Billedkunst

Paul Gauguin og familien hans befinner seg i Rouen i Frankrike. Det går ikke så bra med økonomien deres, i løpet av sommeren har hans danske kone Mette gjort undersøkelser om muligheten for at familien kan slå seg ned i København, hvor hennes mor bor.

I slutten av denne måneden reiser Mette og barna, mens Paul følger etter noen uker senere, via Kristiania.

Christian Krohg maler et bilde av Kalle Løchen, Edvard Munch, Constance Brun (skuespiller) og Oda Krohg (Otthilia Engelhart) på sitt atelier i Pultosten på Stortings plass i Kristiania.

I januar i fjor ble Oda Engelhart elev av Krohg og det har utvikle seg et forhold mellom de to. Oda, som har to barn fra før, er blitt gravid.

I april dette året resier de to til Antwerpen og blir boende i Belgia i fem måneder. I denne perioden føder Oda datteren Nana. hun blir oppkalt etter Christians søster som døde som barn, og satt bort til en belgisk familie.

Auguste Rodin har fått et oppdrag om å lage skulpturen Borgerne av Calais. Han arbeider også intenst med det store bestillingsverket Helvetes porter. Han har et presserende behov for assistenter nå, og ber sine studenter Camille Claudel og Jessie Lipscomb om å arbeide sammen med ham i atelieret i Dépot des Marbres. Her er arbeidsforholdene nokså enkle; gipsflekker på veggene, en gammel og dårlig jernovn, kald fuktighet som strømmer ut fra alle skulpturene i fuktig leire innpakket i fuktige tøyfiller, og halvferdige former av hoder, armer og ben.

Oda Engelhart maler bildet En viserpike.

Edvard Munch flytter med familien til en romslig hjørneleilighet på Schous plass på Grünerløkka.

Edvard trenger plass til arbeidet sitt. Han maler nå hjemme på egenhånd, og også sammen med unge kunstnere i atelieret Pultosten ved Stortingsplass, hvor de får gratis korreksjon av Christian Krohg.

Han skal imidlertid etter hvert komme til å få et anstrengt forhold til Krohg, og unngå å fortelle at Krohg en gang har vært hans lærer og gode hjelper.

Claude Monet besøker Norge og Kristiania frem til april. Han maler vinterlandskaper i streng kulde, blant annet landskapet rundt Kolsås.

Han skriver entusiastiske brev hjem om det skiftende lysspillet over snøviddene. Det er en ny malerisk utfordring for ham, dette her, men likevel ikke så ulik havet uten Normandies kyst, der han har vokst opp

Vincent van Gogh maler bildet Potetspiserne. Han har allerede gjort studier til det. Maleriet viser en bondefamilie som spiser poteter i lyset fra en enslig lampe.

Han har med vilje valgt uskjønne modeller; han vil vise hvordan disse menneskene så å si er ett med jorden. Fargene han bruker er mørke og dystre.

Han sender bildet til sin bror Theo.

Edvard Munch ankommer Paris fra Antwerpen, hvor han har sett den store verdensutstillingen, hvor Norge er representert med over 50 kunstnere.

Også Munch har med et bilde. Det er Christian Krohg som har fått oppdraget med å henge opp utstillingen, og han har vært nokså systematisk i å favorisere de moderne friluftsmalerne, fremfor den tradisjonelle, atelierbaserete arbeidsmåten, «düsseldorferne». Det er det blitt mye brudulje ut av.

Munch har vært alvorlig syk denne våren.

Leis Schjelderup forlater Paris og flytter til Danmark for godt. Det er imidlertid ikke enkelt å leve som kunstner i København. Hun tjener til livets opphold ved å male portretter, det dreier seg både om bestillinger og om portretter av venner og familie.

Portrettene skaffer henne en kjærkommen inntekt, og mens hun arbeider med dem, oppholder hun seg gjerne noen uker hos familien som har bestilt det.

Paul Cezannes vennskap med Emil Zola, som har vart siden barndommen, går over styr. Zola har brukt Cezanne som modell i romanen L'Oeuvre. Der blir Cezanne fremstilt som en mislykket kunstner, ja hele impresjonistmiljøet fremstår som forfeilet i romanen. Cezanne tar dette svært tungt. Han føler seg sveket av vennen sin.

Edvard Munch maler bildene Det syke barn, pubertet og Dagen derpå.

