Biografi

I desember 1818 ble den korikanske legen Francois Anthomachi tilkalt til den ensomme øya St. Helena for å være lege for Napoleon. Men i dag dør hans eneste pasient. Legen slår fast at dødsårsaken er kreft i magesekken.

Etter dødsfallet oppstår det strid om det er franske eller britiske leger som skal gjøre av avstøpning av den dødes ansikt. Det ender med at det er  dr Anthomachi som får oppgaven, men da har liket ligget i to døg i stekende varme. Dermed er det lite sannsynlig at dødsmasken som endelig blir tatt gir et godt inntrykk av hvordan Napoleon var i levende live.

Charlotte Brontë er en jente på fem år som opplever at moren hennes dør og etterlater seg de fem døtrene og en sønn. En søster av moren tar seg av barna.

Gustave Flaubert blir født i Rouen i Frankrike som sønn av en sykehuslege.

Regine Olsen, som om noen år skal komme til å bli Søren Kierkegaards forlovede, blir født i København som den yngste av en barneflokk på syv - akkurat som hennes kommende forlovede. Hun er datter av en etatsråd og kontorsjef i finansministeriet. Faren er 38 år gammel, moren er 44. Familien bor i Børsgade (nå Gammel Strand), hvor Regine etter hvert skal komme til å lese tidens diktere, spille piano, brodere og male miniatyrmalerier.

Vilhelmine Dunker er en jente på seks år som ser sin mor Conradine Dunker stå på scenen i en amatøroppsetning i Christiania til ære for kong Carl Johan. Det dramatiske Selskab er svært aktivt i hovedstaden. Kongen forstår nok ikke et ord av det som blir sagt, og statistenes kostymer er ukledelige. Barna må gå med luer på hodet som ser ut om små horn, det er vanskelig å få disse hodeplaggene til å sitte riktig, men spennende å få stå på scenen.

Aasmund Olavsson Vinje er blitt seks år gammel, og flytter sammen med familien til «Plassen» eller «Plassevja», som er en husmannsplass under garden Vinje som faren Olav Aasmundson har ryddet.

Her vokser Aasmund de kommende fire årene opp under fattigslige kår sammen med foreldrene og søsteren Margit, som er fire år eldre.

Johan Ludvig Heiberg er en 33 år gammel mann fra København som tar fatt på lesningen av den tyske filosofen Hegels Encyclopædie. Til å begynne med strever han voldsomt; han syns skriftet er ugjennomtrengelig, og er nær ved å gi opp å forstå hva dette dreier seg om. Men enkelte steder i teksten syns han likevel at han skimter en slags tankens ledestjerne, og ser en form for sammenheng mellom tankene som gir gjenklang i hans egne refleksjoner. Denne sommeren gjør Heiberg en reise til Berlin.

Christian Winther er en ung dansk student som får teologisk embetseksamen med måtelig resultat fra Københavns universitet. Han får imidlertid en behagelig stilling som huslærer hos den velhavende grosserer Müffelmann. Her blir han tatt inn i et komfortabelt og dannet hjem, tjener godt, og disponerer selv sin tid fra om ettermiddagen. Om vinteren bor han i en elegant etasje i Bredgade, om sommeren i den store eiendommen Fuglesang ved Lyngby Sø. Her omgås den unge, vakre mannen husfruens slektninger, den rike familien Tutein og dens i alle henseender utvalgte omgangskrets.

Jacob Worm Skjelderup Müller, som skal bli August Müllers far og dermed Amalie Skrams svigerfar, blir ansatt som korpslege ved Telemarks nasjonale jegerkorps og bosetter seg i Porsgrunn.

Henrik Wergeland begynner som student ved universitetet i Christiania.

Johan Sebastian Welhaven flytter fra hjemmet i Domkirkegaten i Bergen til Christiania for å ta examen artium ved universitetet. Han er sytten år gammel, og den eldste i søskenflokken. En eldre bror døde som spedbarn det året han selv ble født, en annen da han var tre år gammel. Han kalles Bastian i familien, og hele livet skal han komme til å være plaget av angst og dyp sjenanse, som han ofte kompenserer med å være rappkjeftet og frekk. De av søsknene han har mest kontakt med er de to yngre søstrene Maren og Elisabeth.

