Slekt og familie

Amalie Müller bor sammen med broren Wilhelm, sine to sønner og hans sønn i Rosenborggaten Kristiania. Endelig kan hun leve på en måte som hun kan trives med.

Hun holder et åpent og gjestfritt hus der radikale kunstnervenner kommer og går, og tidens politiske og litterære temar diskuteres fritt.Som separert kvinne med fortid på Gaustad sykehus og kontakt med Bjørnstjerne Bjørnson er hun også lett skandalisert. Men hun har også varme kontakter inn i de borgerlige embetsfamilier i Kristiania. Og det mangler ikke på beilere.

Edvard Munch er med på kunstnerkarneval i Sirkus Schumanns bygning på Kontraskjæret i Kristiania. Han har vært med og dekorere lokalet, og det har skaffet ham fribilletter til karnevalet.

Han og søstrene står foran inngangen og ser de maskerte ankomme. Siden  bivåner de det hele fra galleriet.

Edvard er utkledt som ridder. Han er nitten år gammel nå.

Carl Fredrik Hill blir ikke bedre på Sct. Hans Hospital i Roskilde, og flyttes hjem til sykehuset i Lund. Han beskrives som likegyldig, og ligger hele dagen på sofaen og tegner, uten å bry seg om omgivelsene.

Han er imidlertid forarget på familien, som han mener er ansvarlige for at han er innestengt på denne måten.

Edvard Munch, som denne  våren er atten år gammel, ankommer i dag Hamar, og drar sammen med sin venn Gerhard Falk, som er to år yngre enn ham, til Domkirkeodden, der byens borgere siden midten av 1850-tallet har hatt for vane å feire nasjonaldagen med et stort friluftarrangement. De går i prosesjon ut til Domkirkeuinene, som er i temmelig dårlig stand.

Oda Engelhart (Lasson)s datter Sascha med Jørgen Engelhart blir født i Kristiania. Oda er 22 år gammel nå.

Edvard Munchs søstre Laura og Inger er i Vår Frelsers kirke i Kristiania og overværer misjonæren Lars Skrefsruds ordinasjon.

Skrefsrud har draget på kvinnene i forsamlingen. Han er tidligere straffange, og reiser alltid sammen med sin medarbeiders kone, fru Børresen, og hennes to døtre. Det går mange rykter om dette, men familien Munch tar dem varmt i forsvar.

Alexander Kiellands datter Else blir født. Romanen Skipper Worse kommer ut, samt Garman & Worse, Skuepsil i fire akter (sammen med Edvard Brandes).

Alexander Kielland skriver til Bjørnson fra København. Hans kone Beate har nettopp født en datter, og han selv legger på seg og syns det danske har for lite futt i seg. Men datteren har gått ned i vekt siden fødselen, og er visst ikke helt frisk, skriver han. Han kunne ønske han kunne komme på jubileet på Aulestad, og planlegger faktisk en tur til Norge hvis Beate kommer til hektene igjen, men den må bli til Stavanger.

Han planlegger nemlig å bygge seg et hus der, og flytte dit kommende vår. Han lurer på hva Bjørnson synes om hans roman Skipper Worse.

Kristoffer Janson, hans kone Drude og barna deres har gått ombord på skipet kong Sverre og er på vei til sitt nye liv i Amerika. De får bo i sykelugaren.

Drude og barna har vært på besøk hos Drudes familie i Fana ved Bergen før reisen, mens Kristofer har vært på dikterfesten hos deres nære venn Bjørnstjerne Bjørnson på Aulestad.

Ombord på skipet er også Hans Gerhard Stub og presten Sven Oftedal, Lars Oftedals bror.

Friedrich Nietzsches søster Elisabeth oppholder seg i Jena sammen Lou Salomé. lisabeth  misliker Lou dypt, men hun har fått i oppgave å være en slags selskapsdame for henne, så hun slipper ikke unna. Det braker løs en dramatisk krangel mellom dem. Men de to kvinnene kommer seg over det verste, og de tre drar videre til Elisabeth og Friedrichs hjem i Tautenburg.

