Galleri
Victoria M Benedictsson (f. Bruzelius), https://sok.riksarkivet.se/sbl/artikel/18474, Svenskt biografiskt lexikon (art av J. Landquist.), hämtad 2021-02-01.
-
Victoria Benedictsson blir født i Skåne. Foreldrene får henne som attpåklatt, -- det sies at hun er blitt unnfanget i et forsonet øyeblikk i forbindelse med søsterens bryllup.
Gjennom hele Victorias oppvekst skal det komme til å være krig mellom foreldrene. De bor i hvert sitt huss på samme gård, og det er nøye utmålt hvor mange timer datteren skal komme til å tilbringe hos hver av dem i løpet av dagen.
-
Victoria Benedictsson (Bruzelius) sin far går konkurs og familien flytter til et mindre hjem i trakten i Skåne, der de holder til.
-
Victoria Benedictsson (Bruzelius) konfirmeres og velger som sitt valgspråk "Sanning och arbete"
-
Victoria Benedictsson (Bruzelius)' familie tvinges til å selge hjemmet og flytter til slekt i Hårderup. Victoria tar timer i tegning i Malmø. Om høsten får hun plass som guvernante hos en familie i Alestad.
-
Victoria Benedictsson (Bruzelius) får tilbud om ekteskap av Christian Benedictsson. Han er 48 år gammel og enkemann, postmester i Hörby, og far til fem barn. Victoria avslår.
Hun har lenge ønsket å få begynne på kunst- og håndverkskole(nå: Konstfack i Stockholm, og i utgangspunktet har faren hennes lovet henne dette. Men nå tar han tilbake løftet sitt. Resultatet er at Victoria fortsetter å arbeide som guvernante.
-
Victoria Benedictsson gifter seg med Christian, enkemannen og postmesteren. Hun flytter inn i postmestergården.
-
Victoria Benedictsson sender sin tekst Sirénen til redaktør Herslow på Sydsvenska Dagbladet
-
Victoria Benedictsson søker råd hos en lege og reiser til København for å lindre sorgen etter den døde datteren Ellen, som døde kun tre uker gammel.
-
Victoria Benedictsson får benhinnebetennelse og flytter til Malmö for å få hjelp med sitt vonde ben av "Lundakvinnan" Elna Hansson.
-
Victoria Benedictsson blir denne våren alvorlig syk, etter å ha opplevd sin første virkelige forelskelse i svensk-amerikaneren Charles de Quillfeldt. Sykdommen er trolig av psykosomatisk årsak, og skal komme til å bli alvorlig og langvarig. Hun skal også komme til å få betennelse i det høyre benet, det skal komme til å medføre lamhet og flere operasjoner. De kommer til å bli utført av en professor i Lund, uten resultat.
-
Victoria Benedictsson er 32 år gammel og begynner denne våren å føre dagbok. Hun bor i Hörby i Skåne, og er gift med den lokale postmesteren, en mann som er mye eldre enn henne, og som har flere barn fra et tidligere ekteskap.
Hun skal komme til å fortsette med dagboken frem til hun tar sitt eget liv i København juli 1888, til stor forskrekkelse for kretsen av intellketuelle knyttet til det moderne gjennombruddet.
-
Victoria Benedictsson er tilbake i Hörby i Skåne etter sitt rekonvalesentopphold i Malmö. I dag har en kvinnelig bekjent kommet med en betroelse til henne, og Victoria skriver opprømt i dagboken sin om hvilken fantastisk anledning dette gir til naturstudium som kan brukes i diktningen hennes. Det begynner å forme seg en forfatterstemme i henne.
-
Victoria Benedictsson, som nå er 32 år gammel, gjør et notat i dagboken sin om hvor umulig det er å nedtegne noe etter naturen slik man har sett det for sine egne øyne. Det som det i virkeligheten kun er en persons blikk som har uttrykt, må i en novelle uttrykkes med ord for at skildringen ikke skal bli for kjedelig og intetsigende, har hun merket seg.
Dersom personene med ord sier det hun har lest i et menneskeøye, da blir tegningen sann, uavhengig av hvilken for, den har, legger hun merke til.
-
Victoria Benedictsson har hatt besøk av den berømte kloke konen Lundakvinnan. Fru Elna Hansson. Hun har fått beskjed om å holde seg i ro over sommeren.
