-
Ludvig Müller får brev fra direktør Schrøder ved Christiania Theater om at han er velkommen til hovedstaden for å prøvespille som skuespiller ved teatret. Ludvig har i lang tid i hemmelighet forberedt seg, og lest roller med sin bror og sin kone. Dette er et stort vendepunkt i hans liv, og han drar straks avgårde med dampbåt.
Han har alltid hatt en hemmelig drøm om å bli skuespiller, men det har skortet på selvtilliten.
-
Ludvig Müller er ankommet Kristiania fra Bergen med dampbåt og har møtt Gunnar Heiberg, som hans bror Jakob har truffet avtalen for ham med, på Grand hotell.
Meningen er at han skal prøvelese med Heiberg før han treffer teaterdirektøren. Men han må komme igjen dagen etter.
Om kvelden treffer han Per Winge i teatret, og minner ham på det han har sagt om at dersom han noen gang får i stand et operetteteater, skal han engasjere Ludvig. Winge lover å legge inn et godt ord for ham hos teatersjef Schrøder.
-
Amalie får beskjed om at hennes bror Ludvig er alvorlig syk. Legen F.G. Gade fra Bergen forteller henne uten omsvøp om tilstanden hans. Han har pådratt seg en farlig brystsykdom, som kan ende i helbredelse hvis alle forhold til lagt til rette. Det er imidlertid meget for ham med en rolig sinnsstemning, og derfor er legen nølende med å gi for store håp om helbredelse. Han råder Amalie intenst til å opptre som en rolig søster, og legge bånd på sine følelser. Amalie får også et trist brev til Ludvig selv. Han skriver at alle venner forsvinner når han mest trenger dem.
-
Dagny Juel lever sammen med sin polske ektemann Stach (Stanislaw Przsybyzsewski) i et villaområdee utenfor Berlin. De er uten penger og forlatt av sine venner på grunn av Stachus elskerinne Marta Foerders selvmord. Denne måneden står Dagnys dramatiske tekst Den stærkere på trykk i Samtiden.
-
Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin:
(*OBS! Må oversettes*):
"Dear Wilhelm, My bad time has run its course in typical fashion; I am fully occupied, with every half-hour taken, and am not in the least interested in life after death [!?].
-
Amalie Skram skriver intense brev til Viggo Hørup der hun ber ham å lære henne å bli som ham; rolig og sindig, og med et olympisk smil til alle. Hun vil at han skal være hennes venn, skriver hun. Han kunne hjelpe henne til å snakke seg opp og ut av det hun gått og båret på i to år nå.
Problemet har å gjøre med med forholdet til Erik Skram, og hans utroskap, som gjør henne forbitret og resignert.
Hørup svarer sindig at hun ikke bør plage Erik, men heller søke å vinne ham tilbake. Han skriver at han har lagt merke til at Amalie ser på Erik med "pinefullt forskremte øyne".
-
Laura Munch blir innlagt på Kristiania kommunale Asyl. Det ligger i Storgaten, og er et sinnssykehus for de fattige i byen. Hun får diganosen insania degeneralis.
Man går ut i fra at sykdommen hennes skriver seg fra disposisjoner, siden det er flere tilfeller av sinnssykdom i familien. Det er fattigvesenet som får henne innlagt, politilegen attesterer på at hun er sinnssyk. Han skriver at hun i oppveksten var rar, stridig og vanskelig å behandle, men flink på skolen. I de senere årene er hun imidlertid blitt "snillere", skriver han.
-
Lucie Caroline Ruhwald, mor til to av Erik Skrams barn, er 54 år gammel og bor på Vodroffsvei 7 på Fredriksberg.
-
Inger Alver er en liten jente på fem år som bor i Kirkeveien, på hjørnet av Schønningsgate. En dag i uken må hun gå på besøk til bestemor Alver på hjemmet for gamle damer borte ved St. Hanshaugen.
-
Amalie Skram har det dårlig og er sengeliggende på grunn av at hun mener Erik er utro, skriver hun i et brev til Drude Krog Janson.
-
Oda Krohg flytter til Paris med Gunnar Heiberg. Odas sønn med Christian Krohg, Per, som nå er åtte år gammel, bor sammen med dem. Per har for det meste kunstnere som omgangskrets. Han er et følsomr barn med sterkt fantasiliv.
-
August Strindberg skylder nå tre års barnebidrag til sine barn med Siri. Deres skjebne ligger ham tungt på samvittigheten og skaper et stort indre press i ham.
