilhører kunstnerkretsen rundt Jonas og Thomasine Lie. Om sommeren er hun i Norge.

  • Auguste Rodin får besøk av forfatteren Edmond de Goncourt i sitt atelier i Paris. Forfatteren beskriver kunstneren som en mann med kraftig nese, klare blå øyne under unormalt røde øyelokk, langt, gulaktig skjegg, svært kortklippet hår, et rundt hode som utstrålte en vennlig form for stahet. Han ser ut slik man kunne tenke seg at en av Jesu' disipler ville sett ut, kombinasjon av sjenanse og autoritet, han opptrer høflig, reservert. Han er svært nærsynt.

  • Vincent van Gogh flytter inn hos sin bror Theo på Montmartre. Han blir kjent med malerne Emile Bernard og Henri de Toulouse-Lautrec.

    Broren Theo og den originale kunsthandleren Père Tanguy presenterer ham dessuten for flere andre toneangivende kunstnere.

  • Paul Gauguin skriver bitre og anklagende brev til sin kone Mette i København fra Paris. Han har fått det for seg at han er blitt kastet ut fra sitt hjem. Sønnen Clovis, som han har tatt med seg, har fått vannkoppper, og han har ingen penger å betale legeregningen for. I sin fortvilelse har han tatt jobb som plakatklistrer for et selskap som lager jernbanereklame på Gare de l’Est, som ligger ikke langt unna der han og Clovis bor.

  • Arne Garborg reiser hjem fra Paris til Kristiania. Kitty Kiellands, hans nære venninne, sørger. Hun skriver til venner i Kristiania, Sofie og Erik Werenskiold, at nå får de overta ham og være snille mot ham. Han er et så sørgmodig og fint menneske, og hun vil så gjerne at han skal kunne være lykkelig i verden, skriver hun.

    Hun syns Erik Werenskiold burde male Arne. Men da må han gjøre ham fin, understreker hun; med høy pariserhatt og vårfrakk.

    Det ville vært til stor nytte for Garborg dersom man hjemme i Norge kunne vite hvor fint menneske han er, tror hun.

  • Paul Gauguin skriver hjem til sin kone Mette i København at han er blitt tilbudt en ganske god stilling i Madrid. Men han kommer ikke til å takke ja til jobben.

  • Søren Krøyer tilbringer våren i Paris. Deretter følger et seks ukers opphold i Pyreneene. Vinteren tilbringer han i København.

  • Camille Claudel forlater sin elsker Auguste Rodin i Paris for å tilbringe sommeren sammen med venninnen Jessie Lipscomb i England. Hun skal være borte helt til september. Rodin er vill av lengsel etter henne, og sender intense brev med kjærlighetserklæringer via Jessie. Etter en stund reiser han etter dem, under dekke av å skulle besøke en student i London. Forholdet mellom Camille og Auguste er anspent nå, siden Rodin lever sammen med Rose Beuret, som han har en sønn med. Han sender Rose til venner på landet.

  • Camille Claudel returnerer til Paris etter en lang sommer på besøk hos venner i England. Hun skriver til sin venninne Jessie at hun gråt hele veien hjem. De to venninnene har en avtale om å tenke på hverandre klokken åtte om kvelden den første i hver måned. De skal tenke på en vakker kveldstur de har tatt sammen, i måneskinn og med mørke båter på vannet.

  • Alexander Kiellands familie ankommer Paris. Fortellingen Sne og lystspilet tre par kommer ut.

  • Auguste Rodin skriver en kontrakt som han gir til Camille Claudel. Av den fremgår det at han lover å støtte og beskytte henne på alle måter han kan, og å introdusere henne for sine innflytelsesrike venner i kunstverden. Han lover også at han ikke skal ha noen andre elever enn henne. Han lover videre at de i mai skal reise sammen til Italia, hvor de skal leve sammen i seks måneder. Etter det lover han å gifte seg med henne. Og han skal helt holde seg fra alle andre kvinner, og heller ikke bruke noen av de modellene han er vant til å bruke.