Dette er en kvinne som også Amalie Skram i København skal komme til å oppsøke for å søke lindring for sitt vonde ben.
-
Victoria Benedictsson, som har begynt å føre dagbok, tilegner den sitt eget Alter Ego. Men hun understreker at dagboken kun inneholder slurv, siden hun av forsiktighetshensyn må ødelegge det hun har skrevet som er ordentlig utført. Slurv og ufullkommenheter gjør at det som står i boken antakelig kommer til å være ubegripelig for andre enn henne selv, understreker hun på bokens første sider.
-
Victoria Benedictsson har sendt noen små skisser til gjennomlesning i den lokale avisen Svensk Folktidning. Hun bruker pseudonymet O. Twist. Og i dag får hun positivt svar: de liker det hun skriver, og vil gjerne sette det på trykk.
-
Victoria Benedictsson er kommer til Malmö fra Hörby i Skåne for å være rekonvalesent etter en langvarig og alvorlig sykdom. I dagboken sin skriver hun ned det hun iakttar rundt seg, og hva folk i hennes omgivelser foretar seg.
-
Victoria Benedictsson reiser med den nyåpnede jernbanen til Malmö for å få hjelp til sitt syke ben av Lundakvinnan, fru Elina Hansson. Her kommer hun til å bli frem til juni neste år.
Hun tar inn hos søstrene Andersson ved Gustaf Adolfs torg. Fru Hansson er en merkelig kvinne, den midterste i et dynasti av legekyndige kvinner. Hennes datterdatter Hedda Andersson skal komme til å bli den første kvinnelige lege som uteksamineres fra Lunds universitet.
-
Victoria Benedictsson skriver i dagboken sin om hvordan hun ikke kan skrive, ikke finne ro. Hun er så urolig, hun martres like mye av ubendig glede som av engstelig redsel, skriver hun. Det er som om hun gikk og ventet på en ulykke, men det er ikke noe som truer, det er ros, for noen har skrevet en anmeldelse av noe hun har skrevet, under signaturen Ernst Ahlgren.
Noen har skrevet at her trer en ny forfatter frem, en som det er en glede å presentere for offentligheten.
-
Victoria Benedictsson leser Schopenhauer, og noterer et sitat av ham i dagboken sin: "Det hadde vært bra å kjøpe bøker, om man samtidig kunne kjøpe seg tid til å lese dem. Men ofte forveksler man det at man kjøper bøkene, med at man tilegner seg deres innhold"
-
Victoria Benedictsson skriver i dagboken sin at hennes nære venn og forbindsfelle Axel Lundegård, som har forfatterambisjoner, som henne selv, har reist hjemmefra i går, etter en krangel med faren.
Axel hadde bedt om mer penger for å fortsette sine studier. Ingen vet hvor han har dratt. Det kan hende han er i København. Victoria tipper at Axel komme til å bli en radikal journalist. Tiden vil vise, skriver hun i dagboken.
-
Ola Hansson debuterer med Dikter og knytter litterære kontakter: i København Herman Bang og i Stockholm, der han er litteraturkritiker i Aftonbladet, blant annet med Victoria Benedictsson og Axel Lundegård.
Hans Notturna og Litterära silhouetter utkommer også på denne tiden. Med sine frie vers og prosalyrikk er han en pioner i svensk litteratur.
-
Adda Ravnkildes roman Judith Fürste utkommer i København posthumt ved hjelp av Georg Brandes. Forfatteren begikk selvmord i fjor. Romanen minner påfallende om Amalie Skrams Constance Ring og Victoria Benedictssons Pengar.
-
Victoria Benedictsson skrive opprømt i dagboken sin om hvordan realisten i henne har en praktfull mulighet for studier og eksperimenter i omgivelsene. Hun har øyne og ører på stilk, og noterer ned alt av verdi som kan brukes for det som er prosjektet hennes, som er å beskrive verden realistisk.
-
Victoria Benedictsson skriver i dagboken sin om hvordan hun gjør studier av alt som skjer rundt henne. Hun legger merke til at hun selv er spesielt oppmerksom på tre ting: minespill, tonefall og replikker.
-
Victoria Benedictsson, som nå er 35 år gammel, utgir romanen Pengar. Den skildrer en kvinne som bryter ut av et ekteskap som er bygd på økonomi og ikke kjærlighet. Med denne romanen plasserer hun seg sentralt i 1880-årenes debatt.