De to som skal komme til å bli Henrik Ibsens foreldre, Knud Ibsen og Marichen Cornelia Altenburg gifter seg i Skien. Knud er gjennom sin far, Henrich Ibsen, og sin mor, Johanne Plesner, veletablert i patrisierklassen i Skien. Han har direkte og indirekte forbindelse til de rikeste og mest innflytelsesrike familiene i byen, og han har fått handelsbrev uten å måtte gå veien om å være skipper først, slik hans forfedre har måttet gjøre.

Magdalene Kraghs far, Thomas Kragh, som er los, mister bevillingen da han støter inn i et annet skip. Han begynner å drikke. Familieøkonomien blir dårligere. Magdalene skal senere gifte seg med en norsk prest og bli Magdalene Thoresen.

Camilla Collett (Wergeland) er elev ved Jomfru Pharos pikeskole i Christiania i 1826 og 1827.

Jonas Henrich Stenersen Müller, som skal bli August Müllers storebror og dermed også Amalie Skrams svoger, blir født i Porsgrunn. Faren hans er lege her. Selv skal han etter hvert bli prest, senere også sinnssyk og ende sine dager på Gaustad sykehus samtidig med at Amalie er innlagt der.

Henrik Wergeland møter den unge Hulda Malthe på et juleball i Eidsvold og forelsker seg ulykkelig. Han frir etter få uker, men blir avvist. Han takler det dårlig.

Nicolai Wergeland skriver til skoleinspektøren ved Brødremenighetens skoler i Christiansfeld i Slesvig. Han vil sende sin datter Camilla dit. Hun er blitt fjorten år gammel nå, og har nettopp vært et par år ved Jomfru Pharos pikeskole i Christiania.

Herrnhuterne driver for denne tiden aktiv misjonsvirksomhet i Christiania. De er lutheranere, av den mildere typen som ikke preker bot og straff, men forkynner den indre, gledesfylte opplevelsen av Kristus. De mener at Jesu død opphever arvesynden, det gjelder også for kvinnene. Overfor Gud er kvinner og menn likeverdige, mener de.

Camilla Collett (foreløpig Wergeland) er elev hos Herrnhuterne på Brødremenighetens skole i Christiansfeld i Sønderjylland. Her skal hun komme til å bli i to år.

Ludwig van Beethoven dør som 56-åring. Han har vært syk lenge, og døv i mange år. Hans dødsleie foregår under et voldsomt tordenvær, og et stort tordenskrall lyder i dødsøyeblikket.

Henrik Wergeland er hjemme på prestegården på besøk. I dag er det ball her. Henrik er en lidenskapelig danser, selv om han har litt problemer med å holde takten, det er best for ham å danse med høye, sikre damer.

Han danser med Camillas venninner, alltid de tre samme dansene: Storvals, Borddans og Cotillon. Den gladeste dansen hans er Molinask, syns han, da gjør han glade trinn som han har lært på danseskole.

Henrik Wergeland klarer ikke å slutte å tenke på sin elskede Hulda Malthe. Han har behov for å forklare seg ytterligere, -- ikke minst om ryktene som går om at han helt nylig også har gjort kur til jomfru Selmer, og at han har sagt at han syns hun er penere enn Hulda. Han vet også at det går rykter om hans ville studentliv i hovedstaden. Men nå skal det være slutt på alt slikt. Han får ikke lov av sin far til å reise til Grekenland for å delta i frihetskampen der, men han vil straks ta seg sammen slik at han kan få seg en god eksamen. Og så vil han begynne å dikte.

Nicolai Wergeland sitter på prestegården, hvor det nå bare er han, hans kone Alette og deres eldste datter Augusta som er hjemme av familiemedlemmene, og skriver til sin datter Camilla, som går på skole i Danmark. Brevet forteller mye om forholdet mellom far og datter, og om hans håp og forventninger for henne. Han skriver:

«Kjære Camilla, meget elskte Datter

Peter Andreas Munch er denne våren ferdig med sine studier ved latinskolen i Skien. Han er klar for universitetet i Christiania nå.