  • Auguste Rodin skriver en kontrakt som han gir til Camille Claudel. Av den fremgår det at han lover å støtte og beskytte henne på alle måter han kan, og å introdusere henne for sine innflytelsesrike venner i kunstverden. Han lover også at han ikke skal ha noen andre elever enn henne. Han lover videre at de i mai skal reise sammen til Italia, hvor de skal leve sammen i seks måneder. Etter det lover han å gifte seg med henne. Og han skal helt holde seg fra alle andre kvinner, og heller ikke bruke noen av de modellene han er vant til å bruke.

  • Blanche Wittmann er i dag gjenstand for nye eksperimenter på Salpêtrière-sykehuset i Paris. Utgangspunktet er et eksperiment man har utført gjentatte ganger på henne: Først er hun blitt hypnotisert av en av legene, så blir det lagt metallstykker på den side av kroppen hennes som er lammet. Da kommer og følsomheten tilbake på det stedet som har vært i kontakt med metallet, samtidig som tilsvarende sted på den andre siden av kroppen lammes. Dette fenomenet er man etter hvert blitt kjent med, det kalles overføring.

  • Blanche Wittmann er i dag gjenstand for nye eksperimenter på Salpêtrière-sykehuset i Paris. Utgangspunktet er et eksperiment man har utført gjentatte ganger på henne: Først er hun blitt hypnotisert av en av legene, så blir det lagt metallstykker på den side av kroppen hennes som er lammet. Da kommer og følsomheten tilbake på det stedet som har vært i kontakt med metallet, samtidig som tilsvarende sted på den andre siden av kroppen lammes. Dette fenomenet er man etter hvert blitt kjent med, det kalles overføring.

  • Paul Gauguin reiser tilbake til Paris fra Bretagne der han har vært sammen med Emile Bernard. På Montmartre treffer han Vincent van Gogh.

    Vincents bror Theo er en kjent kunsthandler i byen, og godt orientert i den nye kunsten. Gauguin ser bildene til impresjonistene Monet, Pisarro og Degas. Sammen med kunstnervenner organiserer Van Gogh små utstillinger på billige kafeer i Boulevard de Chlichy.

  • Paul Gauguin er syk og ligger for tiden på sykehus i Paris. Han forsøker å unngå maleren Pisarro, men er blitt kjent med Degas på restauranten La Nouvelle Athenes, der kunstnere omgås.

  • Paul Gauguin skriver et bittert brev til sin kone Mette, som er Amalie Skrams venninne, der han forteller at han har vært innlagt på sykehus i 27 døgn på grunn av revmatisme i ryggen.

    Sønnen Clovis, som Paul insisterte på å ta med seg i Paris da han forlot resten av familien i København, har ikke sko på bena, og ingen leker for julen. Men man vender seg til alt, mener Paul.

    Han lager keramikk som vennen Èmile Schuffenecker mener er mesterverker. Han er svært misunnelig på Mette, som han mener lever et velsignet liv i Danmark, mens han selv og Clovis må sulte.

  • Camille Claudel, som nå er 23 år gammel, arbeider sammen med Rodin i hans atelier i Paris. Rodin er 47 nå. De to kunstnerne påvirker hverandre sterkt, og gjør også en reise sammen til Touraine. Camille  maler også noen oljemalerier. Men forholdet mellom de to er komplisert; Auguste lever sammen med Rose, moren til sin sønn. Han er imidlertid ikke gift med Rose.

  • Victoria Benedictsson reiser til Paris. Hun utgir også romanen Fru Marianne, der hun legger frem et rousseausk program og med innlevelse beskriver en kvinne som underkaster seg bondesamfunnets konservative idealer.

  • Kitty Kielland maler Arne Garborg som sitter i hennes og Harriet Backers atelierleilighet i Paris og leser et manuskript. Det ser ut til å være en kvistleilighet. Han har svart dress og hvit skjorte. 