Hun blir nå regnet til forfattergruppen «Det unga Sverige», men hun blir hun aldri noen virkelig og helhjertet åttitallsradikaler.
-
Victoria Benedictsson skriver i dagboken sin om hvor mye hun holder av den som venn og fortrolig. For en som henne, som ikke kan snakke om alt hun tenker på, er det en stor lettelse å kunne skrive det ned. Og det er ingen andre enn dagboken hun kan skrive om slikt som hun skammer seg over. Helst ville hun har skrevet det ut av sitt eget sinn, om hun kunne. Men hun kan ikke. Hun kan i høyden skyve det som plager henne til siden. Det eneste middelet er å analysere det, mener hun.
-
Victoria Benedictsson skriver denne høsten fortvilet i dagboken sin, som hun av og til gir det navnet som hun selv bruker som pseudonym i forfatterskapet: Ernst Ahlgren.
Hun kunne ønske dagboken hadde hatt en hånd, en sval hånd som den kunne legge over øynene hennes. Øynene hennes får ikke til å gråte, skriver hun.
-
Victoria Benedictsson ankommer København og treffer der sin venn og kollega Axel Lundegård. De diskuterer det Lundegård kaller "judekotteriet". Han mener at dersom Victoria bare viser seg dyktig nok i sitt arbeid, vil brødrene Brandes nok vise henne aktelse. Hun beundrer Georg Brandes enormt, han har vært hennes ledestjerne -- men Edvard forakter hun. Senere på dagen treffer Lundegård Georg Brandes og Sophus Schandorph på kafeen Aporta. De deler en flaske vin. Georg lover at han skal besøke Victoria om et par dager.
-
Victoria Benedictsson gjør alt klart for sitt første møte med Georg Brandes på sitt hotellrom. Hun kjøper en kinesisk parasoll, røde og kremgule roser og et vakkert skrivesett. Hun bytter også hotell for å få et rom med røde plysjmøbler. Det er viktig å gjøre et godt inntrykk på den store Brandes, som hun beundrer enormt.
Hun er dessverre svært forkjølet.
-
Victoria Benedictsson treffer Georg Brandes første gang. Han kommer til henne på hotellrommet. Han er liten og spenstig og med et fint ansikt som ser ut til å ha lidd mye, kommer hun til å skrive i dagboken sin med det samme han er gått.
Trekke hans er liksom trukket sammen med gummistrikk, skriver hun. Og stemmen er vakker. Han viser medfølelse med hennes isolasjon der hun bor som postmesterfrue i Hörby i Skåne, det gjør ham vondt at hennes leselyst ikke kan stilles der, sier han.
-
Victoria Benedictsson skriver til den svenske forfatteren Karl af Geijerstam, som senere skal bli gift med hennes stedatter Matti, og som er broren til Erik Skrams venn Gustaf af Geijerstam, at han kan snakke til henne om hva som helst.
Både det som han hadde sagt til en mor, og det han ville sagt til en mannlig venn kan han fortelle henne, understreker hun. Hun er som en forening av begge deler, foriskrer hun ham.
-
Victoria Benedictsson, som fremdeles bor på hotellrommet i København i håp om å få se så mye som mulig til Georg Brandes, føler seg overgitt av alle. Hun forsøker å overbevise seg selv om at frihet og ensomhet er det hun behøver nå.
-
Victoria Benedictsson, som nå er blitt 36 år gammel, har kommet til København og tatt inn på Hotell Leopold i Hovedvagtsgade. En gang i uken går hun på Georg Brandes’ forelesninger om dansk og tysk romantikk. Hun er oppslukt av den store radikaleren, han er Københavns mest beryktede og beundrede intellektuelle, hennes største ønske er å bli kjent med ham. Og etter en stund får de faktisk kontakt.
-
Victoria Benedictsson skriver i dagboken sin om hvordan hun drømmer om at Georg Brandes skal kysse henne. Men hun har lite håp om at det kan skje, for hun er sikker på at han må synes hun er en total idiot, hun som ikke ha lest noen ting.
I går strøk han den myke, varme hånden sin over det glattkammede håret og det høyre kinnet hennes, skriver hun. Hun elsker hånden hans, den har en så myk måte å stryke på, men hun tolket kjærtegnet som selve avslutningen på forholdet deres: hans rolige faderlighet.