-
Holger Drachmann blir kjent med den norske kabaretsangerinnen Bokken Lasson, og forholdet til konen Edith går i stykker. Han får en ny livskrise, og reiser hvileløst rundt mellom Norge, Skagen og København. Alle eiendelene sine har han i to kofferter.
-
Frits Thaulow skriver til Jonas Lie om hvordan han og Alexandra lever et stille og arbeidssomt liv i Dieppe. Han selv maler, og Alexandra har begynt å utvikle en teknikk med å brenne og farge skinn til kunstneriske møbler, kan han fortelle.
-
Erik Skram blir bestefar til en liten gutt: hans sønn med Lucy, Erik som er oppkalt etter ham, blir pappa som en gutt som blir kalt Max.
Han og konen Anna Josefine Marie Jensen skal komme til å få fire barn til i årene som kommer.
-
Stanislaw Przsybyzsewski skriver et brev til sin polske venn Arnost Prochazka at ved siden av ham der i Berlin sitter hans kone "og skriver lange hymner til sin lille sønn, som begynner å stotre sine første ord i Norge."
-
Ludvig Müller, Amalies sønn, debuterer på Kristiania teater i stykket "Ambrosius".
-
Amalie Skrams sønn Ludvig debuterer som Ambrosius i det populære syngepsillet Ambrosius av Christian Molbech ved Christiania teater. Han gjør stor lykke i rollen.
Amalies ser ham i tre forskjellige roller denne våren mens hun er i Kristiania. Hun syns han lille sønn John er henrivende, og danser med ham på armen. Men hun klager til svigerdatteren Signe om at Ludvig er blitt så fjern mot henne. Han skriver så tørre brev, og vil ikke kalle henne mor eller mamma, bare "min moder", skriver hun i et brev
-
Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin: (*OBS! Må oversettes*):
»Dear Wilhelm, Breuer, whom they call the good one, cannot let any opportunity go by when there is a chance of spoiling the most harmless state of contentment. He received my book and thereupon paid a visit to my wife to ask her how the publisher may have reacted to the unanticipated size of this work. ...
-
Amalie sender et telegram med denne ordlyden til sin sønn Ludvig Müller: «Inderlig, glædestrålende Lykønskning. Mamma.» Ludvig skal debutere som skuespiller i Kristiania Theater. Han skal spille i Molbechs stykke Ambrosius.
-
Dagny Juel er igjen gravid og reiser hjem til foreldrehjemmet Rolighed. Hennes mann Stanislaw kommer til å følge etter i mai.
Barnet hun bærer kommer til å bli datteren Iwa (Ivi). Fødselen kommer til å bli hard.
Dagny arbeider antagelig med dramaene Ravnegård, Synden og Når solen går ned, og hun skriver en artikkel om Theodor Kittelsens arbeider.
-
August Strindberg skriver et første utkast til det som skal bli romanen Inferno, Den kommer til å beskrive opprørte tiden i Berlin og Paris da han befant seg midt i sitt psykiske sammenbrudd.
-
Amalie Skram ligger syk i leiligheten i København. Hun får mange trøstende venner på sykevisitt. Hun lengter etter å se sin venn Irminger hos seg; det er så mye å fortelle, særlig det som har å gjøre med hennes elskede bror Ludvig. Hun skriver til ham:
«Hjærtens tak for De vil komme til mig. Men vent til tirsdag, hvis De kan da. Idag og imorgen og på mandag kommer her sygevisitter. Mine venner ved jo at jeg er sengeliggende, og så er de alle så søde og snille imod mig.
-
Amalie Skram er i Kristiania for å besøke sin sønn Luvig og hans kone Signe. Boren Ludvig Alver er også i byen. han er svært syk.
Amalie har selv også vært syk, men er nå i bedring. Hun har glemt klokken sin. Hun går i teatret og ser Ludvig spille, og det elsker hun, skriver hun til sin mann Erik i København.
-
Edvard Brandes er fortsatt i dyp livskrise, og befinner seg i Paris. Der er også hans ekskone Ingeborg, som bor hos sin datter Else, som hun har med Frits Thaulow, og som utdanner seg til skuespiller.
-
Mette Gauguin møter Erik Skram på gaten i København. Hun er fullstendig nedbrutt etter datteren Alines død i januar. Nå er sønnen innlagt på sykehus og har gjennomgått tre operasjoner etter å ha fått en syl inn i magen. Hun tror hun formodentlig snart blir gal av alle disse påkjenningene, sier hun. Erik skriver om møtet til sin kone Amalie Skram, som er godt kjent med Mette og hennes familie. Særlig Mettes søster Ingeborg, som er en nær venninne.
