Slekt og familie

Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Amalie fra Roma. Han har ennå ikke lest hennes Afkom, kan han fortelle. Mener hun virkelig at han frivillig skal begi seg ut i dette bergenske regnværet under hennes paraply, når han vet at regnet bare er et uendelig, grenseløst vell av tårer? Hele menneskeheten er visst blitt besverget opp for å gråte over dette stedet mellom fjellene! Nei, hun får høre innom om en to-tre måneders tid eller så. Karoline klarer det heller ikke. Amalie skal vite at hun får dem ikke med opp i Svartediket i all slags vær heller.

Mons Monsen Alver (som nå heter John Oliver), Amalie Skrams far, har vært død i seks uker. Nå er det bobehandling av hans nevø Ole Oliver, som under eds ansvar blir avhørt som vitne.

Han forteller at han har kjent onklene siden barndommen, og at han selv kom til Amerika for 16 år siden og har kjent han siden da, og at de har vært sammen. Han forteller også at onklene har vært gift to ganger, at han har begjært skillsmisse i Amerika, man at han ikke vet om den første konen er død.

Ludvig Müller, Amalies sønn, er med og stifter Norsk skuespillerforbund, og blir medlem av styret

August Müller, Amalies første ektemann, blir begravet i Nykirken i Bergen. Han døde i New Orleans mens han var på tot som sjøkaptein.

Edvard Munch tilbringer vinteren og våren i Berlin og Paris.Tulla Larsen har reist i forveien til Berlin, og derfra sender hun ham kjærlige brev som han svarer på så vakkert han kan.

Han tenker på det vakre ansiktet hennes, og det skjønne håret, skriver han. Men han vil ikke at hun skal tro på en for sterk kjærlighet.

Munch returnerer til Norge i juni, og kjøper hus i Åsgårdstrand. Etter noen dager i Berlin og Dresden reiser de to sammen til Paris.

Amalie Skrams mor Lovise Alverer på bedringens vei etter den alvorlige sykdommen. Hun sitter oppe to timer hver dag der på gamlehjemmet i Kristiania, og hun er fornærmet for at det ikke ble noe av døden denne gangen. Hun var så forberedt, og så vel fornøyd med å skulle dø, hun hadde også fått sakramentet for siste gang.

Doktoren er selv meget forbauset, kan Amalie fortelle i et brev. Men hun er tross alt glad for at moren nok en gang skal få oppleve våren.

I Fargo holder dommer Roberts en høring rundt arven etter Mons Alver (John Oliver). Det er hans nevø Ole Oliver som administrerer arven, som beløper seg til 1200 dollar. Dommeren har nettopp fått et brev fra Amalie i anledning arven. Hun fraskriver seg og sine alle krav på den.

Hun har en halvsøster, Elizabeth Oliver (som siden skal komme til å gifte seg Perry) og en stemor, Karen Mathea. Det er disse som får hele arven.

I København er været kaldt og regnfullt. Amalie er lamslått av sorg og fortvilelse etter at Erik har reist til Amerika. Men vennene hennes tar godt var på henne, og hun har tatt Småen med seg til Achens på Lindevangen, og der har alle vært så kjærlige mot henne. Snart skal de også være noen dager høs Hørups, og hun gleder seg til å treffe Bjørnstjerne Bjørnson.

Hun skriver til Erik: «

Stanislaw Przybyzsewski er på reise sør i Polen for å holde foredrag. Økonomien er elendig, så han trenger pengene. Denne augustmåneden er han kommet til byen Lwow, her skal han forelese om "Chopin og metamusikken". På en sosial sammenkomst etter foredraget treffer han Aniela Pajak (Pajakowna). Hun er i midten av tredveårene, og en talentfull, men ikke særlig kjent eller original maler. Blant venner kalles hun Nelly. Hun er høy og mørk, med store, tankefulle øyne, og hun skriver for de lokale avisene. Hun er fire år eldre enn Stach.

Dagny Juels ektemann Stanislaw vikler seg denne høsten inn i en affære med Jadwiga Kasprowiczowa, hans venn, dikteren Jan Kasprowicz' kone.