Hans søster Laura begynner på Ragna Nilsens middelskole på St Olavs plass, landets første fellesskole for gutter og jenter, som er åpnet året i forveien. Men hun sliter med forestillinger om at hun har jukset til eksamen. Hun går opp til middelskoleeksamen tre ganger som et resultat av dette.

I lange perioder sitter Laura bare og stirrer fremfor seg, hun mener at hun ikke kan se. Søsknene syns hun er sær og påståelig.

Hun skriver omstendelige og pedantiske dagbøker, og føler seg utenfor alt.

Vincent van Gogh flytter inn hos sin bror Theo på Montmartre. Han blir kjent med malerne Emile Bernard og Henri de Toulouse-Lautrec.

Broren Theo og den originale kunsthandleren Père Tanguy presenterer ham dessuten for flere andre toneangivende kunstnere.

Arne Garborg reiser hjem fra Paris til Kristiania. Kitty Kiellands, hans nære venninne, sørger. Hun skriver til venner i Kristiania, Sofie og Erik Werenskiold, at nå får de overta ham og være snille mot ham. Han er et så sørgmodig og fint menneske, og hun vil så gjerne at han skal kunne være lykkelig i verden, skriver hun.

Hun syns Erik Werenskiold burde male Arne. Men da må han gjøre ham fin, understreker hun; med høy pariserhatt og vårfrakk.

Det ville vært til stor nytte for Garborg dersom man hjemme i Norge kunne vite hvor fint menneske han er, tror hun.

Paul Gauguin plasserer sønnen Clovis, som han har tatt med fra København, i et pensjonat og drar til Pont-Aven i Bretagne. Her treffer han den unge maleren Emile Bernard.

Det blir et kort og ikke særlig hjertelig møte, men de to gjør sterkt inntrykk på hverandre.

Paul blir dypt forelsket i Emiles søster.

Senere skal kunsthistorikere komme til å se på dette møtet, og den innflytelsen de to har på hverandre, og på deres venn Vincent van Gogh, som et avgjørende vendepunkt i kunsthistorien.

Hans Jæger og Christian Krohg kommer kjørende i hestedrosje til fengslet i Kristiania, der Jæger skal tilbringe 60 dager som et resultat av dommen mot hans skandaliserte roman Fra Kristiania-Bohêmen. Cellen er 2 X 4,79 meter stor, men veggene er tre meter høye.

Paul Gauguin er syk og ligger for tiden på sykehus i Paris. Han forsøker å unngå maleren Pisarro, men er blitt kjent med Degas på restauranten La Nouvelle Athenes, der kunstnere omgås.

Paul Gauguin skriver et bittert brev til sin kone Mette, som er Amalie Skrams venninne, der han forteller at han har vært innlagt på sykehus i 27 døgn på grunn av revmatisme i ryggen.

Sønnen Clovis, som Paul insisterte på å ta med seg i Paris da han forlot resten av familien i København, har ikke sko på bena, og ingen leker for julen. Men man vender seg til alt, mener Paul.

Han lager keramikk som vennen Èmile Schuffenecker mener er mesterverker. Han er svært misunnelig på Mette, som han mener lever et velsignet liv i Danmark, mens han selv og Clovis må sulte.

Kitty Kielland maler Arne Garborg som sitter i hennes og Harriet Backers atelierleilighet i Paris og leser et manuskript. Det ser ut til å være en kvistleilighet. Han har svart dress og hvit skjorte. 

På det svarte, runde bordet med dreide ben ved siden av den lyserøde lenestolen han sitter i står en vase med påskeliljer, en vannkaraffel, et glass, et blekkhus, en penn og noen papirer, et åpnet brev. Vinduet i bakgrunnen har blondegardiner, det står en stor grønn potteplante på en pidestall i hjørnet. Rett over Garborgs hode sitter en rød og grønn papegøye og stirrer ned på ham.

Christian Krohg maler bildet Østenfor sol og vestenfor måne. Det viser Oda Engelhart, som han har et forhold til, og som har flyttet fra sin mann og bor i en leilighet i Industrigaten i Kristiania. Oda sitter på sengekanten og leser for barna Ba og Sasha.

I Minneapolis arrangeres det skandinavisk kunstutstilling.