-
Friedrich Nietzsches mor Franziska Oehler dør i Naumburg. Hans søster Elizabeth flytter ham til Weimar og overtar pleien av ham .
-
Paul Gauguin har havnet på sykehus igjen på Tahiti. Han får i et brev fra sin kone Mette vite at datteren Aline er død. Nyheten går svært hardt inn på ham. Heller ikke i august dette året får han noen hilsen fra barna på sin fødselsdag, og dete tar han tar han ille opp, skriver han til Mette. Han avbryter nå brevvekslingen med henne.
-
Amalie skriver til sin venn Gerhard Gran, som har skrevet en liten aritkkel om henne i Samtiden, om et besøk hun nettopp har gjort hos sin elskede bror Ludvig. Det går ikke bra med ham. Han er svært syk og nedbrutt nå.
Hun føler at hun har sett ham for siste gang.
Hun skriver: «Kjære Gerhard Gran! Hjærtelig tak lor artiklen i «Samtiden». Den er så god, så smuk og discret. Der er to unøjagtigheder i den: det var 6 år, ikke 8 efter min skilsmisse, at jeg blev gift igjen. Jeg er sikker på at jeg skrev 6 i de optegnelser, jeg i sin tid gav Dem.
-
Dagny Juell og hennes mann Stachu (Stanislaw Przybyzsewski) bor hos Dagnys foreldre på Rolighed på Kongsvinger. Stachu skriver i et brev hjem om hvor merkelig man lever her; hans svigerfar har ingen penger, men store eiendommer, og lever et herlig liv. Han har tre tjenere i huset og en barnepike til Zenon, Dagny og Stachus lille sønn.
-
Amalie tar med Johanne til fotograf Rüse i Vimmelskaftet i København for å ta nye bilder av dem. De var der for to uker siden, men hun var ikke fornøyd med bildene -- de må tas på nytt.
-
Marie Krøyer er på kuropphold i Larvik og Gausdal på grunn av sine dårlige nerver. Hennes mann, maleren Søren Krøyer, er samtidig på sanatorium i Taarbæk i Danmark.Det står ikke så bra til med noen av ektefellene for tiden. Søren har syfilis.
-
Amalie Skrams mor Ingeborg Louise er på besøk i København. Hun blir i tre uker. Så tar Erik med seg Småen til sin halvbror William, som er prest på Møn. Amalie kommer etter. Hun reiser med tog, til tross for alvorlig togskrekk.
Det har nettopp vært en stor togulykke ved Gentofte hvor 36 mennesker ble drept -- og hun selv skulle ha vært på det toget, hvis det ikke hadde vært for at hun skrev så flittig på boken sin at hun glemte tiden og selskapet hun skulle ha vært i hos huslegen Feilberg og hans kone.
-
Amalie Skram skriver til sin venn Irminger om sin elendige selvfølelse og sine selvbebreidelser: Hun er selv skyld i all sin ulykke. Særlig i at ekteskapet med Erik skranter.
-
Amalie skriver til sin sønn Ludvig, som har hatt planer om å komme på besøk til henne og Erik i København sammen med sin kone Signe og deres lille sønn. Besøket kan ikke bli noe av. Hun har fått brev fra sin bror Ludvig. Han ligger og skal dø nå.
-
Amalie har så vidt begynt på sin nye bok. Hun er hjemme i Classensgade mens Erik og Småen er på Møen og besøker Eriks bror presten. Hun er syk og nedtrykt og korresponderer ivrig med Valdemar Irminger, og får også besøk av ham.
Hun har sendt Ludvigs lille datter noen saker med moren Lovise, som har vært på besøk i tre uker. Lovise er gammel og tunghørt, men har kost seg med Johanne, forteller Amalie.
-
Dagny Juel, som er gravid i åttende måned med datteren Iwa, er hjemme på Kongsvinger, på Rolighed.
Sammen med søsteren Ragnhild kjører hun denne sensommermåneden ut på landet for å møte faren, som er distrikslege, og på vei hjem fra en av turene sine.
-
Amalie er på Førslevgaard og får brev fra sin sønn Ludvig om at broren Ludvig nå er så syk at han er brakt til sykehuset for å dø alene.
Hun setter seg inn i stuen for å gråte for første gang siden hun kom til dette stedet, skriver hun til sin mann Erik. De andre gjestene trøster henne.
-
Laura Munch skriver et brev til to leger på Kristiania Asyl fra en gård Hakadal, hvor hun er plassert. Hun er svært ulykkelig, og ber o må få bli innlagt på Kristiania Asyl igjen.