Han og Dagny har bodd i Krakow i et års tid nå. De har to barn sammen.

Amalie Skram er dypt bekymret over Småen, som er syk. Hun kan nesten ikke stå på bena, og er gul i ansiktet, skriver hun til sin venn Irminger. Doktor Feilberg, som er famliens huslege, frykter lungebetennelse.

Hvis Småen nå dør, kan hun selv også få slippe å leve, skriver Amalie. Det er kun tanken på at hun ikke må volde Småen sorger, som holder henne selv i live.

Småen har likevel skrevet et takkebrev til Irminger og ett til sin bror Ludvig, med takk for oppmerksomheten på bursdagen.

Amalie strever med å få kastet Erik ut av leiligeten. Hun har ansatt en ny pike fra første desember, men Erik har ennå ikke funnet seg et nytt sted å bo. Han vil bli boende hos henne, men det setter hun seg imot på det meste bestemte. Hun syns denne mellomtilstanden er uutholdelig, skriver hun til sin venn Irimnger.

Amalie Skrams nye tjenestejente har stukket av etter fire dager i tjenesten, og etter at noe har skjedd som Amalie ikke vil nevne i sitt brev til vennen Irminger.

Med skillsmissesaken er det lite fremgang, for Erik nøler. Amalie og Eriks venninne Ane Cathrine Achen gjør alt hun kan for å hjelpe til, og når nå bare en ny pike er på plass, skal Amalie og Småen reise ut til dem for å få hvile.

Sigmund Freud, som er sterkt forkjølet, er bekymret for økonomien og har huset fullt av syke barn, skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin, som snart skal bli far til det som blir sønnen Conrad (her i engelsk oversettelse, originalen er på tysk):

"Hail,

To the valiant son who at the beheast of his father appeared at the right time,

to be his assistant and fellow worker in fathoming the divine order.

But hail to the father, too, who just prior to the event found in his calculations

The key to restraining the power of the female sex

Edvard Munchs maleri Arv, som han har malt i løpet av de siste tre årene, blir vist i Kristiania dette året og neste år. På bildet har han malt en gråtende mor som sitter med det døende barnet sitt på fanget.

Han fikk ideen til bildet  da han besøkte et sykehus for syfilissyke i Paris for noen år siden. Siden kommer dette bildet til å bli regnet som en symbolistisk framstilling av syfilis, og det kommer til å bli satt i sammenheng med Ibsens drama Gengangere (1881).

Ingeborg Janson, Kristoffer og Drudes datter, flytter inn hos Amalie og Småen, på Eriks rom.

Sigurd Høst, som har giftet seg med Ludvig Alvers enke Lolly, og er blitt stefar til Ludvig og Lollys datter Inger, flytter med familien tilbake til hjembyen Bergen for å bli lærer ved katedralskolen.

Amalie og Erik møtes hos Overpresidenten i København for å anmode om separasjon. Amalie kommer ti minutter for sent fordi Småen er syk. Erik sitter og venter på henne.

I papirene står det at de to ikke lenger kan leve med hverandre på grunn av sine forskjellige gemytt. Det er ingen skillsmisse, men en separasjon. Ingen av dem har rett til å gifte seg igjen. Slik skal det komme til å forbli så lenge Amalie lever.

August Strindberg har fått besøk av Harriet Bosse. Han holder på med stykket Till Damaskus III. Han spør henne om hun syns han skal la den ukjente i stykket gå i kloster. Hun svarer nei; han har mer å utrette i livet, mener hun.

I et brev utdyper hun hva hun tenker om saken, på sitt spesielle språk, en kombinajson av norsk, dansk og svensk:

Sigmund Freud, som ikke har skrevet en linje på to måneder om det han har erkjent og opplevd i det siste, har fått sin søster Anna og hennes fire barn på besøk fra New York. Han har aldri hatt noen nær relasjon til henne, ikke som har har til søsteren Rosa, skriver han til sin venn Fliess i Berlin. Og han skjønner ikke hvorfor hun har kommet. Kanskje det har økonomiske årsaker. Hvis han ikke hadde hatt økonomiske problemer selv, hadde han kanskje kunnet være en god onkel og la barna henens bo hos ham. Men han liker ikke Annas mann Eli, og kjenner bare ett av de fire barna.