Han har tatt en glimrende eksamen artium der inne i Christiania, den har vakt oppsikt.

Han er vokst opp på prestegården i Gjerpen. Faren hans, Edvard Munch, er en dannet og begavet mann, fin og beleven. Moren er også uvanlig begavet, hun er kjent for å ha språket i sin makt, og en sterkt utviklet humoristisk sans.

Henrik Wergeland blir innviklet i den første av flere alvorlige konflikter som fører til langvarig rettergang og store bøter. Ubehagelighetene skal komme til å vare frem til 1833.

Camilla Wergeland er nå blitt femten år gammel, og er elev ved herrhutermenighetens skole i Christiansfeld i Danmark. Hun utpreger seg med en heftig rettferdighetssans og en hellig indignation som iblant kan ytre seg som heltemot. Hun har også uvanlig stor ømtålelighet for den minste krenkelse. En dag opplever hun at en general - Biilow heter han - med et tåpelig smil overrekker hennes et papir som viser seg å inneholde en nidvise mot hennes far Nicolai. Når Camilla ser hva det er, blir hun som en furie. Raseriet utløser en voldsom tårestrøm og intenst raseri over generalens hode.

Johan Ernst Welhaven, hospitalprest for de spedalske ved St Jørgens hospital i Bergen, dør. Det er et stort tap for sønnen Johan Sebastian, som blir kalt Bastian, som nå er 21 år gammel. Han har elsket denne faren så dypt som en sønn kan elske.

Faren har vært syk lenge, brevene fra ham har vært fulle av beskrivelser av problematisk vannlating, medisiner og legebesøk. Faren har betrodd seg mer og mer til sønnen. Han må ikke frykte - Gud vil hjelpe, har han forsikret. Han etterlater seg en stor barneflokk, blant dem Maren på femten og Elisabeth på tretten.

Henrik Wergeland er i ferd med å gi opp håpet om at den elskede Hulda Malthe kan bli hans. Men han har omdiktet henne, og diktningen er nå i ferd med å oppsluke ham fullstendig. Hulda er blitt til Stella, en poetisk figur, og i dag sender han Huldas mor, Vedastine Malthe, de dikteriske fruktene av den intense kjærlighetssorgen han har gjennomlevd den siste tiden. Det er utkastet til et manus som han kaller «Himmel og Jord». Han har blant annet diktet frem en morsskikkelse som han understerker er sterkt inspirert av fru Malthe.

Henrik Ibsens far, Knud Ibsen, tar opp et stort lån på 1934 spesiedaler, antakelig for å sikre eiendommen til svigermoren Hedevig Altenburg.

Henrik Wergeland er ferdig med diktverket om Stella nå. Og hans far Nicolai har kalt ham hjem til prestegården. Derfra skriver han til Hulda Malthes mor, Vedastine:

Henrik Wergeland har kommet over sin Hulda Malthe, som ikke ville ha ham, og har i stedet kastet sin elsk på den mer modne Lise Wolff. Han skriver sitt føste lange frierbrev. Det er hun som er hans nye Stella.

Henrik Wergeland er en ung mann på 21 år som holder prekener ved gudstjenestene og deltar i konfirmasjonsundervisningen i Eidsvold. Han stiller seg kritisk til både Luthers katekisme og Pontoppidans forklaring. Derfor skriver han en alternativ fremstilling som han vil få Studentersamfundet til å utgi, med tittelen Hvad Mennesket veed, bør troe og gjøre, hvor Jesus fremstilles som et fullkomment menneske og mirakeltroen og troen på kjødets oppstandelse blir avskrevet. Skriftet avviser også djevletroen og helvetesstraffene. Teksten blir ikke trykt.