    På det svarte, runde bordet med dreide ben ved siden av den lyserøde lenestolen han sitter i står en vase med påskeliljer, en vannkaraffel, et glass, et blekkhus, en penn og noen papirer, et åpnet brev. Vinduet i bakgrunnen har blondegardiner, det står en stor grønn potteplante på en pidestall i hjørnet. Rett over Garborgs hode sitter en rød og grønn papegøye og stirrer ned på ham.

  • Laura Marholm tilbringer våren i den skandinaviske kolonien i Paris og omgås med Victoria Benedictsson, som liker henne svært godt. I november utkommer Lauras ektemann Ola Hanssons Sensitive Amorosa.

  • I Paris har det den siste tiden har det vært mye oppmerksomhet rundt fenomenet doble personligheter. I år kommer det ut en bok om fenomenet, skrevet på bakgrunn av erfaringene til doktor Azam fra Bourdeaux. Han har over lang tid studert en av sine egne pasienter, en hysteriker fra Bourdeaux som i den medisinske litteraturen får navnet Felida X, som han har fulgt i over tretti år, helt siden hun var 32.

  • Jean-Martin Charcot, som er en svært berømt nervelege i Paris, fyller førstesiden på det franske magasinet Revue Illustrée foran en illustrasjon som viser en rekke hysteriske positurer som kvinnelige pasienter ved hans sykehus i Paris inntar.

    Han poserer som om han skulle være en kunstner foran sitt verk. Bildene av de hysteriske kvinnene får stor utbredelse, og skal også komme til å påvirke mange av tidens kunstnere

  • Vincent van Gogh Stiller ut ti malerier på Salon des Indépendants i Paris.

  • Vincent van Gogh får se japanske fargetresnitt på en liten utstilling på en kafé. Han blir svært tiltrukket av den livlige energien i disse bildene, og hans eget billeduttrykk forandrer seg. Friere penselstrøk, og sterkere og klarere farger.

     

  • I Paris begynner man gravearbeidet til fundamentet til det som skal bli Eiffeltårnet. Byggingen av tårnet skal komme til å ta drøyt to år til sammen, og bli den store attraksjonen i forbindelse med den store verdensutstillingen som skal arrangeres her i 1889.

  • Camille Claudel er i et tirrelig og anspent humør for tiden. Hun er svært misfornøyd med sin britiske venninne Jessie Lipscomb, som hun tidligere har delt atelier med, og som hun mener snyter henne for penger og forteller usannheter. Når Jessie nå ankommer Paris fra England for å gjenoppta sine studier hos Rodin, får hun gjort det klart at hun ikke lenger er ønsket som elev. Han har nemlig lovet Camille at han ikke skal ha andre elever enn henne.

  • Kitty Kielland har det ikke godt. Hun skriver til sin kjære venn Arne Garborg om hvordan hun opplever at det som i utgangspunktet er hennes varme og sterke velvilje for et menneske utvikler seg til å bli en aggressiv makt. Hun blir mer og mer overbevist om at vennskapet med Arne må være over.

  • Paul Gauguin skriver et brev til sin kone Mette der han forteller at han kommer til å ta postbåten til Amerika om en måned, og at hun derfor må komme og hente deres sønn Clovis og ta ham med tilbake til Danmark.

    Han vil sende en fullmakt slik at hun kan heve arven etter hans onkel, som nå er død, forteller han. Han føler at han må vekk fra Paris for enhver pris; denne byen er er en ørken for en fattig mann.

    Mette rekker så vidt ned til Paris dagen før han reiser. De har et kort møte, og Mette tar Clovis med seg hjem til København.

  • Maleriet "Une leçon clinique à la Salpêtrière" av den franske maleren Pierre Aristide André Brouillet blir utstilt i Paris. Bildet viser en konstruert scene basert på observasjon av en vitenskapelig demonstrasjon som den franske nevrologen Jean-Martin Charcot gjør på sykehuset Salpêtrière i Paris. Emnet er hypnose og hysteri, og Charcot demonsterer med pasienten Marie "Blanche" Wittman.