Erik Skram har endelig fått skaffet seg en leilighet i Købmagergade, og med hjelp fra Amalies venninner får han flyttet sin store boksamling hit fra leiligheten i Classensgade.

Flere kvinner viser ham den største omsorg og oppmerksomhet i denne tiden. Til en av dem, Ella Brunchhorst, som også er Amalies venninne, skriver han at det er en lettelse å slippe Amalie, men at han lider under fraværet av datteren Johanne.

Stanislaw Przybszewski skriver i et brev til sin svigerinne Ragnhild, poststemplet i Stockholm, at Dagny har besudlet alt, hun har skjendet barnet. Mens Dagny er på Rolighed dette året og venter på å få beskjed om hvilke planer han har, skriver Stach på en roman om en kvinne som bedrar sin kunstner-ektemann. I romanen skildres kvinnen som en eksotisk sykdom som infiserer kunstnerens skaperkraft.

Amalie skriver til Jacob Hegel om at hun skriver på sin store bok, selv om benet ikke er bra. Hun ber om forskudd -- og det får hun; 400 kroner. Hun er stolt over at hun klarer å skjøtte sin egen økonomi.

På denne dagen noterer Erik Skram at Caroline er hos ham dag og natt. Det dreier seg om Caroline Kirstine Aagaard, hun er skuespiller, 29 år gammel, og har spilt hovedrollen i hans skuespill Ungt Bal. De skal komme til å gifte seg i april 1907. Ekteskapet skal komme til å vare til hans død i 1923.

Sigbjørn Obstfelder dør på kommunehospitalet i København av tuberkulose, på samme dag som hans datter Lili blir født. Han er 33 år gammel.

Arne Garborg inviterer sin mor Lone på besøk til Labråten i Asker. Han advarer mot at det er husmannsstell hos dem, sammenliknet med hva hun er vant til fra Aakre, men han og Hulda vil likevel gjerne ha besøk. Men moren kommer seg ikke avgårde.

Amalie skriver. Hun syns fremdeles livet er et slit og en byrde, men datteren Småen gleder henne så usigelig, og det fins dessuten så mange kjærlige mennesker rundt henne, skriver hun til sin venn Valdemar Irminger.

I dag, på et ærend i byen, møtte hun fire stykker som snakket kjærlig til henne, og det gjorde uutslettelig inntrykk, skriver hun. Hun føler seg sikker på at dersom det ikke hadde vært fordi det var Guds vilje at hun skulle leve så lenge Småen trengte henne, ville hun vært død nå.

Amalies mor Ingeborg Louise skriver til henne og går i rette med henne fordi Amalie har skrevet at hovmodighet er de kristnes kreftskade. En kristen er tvert imot alt annet enn hovmodig, men det er mange som blir stående og se for mye på det ytre og glemmer å rense sitt hjerte hvorfra alt ondt kommer, skriver Lovise formanende.

August Strindberg kontakter teatersjefen på Dramaten, Nils Personne, og meddeler at han også vil ha Harriet i rollen som Eleonora i stykket Påsk. Det er et stykke der han ha brukt sin søster Elisabeth som modell for en av hovedpersonene. Elisabeth strever med sinnssykdom.

Inga Syvertsen, som om ikke lenge kommer til å møte kunstneren Gustav Vigeland for første gang, blir i folketellingen for Kristiania i dag registrert som boende sammen med foreldrene Anton og Ellen, og de yngre søsknene Peder, Astrid, Einar og Ruth.

I Folketellingen for ni år siden ble det imidlertid notert at Ingas mor Ellen bodde sammen med sin mann som separert, og at hun arbeidet som klutesortererske.

I Bergen debuterer skuespilleren Magda Blanc i hovedrollen i Amalies stykke Agnete. Det blir regnet som en begivenhet. Magda er datteren til Adolph Blanc, som var Amalies motspiller da hun selv sto på scenen i Bergen i 1876.