Vincent van Gogh har fått tilsendt tuber med oljemaling fra sin bror Theo. Han er lykkelig. Han veksler mellom å tegne og male; det er alltid tegningen som må ligge der som grunnlaget, mener han. Han er i ferd med å utvikle en helt ny teknikk nå, han er fullstendig oppslukt av dette, og så takknemlig mot sin bror som hjelper ham med penger til livsopphold og malersaker.

I dag har han vært ute og malt et bilde med sand, hav og himmel, skriver han til Theo.

Det begynner å bli klart for Amalie at omgivelsene har fått med seg mer av det som har foregått mellom henne og Erik i sommer enn hun har skjønt. Det er et problem at alle sladrer om henne nå, for det er viktig for henne å passe på ryktet sitt. Ingeborg og Frits Thaulow er nå på vei til København, og det er grunn til å tro at de kommer til å bringe ryktet med seg dit.

Amalie føler at hun må advare Erik. Hun skriver til ham:

"Kri.ania 7-9-82

Kristofer Janson, Drude og barna ankommer Minneapolis etter en lang reise fra Norge og flytter inn i en leilighet på Franklin St. og 13th, i et område fullt av skadninaviske immigranter. De tas vel imot av sin nye menighet der Kristofer skal være prest. Etter to uker i den nye byen blir det arrangert en gallamiddag for dem.

Men Drude skal aldri komme til å trives i Minneapolis. Hun plages ved det hun opplever som skandinaviske immigranters grovhet og råhet. Da liker hun seg bedre ute på prærien, der de kommer til å tilbringe somrene i årene som kommer.

Oda Engelhart får beskjed om at hennes mann, som er forretningmann, er slått konkurs i Kristiania. Hun selv er i Tyskland med broren Per, som er svært syk.

Oda kan ikke tilgi at mannen ikke har fortalt henne om hvordan saken ligger. Broren hennes kommer til å dø ombord på dampskipet på hjemveien fra Tyskland kommende sommer.

Arne Garborgs yngre bror Abel skriver brev hjem fra Iowa. Han mistrives med det tunge arbeidet han må gjøre, Han lengter tilbake til sjøen der hjemme, leser Dickens og våger ikke spille på filoninen sin, for da våkner bare ungen til folkene han bor hos, skriver han hjem til broren.

Laura Munch skriver i dagboken sin om hvor begeistret hun er for misjonæren Lars Olsen Skrefsrud, som hun nettopp har overvært ordinasjonen til. Skrefsrud er kjent for sin store tiltrekningskraft på menigheten, og spesielt på kvinnene.

Laura følger etter ham til gudstjenester, og er til stede på flere av hans foredrag. Dette og kommende år er dagbøkene hennes fulle av refleksjoner om det religiøse livet og om gudstroen. Hun er ofte i kirken eller på andre religiøse samlinger, både sammen med søsteren Inger og alene.

Johanne Luise Heiberg avslutter boken om svigerforeldrene Peter Andreas Heiberg og Thomasine Gyllembourg. Den bygger på brev som hennes nå avdøde mann Johan Ludvig Heiberg etterlot seg, fordi han mente at foreldrenes ekteskap og skillmisse var av offentlig interesse. Den utgis på Gyldendal i tredve tusen eksemplarer som førsteopplag, og skal komme til å få stor oppmerksomhet i Danmark.

Siri von Essen står på scenen med hovedrollen i August Strindbergs stykke Herr Bengts hustru. Hun får god kritkkk -- men han får dårlig.

Siri fester med skuespillerne etter forestillingene, og det plager August; han føler at han er i ferd med å miste henne. Han skriver samfunnskritiske bøker som får dårlig kritikk, og insisterer på at familien skal flytte utenlands.

Laura Munch skriver i dagboken sin at hun syns ikke det er lenge siden hun var liten pike. Men snart skal hun fylle seksten.

Mette Gauguin får besøk av sin søster Ingeborg i Paris. Ingeborg er nedbrutt og deprimert; hun har forlatt sin mann Frits. De to har bedratt hverandre for mye, mener hun.