-
Victoria Benedictsson er på en av Georg Brandes forelesninger og hører ham snakke om kvinnen og mannen. Mann er kraft, vilje, hensynsløshet, mener han. Kvinnen er evnen til å elske helt og uten konvensjonelle hensyn, varmt, fullt og livskraftig.
Å være modig, oppofrende, sterk, gi alt gjennom kjærligheten, uten sjalusi, uten baktanke, rett og slett fordi det er hennes natur å elske. Slik er hans syn på kvinnen. Victoria tenker også selv mye på hva som karakteriserer forholdet mellom kvinner og menn.
-
Victoria Benedictsson snakker med Georg Brandes om hans jødiske bakgrunn. Han forteller om hvordan han alltid er blitt motarbeidet fordi han er jøde. I virkeligheten utfører jøder nesten aldri forbrytelser, påpeker han. Det fins aldri prostituerte blant jødiske kvinner
-
Victoria Benedictsson reiser til Paris. Hun utgir også romanen Fru Marianne, der hun legger frem et rousseausk program og med innlevelse beskriver en kvinne som underkaster seg bondesamfunnets konservative idealer.
-
Laura Marholm tilbringer våren i den skandinaviske kolonien i Paris og omgås med Victoria Benedictsson, som liker henne svært godt. I november utkommer Lauras ektemann Ola Hanssons Sensitive Amorosa.
-
Victoria Benedictsson er tilbake i København fra Hörby i Skåne, der hun bor sammen med sin mann postmesteren, og og hans og deres felles barn. Hun lider, men samtidig kjenner hun at hun lever.
I Hörby føles det som om hun skulle være død, skriver hun i dagboken. Alt hun klarer å tenke på er Georg Brandes. Hun er svært forelsket, det er som om hun er hypnotisert. Men hun må ta seg kraftig sammen og skrive, ellers kommer økonomien hennes til å ramle sammen, og også hennes selvrespekt, føler hun.
-
Victoria Benedictsson skriver i dagboken sin om hvordan det indre trykket i henne nå er uutholdelig høyt. Hun vet ikke av seg selv, hun går rundt på gulvet som et sykt dyr.
Det eneste som kan lindre er å skrive i dagboken. Hun har gått til kofferten for å finne den frem og forsøke uroen av seg. Og det føles som om det hjelper.
-
Victoria Benedictsson sitter på hotellrommet stt i København og venter på Georg Brandes. Men han kommer ikke. Hun har ventet hele kvelden. Nå er klokken ti på ti, skriver hun i dagboken. Hun forstår at han ikke kommer til å komme.
Hun skriver: Han glir fra meg, han vet jeg reiser til Malmö i morgen, jeg er dum og ubetydelig. Han bryr seg ikke om meg. Men det kan hende han kan komme til å lese det hun skriver. Arbeidet hennes. Og i det hun skriver han hun jo sjansen til å snakke til ham. Kanskje vise ham at hun ikke er så dum.
-
Victoria Benedictsson har reist til Malmö og vært sammen med venner; Wåhlins. I almanakken sin skriver hun at hun har hatt det hyggelig. Hun er fornøyd med at hun har reist fra København. Alt annet er hun likegyldig med. Og hun begynner å skrive et langt brev til Georg Brandes.
Hun vil snakke ut om det hun er for sky til å snakke om når de er i samme rom. Det handler om hennes roman, Fru Marianne, som hun skriver på. Brandes har tydeligvis spurt henne om den, om den innhold og emne. Men hun vred seg unna som en ål for spørsmålet, skriver hun.
-
Victoria Benedictsson noterer i almanakken sin at hun i dag har gått til sengs matt og elendig, men at hun samtidig trives godt hos sine venner som hun er på besøk hos. Hun ønsker inderlig at det skal komme brev til henne fra Georg Brandes i morgen. Men hvis det ikke kommer noe, vil hun være fornøyd med å vende tilbake til familien Hörby, skriver hun.
-
Victoria Benedictsson har fått brev fra Georg Brandes. Han vil at hun skal komme tilbake til København. Hun skriver i dagboken sin: Fikk det etterlengtede brevet. Klarnet opp til solskinn og kjente meg frisk.
For sikkerhets skyld spør hun om råd hos Lundakvinnan, Elna Hansson, byens kloke kone, som tidligere har helbredet det syke benet hennes. Samme kveld er hun tilbake i København.