Hun skriver at hun ikke vet noen annen råd enn å gå langt bort i skogen for å dø. Hun legger sin skjebne og alle hendelser i livet i Guds hender.
Hun legger stor vekt på fordømmelse både av seg selv og av andre. Hun skriver også at hun har vært elendig så lenge hun kan huske, og forklarer dette med en medfødt disposisjon som forverret seg med det hun betegner som "styggedom og mere".
-
Laura Munch blir utskrevet fra Kristiania Asyl. Her har hun vært siden slutten av desember. I protokollen oppfører man at hun er i bedring ved utskrivelsen. Hun tilbringer enb tid hjemme hos tante Karen og søsteren Laura, så blir hun sendt til en gårdsbruker Strøm i Hakadal.
-
Ludvig Alver dør på diakonissenes sykehus i Kristiania av lungetæring (tuberkulose). Han er 49 år gammel. Han har vært bosatt på Stabekk den siste tiden av livet.
-
Amalie har vært på sommeropphold på Førslev gods og kommer tilbake til leiligheten i Classensgade i København. Blant alle lykkeønskningstelegrammene ligger et brev om at Ludvig er død. Han har pakket inn sine dagbøker til henne, og hun begynner straks å lese. Hun er i dyp sorg. Men hun skriver til irminger at hun ikke lenger sørger over Erik. Og så viser Ludvig seg for henne, slik hun har bedt ham om å gjøre i det siste brevet hun skrev til ham.
-
Amalie Skram skriver til sin sønn Ludvig Müller og til sin mor Lovise at hun har sett den døde broren Ludvig i en drøm.
Til sønnen skriver hun at Ludvig var så ung og glad og vakker i drømmen. Hun har bedt ham å vise seg for henne etter sin død hvis det var mulig -- og så gjorde han det bare to dager etterpå. Det er hun takknemlig for.
-
Ludvig Alver begraves fra Vor Frælsers Gravlund i Kristiania. Til kisten kommer det mange, mange kranser. Over hundre.
Hans søster Amalie Skram mener det ville vært ham dypt imot hvis han hadde visst det. En prest som aldri har kjent ham, sto og vaset over ham, den stolte fritenkeren. Den stolte, fri sjel. Selv har Amalie bestemt seg for å bli kremert.
-
Stanislaw Przsybyzsewski er opprørt over at det ser ut til at det metafysiske tidsskriftet han er kommet til Berlin for å redigere, likevel ikke kommer til å utkomme. Hele tiden i Berlin har han levd på lånte penger i påvente av redaktørlønnen han er blitt lovet. Men nå er det blitt klart at det ikke bli noen lønn.
-
Amalie Skram har fått en pakke med broren Ludvigs dagbøker gjennom 30 år, som han selv har pakket inn og forseglet og skrevet hennes navn utenpå. Overfor sin mann Erik, som hun ikke lenge betrakter som sin mann, er hun tilsynelatende rolig. Men innvendig bryter hun sammen.
Hun betror sitt sørgende hjerte til vennen Irminger i brev.
Hun skriver:
«Min kjære ven Irminger. Det er længe siden De hørte fra mig. Jeg gik derude på Førslev, og havde det så ondt. Nej, naturligvis havde jeg det jo så godt så godt, men det var mit indre. Det "sete, afhenger af øjet der ser".
-
Sigmund tror ikke lenger på sin egen lære om nevrosene. Dette skriver han om i et brev til sin Venn Fliess i Berlin. Han viser til teorien om at nevrose springer ut av seksuelle overgrep mot barn. Tanken om at fedrene vanligvis har skylden, har skapt en forferdelse som Freud knapt har kunnet forestille seg. Flere av hans egne søstre har hysteriske symptomer, så dersom hans egen nevroselære er korrekt, vil det si at hans egen far må ha vært en overgriper.
-
Amalie Skram leser i Ludvig Alvers dagbok og sørger. Hun har ligget til sengs en ukes tid. Hun syns hun har ham rundt seg hele tiden. Om natten drømmer hun om ham; han vinker til henne og vil ha henne til seg.
Hun mener han vil at hun skal dø, slik at de to kan være sammen.
Hun hadde planlagt å resie bort for å skrive, men oppgir planen; hun har jo ingen penger, og nå går det mot høst og blir trist om kveldene.
Når hun har skrevet om dagen, må hun hvile om kvelden, skriver hun til sin venn Valdemar Irminger.