En dag besøker Ingeborg Bjørnstjerne Bjørnson, som blir fanget av hennes evne til å vinne folks fortrolighet, og blir hennes trøster i en vanskelig tid. Bjørnson blir svært forarget over alle mennene som har sveket henne, først og fremst Edvard Brandes. Han blander seg i saken, og skriver er refsende brev til Edvard, som på sin side erklærer krig tilbake.

Paul Gauguin maler blant annet bildet Hage med snø i København og sin svigerinne Ingeborg Thaulow.

Mons Monsen Alver, Amalie Müllers far (som nå heter John Oliver) og hans nevø Mons Olai Oliver (Alver) bosetter seg i Fargo, Cass County, Nord Dakota.

Før dette har Mons hatt hyre på et dampskip på The Great Lakes ved Chicago, og jobbet på en fabrikk i Chicago, hvor han etter hvert avanserte til en slags bokholder med ganske god lønn.

Han har også jobbet som gårdsgutt hos en farmer, og blitt liggende dødssyk og forlatt uten noen til å pleie seg før en nordmann tilfeldigvis fant ham, tok ham med seg og bar ham flere mil på ryggen hjem til seg selv, hvor han ble pleiet. 

Carl Fredrik Hill kommer inn i en roligere fase av sykdommen, og kan flytte hjem til familien. Det er moren og søsteren Hedda som pleier ham. Han disponerer to rom i andre etasje i det store huset i Skomakaregatan i Lund.

Han er sky og unngår å se folk direkte i øynene. Når han spiser, sitter han og snakker med seg selv. På veggene i rommene sine har han hengt opp bilder fra tiden i Paris.

I København åpner Dagmartheatret. Det er et privat teater, en kombinasjon av restaurant, hotell og teater som ligger på hjørnet av Jernbanegade og Halmtorvet, det som siden skal bli Rådhusplassen -- det er her grensen mellom by og land går for tiden.

Teatret er oppkalt etter keiserinne Dagmar, som ble gift i Russland for et par år siden. Foreløpig har Det kongelige Theater enerett på oppførelsen av all vesentlig dramatikk, så Dagmarteatrets repertoar kommer til å begynne med først og fremst til bestå av operetter, farser, syngespill og folkekomedier.

Jacob Worm-Müller, Amalie Müllers eldste sønn, nekter å la seg konfirmere. Amalie er rasende. Det er stor strid mellom mor og sønn. De to bor i Nordahl Brunsgade i Kristiania sammen med Jakobs yngre bror Ludvig, Amalies eldre bror Vilhelmm som er enkemann, tidligere prest, og eier av en gutteskole, og hans sønn, som også heter Jakob. Det oppstår en dyp konflikt mellom mor og sønn. Den bringer Amalie ut av likevekt.

Senere skal venninen Margrete Wullum i et brev fortelle om scenen som utspilte seg.

Drude Krog Janson skriver til Bjørnstjerne Bjørnson på Aulestad at nå går det bedre her i Minneapolis, hvor hun bor sammen med sin mann Kristofer Janson og deres barn. Drude har vært svært bekymret for Kristofer denne vinteren. Nå har imidlertid urolighetene i menigheten roet seg. Åtte personer har meldt seg ut av menigheten, men stadig nye kommer til, kan hun fortelle.

Drude og Kristofer har en liten gruppe med venner i byen som de holder seg til: Familien Bendekes, Luth Jaeger og hans forlovede, Andreas Ueland og Dr. Schumann.

Wilhelm Alver, Amalie Müllers eldste bror, som hun lever sammen med i leiligheten i Nordahl Brunsgade i Kristiania, er sævrt syk. Han har en stygg hoste. Nå reiser hans til Ems på kuropphold. Der kommer han til å dø alene. Den yngre broren Ludvig følger ham et stykke på veien.

Oda Engelhart  er på reise hjem fra kreftbehandling i Tyskland med sin bror Per. Denne dagen dør han. De når aldri hjem til Kristiania. Han er 24 år gammel, han er komponist, og en svært begavet ung mann. Oda er 23.

Amalie Müller er tilbake i Kristiania, og det er Erik Skram også. De to vil gjerne se hverandre, men det er ikke lett å få til; Amalie har mye å ordne med i forbindelse med Wihelms død, svigerfamilien hans fra Risør tar kontakt og har ting de vil diskutere, og tiden er knapp.