  • Maleriet "Une leçon clinique à la Salpêtrière" av den franske maleren Pierre Aristide André Brouillet blir utstilt i Paris. Bildet viser en konstruert scene basert på observasjon av en vitenskapelig demonstrasjon som den franske nevrologen Jean-Martin Charcot gjør på sykehuset Salpêtrière i Paris. Emnet er hypnose og hysteri, og Charcot demonsterer med pasienten Marie "Blanche" Wittman.

  • Christian Krohg vekker oppsikt i Malmø med sitt maleri av Albertine i politilegens venteværelse. Erik Skram skriver i brev til Amalie Skram:

    «Idag har Carl Madsen skrevet en Artikel om Kroghs Billede i Politiken, jeg har ikke læst den, jeg ser blot, at han råder alle Venner af Kunst til at tage over til Malmø i denne Uge for at se på Billedet. Får jeg Råd gør jeg det. Husk at Du kan købe Politiken i Kristiania i Aviskioskerne.»

  • Jean-Martin Charcot, som er en svært berømt nervelege i Paris, fyller førstesiden på det franske magasinet Revue Illustrée foran en illustrasjon som viser en rekke hysteriske positurer som kvinnelige pasienter ved hans sykehus i Paris inntar. Han poserer som om han skulle være en kunstner foran sitt verk. Bildene får stor utbredelse, og kommer også til å påvirke kunstnere.

  • Camille Claudel bryter det lange vennskapet hun har hatt med sinn britiske venninne Jessie Lipscomb. Det har lenge vært knute på tråden mellom dem. Camille mener at Jessie har oppført seg upassende ved å gi timer i skulpturering til kvinnelige britiske elever i deres felles atelier. Og Jessie resignerer. Hun innser at hun ikke har annet å gjøre enn å reiser hjem til England.

  • Jessie Lipscomb skriver til sin høyt elskede lærer Auguste Rodin om et fotografi hun har tatt av ham i et speil. Hun forsikrer ham om at alle hun viser bildet til hjemme i England elsker det. Han ser bare litt trett ut på det, det er alt.

  • Camille Claudel har hatt et strevsomt år i atelieret sitt i Paris. De lange timene med hardt arbeid tar på, og i perioder er hun både fysisk og mentalt utslitt. Rodins løfte om å ta henne med til Italia på en kjærlighetsreise er det ikke blitt noe av, og er hun svært skuffet over. Bryllupet han har lovet henne, ser det heller ikke ut til å bli noe av.

    Men nå åpner det seg endelig en mulighet for at de to kan reise sammen til Loire-dalen, til slottet Islette i Azay-le-Rideau. Hit skal de komme tilbake flere ganger, både sammen og hver for seg. Her kommer de til å være lykkelige.

  • Paul Gauguin er tilbake i Paris. Han forsøker å tjene penger på å lage keramikk.

  • Hans Jæger har reist til Paris for å slippe unna fengselsstraffen i forbindelse med Fra Kristianiabohemen. Når Oda Engelhart får høre det, blir hun svært opprørt og ulykkelig. Hun skriver et brev til Jæger om hvordan hun føler det.

    I boken Syk Kjærlighet, der Oda har fått navnet Vera, beskriver Jæger brevet og sin reaksjon på det slik:

    "BREV FRA VERA

    Lørda aften

  • Kitty Kielland, som er Alexander Kiellands søster, får nyheten om at hennes gode venn Arne Garborg har giftet seg med Hulda Bergersen. Hulda er gravid allerede før bryllupet, og det tar seg ikke godt ut.

    Det gjør vondt at Arne nå er en gift mann, for Kitty har nok hatt forhåpninger til at hennes gode kamerat med tiden skulle kunne bli noe mer enn en kamerat. Men hun gjør gode miner til slett spill.

  • Hans Jæger er kommet til Paris. I boken Syk Kjærlighet beskriver han denne dagen slik:

    "Tre uker efter. (15de december 87).