-
Ragna Nielsen og hennes mor Vilhelmine Ullmann legger ut på en lang reise sydover i Europa. De reiser over Göteborg til København, der de hviler lenge før de reiser videre til Tyskland og Italia. Vilhelmine er gammel nå, og både mor og datter er store vanemennesker, de blir iltre og i dårlig humør når ting ikke gå retter deres hode, da begynner de å skjenne. De kommer til å være borte til desember. For Vilhelmine er dette første gang hun har vært i Sør-Europa. Hun er lykkelig over blomster og sol, med stank av hvitløk og skitne forhold liker hun dårlig.
-
Dagny Juells datter blir født på Kongsvinger. Dagny har bodd hjemme hos sine foreldre på Rolighed siden mars, hennes mann Stanislaw fulgte etter i mai, men reiste tilbake til Berlin i slutten av juni.
Det er en svært hard fødsel, den er nær ved å koste Dagny livet.
Foreldrene vil at datteren skal hete Ivi, men presten går ikke med på dette, og barnet døpes Iwa.
Hun skal komme til å bli en svært gammel kvinne, og dø i Danmark i 1990, som 93-åring.
-
Sigmund Freud fortsetter sin intense selvanalyse. Han skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin om hvordan han nå har frisatt sin far, og identifisert sine første seksuelle følelser for sin mor Amalia, som han husker han så naken på en togtur da han var en liten gutt. Han skriver også om sine sterke følelser av sjalusi overfor sin lillebror, som siden ble syk og døde.
-
Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin:
"Impotence: as an infant and as therapist. The children arrived. The fine weather is gone. Today's dream has, under the strangest disguises, produced the following: she was my teacher in sexual matters and complained because I was clumsy and unable to do anything [cf. Rat Man's description of his governesses]. (Neurotic impotence always comes about in this way. The fear of not being able to do anything at all in school thus obtains its sexual substratum.)
-
Sigmund Freud skriver til sin venn og kollega Fliess i Berelin at han nå forstår hva det er som gjør at Sofokles' stykke Ødipus Rex har så gripende effekt: Stykket viser den universelle erfaringen til en gutt som elsker og begjærer sin mor og er sjalu på sin far, tror han. Han har nemlig gjennom sin intense selvanalyse som han gjennomgår om dagen, funnetfrem til kjærligheten til moren og sjalusi overfor faren i sitt eget tilfelle. Og han er i ferd med å bli overbevist om at dette er et allment fenomen i dne tidlige barndommen.
-
Knut Hamsun bor i en liten leilighet i Welhavensgate i Kristiania og venter på at hans elskede Bergljot Goepfert skal bli skilt fra sin ektemann, en forretningsmann med mange kvinneeventyr. De har en datter sammen. Hamsun er erotisk besatt av Bergljot, og skriver feberhete dikt til henne.
-
Dagny Juel, som har vært en gjennom en vanskelig fødsel av datteren Iwa (Ivi) for en måneds tid siden, får brev fra sin mann Stach. Han er svært opptatt av at han og Dagny igjen skal bli lekekammerater. Han vil at de skal tjene en masse penger slik at de kan hengi seg til kjærlighetens gleder, bekymringsløst som barn, like stolte som et kongepar, skriver han.
-
Dagny Juel til Stanislaw i Berlin og etterlater begge barna sine, Zenon på to og Iwa på to måneder, på Rolighed på Kongsvinger, hos sine foreldre.
Etter hennes ankomst skriver Stanislaw til sin forlegger i Praha om Dagnys tre dramaer som hun har arbeidet med den siste tiden. Paret trenger desperat penger.
-
Ludvig Müller, Amalies sønn, spiller i Ibsens Gildet på Solhaug på Christiania Theater.
-
Isabella Høst, Ludvig Alvers enke, som blir kalt Lolly, gifter seg med Sigurd Høst. Hun er 27 år gammel. Det har gått fire måneder siden Ludvig døde. Med Sigurd har hun datteren Vibeke på fire måneder.
-
Inger Alver er en liten jente på seks år som bor i Kirkeveien i Kristiania sammen med sin mor Lolly, stefaren Sigurd høst og halvsøsknene.
Mens hun leker ute på løkken utenfor huset deres, kommer piken for å hente henne; hun skal til bestemor, som bor på et aldershjem på Sankthanshaugen. Hun skal hilse på sin tante Amalie Skram, som er kommet helt fra København.
-
Amalie Skrams sønn Ludvig er ansatt ved Christiania Theater, der han spiller Erik Brattsberg i Ibsens De Unges Forbund og Lind i Kjærlighedens Komedie.
-
Frits Thaulow har fra nå av sitt hovedkvarter i Paris, i Boulevard Berthier 21, som hans kone Alexandra gjør om til et gjestfritt hus hvor mange gjester kommer på besøk. Blant dem er Georg Brandes, Drachmann, Kielland, Lie, Bjørnson og Ibsen.