Hun skriver til Erik:

Den nye unitar-kirken i Brown County, Minnesota blir tatt av en tornado med familien Janson og snekkere og alt inventar. Amalie Skrams venn Krisofer Janson er prest her, og hans kone Drude er Amalies ungdomsvenninne. De er også en vitkig famile for Knut Hamsun.

Ingen kommer alvorlig til skade i tornadoen, men forferdelsen er stor, og kirken er totalt ødelagt. Den må bygges opp igjen.

Ett av barna i familien, Ingeborg, skal komme til å flytte inn hos Amalie og hennes datter Johanne mot slutten av livet hennes.

Erik Skram har vært og sett en oppsetning av Ibsens Gengangere i København. Han har fribilletter til teatret, og har forsøkt å få med sin søster Jutta med på forestillingen - men hun nektet.

Her er hva han skriver hjem til Amalie Müller:

Oda Krohg (Otthilia Engelhart) sin sønn Fredrik (Ba) blir født. Oda tar ham og søsteren Sascha med seg og flytter til Sporveisgaten. Separasjonen er en skandale. Oda vil bli malerinne.

Ludvig Alver sitter i Fredrikhald og skriver i dagboken sin om om stendighetene rundt broren Wilhelms død i Ems, og hva som utspilte seg mellom de to brødrene på reisen dit, hvor Ludvig fulge sin bror så langt som til København.

Laura Munch skriver i dagboken sin om hvordan hun nå skal konfirmeres av mannen hun elsker og beundrer mest av alle på jord. Presten heter Erik Fredrik Barth Horn, er garnisonsprest på Akershus, og kjent som den eneste filosoferende teologen i Norge. Han holder flere foredrag i Kristiania. Han har utpregede estetiske evner, er en god essayist og en avholdt predikant. Han skriver både komedier, vitenskapelige avhandlinger og litteraturvitenskapelige verker.

Mette Gauguin føder sitt femte barn, Paul. Han skal etter hvert komme til å bli kalt Pola, og skrive flere bøker om sine foreldre. Paul Gauguin går gjennom en vanskelig periode for tiden: Han opplever at kunstnervennene i Paris har begynt å vende ham en kald skulder. Han og Mette tar med barneflokken og flytter til Rouen, der han mener de kan leve billigere, og han kan få dyrket sin kunst i fred. Mette støtter ham, men håper at tiden vil bringe ham til fornuft og få kunstgrillene ut av hodet på ham.

Inga Syvertsen, som skal komme til å bli Gustav Vigelands modell, elskerinne, assistent i atelieret og  husholdrske gjennom 20 år, blir født  i  Kristiania. Hennes pikenavn ved dåpen er Inga Marie Othilie, og faren hennes er ugift sjømann Anton Syvertsen, født i 1859. Moren tjenestejente Elen Johannesen, også født i 1859.

De bor i Nordbygate 12.  Fadderne ved dåpen er skipstømmermann Ole Sørensen, sjømann Johan Pedersen og kone Anne Sørensen.

Ingeborg Thaulow er dypt ulykkelig, skriver Amalie Müller i Kristiania i et brev til Erik Skram i København. Nå er Ingeborg reist til Paris for å være hos sin søster Mette Gauguin mens hun ligger på barselseng. Mens Ingerborg er bortreist bor hennes mann Frits Thaulow sammen med barna i hennes leilighet, kan Amalie fortelle. Amalie syns det hele er et stort roteri; skal dette kalles skilte folk?

Frits Thaulow blir separert fra sin kone Ingeborg. I København sitter Edvard Brandes, som er blitt enkemann med to små jenter, nervøs i København og venter på Ingeborg. Det skal komme til å gå tre år før skillsmissen er et faktum. Forholdene er anspente, og Inebgorg er nedtrykt.

Knut Hamsun bryter opp fra Elroy, Wisconsin og drar til den lille byen Madelia i Minnesota. Her får han ansvaret for å passe huset og trelastforretningen til en forretningsmann mens han er bortreist. Hamsun er fortsatt pengelens, for det meste arbeidsløs, og bortsett fra tilfedldige losjier som dette, har han ikke noe fast sted å bo.