Frits Thaulow bor på Grini sammen med familien. Han er med på å stifte Bildende Kunstneres Fagforening etter å ha brutt med Kunstnerforeningen, som han mener er blitt en ren selskapsklubb. Han er også skeptisk til Kristiania-bohêmen, og dermed også til Christian Krohg. Deres vennskap blir brutt, bruddet skal komme til å vare i ti år.

Paul Gauguin skriver avskjedsbrev til Mette. Hennes familie, som han lenge har hatt et anstrengt forhold til, og som støtter henne som best de kan, vil at hun skal kreve skilsmisse.

Han har lagt sine keramiske arbeider ut for salg i Paris, og gitt beskjed om at utbyttet skal sendes henne.

Maleriet "Une leçon clinique à la Salpêtrière" av den franske maleren Pierre Aristide André Brouillet blir utstilt i Paris. Bildet viser en konstruert scene basert på observasjon av en vitenskapelig demonstrasjon som den franske nevrologen Jean-Martin Charcot gjør på sykehuset Salpêtrière i Paris. Emnet er hypnose og hysteri, og Charcot demonsterer med pasienten Marie "Blanche" Wittman.

Edvard Munch, som nå er 24 år gammel, og preget av lang tids sykdom og et anspent familieliv hos faren, søsknene og tanten hjemme i leiligheten på Schous plass, treffer Hans Jæger på Grand kafé på Karl Johan i Kristiania.

Munch syns det er vanskelig å løsrive seg fra den dypt religiøse og noen ganger overspente faren, som er militærlege Også all omsorgen fra tante Karen er vanskelig å forholde seg til når man samtidig vil leve et fritt liv -- særlig et fritt kjærlighetsliv.

Frits Thaulow, Amalie Skrams gode venn, står i spissen for å arrangere Kunstnernes Sommerfest i Slottsparken i Kristiania, på det som kalles Borgen. Det er et storslått arrangement, organisert med oppfinnsomhet og mot.

De leier Nisseberget og omskaper det til en stor middelalderborg med ringmur og skyteskår og kanoner som peker ned på Karl Johan. På grunn av sin store personlige popularitet får Thaulow med seg mange av byens beste borgere som beskyttere for arrangementet.

Camille Claudel bryter det lange vennskapet hun har hatt med sinn britiske venninne Jessie Lipscomb. Det har lenge vært knute på tråden mellom dem. Camille mener at Jessie har oppført seg upassende ved å gi timer i skulpturering til kvinnelige britiske elever i deres felles atelier. Og Jessie resignerer. Hun innser at hun ikke har annet å gjøre enn å reiser hjem til England.

Edvard Brandes gifter seg med Amalie Skrams venninne Ingeborg Gad i et borgerlig bryllup i København. Ingeborg er skilt fra Frits Thaulow nå. Frits på sin side er lykkelig gift med sin Alexandra, Oda Engelhart (Lasson) sin søster.

Edvard og Ingeborg flytter inn i Nørre Farimagsgade i København, ikke langt fra der hvor Amalie og Erik Skram bor, med sine fire jenter på 11, 10, ni og åtte år.

Georg Brandes sender en halvhjertet og dyster lykkeønskning til bryllupet, med henvisning til de advarslene som Edvard sendte ham i 1876, da han selv giftet seg.

Amalie og Erik Skram følger fra sin godt informerte utkikkspost i København ivrig med på utvklingen i Albertine-saken i Kristiania, og på alt sladderet rundt den lille gruppen som kan kalles Kristiania-bohemen. Albertine-saken handler om beslagleggelsen av Christian Krohgs roman om sypiken i Kristiania som ender som prostituert på grunn av en politimann som forfører henne og forgriper seg på henne.

Vincent van Gogh ser en utstilling i Paris som hans bror Theo har organisert, med blant annet bildene til Paul Gauguin og Edgard Degas

Edvard Munch stiller ut på Den Nordiske Industri-, Landbrugs- og Kunstudstilling i København sammen med blant annet Eduard Manet og Claude Monet. Han er 25 år gammel nå, og turen til København er den første utenlandsturen hans på tre år.

I den danske hovedstaden blir han grundig oppdatert på svensk, finsk og dansk kunst, og han blir kjent med danske malere, som står utenfor de stadige rivningene mellom «gammelt» og «nytt» som foregår i Norge.