Frits har et avmålt forhold til impresjonismen, men han er god venn med Claude Monet, som han har fått overtalt til å reise til Norge for å male vinterbilder i Sandvika.
-
Laura Munch skriver i et brev fra Kristiania kommunale Asyl til sin venninne at hun i all sin tid er blitt skammelig forsømt og mishandlet og seigpint og foraktet og overlatt og forlatt i gravens taushet og forstenelse, så det er umulig for folk å kunne tro det, om det blir sagt.
-
August Strindberg skriver romanen Klostret, som skal komme til å bli utgitt etter hans død. Den har nokså lik intrige som Stanislaw Przbyszewskis roman Over bord, men det er en interessant forskjell at i Over bord er den dragende kvinnen desperat opptatt av den personen i romanen som minner om Przbyszewski, mens i Klosteret er hun opptatt av den som likner Strindberg.
-
Amalie Skram leser Drude Krog Jansons roman Mira. Hun er dypt berørt, og sjriver til Drude om hvordan romanen virker på henne.
Romanen baserer seg på Drudes egne erfaringer i den vanskelige avslutningsfasen av ekteskapet med Kristofer Janson, hennes dype forelskelse i en ung amerikansk pianist, og dessuten om Kristofers forhold til nordnorske Louise Bentzen, som han blant annet holder spiritistiske seanser med på sitt kontor i andre etasje i hans og Drudes hjem.
-
Amalie Skram og datteren Johanne (Småen) er ankommet herregaarden Førslevgaard. Småen er henrykt over å være tilbake, hun elsker dette stedet, og Amalie følger seg også vel tatt i mot.
Amalie skriver hjem til Erik:
-
Dagy Juel og hennes mann Stanislaw Przybyszewski har forlatt Paris og reiser videre med tog mot Spania. Fra togvinduet i den tredjeklasses kupeen ser de Bordeaux, Irun, Miranda de Ebro, Leon oppe i fjellene og Galicia ved havet i Spania.
-
Amalie Skram og hennes dattter Småen(Johanne) er på Førslevgård, Danmark hos godseier Edvard Neergaard.
-
Hos Neergaard på Førslevgård har vinteren kommet. Det har snødd.
Amalie skriver til Erik: "Kjære Erik, nej hvor er her dejligt i sligt et vejr! I formiddag i dyrehaven med det strålende solskin på den smældhvide, krystalglitrende sne! Og blik, blikstille. Småen er om muligt endnu mere henrykt siden sneen kom. Hun kaster med sneballer på allesammen, som kaster igjen under småens frydeskrig. Så laver hun snemand og snehus sammen med en liden Jens Peter".
-
Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):
"A rumor has it that we will be invested with the title of professor at the emporer's jubilee on December 2. I do not believe it, but had a delightful dream about it, which unfortunatley cannot be published because its background, its second meaning, shifts back and forth between my nurse [my mother] and my wife and one cannot really subject one's wife to public reproaches of this sort as a reward for all her labor and toil.
-
Ludvig Müller, Amalies sønn, spiller i Ibsens De unges forbund på Christiania Theater.
-
Amalie Skram skriver i brev til moren at hun har hatt en dyp. religiøs erfaring.
Hun skriver: "Alt, hva du kan sige mig om Guds rige Naade og uendelige grænseløse Barmhjertighed, det ved jeg selv. Baade theoretisk og nu Gudskelov ogsaa praktisk. Gud har gjort et Mirakel paa mig. Han har ladet sig finde af mig. Min Sjæl er opløst i en eneste grændseløs Jubel, en Undren over at jeg, trod al min Synd, er taget til Naade.
-
Amalie Skram skriver i et brev til sin mor Lovise: "Min kjære, snille Moderen! Hjærtens tak for dit sidste, så elskelige brev. Men Du behøver ikke at udlægge skriften og præke sådan for mig. Jeg ved alt det iforvejen. Tror Du ikke, at også jeg må ta mig selv i nakken og læse Fadervor 3-4 ganger om og om igjen, før jeg får den rette andagt.
-
August Strindberg reiser tilbake til Sverige fra Paris. Dette skal vise seg å bli hans siste besøk i Paris, og det har han en anelse om. Han slår seg ned i Lund, hvor han skal komme til å bli boende til 1899, da han flytter til Stockholm. Han viser heretter større interesse for de tre barna han har med Siri.