Dessuten er han syk; han har tatt i for hardt mens hans løftet en salttønne denne høsten. Han kjente at det var som om noe løsnet i brystet. Han begynte å spytte blod, og han tålte ingen fysiske anstrengelser.

Ole Oliver, Amalies fetter på farssiden, bossetter seg i Fargo, North Dakota. Her skal han komme til å bli boende frem til sin død so 91-åring.

Han jobber i jernvarehandler og mange år, og skal om et års tid komme til å gifte seg med Lena Elizabeth Olsen fra Bergen.

Peder Severin Krøyer, som nå er 33 år gammel, blir i København oppsøkt av den sytten år gamle Marie Triepcke, hun vil ha privatundervisning i malerkunsten. Kvinner har ikke adgang til Kunstakademiet, så dette er Maries eneste mulighet til å få undervisning.

Søren tar i mot henne og venninnen Ida Hirschrpung i sitt atelier og viser dem rundt. Om noen år kommer han og Marie til å gifte seg.

I Kristiania ligger tåken tykk. Været er mildt, man vandrer rundt som i en underjordisk by, eller en by som en sunket. Slik beskriver Amalie Müller den i brev til Erik Skram i København: «Man ser ikke en alen frem for sig, støder lige mod medmennesker, og redder sig i yderste sekund fra at knuses mod en lygtepæl.

August Müller er i Kristiania. Han oppsøker Amalie, de to har mye å diskutere. Det går nemlig ikke så bra med Augusts forretninger, det ser ut til at de to sønnene deres ikke kan påregne noen arv etter ham. Nå vil han gifte seg på ny, og vil få i stand en ekteskapsbevilling. Ludvig er satt til å jobbe i butikk. Det skal han komme til å mistrives dypt med.

Her er hva Amalie skriver til Erik om saken:

Amalies lillebror Bernhard Nicolai dør av tuberkulose. I en periode har han bodd i Parkveien i Kristriaania og jobbet som kontorist.

Hans utgang fra livet er ulykkelig; etter et underslag rømte han til Amerika, men klarte seg heller dårlig der borte, og kom hjem igjen som en syk og nedbrutt ung mann.

Amalie venter i denne tiden fortvilet på at skillsmissepapirene hennes fra August Müller skal gå i orden.

Amalie Müller er i Fredrikshald for å si farvel til moren og broren Ludvig før hun reiser til København for å gifte seg. Hennes yngste sønn Ludvig har nettopp fylt seksten år. Han blir sendt til Bergen, hvor han skal jobbe for en slektning på farssiden i butikk. Storebroren hans, Jakob, er atten. Han skal studere jus i Kristiania.

Edvard Munch er med familien i Trefoldighetskirken og hører den karismatiske Storjohann preke.

Edvards far har også ellers mye kontakt med Storjohann. Edvard hjelper ham med platene til hans Laterna Magica når han skal holde foredrag om Jødeland.

Arne Garborg er i Kristiania og skriver hjem til broren sin Jon om de dramatiske politiske hendelsene i forbindelse med riksretten som pågår i hovedstaden.

Fra riksrettsdommen faller til Selmer går venter man hver dag på statskupp, og det har gått alle slags rykter, kan han fortelle.

Det nye ministeriet skal komme til å falle om bare noen dager. De blir rundjult i Stortinget. Garborg syns det er ille at landet hans aldri skal få fred, skriver han.

Laura Munch skriver i dagboken sin at ungdommen (hun er 18) er en farlig tid, fordi verden da er så skjønn. Det er så mye pynt, stas og forfengelighet, syns hun.

Ragna Nielsen, som nå er nyseparert, skriver til Bjørnstjerne Bjørnson og innrømmer at også hevntanker har flammet i henne i forholdet til eksmannen Ludvig Nielsen. Bjørnson kunne godt ha fått brevene fra Ludvigs familie! skriver hun. Det vil nok kunne være «documents humains» som han kan bruke i diktningen sin. Men hun har oppgitt å komme med avsløringer. De som dømmer og fordømmer henne vil i overbevisning om sin egen dyd og fortreffelighet ikke kjenne seg igjen, og heller ikke forstå.