Den gangen gikk det rykter i byen om et forhold mellom Amalie og Adolph.

Gunnar Heiberg opplever denne våren at Gustav Vigeland kommer opp til ham og forteller at Bjørnson, som for tiden blir modellert av Vigeland og bor hos sin svigersønn Albert Langen, baktaler Heiberg. Derfor vil Vigeland gjerne få lov til å bli kjent med ham. Det får han - og vennskapet mellom de to skal komme til å vare livet ut.

Denne våren reiser han hjem til Norge fra Paris. Det liker ikke Oda Krohg; hun kommer forgrått til sine venner på en kafé og forteller at han har reist, det er kommet plutselig, og uten at hun ville eller visste det.

Christian og Oda Krohg bor i Paris i denne perioden, som skal komme til å vare frem til 1909. Den kommer riktignok til å bli avbrutt av årlige sommeropphold i Drøbak fra 1904 av, turer til Bergen og Kristiania fra august 1905 til sepember 1906, og København høsten 1906.

Christian driver privat malerskole på Rue Notre dame de Champs, og han skal også komme til å underviser ved Academie Colarossi i fire år, fra neste år av.

Tulla Larsen, som har truffet Maja Vogt og Stanislaw Przybyszewski i Berlin, skriver på et brevkort til Edvard Munch at Stachu (som han kalles blant venner)  har dratt fra byen for lenge siden. Han leter fremdeles etter sin kone, forteller hun.

Stachu har fortalt henne sin livshistorie, og den er ikke til Dagnys fordel, antyder Tulla.

Dagny Juell skriver det som skal vise seg å bli det siste brevet til moren Minda på Kongsvinger. Hun og sønnen Zenon er nå gjenforent med ektemannen Stach, kan hun fortelle Hun tegner et svært positivt bilde av situasjonen deres:

Stach er fra seg av glede over å ha dem tilbake, kan hun fortelle, han har mer suksess enn noen gang. Det går bra for dem økonomisk, de er på vei til et nytt liv i Warsawa.

Hun skriver: "Mama, nu kan du virkelig glæde dig med os."

Arne Garborg skriver til Ludvig Müller, Amalies sønn, og takker for sist. Han donerer sin bok om Jonas Lie til skuespillerforbundets marked.

August Strindberg og Harriet Bosse gifter seg i Stoickholm, etter to måneders forlovelsestid. August har sett for seg at de skal gå i en kirke på kvelden etter aftensangen og falle på kne ved alteret, love hverandre troskap, bytte ringer og be Gud velsigne deres forbindelse. Men det er ikke slik det blir.

Vielsen finner sted på prestekontoret med hans bror Axel og hennes svoger Carl Möller som vitner. Hun er tjuetre år. Han er femtito. Strindberg har to ekteskap bak seg og fire barn. Og Harriet opplever å ha blitt en offentlig person.

Arne Garborg skriver til sin venninne Amalie Skram om hennes oversettelse av Den burtkomne Faderen. Han vil helst at den skal oversettes til virkelig dansk. Han er ikke så glad i norsk-dansk, og mener dessuten at hans norske lesere bør lese boken i original språkdrakt. Ren dansk, derimot, er han glad i.

Dagny Juell blir skutt og drept av sin elsker Wladyslaw Emeryk i det som nå er Tiblisi i Georgia. Det er rett før hennes 34. fødselsdag.

Hun og hennes mann Stanislaw (Stachu) er blitt invitert sammen med  barna av den tyveårige Emeryk til en tur til hans rike fars gods i Kaukasus. Men i siste liten har Stachu bestemt seg for at han vil følge etter dem om noen dager. Datteren Ivi (Iwa) er plassert hos en gammel venninne av ham.

Dagny Juells søster Gudrun blir for tredje og siste gang sendt ut i verden for å hente hjem sin søster. Nå er søsteren død.

Hun reiser til Polen sammen med moren for å bringe hjem Dagnys barn og hennes få eiendeler. Fra Warsawa skriver hun til onkelen, Otto Blehr, og ber om hans hjelp med å få Dagnys sønn Zenon ut av Russland.