Han vil gjerne at de skal skrive lange brev til ham, og ber om å få deres portretter. Han viser også interesse for deres fremtid. Tonen mot dem er åpen og varm.
-
Amalie Skra har hatt sin datter Småen med på kunstutstilling og sett maleren Valdemar Irmingers bilder, som har gjort voldsomt inntrykk på henne. Særlig bildet av kvinnen som naken kneler i anger og ruelse, og engelen i hennes nærhet.
Hun føler seg sikker på at hun kommer til å dø, men føler samtidig at hun ikke kan, på grunn av Ludvigs dagbøker, som han sendte henne før han døde. Hun sender bunken til Irminger og ber ham instendigst om å brenne dem i samme øyeblikk som han hører at hun er død.
-
Edvard Munchs tante Karen skriver brev til Edvard fra Nordrstrand og forteller om stort og smått som skjer i familien. Hun takker hjertelig for alle pengene Edvard sendte dem nylig, hun syns det var altfor mye, de fikk jo også noe før han reiste.
Inger har sendt et brev til ham i Berlin, tante håper han har fått det. De har hørt fra Laura, hun er på en gård i Sørum nå, de får håpe oppholdet der vil virke godt på henne, og at hun vil holde seg en stund der. Det burde hun, for konen på gården er veldig snill.
-
Ludvig Müller, Amalies sønn, spiller Falk i Ibsens Kærlighedens komedie på Christiania Theater.
-
Mathilde Schram, som er Erik Skrams tante på farssiden, dør i København. Erik har vokst opp i hennes hjem fra han var i tiårsalderen til han ble student.
-
Knut Hamsun gifter seg med Bergljot Bech. Han traff henne for tre år siden, da han tok inn på Frøken Hammers pensjonat på Ljan ved Kristiania etter et rekonvalesensopphold på Lillehammer. Hamsun var da inne i en tung periode nå; han var plaget av isjas, drakk tett, og tvilte på sitt eget talent. Han lurte på han kanskje han heller skulle bli gårdbruker.
Forhold til Bergljot har vært komplisert: Hun var gift og hadde en datter, Maria, som er fire år gammel. Skilsmissen fikk hun i november.
-
Laura Munch blir på ny innlagt på Kristiania kommunale Asyl. Denne gangen er årsaken til innleggelsen en uoverenstemmelse mellom henne på den ene siden og søsteren Inger og tante Karen på den andre. Laura skriver til politimesteren i byen at hun har en politisak på gang som hun har skrevet om en gang på vårparten. Hun skrive at det er en menneskerett at en sak blir grundig undersøkt av politiet.
-
Dagny Juels far, som er snaut seksti år gammel og distriktslege på Kongsvinger, er alvorlig syk, og Dagny reiser hjem for å være hos ham. Etter en stund kommer også hennes polske ektemann Stanislaw for å være sammen med familien.
-
Ludivg Müller har en novelle, Kvartalsdrankeren på trykk i Samtiden. Den handler om en ung mann som befinner seg på et sanatorieopphold i utlandet, og der treffer en ung mann som blir hans samtalepartner og svirebror.
Novellen har en scene fra et vertshus der denne nye vennen inngår i et slags bakkanal der han drikker seg snydens. Dagen etter har han forsvunnet fra sanatoriet, og novellens forteller ser ham aldri igjen.
Amalie Skram har novellen En rose på trykk i samme tidsskrift omtrent samtidig.
-
Amalie og Erik Skram har besøk av en oversetter av russisk litteratur. Amalie skriver til sin venn maleren Valdermar Irminger at hun snart vil lukke seg inne med arbeidet med fjerde del av Hellemyrsfolket.
-
Sigmund Freud tar inn på et hotelll i de sveitsiske alpene sammen med sin svigerinne Minna Bernays. Han skriver seg inn i hotellets gjestebok som Dr. Freud og kone. Det skal siden komme til å bli spekulert mye i om Sigmund og Minna har et forhold, og også om at Minna kan ha blitt gravid, ogblitt nødt til å ta abort. Det kommer i det hele tatt til å bli spekulert mye om dette mystiske hotelloppholdet. Carl Gustav Jung kommer til å hevde at Freud en gang innrømmet for ham at han hadde et erotisk forhold til sin svigerinne.
-
Amalie sitter i Classensgade i København og skriver til sin sønn Ludvig om hvordan hun strever med å fullføre den store boken sin. Hvis hun ikke får det til nå, kommer hun til å oppgi den -- men da oppgir hun seg selv med det samme. Det ligger over henne som et voldsomt press, dette. Erik og Småen er på Førslev hos Nergaard. En tredel av boken har vært klar i halvannet år.