Jacob Worm Schjelderup Müller er en lege på 36 som ankommer Bergen med sin lille familie på fire for å tiltre som brigadelege ved Bergenske Infanteri-Brigade. De flytter inn i huset i Domkirkegaten, der familien til presten Welhaven har bodd, den engasjerte hospitalpresten med de enormt lange skrittene og den levende minikken. En av sønnene til presten er Johan Sebastian Welhaven, en av døtrene Maren, som skal bli en av Amalies bekjente i Kristiania på 1880-tallet. Doktor Müller skal komme til å ha denne stillingen frem til sin død i 1863.

Johann Wolfgang von Goethe blir kjent med den unge Johann Peter Eckermann, som blir hans sekretær. Eckermann skal senere komme til å utgi sine samtaler med Goethe og på den måten gi et innblikk i den gamle Goethes liv og tankeverden.

Søren Kierkegaard er en seksten år gammel skolegutt som i dag, endelig, og etter svært lang utsettelse, setter seg ned og skriver brev til sin bror Peter, som har flyttet hjemmefra. Brevet er fullt av beskrivelser av lærerne på Borgerdydskolen i København, som er den samme skolen som Erik Skram, Georg Brandes og de aller fleste av det som siden skal bli kalt det moderne gjennombruddets menn også kommer til å gå på. Brevet forteller mye om livet for en ung skolegutt, men også om Sørens blikk på verden. Det gir dessuten et kort innblikk i forholdene hjemme hos familien. Søren skriver:

Ole Bull ber sine foreldre om tillatelse til å reise til København, hvor han vil holde konserter og studere harmonilære. Men i stedet for å bli i Danmark, drar han videre til Kassel i Tyskland og ber om undervisning hos mesteren Spohr. Spohr avslår søknaden og foreslår at Bull skal dra til en musikkfestival og høre ham spille i stedet, noe Bull gjør.

Søren Kierkegaard er blitt satt til å kopiere et brev som hans far Michael har skrevet til Sørens bror Peter, som bor i Berlin, på Unter den Linden. Farens brev er fullt av råd og forordninger med hensyn til hvordan Peter skal ordne sine finanser, og hvordan han skal forholde seg til det å oppsøke viktige personer som kan være nyttige med hensyn til karrieren, for eksempel med å hjelpe ham med hans avhandling i teologi, som Peter arbeider med.

Georg Wilhelm Friedrich Hegel treffer tilfeldigvis sin ungdomsvenn, filosofen Schelling, i Karlsbad i Tyskland. I sitt hovedverk Åndens fenomenologi som han har utgitt i 1807, har Hegel frigjort seg fra vennen Schellings innflytelse, og i fortalen har han spottet Schellings tanker om sinnets gjæring, som han vil erstatte med tankens klarhet. For ham var denne kritikken saklig ment, men Schelling tok det ille opp den gangen, og kontakten ble brutt mellom de to.

Johan Sebastian Welhaven, som er 23 år gammel, prestesønn og svært fattig, er student i Christiania. I disse dager er han i ferd med å finne seg en ny vennekrets. En av dem er Lorentz Christian Langberg, som siden skal bli professor i fysikk. Kameratene samles i Langbergs mors hjem i Pilestredet 16 for å være sammen og spille musikk.

Nicolai Wergeland tar med sine barn Henrik og Camilla i audiens hos kong Karl Johan i Stockholm. Henrik er 22, Camilla 17.

Camilla Wergeland, som denne vinteren er sytten år gammel, er på besøk i Christiania fra prestegården hvor hun bor på Eidsvold,. I dag kommer hun gående fra Festningen opp byens hovedgate, Kirkegaten. Christiania har 20-25 000 innbyggere nå, og snøen har kommet sent dette året. Det er godt sledeføre og god gli på meiene.

I Store Strandstræde i København bor familien Waagepetersen. Dette er en svært kultivert og musikalsk familie, nettopp som en god dansk borgerfamilie skal være. Det er familier som denne Wolfgang Amadeus Mozarts enke Constanze, som etter Mozarts død giftet seg med den danske diplomaten Georg Nikolaus von Nissen, i sin tid ble invitert til, på musikalske soareer. Constanze bodde i København fra 1810 til 1820. Og det er denne familien Erik Skram kommer til å vokse opp i.