    Jei er flyttet op i et lite smalt smug som strax nedenfor munder ut paa Boulevard Clichy. Der bor jei i en liten portnerstue, litt større enn et hunnehus, som ligner en liten kahyt og staar for sei sell alene, fremme ve ingangen til den lille plassen foran huset.

  • Hans Jæger befinner seg, ifølge den dypt selvbiografiske boken han skal komme til å utgi om seks år, på denne datoen i Paris, i nærheten av Boulevard Clichy, oppløst i nervøse stemninger knyttet til den kontakten han har og ikke har med Oda Engelhart.

  • Kitty Kielland skriver brev til Vilhelmine Ullmann, sin gamle venninne, om kvinnesaken. Men like mye handler brevet om hennes egen smerte etter at Arne Garborg har giftet seg med Hulda. Vilhelmine har skrevet til henne at hun hevder for sterkt den naturlige trangen til kjærlighet og et kjærlighetsliv, men Kitty forklarer at de to nok aldri vil kunne se likt på den saken; Vilhelmine er rik i forhold til kjærligheten, mens Kitty selv er fattig.

  • Vincent van Gogh ser en utstilling i Paris som hans bror Theo har organisert, med blant annet bildene til Paul Gauguin og Edgard Degas

  • Camille Claudel flytter sammen med Auguste Rodin inn i et atelier i 113 Boulevard d'Italie, som tidligere har vært tilholdssted for det kjente kjærlighetsparet Alfred de Musset og George Sand. De arbeider intenst sammen, og det er vanskelig å si hvem som påvirker hvem. Camille stiller ut sine skulpturer, og får anerkjennelse for dem.

  • I Paris begynner EIffeltårnet å ta form. De fire bena som tårnet skal hvile på er nå ferdige. Det råder stor skepsis blant mange av byens innbyggere rundt dette monstrøse bygget, som bygges til den store verdensutstillingen kommende år, men som ikke er ment å skulle stå permanent.

  • Camille Claudels forhold til Rodin er blitt oppdaget av hennes familie. Alt raser for familien. Spesielt moren kan aldri tilgi henne den skandalen hun har påført dem. Fra og med denne datoen er det Rodin som betaler Camilles husleie. Hennes yngre bror Paul er svært opprørt over søsterens skandaløse kjærlighetsaffære. For to år siden har Paul konvertert til katolisismen, men han har holdt det hemmelig overfor familien. Camille på sin side mener at alt hun og broren har lært om religion er en vits. Hun har lest Renans blasfemiske skrift Jesu' liv.

  • Camille Claudels forhold til Rodin er blitt oppdaget av hennes familie. Alt raser for familien. Spesielt moren kan aldri tilgi henne den skandalen hun har påført dem. Fra og med denne datoen er det Rodin som betaler Camilles husleie. Hennes yngre bror Paul er svært opprørt over søsterens skandaløse kjærlighetsaffære. For to år siden har Paul konvertert til katolisismen, men han har holdt det hemmelig overfor familien. Camille på sin side mener at alt hun og broren har lært om religion er en vits. Hun har lest Renans blasfemiske skrift Jesu' liv.

  • Hans Jæger er i Paris Han ligger i sitt lille, mørke losji, som han kaller kahytten og skriver brev til sin venn Christian Krohg (som har fått navnet Bjørck i teksten under). Han kjeder seg. Han skriver om hvordan det er å leve i Paris. Han prøver å beskrive alt så nøyaktig han kan.

    "Fjorten dage senere. (2den Januar 1888)

    Brev til Bjørck

    Kjære Bjørck!

  • Vincent van Gogh, som nå er 34 år gammel, forlater Paris og drar sørover i Frankrike. Han er en kraftig, bredskuldret mann, med frisk hudfarge, et muntert uttrykk i øynene og noe ytterst målbevisst i væremåten. Han er liten av vekst, har grønne øyne, rødt skjegg og fregner. Håret er også rødlig, akkurat som hos hans yngre bror Theo, som blir igjen i Paris.

    Theo er kunsthandler, og det er et svært nært og fortrolig forhold mellom de to brødrene.

  • Hans Jæger skriver brev fra Paris, der han i følge boken Syk kjærlighet, som han skal utgi om seks år, vandrer rundt i svart fortvilelse og lengter etter Oda Engelhart, at han har hørt fra en av de norske kunstnerne som befinner seg i byen at Oda har måttet flyttet hjem til sin far, og at henne mann har overtatt de to barna, BA og Sascha.

    Jæger skriver brev til Oda og spør om det er sant. I boken Syk Kjærlighet gjengir Jæger brevet slik:

    "En maaned efter. (5te Februar 1888.)

    BREV TIL VERA:

    Paris.

    «Kjære fru Vera!

  • Hans Jæger, som er i Paris, får brev fra Oda. I boken Syk Kjærlighet beskriver Jæger brevet, denne dagen og sin reaksjon på brevet slik:

    "Fem uker efter. (25de Marts 88.)

  • Victoria Benedictsson sitter i Paris og skriver i dagboken sin om hvordan hun, den bergtatte, kanskje nå snart er fri og ute blant sine egne igjen. Kanskje alt det andre bare har vært en vond drøm, slik den stadig tilbakevendende drømmen som hun har hatt siden ungdommen. Det er merkverdig, skriver hun; den drømmen har hun glemt helt til nå, den om at hennes fiende ble hennes venn. Først all angsten, og siden denne merkelige, herlige roen.

  • Hans Jæger er i Paris. Klokken er to om natten, han sitter full på en kafé. Etter hvert får han et dramatisk og opprivende møte med en prostituert.

    I boken Syk Kjærlighet beskriver Jæger denne natten slik:

    "Tre uker efter. (15de April 88.)

  • Paul Gauguin opplever endelig at en kritiker skriver anerkjennende om ham i et fransk kunsttidsskrift: Felix Feneon skriver i en samleomtale i La Revue Independante av bilder i Theo van Goghs kunstsamling at det er verdt å merke seg denne nye kunstneren Gauguin. En egen utstilling av hans bilder vil kunne vise hvilken kraftfull og enestående kunstner han er, skriver han.

    Men det skal ennå gå et år før bildet blir solgt.

  • Hans Jæger har i et brev fra Oda Engelhart fått beskjed om at han på denne daoten klokken tolv skal stå parat ved hjørnet av Rue Faubourg Montmartre og Rue Drouot, ved uret. Så skal hun komme dit. Hun vil at de to gå inn på en liten absinth-kneipe som hun kjennner til. Det er planen. De to treffes faktisk, antakelig litt senere enn avtalt. Begjær og besettelse om å eie Oda og gi seg hen til henne stiger til nye høyder for Jæger. Etter dette oppholdet i Paris kommer Oda til å reise hjem til Kristiania, mens Christian reiser til København.

  • Christian Krohg (som har fått navnet Bjørck i teksten under) er i Paris sammen med Oda Engelhart. Hans sender telegram til Hasn Jæger og inviterer ham til å møtes.

    I boken Syk Kjærlighet gjengir Jæger telegrammet

    "Tre uker efter (9de Mai 88)

    CARTE TÉLÉGRAMME

     Kjære ven.

    Vi spiser idag i den store Duvallen ligeved Palais-Royal kl. 1, sansynlivis nedenunder. Forresten bor jei i Rue Monthyon (tværgade til Rue Faubourg-Montmartre) men det maa du ikke fortælle til noen, jei er her incognito. Hvis vi ikke træffes læg brev i Regencen.

  • Blanche Wittmann, den berømte hysteriske pasienten, er på utlån fra professor Charcot på Salpêtrière-sykehuset til Hôtel-Dieu i Paris.

    Her blir hun studert av doktor Jules Janet, som er en yngre bror at doktor Pierre Janet, som holder til i Nancy, og som Sigmund Freud ganske snart skal reise for å studere under noen uker. Jules Janet studerer Blanche med stor interesse.

  • Oda Engelhart skriver til Hans Jæger. Hun og Christian Krohg er på vei hjem fra Paris. I boken Syk Kjærlihet beskriver Jæger brevet slik:

    "Fjorten dage senere (24de Mai 88)

    Naa er jei naad ombôr i Alfa — au revoir kjære kjære Dem Hans Jæger — jei kan ikke glemme det bedrøvete ansigte Deres, aldri aldri! Di maa la mei faa se Dem igjen — hører Di — husk paa det er synn paa mei ossaa.

    M’ami bien aimé,

    Deres Vera.

    Husk paa at jei dør af sorg hvis jei ikke faar se Dem."

  • I Paris har byggingen av Eiffeltårnet nå kommet til konstruksjonen av andre etasje.

  • Hans Jæger er i Paris og lengter etter Oda Engelhart, som har reist hjem til Kristiania. I boken Syk Kjærlighet beskriver Jæger brevet han skriver og denne dagen slik:

    "BREV TIL VERA

    Et kvarter efter at Di reiste.

  • Den danske kunstneren Christian Mourier-Petersen har nettopp flyttet fra Arles, hvor han har vært mye sammen med Vincent van Gogh, til Paris, hvor han har leid seg inn på et rom i leiligheten til Vincents bror Theo van Gogh på Montmartre.

    Theo er kunsthandler med spesiell interesse for den moderne kunsten. Han har en stor samling av arbeidene til impresjonistene. Christian betaler leien med skisser.

  • Hans Jæger skriver til Oda Engelhart:

    "Dagen efter (Freda 8de juni 88).

    Kjære — hvor den gjore mei ont den lille lappen Di sente mei. Men naa har Di faat breve mit ikke sant, og saa forstaar Di at jei aldri har villet være slem, aldri villet være væmmeli mot Dem, men at jei kunne jo ikke skrive før — og naa kan jei heller ikke skrive, for jei venter, aah hvor jei venter paa aa faa vite hva intryk breve mit har gjort paa Dem, og hvordan Di naa føler likeoverfor mei.

    Deres

    Hans Jæger.

  • Victoria Benedictsson er i Paris. Hun har reist hit fra København, men hun har det ikke godt, og hun angrer bittert på at hun har latt seg overtale til å komme hit. Hun lurer på om dette vil være det rette stedet å dø på, og om kanskje det rette tidspunktet vil være nå i natt.

  • Hans Jæger sitter i Paris og skriver til Oda Engelhart. Han forklarer henne hvorfor det vil være helt umulig for ham å leve i en kjærlighetstrekant med henne og Christian Krohg. Det vil være umulig for henne å elske ham, for han er syk, syk i hjernen, betror han henne, og hun ville jo i alle fall vært nødt til å forsørge ham, i den forfatningen som han ville komme til å være.

  • Theo van Gogh, Vincents bror, leier ut et værelse i ungkarsleiligheten sin i 54 rue Lepic på Montmartre i Paris til den unge danske maleren Christian Mourier-Petersen, som kjenner Vincent godt fra Arles, hvor de to var mye sammen.

    I dag skriver Christian et brev hjem til København og sin venn, maleren Johan Rohde. Han beskriver det lille atelieret sitt som "smukt og hensigtmæssigt", selv om det er så overfylt av malerier som er stablet alle steder at Christian knapt kan røre seg uten å stikke ben eller armer gjennom uvurderlige impresjonistiske kunstverk.

  • Søren Krøyer feirer sin 37-årsdag i Skagen med stor festivitas. Han gjør ferdig sitt storslåtte maleri «Hip, hip Hurra!». Han gjennomgår også en streng kur mot syfilis for tiden, hvor han får kvikksølv.

  • I Paris har byggingen av Eiffeltårnet nå kommet forbi andre etasje i tårnet.

  • Paul Gauguin får hjelp av Vincent van Goghs bror Theo til å stille ut bildene sine og noe keramikk han har laget som har vakt en del oppmerksomhet, i Paris på en separatutstilling på Montmartre.