August Strindberg reiser etter sin kone Harriet, som har resit fra ham. Nye komplikasjoner oppstår. «Hon ville gå på ett horkafé, men jag ville icke», skriver han i dagboken.

Hjemreisen til Stockholm fremskyndes.

Dagny Juells barndomshjem Rolighed på Kongsvinger blir leid ut. Dersom leietakeren liker den, vil han kjøpe den.

Etter mannens død for to år siden har Dagnys mor Minda hatt sin nevø, Otto Blehrs sønn, som har en sinnslidelse, boende hos seg på Rolighed.

August Strindberg er fortvilet. Hans kone Harriet har forlatt ham for alltid, skriver han i dagboken. Det har falt ord mellom dem, som ifølge Harriets dagbok har «smutsat mig så att de hjärtligaste ord fra dig aldrig skulle kunna tvo det väk».

August på sin side skriver i sin dagbok: «Ensam. Trist. Grät mycket. Tyckte att livet var ett grymt gyckel, i synnerhet med våra bästa känslor. Livet är en humbug!»

Dagny Juells barndomshjem Rolighed på Kongsvinger blir solgt. Det holdes auksjon over eiendelene til familien. Om fem dager må Dagnys mor Minda være ute av huset.

August Strinbdgers kone Harriet kommer tilbake til ham i Karlavägen. Men ting er ikke i orden mellom dem, og ikke lenge etter flytter hun fra ham igjen.

Når han aner at dette er endelig, at hun ikke vil komme tilbake, skriver han: «Du var mitt barn, min dotter! Nu, moder, nu är jag ditt barn."

Nils Collett Vogts søster Maja skriver til Dagny Juells søster Ragnhild om et fotografi hun har sett av Dagny: " Nei, hvor nydelig det er, så godt som overhovedet et fotografi kan være synes jeg; det interessante, der var over hendes Ansigt, kan ikke gjengives uden i Maleri Jeg har længes så grænseløst efter hende, og pludselig kan jeg se hende så tydeligt med det fine Hoved og det yndige, graciøse Smil", skriver hun i brevet.

Amalie Skram inivterer til middagsselskap med mange gjester, der oversetteren Mathilde Mann er æresgjest. Blant gjestene er også Mette Gauguin, Paul Gauguins kone, Maggen og Nils Kjær, Helge Rode og Thomas Krag (Vilhelm Krags bror),Erna Juell-Hansen (som er Holger Drachmanns søster) -- og en rekke unge leger. Amalie er trett og nervøs, men har insistert på å holde dette selskapet.

Siden kommer Maggen Kjær til å skrive i sine erindringer om denne kvelden i Classensgade at man fikk inntrykk av at legene er Amalies venner alle som en. I hvert fall var de alle dus med henne.

Marie Krøyer tar med datteren Vibeke til Taomina på Sicilia. Søren har forsvunnet inn i en manisk psykose, Hun treffer den svenske komponisten Hugo Alfvén.

Han er kjent som en kvinnebedårer, og har allerede i 1892 sett et portrett av Marie malt av Søren, som har er blitt sterkt betatt av.

Ludvig Müller, og hans kone Signe Grieg-Müller spiller i Bjørn Bjørnsons oppsetning av Peer Gynt på Nationaltheatret i Kristiania. Det er denne forestillingen Otto Weininger, den unge, østeriske filosfofen, skal komme til å se om noen måender. Han er en stor beundrer av Ibsen og Strindberg, og har lært seg å lese norsk og svensk for å kunne studere deres verker

Laura Munch skriver et brev til politimester Hesselberg io Kristiania der hun gir uttrykk for at hun burde ha vært på første forpliening på Gaustad Asyl. Hun mener at hun som kommer fra en så rik og berømt familie, og er i slekt med Thorvald Meyerm Egeberg, Thaulowene, konsul Gram i Drammen stempelpapirforvalter Melbyes enke, Axel J. Myhre i Porsgrund, Thorsø-Møllerne osv. burde kunne forvente å leve under bedre forhold enn i Storgaten.