-
Victoria Benedicstton skriver i dagboken sin om at Georg Brandes har vært på besøk hos henne igjen på hotellrommet i København. Nå har han gått, og det eneste hun føler, er smerte. Hun føler seg så ensom, og som en fremmed i forhold til ham, som om det skulle ligger år mellom dem, skriver hun i dagboken. Hun kan ikke være noe for ham, og han ikke noe for henne.
Han var vennlig nok under besøket, men han kritiserte henne for å være for dissekerende. Hun går altfor sterkt opp i sitt følelsesliv, sa han. Han syns hun er eksaltert. Hun må forsøke å være roligere.
-
Edvard Brandes skriver en tilintetgjørende kritikk av Victoria Benedictssons roman Fru Marianne i avisen Politiken. Han kjenner nok ikke til broren 'Georg Brandes erotiske forhold til denne forfatteren.
Anmeldelsen skal komme til å ha knusende virkning på Victoria. Også Georg har uttalt seg negativr om den. Han har kalt den en dameroman.
-
Victoria Benedictsson har en lang samtale med Henrik Ibsen i forbindelse med en bankett som holdes for ham på Grand Hotel i Stockholm. De to har allerede truffet hverandre i en middag hos forfatteren Anne Charlotte Edgren.
-
August Strindberg ankommer København med toget fra Bodensee og møter sin oversetter Axel Lundegaard, som er Victoria Benedictssons gode venn, på Roskilde jernbanestasjon.
Her i København vil han oppsøke Knud Pontoppidan, som er overlege overlege ved Kommunehospitalets psykiatriske avdeling, og som skal komme til å bli Amalie Skrams hovedfiende nummer en i forbindelse med innleggelsen hennes om sju år.
-
August Strindbergs stykke Fadren har premiere i København på Casinotheatret. Han får en voldsom reaksjon når han ser sitt eget stykke oppført. Det er vanskelig for ham å vite om hva som er diktning og hva som er virkelighet, de to glir over i hverandre.
Han skriver dette til vennen Axel Lundegård, som er Victoria Benedictssons gode venn og forbundsfelle:
-
Victoria Benedictsson har nok en gang besøk at Georg Brandes på hotellrommet hun leier på Hotell Leopold i København. Hun er slett ikke den eneste kvinnen han har omgang med på denne måten, og han har for vane å fortelle inngående om alt sitt besvær med disse mange kvinnene. Så snart han har gått, skriver hun alt han har sagt, og alt de har gjort, ned i dagboken.
-
I kveld er Victoria Benedictsson er på middag hos Erik og Amalie Skram i København. Gustaf og Nennie af Geijerstam, som er gift med Gustav af Geijerstams bror, er også invitert. Erik er Gustavs oversetter og gode venn.
-
Victoria Benedictsson er i København og begår sitt første selvmordsforsøk. Hun er innlosjert på Hotel Leopold i Hovedvagtgade, og tar en overdose morfin. Hun er dypt ulykkelig i forholdet til Georg Brandes.
Når hun merker at giften begynner å virke, står hun opp og vakler over hotellkorridoren til rommet til sin venn Axel Lundegaard. Hun ber ham å sitte hos henne til hun dør.
-
Victoria Benedictsson dras heftig mellom motstridende følelser for Georg Brandes. Hun både hater, forakter, elsker og beundrer ham, skriver hun i dagboken.
Det er ikke så bra for konsentrasjonen hennes; det går trått med skrivingen.
-
Victoria Benedictsson kjenner at de voldsomme følelsene hun har hatt for Georg Brandes er i ferd med å kjølne. Han kommer bare på besøk en gang i uken eller så nå, og også hans følelser er blitt kjøligere.
-
Victoria Benedictsson sitter i Paris og skriver i dagboken sin om hvordan hun, den bergtatte, kanskje nå snart er fri og ute blant sine egne igjen. Kanskje alt det andre bare har vært en vond drøm, slik den stadig tilbakevendende drømmen som hun har hatt siden ungdommen. Det er merkverdig, skriver hun; den drømmen har hun glemt helt til nå, den om at hennes fiende ble hennes venn. Først all angsten, og siden denne merkelige, herlige roen.
-
Victoria Benedictsson er kommet hjem til Höby i Skåne fra Paris. Etter hjemkomsten har hun ligget til sengs og vært syk, men i dag leser hun i avisen at hun er blitt tildelt forfatterstipend på 500 kroner av Svenska akademien. Hun har boret ansiktet ned i puten og hulket av glede, skriver hun til sin venn Axel Lundegård.