Christian Winther, som er en folkekjær dansk poet, går inn i en dypt religiøs periode når moren dør. Han bestemmer seg for å bli prest, og holder i det stille prekner i kirker i København. Men så arver han en stor pengesum fra sin onkel, og legger i stedet ut på en reise i Europa, der han lever som en stormann og bruker enormt mye penger.

Christian Winther er kommet til Roma fra München på sin rikmannsferd. Han bruker enormt med penger på venner og kvinner han beundrer, kjøper kunst og edle stener, og lever i galant selskapelighet i romerske sirkler.

Conradines datter Vilhelmine er femten år gammel nå, og skal om mange år, på begynnelsen av 1880-tallet, komme til å bli en svært viktig mentor for Amalie Müller når hun slår seg ned i Kristiania som kulturradikaler. .

Hele familien Dunker har vært aktive i den norske hovedstandens kulturliv. Spesielt er de opptatt av teater. Conradine Dunker er en andlekraftig kvinne, og hun kommer til å få en sentral rolle i byens amatørteaterforening.

Alle hennes barn utmerker seg, hver på sitt vis. Men det er også mye depresjon og tungsinn i denne familien.

Alfred Tennysons far, som er prest, dør i løpet av våren, og Alfred blir nødt til å forlate Cambridge før han kan ta en grad. Han drar tilbake til prestegården i Somersby hvor han får lov til å bo i de neste seks årene. Her deler han ansvaret for sin mor og hennes store barneflokk. Hans studievenn Arthur Hallam kommer på besøk i løpet av sommeren og blir forlovet med Tennysons søster Emilia.

Henrik Wergeland reiser til Storbritannia og Frankrike. Diktet Paa Havet i Storm skyldes inntrykk fra reisen. Han besøker Southampton, Isle of Wight, Le Havre og Rouen, og når han kommer til Paris, treffer han den landsforviste, revolusjonært sinnede danske Peter Andreas Heiberg. Han opplever også Bastilledagen 14. juli (senere beskrevet i Hassel-Nødder, kap. 18-38). Hjemreisen 12. august går over Le Havre, med ankomst i Arendal omkring 25. august. Til Christiania ankommer han 4. september med dampskipet Constitutionen.

Helena Petrovna von Hahn, som skal bli kjent som Madame Blawatsky, blir født i Jekaterinoslav, Russland, nåværende Ukraina. Faren er en russisk offiser av tysk, adelig herkomst. Moren er en kjent forfatter, også av adelig herkomst.

Johan Sebastian Welhaven blir valgt inn i musikkselskapet Det Musikalske Lyceum i Christiania, det er en privat forening, stiftet i 1810. Medlemmene er musikkinteresserte amatører som må kunne synge eller spille et instrument. Det er fremmøteplikt til øvelsene. Selskapet arrangerer musikkaftener og ball, til å begynne med hver måned. På sitt første ball danser Bastian vals med Camilla. Det går ikke så bra; han er så stiv i takten. Og midt på dansegulvet slipper han henne uten å følge henne på plass. Slikt gjør man ikke med en dame.

I Christiania er det nettopp kommet mildvær denne julaften, men snøen holder seg på takene og i gatene. Julefeiringen er i gang, men det er slett ikke alle som har juletre, denne nye moten er det ikke alle som har tatt til seg.

Camilla Wergeland er i byen. Hun kom den 20. november. Hennes søster Augusta har flyttet med familien til Suldal på Vestlandet, hvor hennes mann er blitt sogneprest, så nå bor Camilla hos familien Herre når hun er i byen.

Johann Wolfgang von Goethe er en gammel mann på 83 år, og det er bare noen uker til han skal dø. Han bryter forseglingen av pakken med sine skrifter, og skriver i dagboken at han er begeistret ved tanken på nye ideer til hvordan han skal få behandlet noen av de sentrale temaene i Faust, som han har behandlet for lakonisk, bedre. Men han får likevel ikke gjort mer. Verket forblir altså ufullført. Han utgir sin Helena i begynnelsen av sine samlede verker, og lar det være noen hvite sider igjen på slutten. Der står det: Fortsettelse følger.