Harriet Backer reiser fra Paris og slår seg ned for noen år i Sandvika. Hun maler blant annet bildene Altergang i Tanum kirke og Barnedåp i Tanum kirke. Hun utdyper blant annet sitt vennskap med Arne Garborg

Vincent van Gogh ankommer Arles i Provence fra Paris med tog. Det er blitt umulig for ham å arbeide i Paris; det lar seg ikke gjøre med mindre man har et helt stille sted å trekke seg tilbake til, har han erfart. Inntrykkene fra omgivelsene blir for mange og for sterke.

Togturen har tatt et døgn, og har gitt ham anledning til å tenke mye over forholdet han har til sin bror Theo. Han har tenkt like mye på ham som på landskapet han har passert, skriver han i broren i et brev.

Vincent van Gogh skriver til sin bror Theo i Paris om hvor hyggelig det er å ha den fem år yngre danske maleren Christian Mourier-Petersen på besøk der i det gule huset i Arles.

Været er ustabilt for tiden; det blåser mye, og himmelen er overskyet. Men mandeltrærne er i ferd med å springe ut, og Vincent gleder seg dessuten over at noen av bildene hans nå er utstilt på de uavhengige kunstnernes utstilling i Paris.

Paul Gauguin opplever endelig at en kritiker skriver anerkjennende om ham i et fransk kunsttidsskrift: Felix Feneon skriver i en samleomtale i La Revue Independante av bilder i Theo van Goghs kunstsamling at det er verdt å merke seg denne nye kunstneren Gauguin. En egen utstilling av hans bilder vil kunne vise hvilken kraftfull og enestående kunstner han er, skriver han.

Men det skal ennå gå et år før bildet blir solgt.

Edvard Munch maler en rekke bilder inspirert av impresjonistiske kunstnere han har sett i København.

Vincent van Gogh begynner på et svært langt brev til sin søster Willemien van Gogh. Han bruker fire dager på brevet. I det forsøker han å forklare søsteren hva det er med den nye kunsten som impresjonistene maler som er så viktig å erfare og forstå.

Broren Theo har invitert Willemien til Paris, og Vincent syns hun burde begynne å male. Det begynner å åpne seg muligheter for kvinner til å arbeide slik nå i Paris, kan han fortelle.

Han forsøker også å skape et portrett av seg selv med ord. En person kan portretteres på mange ulike måter, mener han.

Hans Jæger er i Kristiania. Han er lykkelig. Alt er godt mellom ham og Oda. Han bor hos sin venn Haakon Nyhuus (som har fått navnet Gaarder i teksten under), som har en liten leilighet med blåmalt stue i Akersveien 19.

Han treffer Edvard Munch på gaten.

Han beskriver denne fine sommerdagen slik i boken Syk kjærlihet:

"Dagen efter (Tirsda 26de Juni 88)

Jei vaagner ve daggry paa Gaarders sofa, og staar i samme nu me et spring mitt paa gulve me begge hænder for bryste og ser mei skjælvende gla omkring i den lille blaamalte stuen —:

Theo van Gogh, Vincents bror, leier ut et værelse i ungkarsleiligheten sin i 54 rue Lepic på Montmartre i Paris til den unge danske maleren Christian Mourier-Petersen, som kjenner Vincent godt fra Arles, hvor de to var mye sammen.

I dag skriver Christian et brev hjem til København og sin venn, maleren Johan Rohde. Han beskriver det lille atelieret sitt som "smukt og hensigtmæssigt", selv om det er så overfylt av malerier som er stablet alle steder at Christian knapt kan røre seg uten å stikke ben eller armer gjennom uvurderlige impresjonistiske kunstverk.

Søren Krøyer feirer sin 37-årsdag i Skagen med stor festivitas. Han gjør ferdig sitt storslåtte maleri «Hip, hip Hurra!». Han gjennomgår også en streng kur mot syfilis for tiden, hvor han får kvikksølv.

Frits Thaulow skriver til sin venn Erik Werenskiold om hvor lei han er av av de snevre kunstforholdene i Kristiania for tiden. Mest lei er han av at det ikke fins bedre samhold blant kunstnerne. Han gidder ikke lenge å være sendebud mellom Paris og Kristiania, skriver han. Gjennom sin virksomhet i den eldre Kristiania Kunstnerforening har han håpet at det kunne oppstå et bredere kunstnermiljø i Norges, og at teaterfolk, musikere og arkitekter ville gjøre felles sak med billedkunstnerne. Men tiden ser ikke ut til å være moden.