-
Holger Drachmann reiser på turné med Bokken Lasson til Amerika. På kaien i New York blir han møtt av Bokkens søster Soffi Drewsen, som skal komme til å bli hans siste kone.
Det skal vise seg at det ikke kommer til å bli noe av opplesningsturéen. Drachmann er pengelens og fortvilet -- men han er inne i en fruktbar skriveperiode.
-
Laura Munch skriver et nytt brev til politimesteren i Kristiania om at hun vil be om politietterforskning på om hun har begått tyveri. Dersom hun er skyldig, vil hun ha sin straff i stedet for å gå og plages med tankene på det, og gå til grunne, skriver hun i henvendelsen.
-
Henrik Ibsen skriver et brev til sin søster Hedvig. Han skriver at han tror at de to har stått hverandre nære, og at slik vil det fortsette å være.
Han vedlegger et fotografi av seg selv. Henrik er sytti år gammel nå. Hedvig er 67.
-
Laura Munch skriver et nytt brev til politimesteren i Kristiania om at hun vil be om politietterforskning på om hun har begått tyveri. Dersom hun er skyldig, vil hun ha sin straff i stedet for å gå og plages med tankene på det, og gå til grunne.
Hun kaller politilege Winge et svin og en usling som hun ikke vil ha mer med å gjøre enn høyst nødvendig. Hun setter anførselstegn ved tittelen hans.
Også senere skal hun komme til å uttrykke sin avsky for politilegen, som hun mener er en meget nærgående person, som hun vil frabe seg noe liknende fra i fremtiden.
-
Amalie Skram puster ut etter å ha fått ferdig sin bok Afkom, som er det fjerde bindet i Hellemyrsfolket. Hun er ikke sikker på om alt i den er godt, men helt sikker på at det fins gode ting i den, skriver hun til sin venn Valdemar Irminger. Men hun har mange pengesorger, og bekymrer seg veldig for sønnen Jakob, som det går stadig dårligere med.
Hun er også bekymret for sønnen Ludvig, siden de to brødrene bor i samme by og Ludvig forgjeves forsøker å hjelpe broren.
-
Amalie Skram er syk av bekymring etter flere våkenetter over Småen som har magekatarr med feber. Hun er så redd for å miste barnet sitt, og skriver til sin venn Valdermar Irminger om den gangen hun visste med seg selv at hun gjerne kunne ha ofret sitt eget liv for at broren Ludivig skulle bli frisk. Men nå ser det heldigvis endelig ut til å gå bedre med Småen, skriver hun.
-
Mons Monsen Alver dør etter tre-fire dagers sykdom. Nevøen Olay/Ole Oliver får ansvaret for å administrere boet inntil skiftet er gjennomført. Dette drøyer imidlertid, og skal ikke komme til å bli avsluttet før i 1904, da den siste eiendommen hans i Fargo blir solgt.
-
Dagbladet bringer en notis om at Mons Alver, Amalies far, er død, og at han etterlater seg en kone og en datter på tolv år. Amalie blir svært opprørt når hun får vite dette. Hun skriver et brev til Erik og forteller at hun og søsknene hadde lovet hverandre å aldri snakke om faren fordi de mente det ville sette deres mor i et dårlig lys.
Derfor har hun ikke fortalt Erik noe om faren.
-
Amalie Skrams roman Afkom er ferdig for utgivelse. Selv er hun fullstendig utslitt. Hun reiser vekk før de første anmeldelsene kommer på trykk.
For pengene hun får for boken vil hun en tur hjem til Kristiania. Til å begynne med bor hun på en sanatorium i Holmenkollen. Men hun finner ikke ro, får ikke sove, hoster, blir svimmel av den sterke luften, og sliten av den minste anstrengelse. Dessuten er det altfor dyrt å bo der: 59 kroner for en uke.
-
Amalie er i Kristiania. Det går ikke så bra med hennes eldste sønn Jakob, som nå er 32 år gammel. Han har store alkoholproblemer, og klarer ikke å få orden på livet sitt. Broren Ludvig forsøker å hjelpe, men til ingen nytte.
I dag får de vite at guttenes far, August Müller, som har gått til sjøs igjen som kaptein, er død.
Amalie skriver hjem til Erik:
-
Amalie Skram har kommet til å at det er for dyrt å bo på hotell på Holmenkollen. Hun flytter tilbake til sønnen Ludvig og hans kone Signe nede i byen, selv om hun elsker dette hotellet.
Hun er svært glad for å være tilbake i Norge, det våkner sterke patriotiske følelser i henne. Hun skriver til Erik: