Galleri
-
August Strindberg er mye sammen med Paul Gauguin, som er nabo med ekteparet Ida og William Molard på Rue Vercingétorix 6 i Paris. Ekteparet er en slags uformelt samlingspunkt for radikale kunstnere.
Andre kunstnere som kommer hit er den modernistiske komponisten Frederick Delius og plakatkunstneren Alphonse Mucha, en av pionerene innenfor den nye l'Art nouveau-stilen.
-
August Strindberg har suksess med stykket Fadren i Paris.
Han har fulgt prøvene, men er ikke til stede på preimieren. Regissøren Lugné-Poé er en radikal intellektuell som har nært alliert med modernistiske talsmenn fra andre kunstarter, særlig malere: Maximilien Luce, om er pointilist og venn med Signac og Pisarro, Félix Valloton (som lager programmet til premieren) tilhører den avatgardistiske kunstnergruppen Les Nabis.
-
Frits Thaulow skriver et opprømt brev til Auguste Rodin om at han ikke har kunnet sove om natten fordi han har lest Zolas Lourdes. Boken har gjort voldsomt inntrykk.
-
August Strindberg bryter med sine venner Albert Langen og Willy Grétor, som han mistenker er innblandet i en kusnforfalskningsaffære som vekker oppmerksomhet i Paris. Han trekker seg tilbake fra premieren på Fadren og forteller at han føler seg syk, og at han har god grunn til å oppsøke enomheten.
De svarte og blødende hendene hans, resultatet av hans kjmeiske eksperimenter, hindrer ham fra å kle på seg. Han føler seg hånet en av gruppe studenter og prostituerte på gaten, og bekymrer seg for hvordan han skal få betalt husleien.
-
Knut Hamsun er blitt kjent med Hans Kinck og hans kone (de er nygifte) i Paris. Han setter svært stor pris på denne mannen, som han skriver brev til. Kinck har foreslått at de skal være Dus, og det vil Hamsun gjerne.
Han forteller om skrivingen sin at han har slått opp en svær deig, men er kommet til at han nok må dele den opp og gjøre flere av den. Han har ikke nok penger til to års arbeid, ja ikke engang til ett år.
-
August Strindberg får publisert artikkelen Hva er det moderne? La revue blanche i Paris. Tidsskriftet skriver i en introduksjon at de finner det interessant å trykke artikler av forfatteren som har skrevet stykket Fadren.
-
August Strindberg tilbringer julaften sammen med den svenske malerinnen Ida Molard og hennes mann William i Paris. Paul Gauguin har sitt atelier i samme hus som dem, og de to treffes her. De skal komme til å ha mye kontakt denne vinteren og våren.
-
Paul Gauguin blir dette året fotografert i atelieret til sin tsjekkiske kunstnervenn venn Alphonse Mucha mens han spiller på et lite husorgel iført hvit skjote og rutete, elegant dressjakke.
Han er uten bukser, glattbarbert, og med en impinerende og velpleid bart. Håret er mørkt og kortklippet, hårfestet har flyttet seg en del bakover på skallen. De hvite, store skjorteflakene henger løst ned over krakken han sitter på ved orgelet. Krakken er plasert på et stort skinn. De nakne bena hans er hvite og spinkle. Føttene smale.
-
August Strindberg prøver denne våren å frigjøre seg fra kone og barn ved å søke tilflukt hos den myke og moderlige Madame Lecaine. Han syns hun er en hetære og madonna i en og samme person. Gauguin advarer ham imidlertid mot henne, og sier at hun er en demon som sluker menn. Men advarselen hjelper ikke; på Strindberg gjør hun et varmt og herlig inntrykk, og han søker inn under hennes varme ullkåpe som til en mors fang.
-
August Strindbergs artikkel om kvinnens underlegenhet står på trykk i det franske Revue Blanche. Emnet er delikat og kontroversielt, men føyer seg inn i debatt som allerede et par år har pågått, der filosofen Herbert Spencer og antropologen Cesare Lombroso har deltatt med en form for tilsynelatende vitenskapelighet. Strindberg viser til dem.
-
August Strindberg legges inn på St Louis-sykehuset i Paris for psoriasis-eksem på hendene. Han har fått det etter å ha eksperimentert med alkymistiske og kjemiske eksperiementer med kull.
Han er forvirret og fortvilet, har en sterk fornemmelse av at han skal dø, og tror han har vært utsatt for mordforsøk.
-
Camille Claudel får i oppdrag å lage en "Clotho" i marmor for en festival til ære for kunstneren Puvis de Chavannes. Octave Mirbeau omtaler henne som et geni, en stor kunstner, og oppfordrer kulturministeren til å støtte kunstnerskapet hennes økonomisk.
-
August Strindberg er i Paris, og befinner seg midt i en heftig debatt om kvinnens underlegenhet. Han har skrevet en ilter artikkel om emnet i det franske magasinet La Revue Blanche den første januar, og den er blitt spredt rundt til et førtitalls andre aviser, han er blitt en beryktet og omdiskutert mann på grunn av sine synspunkter.
Han skriver i et brev til sin unge kone Frida Uhl at han ikke kan forlate Paris, for da er alt slutt. Så lenge han er i byen derimot, har han en følelse av makt.
-
August Strindberg får bekreftelse fra et laboratorium som har analysert restene av ufullstendig forbrent svovel som er resultatet av hans kjemiske eksperimenter den siste tiden, på at pulveret inneholder kull.
Han skriver i seiersrus en rapport om sitt funn og sender til avisen Le Temps, som publiserer den to dager senere.
Også avsiene La Science Francaise og Le Figaro kommer med rosende artikler om hans oppdagelse og hans nye naturvitenskapelige orientering.
-
August Strindberg skrives ut fra Saint Louis-sykehuset i Paris og flytter inn i 12 rue de la Grande Chaumière på Montparnasse, rett overfor et lite spisested som er samlingspunkt for en kosmopolitisk krets av kunstnere og forfattere, blant annet Paul Gauguin.
-
I Paris skriver litteraturkritikeren Paul Ginisty, som er en av de fremste ambassadørene for skandinavisk litteratur, om hvordan motesvingningene i det parisiske kulturlivet nå gjør det vanskelig for nye nordiske forfattere å gøre seg gjeldende i den franske hovedstaden. Nysgjerrigheten har gått over, det begynner å oppstå en motreaksjon mot disse svenskene og nordmennene som i to år har regjert med en nesten tyrannisk måte, skriver han.
-
Camille Pisarro, den kjente maleren, forteller sin sønn Lucien at symbolistene nettopp har lidd et stort nederlag i Paris: Deres lederskikelse, Paul Gauguin, har denne måneden hatt en utstilling av bildene sine i Hôtel Drouot, i håp om å skaffe nok penger til å reise tilbake til sin øy i Stillehavet. Han har også brukt en brevveksling med August Strindberg i katalogen til utstillingen. Her innrømmer Strindberg at han i utgangspunktet ikke forstår noe som helst av Gauguins bilder, og at han heller ikke liker dem.
-
Paul Gauguin har bestemt seg for å reise tilbake til Tahiti. Det blir holdt auksjon over bildene hans i Hotel Drouot i Paris, som Strindberg, som nå er 46 år gammel, skriver katalogtkesten til.
Som en innledning blir det budt ut en brevveksling memllom Gauguin og Strindberg.
Salget gir imidlertid Gauguin bare noen få hundre franc, og det ender med at han kjøper tilbake mange bilder.
-
Knut Hamsun oppsøker den syke og fattige Strindberg på hans rom i Paris for å gi ham tusen kroner som er samlet inn til ham. Han har enorm respekt for denne mannen, og syns han må få leve som han vil.
Strindberg er syk og fattig og oppfører seg merkelig, syns Hamsun. Han er svært mistenksom, og nekter å ta imot pengene, han vil ikke ha noe med Hamsun å gjøre.
-
Knut Hamsun går frem og tilbake på sitt rom i Paris: 13 skritt den ene veien, 13 skritt den andre veien. Han har hostet blod for første gang på ni år. Han har svære ting i hodet som han vil ha skrevet.
Han skriver til sin venn Hans Kinck og takker for hans Flaggermusvinger. Han syns det er en bok med svære krefter, sunn og herlig voldsommhet, men dessverre skrevet i et unaturlig språk.
-
Knut Hamsun skriver til Albert Langen om en uoverensstemmelse han har hatt med Frits Thaulow og andre skandinaviske kunstnere i Paris i forbindelse med en artikkel man tror han har publisert i tidsskriftet Le Journal mot en anmelder av Sult. Han advarer Langen mot Thaulow, uten å gå nærmere inn på hva som er problemet.
-
August Strindberg fortsetter sitt naturvitenskapelige arbeid i Paris. Etter sine vellykkede eksperiment med svovel konsentrerer han seg nå om å kunne bevise et derivat av bensen.
Hans artikkel om en av jodens synteser blir trykt i Te Temps og vekker en viss oppmerksomhet i forretnignsverden.
Han blir oppsøkt av en forretningsmann som har planer om kommersiell fremstilling av syntetisk jod, men Strindberg avviser ham. Det er viktig å ikke la seg friste av mammon, mener han. Kanskje tviler han på sine egne forskningsresultater.
-
Edvard Munch stiller ut i Gallerie de l'Art Nouveau i Paris. Det er dette nyåpnede galleriet som skal komme til å gi navn til kunststilen Art Noveau (Jugendstil). Her viser han en del av den billedserien som han siden skal komme til å kalle Livsfrisen.
August Strindberg skriver forordet i utstillingskatalogen. Her beskriver han Munch som kjærlighetens, sjalusiens, dødens og sorgens maler, og hevder at Munch ofte er blitt misforstått av kritikerbødlene, som utøver sitt yrke upersonlig, og som har betalt per hode, akkurat som bødlene.
-
Frits Thaulow kommer tilbake til Paris og besøker Auguste Rodin og Camille Claudel for å levere et maleri han har lovet dem.
-
Marie Curie (Marie Sklodowska) gifter seg med Pierre Curie i Paris. De forsker sammen, og hun får adgang til laboratoriet på faghøyskolen han leder i Paris. Sammen finner de et nytt grunnstoff, polonium, oppkalt etter Maries hjemland.
-
August Strindberg skriver teksten "Betraktelser på Kyrkogården". Den handler om hans vandringer på Montparnassekirkegården i Paris sommeren og høsten 1894, og skal komme til å bli publisert i den franske magasinet La revue des revues neste sommer. Her blir Strindberg presentert som den svenske Ibsen, en tidligere forfatter som nå har forlatt litteraturen til fordel for vitenskapen, nærmere bestemt kjemien.
-
I det danske tidsskriftet Tilskueren trykkes det denne høstmåneden en rapport fra kulturlivet blant malere og forfattere i Paris, byen Amalie Skram snart er på vei til etter sitt opphold på sinnssykehus.
Her kan man blant annet lese:
-
August Strindberg skriver i et brev at han har levd i sølibat siden hans kone Frida reiste fra ham i november. Han er kåt og urolig, og hater kvinnen fordi han ikke kan unnvære henne. Men ungkarslivet skittent og fornedrende, og dermed ikke noe han kan innlate seg på, skriver han.
-
August Strindberg er meget opprørt og skriver til sin fortrolige venn Torsten Hedlund om ensomheten. Den betyr ikke absolutt isolasjon, med atskillelse fra kvinner, barn og familieliv, understerker han.
Det er selve ekteskapet som er utpekt som synden. Han føler at han har vært bundet av blonde rep og svarte fletter,og barnearmer, men nå har han slitt av alle bånd, med det resultat at blodet renner. Han håper bare at fristelsene nå tar slutt. Ensomheten er forferdelig og lidelsen uhyrlig, skriver han, men han brenner heller opp enn å vende tilbake til synden.
-
Amalie er i Paris fra begynnelsen av måneden frem til februar 1896. Hun er i elendig form; nedstemt og krangelvoren. Hennes roman På Sct. Jørgen, som er den andre delen av hennes beretning om livet på sinnssykehusene, utkommer i København. Det er den direkte fortsettelsen på Professor Hieronimus. I løpet av oppholdet sitt her besøker hun Alexandra og Fritz Thaulow, som er hennes gode og trofaste venner.
-
Hulda og Arne Garborg reiser til Paris. De planlegger å bli her til mars, og lar sønnen på syv, Tuften, bli hjemme hos venner. Hulda lengter seg syk etter ham.
Hver møtes man hos familien Lie, sammen med andre nordmenn i Paris. Blant dem er Amalie Skrams gamle tilbeder Amund Helland. De kommer også sammen med Amalie selv. Hun er i elendig form, sterkt plaget av eksem, og skaper problemer både for seg selv og andre. Hun har tatt med seg tretten silkekjoler, men får bare bruk for to av dem.
-
I Paris regner det. Gatene er like våte som i København på det verste, skriver Amalie Skram hjem til sin mann Erik i København.
-
Amalie, som forsøker å finne seg til rette i Paris, har vanskelig for å trives. Hun opplever stadig viderverdigheter og misforståelser.
får hjelp av venninner til å finne et sted å bo, men alt hun ser på, er motbydelig for henne.
Hun er dessuten sterkt plaget av eksem.
Hun bor i Rue Caumartin, hos madame Aumont, Tredje etasje til venstre. Brevene hun skriver hjem til Erik er fulle av mismot og misnøye. Uhellene forfølger henne, skriver hun.
-
August Strindberg passerer sine morgenpromenader på Montparnassekirkegården i Paris, som er en skarp kontrast til det brusende folkelivet i byens gater, og tenker på livets forgjengelighet. Stemninger fra Schopenhauer og Nietzsche fyller ham.
-
August Strindberg er nå i ferd med å gli over i en ny, religiøs livsfase. Opptakten har allerede vart lenge, med trekk fra Schopehhauer og buddhisme. Han går ut i fra at livet er en straffetid, og jorden en straffekoloni de man soner ukjente forbrytelser fra en annen eksistens.
Han håper at hans egen soningstid nå snart er over. Alle mennesker er forbrytere, og pessimisten som alltid taler ondt om sine medmennesker, har i grunnen ganske rett, skriver han.
-
Amalie Skram er på Moulin Rouge i Paris sammen med ekteparet Garborg og noen andre. Hennes portemonné med alle pengene hun har, blir stjålet.
Hun skriver fortvilet hjem til Erik etter penger.
Etter dette er hun som lamslått i flere dager. Parisoppholdet er fullt av slike uhell og begredeligheter.
-
Oda Krohg er med på internasjonal kunstutstilling i Berlin.
-
Edvard Munch stiller ut på Salon des Indépendants i Paris for første gang. I mai skriver Strindberg en artikkel om ham i La Revue blanche.
Den norske kunstsamleren Olaf Schou kjøper bildet Det syke barn.
Munch illustrerer programmet til Ibsens Peer Gynt og John Gabriel Borkman til to forestillinger i Paris regissert av Lugné-Poe.
-
Camille Claudel møter Mathias Morhardt, redaktøren av det franske Magasine Les temps. Sammen med Mirbeau og Rodin vil han hjelpe og støtte kunstnerskapet hennes ved å fungere som mellomledd til gallerister. Men disse forsøkene hindres for det meste av Camille selv. Hun avlyser også et møte med den franske presidenten, under påskudd av at hun ikke har tid, og at hun ikke har noe passende å ha på seg.
-
Edvard Munch, som nå er 33 år gammel og oppholder seg i Paris, besøker hospitalet i Saint-Louis sammen med en bekjent som er lege. Her ser han en fortvilet mor med sitt dødsdømte, syfilittiske barn.
Han skal komme til å malae et bilde av de to, og la det bli et symbolistisk uttrykk for smerte og sorg, degenerasjon og undergang -- utført i "primitive" og storladne former.
-
August Strindberg utgir Sylva Sylvarum, som er et angrep på positivismen og den akademiske vitenskapen. Boken er en 80 sider lang poetisk og fantasirik naturfilosofi, for det meste i form av usorterte iakttakelser av likheter i naturen som har som hensikt å støtte påstanden om at "alt er i alt, overalt".
Boken består av en usystemaitsk sammenblanding av mystikk, pseudovitenskap og tilfeldige iakttakelser, og gir bud om at Strindberg nå er i ferd med å forlate naturvitenskapen til fordel for sitt skjønnlitterære forfatterskap.
-
Marie Curie begynner å forske i radioaktivitet, inspirert av Henri Bequerels oppdagelse av urans radioaktivitet. Hun oppdager at også thorium er radioaktivt, og at mengden av den radioaktive strålingen fra uran og thorium er uavhengig av hvilke kjemiske forbindelser stoffene inngår i, kun avhengig av mengden av uran og thorium.
Ut fra dette konkluderer hun at radioaktivitet er en egenskap ved selve grunnstoffatomene som er uavhengig av molekylstrukturene som de inngår i. Hun begynner å undersøke forskjellige radioaktive malmtyper, blant annet uranmalmen bekblende.
-
Amalie forlater Paris og reiser hjem til Købehavn via Havre med båt. Nå lengter hun bare hjem til Erik og Småen. Paristuren har vært en farse for henne. Alt som kunne gå galt, har gått galt. Fra å være forbitrert på Erik, ønsker hun nå bare å komme hjem til ham igjen.
-
August Strindberg, som nå er 47 år gammel, begynner å skrive på Ockulta dagboken. Det er en svært personlig dagbok med nedtegnelser av fenomener som har mener har å gjøre med de styrene, skjulte kreftene i tilværelsen. Han skal komme til å føre denne dagboken helt frem til sommeren 1908.
-
Frits Thaulow treffer Auguste Rodin i Depot des Marbres i Paris før han reiser tilbake til Dieppe.
-
August Strindberg skriver en tekst om lysets virkning ved fotografering. Han føler at han blir forfulgt av menader som truer Hotel Orfeus, på Rue da la Grande Chaumiere i Paris, hvor han har bodd i et år.
Han nye losji er Hôtel Orfila, noen kvartal lenger nord på den venstre bredden, rett ved Luxembourghagen. Han flykter dit i panikk, og etterlater ser sine bøker og annet på det gamle hotellet.
Han mener at dette klosterliknende huset som skal bli hans nye hjem, inngår som det siste leddet i en kjede av hendelser som er arrangert for ham av høyere makter.
-
Edvard Munch har ankommet Paris fra Kristiania, og har eid et atelier på 32 rue de la Santé. I dag flytter August Strindberg inn i Hôtel Orfila ikke langt unna. Denne våren treffes de to kunstnerne regelmessig, sammen med Gauguins kunstnervenner.
Munch er lokket til Paris av den ungarsk-tyske kunstkritikeren Julius Meier-Graefe, som han og Strindberg er blitt kjent med i Berlin.
-
August Strindberg leser Balzacs roman Séraphita. Han har lenge visst at romanen handler om Swedenborg, og nå har han fått en anmeldelse i det franske tidsskriftet lInitiation der han betegnes som landsmann til denne svenske mystikeren. Det han møter i romanen er ikke så mye swedenborgianisme som spiritualistisk overmenneskefilosofi av nyromantisk type.
-
August Strindberg kan ikke betale for seg på hotellet i Paris, og blir nødt til å pantsette mikroskopet sitt.
-
Strindberg mister brillene i kaffekoppen. Dette leser han som et tegn, på linje med det meste annet han opplever for tiden. Spørsmålet er bare hva det er et tegn på.
-
August Strindberg sitter på Brasserie de Lilas i Paris og skal til å nyte sitt glass absint da en full mann passerer ham og fester blikket på ham. Strindberg får avsmak for drikken og er lykkelig for at han ikke ser ut som denne drankeren.
-
August Strindberg drømmer en fryktelig drøm om et avskåret hode blir festet på en manns overkropp, slik at han ser ut som en fordrukken skuespiller. Hodet begynner å snakke, og mannen angriper. Strindberg er skrekkslagen.
Drømmen bærer preg av hans redsel for "Popoffsky", navnet han bruker på Dagny Juels mann Stanislaw Przybyszewski, som av Munch er blitt malt med "avskåret" hode.
Strindberg er motløs og mistroisk for tiden. Han mener høyere makter straffer ham.
-
August Strindberg, som nå er 47 år gammel, mister flere av av sine tenner. En av dem er en av "rovdyrtennene" hans. Han sliter også voldsomt med sitt kroppslige begjær, som har forakter, like mye som han forakter kvinnen -- men som han likevel må innse at han er underlagt.
Han skriver, leser og driver med kjemiske eksperimenter. Hans søster og svoger besøker ham i Paris for å finne ut hvordan det står til med ham. De blir beroliget, og finner besøket underholdende og hyggelig.
-
August Strindberg får nyheten om at Stanislaw Przybyszewski er arrestert, mistenkt for mordet på sin elskerinne Marta Foerder. Marta hadde tre barn med Stachu, og ventet det fjerde.
Strindbergs første reaksjon på hendelsen er lettelse. I brev til sin venn Torsten Hedlund tre dager senere skriver han at han alltid er blitt hjulpet mot sine fiender. Men etter hvert blir hans identifisering med Przyszewski enda sterkere. I sin okkulte dagbok, og siden i romanen Inferno, gir han Stachu navnet Popoffsky.
-
August Strindberg skriver et brevkort til Edvard Munch, som han ofte har truffet i Paris. Han mener at Munch står i ledtog med polakken Stanislaw Przybyszewski, kalt Stachu blant venner, og syns han ser ut som en morder, eller en håndlanger.
Han har fått beskjed om at Stachu er sluppet ut fra fengsel, og han er fra seg av redsel:Han føler at det går mot hans egen undergang. Han flykter fra Hôtel Orfila, som han har tatt inn på, med kun lett bagasje.
-
August Strindberg, som treffer representanter for og korresponderer med et bredt utvalg av esoteriske bevegelser, men som ikke har knyttet seg direkte til noen av dem, skriver til sin venn fra det teosofiske miljøet Torsten Hedlund, at hans mål er å bli som en Zola innenfor okkultismen. Han skriver også i esoteriske tidsskrifter som L'Initiation, og blir beundret av franske okkultister, som hyller ham som en ny Swedenborg.
-
August Strindbergs psykotiske krise går mot sin løsning. Han blir av sin kone Frida Uhl kalt til Østerrike for å møte datteren Kerstin. Det blir som en gjenfødelse for ham. Han håper på en gjenforening med både og barn - ikke bare med datteren. For første gang på lenge tar han selv på seg skylden for det han har utsatt barnet for, og lettelsen i hans psykiske tilstand er umiddelbar.
-
August Strindberg får brev fra sin kone Frida som tydelig innebærer en definitiv avskjed. Han føler seg forfulgt av okkultistisk initierte med makt til å forfølge mennesker på magisk vis. De plager ham fra avstand, mener han.
-
I dag dør den siste adelige godsbesitteren i Norge. Marcus Gerhard Hoff-Rosenkrone er en internasjonalt orientert mann, men har siden ungdommen, bortsett fra noen utenlandsreiser, levd et rolig liv sammen med sin ugifte bror og to ugifte søstre. Han har vært en høy, spinkel skikkelse med markert, lang nese og glattbarbert ansikt. Det mørke håret har han båret halvlangt og med sideskill, som i den gamle stilen fra 1830- og 40-årene. Han har alltid hatt det som forfatteren Hans E. Kinck senere kommer til å kalle forunderlig blanke barneøyne.
-
August Strindberg befinner seg på høydepunktet av sine psyotiske opplevelser, som dreier seg om at han blir forfulgt av okkultister som plager ham fra avstand. Etter at han reiser hjem til Sverige, skal de etter hvert opphøre. Og hans litterære produksjon kommer etter hvert i gang igjen.
-
Frits Thaulow treffer sin kollega Claude Monet, som han var sammen med i mars i Dieppe, igjen i Paris.
-
Camille Claudel arbeider med sitt eget kunstnerskap, og skaper blant annet en skulptur i materialene marmor og bronse.
Auguste Rodin ber henne kommentere hans store skultpur av Balzac som er så omdiskutert. Camille bekrefter at hun setter pris på den. Denne uttalelsen skal hun imidlertid komme til å angre på, siden den skal bli brukt i et intervju med henne i mars 1898, slik at hun blir trukket inn i diskusjonen om det skandaliserte monumentet over den store dikteren.
-
Gunnar Heiberg blir Verdens Gangs korrespondent i Paris. Det skal han forbli i fem år. Den første teateranmeldelsen han skriver i denne rollen er av Lugné Poë oppførelse av Bjørnsons Over Ævne-stykker. Til tross for Heibergs motstand mot Bjørnson er den svært rosende, særlig når det gjelder prestescenene i stykket.
-
Emile Durkheim, en fransk vitenskapsmann som skal komme til å bli kjent som den første sosiologen, utgir boka Selvmordet. Det er en undersøkelse av selvmordet som samfunnsmessig fenomen, og også en fremstilling av de metodene som han mener en sosiologisk vitenskap bør bruke.
-
August Strindberg skylder nå tre års barnebidrag til sine barn med Siri. Deres skjebne ligger ham tungt på samvittigheten og skaper et stort indre press i ham.
-
Oda Krohg flytter til Paris med Gunnar Heiberg. Odas sønn med Christian Krohg, Per, som nå er åtte år gammel, bor sammen med dem. Per har for det meste kunstnere som omgangskrets. Han er et følsomr barn med sterkt fantasiliv.
-
Frits Thaulow får påvist sukkersyke. Sykdommen nedsetter kreftene hans, og det er ikke lenger å enkelt å ta de lange sykkelturene han er vant til.
-
Edvard Brandes er fortsatt i dyp livskrise, og befinner seg i Paris. Der er også hans ekskone Ingeborg, som bor hos sin datter Else, som hun har med Frits Thaulow, og som utdanner seg til skuespiller.
-
Frits Thaulow har fra nå av sitt hovedkvarter i Paris, i Boulevard Berthier 21, som hans kone Alexandra gjør om til et gjestfritt hus hvor mange gjester kommer på besøk. Blant dem er Georg Brandes, Drachmann, Kielland, Lie, Bjørnson og Ibsen.
Frits har et avmålt forhold til impresjonismen, men han er god venn med Claude Monet, som han har fått overtalt til å reise til Norge for å male vinterbilder i Sandvika.
-
Auguste Rodin presenterer sin endelige versjon av statuen av dikteren Balzac for den franske salongen. Den blir ikke godt mottatt av kritikerne.
Mange misliker det groteske ved måten han er fremstilt på, og noen påpeker at den har sterke likhetstrekk med en annen kunstners verk; den italienske impresjonisten Medardo Rosso. Rodin tar seg svært nær av kritikken. Det hele ender med at oppdragsgiverne nekter å motta statuen. En rekke kunstnerkolleger av Rodin, blant dem Cezanne, Toulouse-Lautrec og Claude Monet, gir sin støtte til kunstneren.
-
I slutten av denne vintermåneden forlater Dagny Juel og hennes polske ektemann Stanislaw Przybyszewski Berlin og drar til Paris, hvor de blir en uke. De har store økonomiske problemer, Stanislaw skriver til en venn om hvordan han skammer seg over at han ikke er i stand til å forsørge sin kone. Men Paris gjør voldsomt inntrykk på ekteparet. De kan ikke fatte at de en gang har ansett Berlin for å være Europas hovedstad. Tvetr imot gir Paris dem de vakreste øyeblikkene i deres femårige samliv, mener Stanislaw.
-
Camille Claudel får en stor monografisk aritkkel skrevet om seg av Mathias Morhardt i det franske tidsskriftet Mercure de France. Hun bryter for godt med Rodin, og også med hans støttespillere. Hun flytter inn i sitt atelier i 63 Rue de Turenne.
-
Harriet Bosse, som skal bli Augusts Strindbergs tredje hustru, er tyve år gammel og flytter fra sin hjemby Kristiania til Paris for å studere teater.
-
Edvard Munch tilbringer vinteren og våren i Berlin og Paris.Tulla Larsen har reist i forveien til Berlin, og derfra sender hun ham kjærlige brev som han svarer på så vakkert han kan.
Han tenker på det vakre ansiktet hennes, og det skjønne håret, skriver han. Men han vil ikke at hun skal tro på en for sterk kjærlighet.
Munch returnerer til Norge i juni, og kjøper hus i Åsgårdstrand. Etter noen dager i Berlin og Dresden reiser de to sammen til Paris.
-
Auguste Rodin får dette året besøk av danseren Isadora Duncan, som er i tyveårene, og lei av den veloppdragne stilen til den klassiske balletten. Hun er i ferd med å utvikle sin helt egen stil, og koreograferer forestillinger som inneholder spontane, naturlige bevegelser som for henne betyr å danse med hele kroppen.
Hun opptrer ofte barfotet, hun vil leve sterkt, hun bryr seg ikke om vakkert eller stygt, hun vil gripe selve livet og se det i øynene. Det har hun til felles med Rodin, og som ham ser hun også til det antikke Hellas for inspirasjon.
-
Gunnar Heiberg bryter denne vinteren opp fra Kristiania og tar en tur til Stockholm og Italia sammen med Oda Krohg før de igjen slår seg ned i Paris.
Oda har en liten leilighet på Rue de la Grande Chaumiere på Montparnasse. Hun har sin sønn Per hos seg. Han er elleve år gammel.
-
Camille Claudel viser tre arbeider på verdensutstillingen i Paris. Rodin står på høyden av sin karriere, og har sin ege paviljong på utstillingen. Camille møter en gallerist, Eugene Blot, som hjelper henne i karrieren.
-
Frits Thaulow og Alexandra reiser til Auvers fra Paris og blir der til slutten av oktober. Alexandra skriver et brev til deres venn Auguste Rodin og beklager at de ikke har fått truffet ham denne gangen.
-
Gunnar Heiberg, som har stor sans for skulptur, skriver en rekke artikler til Auguste Rodins sekstiårsdag, fulle av forståelse og beundring. Han tror Rodin er det største billedhugger som har levd, skriver han.
-
Oscar Wilde dør på Hotel d'Alcace i Paris under triste omstendigheter, av hjernehinnebetennelse. Mot slutten blir han innviet som katolikk.
-
Christian og Oda Krohg bor i Paris i denne perioden, som skal komme til å vare frem til 1909. Den kommer riktignok til å bli avbrutt av årlige sommeropphold i Drøbak fra 1904 av, turer til Bergen og Kristiania fra august 1905 til sepember 1906, og København høsten 1906.
Christian driver privat malerskole på Rue Notre dame de Champs, og han skal også komme til å underviser ved Academie Colarossi i fire år, fra neste år av.
-
Gunnar Heiberg opplever denne våren at Gustav Vigeland kommer opp til ham og forteller at Bjørnson, som for tiden blir modellert av Vigeland og bor hos sin svigersønn Albert Langen, baktaler Heiberg. Derfor vil Vigeland gjerne få lov til å bli kjent med ham. Det får han - og vennskapet mellom de to skal komme til å vare livet ut.
Denne våren reiser han hjem til Norge fra Paris. Det liker ikke Oda Krohg; hun kommer forgrått til sine venner på en kafé og forteller at han har reist, det er kommet plutselig, og uten at hun ville eller visste det.
-
Pablo Picassos nære venn Carlos Casagemas skyter seg selv etter først å ha forsøkt å skyte sin venninne Germaine, som han er ulykkelig forelsket i, på en kafé.
Nyheten sender Picasso inn i det som skal bli kjent som hans blå periode av depresjon. Han maler bildet La Vie av vennen.
-
Christian Krohg underviser ved Académie Colarosse i Paris. Familien bor i ulike atelierleiligheter på Montparnasse, mens Frits og Alexandra Thaulow bor økonomisk ubekymret i en herskapsvilla med tjener og Rodin-statue i hagen i Boulevard Berthier. Krohg sliter med å få solgt sine bilder, mens Thaulow høster mye anerkjennelse, etter hvert også i Frankrike.
For å forsørge familien må Krohg drive utstrakt journalistisk virksomhet.
-
Gunnar Heiberg reiser fra Kristiania til Paris igjen tidlig på våren. Avreisen skjer uventet. Han har nettopp sett Peer Gynt på Nationaltheatret, og nettopp skrevet en artikkel om forestillingen, det er tydelig at meningen er å skrive en artikkel til, men så ser det ut til at han har fått beskjed om at det er lurt å komme tilbake til Paris. Når han ankommer, blir det tydelig at Oda Krohg har mye kontakt med norske dr. Bjarne Eide, som også er Heibergs venn. På festen for Georg Brandes i forbindelse med hans 60 års jubileum er det Oda som har jubilanten til bords.