Paul Gauguin får hjelp av Vincent van Goghs bror Theo til å stille ut bildene sine og noe keramikk han har laget som har vakt en del oppmerksomhet, i Paris på en separatutstilling på Montmartre.

Nygifte Oda Krohg skriver til Hans Jæger fra Skagen, der hun befinner seg sammen med Christian Krohg. De er på bryllupsreise. Hun skriver at hun nå er kommet så langt fra ham at hun forstår at hun kan komme til å klare seg uten ham nå.

Hun har bestemt seg for å gjøre alt hun kan for å feste seg til Christian, skriver hun. Barna Ba og Sasha har hun latt være igjen hos sin far.

Edvard Munch er sammen med noen kunstnervenner på en ekspedisjon i det vinterkalde Kristiania for å tegne sammen. De har alle drukket tett, og Edvard gir en av sine drikkekammerater et blått øye. Han raver videre mens han ler og spøker, og en annen av kunstnervennene, Dørnberger, som Edvard også er i slekt med, gir ham en dytt slik at han faller ut i en frossen dam.

Frits Thaulow bor i Lervik på Stord og skriver noen artikler for Stavanger Avis, som Alexander Kielland er redaktør for. Thaulow sender bilder til Verdensutstillingen i Paris, som åpner i juni, og drar selv dit.

Han er medlem av juryen sammen med Christian Skredsvig, arbeidet varer i tre uker. Han knytter vennskap med franske kunstnere, og kjøpes inn til det som skal bli til Musée d'Orsay.

Jean-Martin Charcot er den medisinske fremtidens mann i dette verdensutstillingsåret i Paris. Han er en høyt respektert lege, den første som har fått tittelen nevrolog. Det betyr at han er ekspert på nervesykdommer. Han har vært lege her på sykehuset La Salpêtrière i nesten tretti år, sykehuset har fire og et halv tusen sengeplasser som er reservert for sinnslidende og epileptikere. Det er en slags by i byen, en by for de gale og miserable.

Hilma af Klint tildeles sammen med fem andre kunstnere et atelier på Hamngatan 5 i Stockholm. Hun maler portretter og landskaper i naturalsitisk stil.

Kungsträdgården er tidens kunstnerkvarter, og på samme adresse som atelieret ligger også Blanchs kunstsalong, som Munchs skal ha en mye omdiskutert utstilling i i 1894

Kitty Kielland deltar på verdensutstillingen i Paris, hvor hun også var representert for ti år siden. Hun deltar ivrig i forberedelsene til utstillingen. For ti år siden hadde Norge med 38 malerier, nå skal de ha 125. Danskene har Søren Krøyer til å montere sine bilder, og Kitty forsøker å overtale Eilif Peterssen til å ta ansvaret for monteringen av den norske delen.

I Paris åpner denne høsten forlystelsestedet Moulin Rouge (den røde mølle) på Monmartre, som er kjent som byens kunstnerkvarter. Det blir raskt maleren Toulouse-Lautrecs stamsted. Han får i oppgave å lage plakater for stedet, og det løser han blant annet ved å skape det som skal komme til å bli verdenskjente portretter av danseren Jane Avril.

Jane er kjent for sin helt spesielle dansestil, preget av at hun lider av det som kalles sanktveitsdans (Sydenhams chorea), en nevrologisk lidelse som blant annet skaper rykkende, ukontrollerte bevegelser.

Vincent van Gogh skriver til sin bror Theo fra det gule huset i Arles, hvor han er tilbake etter sykdommen og sykehusoppholdet. Han syns det er ille at Gauguin har reist, og han er lei seg for de vanskelighetene han har skapt for ham, skriver han. Men samtidig hadde han hele tiden mens han var der en følelse av at Gauguin arbeidet med delt hjerte, skriver han: han ønsket både å reise til Paris, og å leve her i Arles på samme tid. Og det gikk jo ikke.

Vincent van Gogh skriver til sin bror Theo fra Arles om hvordan det går med helsen og med arbeidet. Han visste fra før at man kunne brekke armer og ben og bli bra igjen, men han visste ikke at man kunne brekke hjernen og at den også ville bli bra igjen, skriver han. Han har fortsatt en viss følelse av hva som er hensikten med å bli frisk -- tidligere har han ikke håpet på en slik tilfriskning.