Plutselig er hodepinen og de kalde omslagene borte, og på ettermiddagen står hun opp for å skrive brev.
-
August Strindberg er i København og skriver til Edvard Brandes at han har sittet på en benk på Kongens Nytorv, trett, ensom og på gråten, på jakt etter et menneske å snakke med. Men det er søndag, og Edvard er på middag hos sine foreldre.
Men så etter en stund passerer heldigvis Georg Brandes, setter seg på benken hos ham og snakker med ham i en time.
Georg er også på vei i middagsselskap, han skal nok samme sted, de to brødrene er svært trofaste mot sin gamle mor.
-
Victoria Benedictsson er tilbake i København etter noen uker hjemme i Hörby. Det går bra med skrivingen hennes nå. Hun føler at hun før har vært bergtatt, men at hun nå er fri fra forelskelsen i Georg Brandes. Det føles herlig, skriver hun i dagboken sin.
Brandes på sin side er opptatt med en frøken Lønborg for tiden, hun sitter på forelesningene hans med lysende øyne, skriver Victoria, det er vanskelig å ikke legge merke til det. Victoria kan ikke forestille seg at hun skal kunne konkurrere med noe slikt.
-
Victoria Benedictsson er i Paris. Hun har reist hit fra København, men hun har det ikke godt, og hun angrer bittert på at hun har latt seg overtale til å komme hit. Hun lurer på om dette vil være det rette stedet å dø på, og om kanskje det rette tidspunktet vil være nå i natt.
-
Victoria Benedictsson skriver avskjedsbrev til sin fortrolige venn, forfatteren Axel Lundegård. Hun har bestemt seg for å ta sitt eget liv. Hun ber ham innstendig om å ikke ødelegge hennes private nedtegnelser etter at hun er død, selv om hun gjør ham oppmerksom på at han må forvente at Georg Brandes nok kommer til å be om at det blir gjort, for å spare sitt eget skinn. Hvert ord hun har skrevet i dagboken er sant, forsikrer hun. Og den sannheten vil hun nå besegle med sin død. Brandes bør også ha mot til å stå for det han har gjort.
-
Amalie Skram har fått nyheten om Victoria Benedictssons selvmord. Det har gjort voldsomt inntrykk. Og hun kan ikke fordra jødene Edvard og Georg Brandes, som hun føler seg neglisjert av som forfatter. Hun skriver til si venn Sophus Schandorph og hans kone Ida: "Hvad Du skrev om "jødekritiken", fandt et villigt lyttende øre. "Endelig!", sa jeg til mig selv Ja, for jeg har jo så ofte snakt i lignende retning til Dig, men Du har bøjet undda. De mennesker har ikke renhed i viljen. De skifter ham efter behov G.B. som anmeldte Din bog fordi E.B.
-
Victoria Benedictsson begår selvmord på et hotellrom på Hotel Leopold i Hovedvagtsgade i København. Hun skjærer fire dødelige snitt i halsregionen med en barberkniv. Hendelsen vekker stor bestyrtelse.
På samme hotell har hun for et halvt års tid tidligere forsøkt å ta livet av seg med en overdose morfin. Miljøet rundt Erik og Amalie Skram i København er rystet. Det er ikke så lenge siden hun var på middagsbesøk hos dem.
-
Amalie Skram skriver et langt brev over flere dager til sin venn Sophus Schandorph og hans kone Ida med mye sladder om hva som foregår i Københavns for tiden. Ikke minst skriver hun om sin mistro til brødrene Brandes, som hun mener er typiske jøder. Og hun skriver om hvor dypt inntrykk Victoria Benedictssons selvmord har gjort på henne.
Georg Brandes' forhold til hennes venninne Bertha Knudtzon er godt kjent blant de innvidde. Nå har hun nylig observert dem i teatret.
Hun skriver:
-
Henrik Ibsen skriver til Erik og Amalie Skrams svenske venn, forfatteren Gustaf af Geijerstam, som er en av den unge, litterære Sveriges stemmer. Han takker for de to romanene som Gustaf har sendt ham. Den første er forsynt med et motto fra annen akt av Peer Gynt, der Dovregubben forteller Peer at trollene, i motsetning til menneskene, er bedre enn sitt rykte. Den siste handler om Ernst Hallin student, senere prest.