Biografi

Henrik Wergeland besøker denne sommeren Bergen, som er byen faren Nicolai vokste opp i etter at familien kom hit fra Hosanger. Dette blir hans eneste besøk i byen.

Henrik Wergeland utgir For Almuen nr. 6, Normandens Katechisme (som bl.a. inneholder den såkalte Småguttenes nasjonalsang, Vi ere een Nation, Vi med), samtidig med farsen Om Smag og Behag man ikke disputere. I  den lar han satiren gå ut over  tidens danomani, det danskspråklige Christiania Theater og Welhaven-partiets (den såkalte "troppens") angivelige forakt for norsk språk og diktning.

Welhavens motangrep mot Wergeland blir trykt i mars/–april. Og Wergeland svarer.

Henrik Wergeland legger ut på en fottur over Toten, Biri og Gausdal, gjennom Gudbrandsdalen, Vågå og Lom over Sognefjell til Sogn. Han går deretter til Leikanger og Brekke, hvor han treffer mange av Wergeland-familiens slektninger, og drar videre sjøveien til Bergen. Der møter han menn som rektor Hans Holmboe og den legendariske bergneske lærer Lyder Sagen. Sannsynligvis reiser han videre til Voss og Ulvik, og derfra ut Hardangerfjorden. I Suldal besøkter han søsteren Augusta og hennes mann, presten Edvard Vedøe.

Camilla Wergeland er på utflukt til Bygdøy, som kalles Ladegårdsøyen, sammen med familien Herre. Hun har på seg en hvit drakt med gullinnvirket belte og en stor og flott stråhatt med gule bånd, det som kalles en sveitserhatt. De ror med båt, herrene slentrer når de kommer i land, måltidet blir kanskje litt stivt, men så begynner lekene, og stemningen blir litt lettere.

Aasmund Olavsson Vinjes halvbror Olav blir født. Moren er 27 år amle Ragnhild Herkusdotter Kaasi, datter av klokkeren i Vinje.

Som voksen skal Olav (som kommer til å stave navnet sitt Olaf) komme til å få mange barn, og utvandre til Amerika. Han bosetter seg i Otter Tail County, Minnesota.

Tre uker etter at Olav blir født, tar Aasmunds farmor Ingebjørg Abjørnsdotter livet av seg ved hengning.

Bjørnstjerne Bjørnson blir født på prestegården Bjørga i Kvikne (nå Tynset). Gården ligger høyt oppe over dalbunnen i et pass over Dovre. Nede i dalbunnen bruser elven Orkla nordover mot det trondhjemske. Faren er prest, og Kvikne er et av de fattigste prestekallene i landet. Bjørnstjerne er den eldste i det som etter hvert skal bli en søskenflokk på seks: tre gutter og tre jenter. Han er født på vinteren, og blir oppkalt etter et av stjernebildene på den nordlige vinterhimmelen. Egentlig skulle han vært oppkalt etter sin farfar, som het Bjørn.

Christian Winther innser at han ikke kommer til å få kvinnen han svermer for, jomfru Müffelmann. Han forlover seg med Sophie Hansen, en ung pike fra enkle kår, og presenterer henne for familien og vennekretsen. Han prøver også å få et prestekall, men mislykkes. Men forlovelsen blir etter hvert en plage for ham, og Sophie, som elsker ham, forlanger å få vite sannheten. Det kommer til et brudd mellom de to, men hun forsetter å være gjest i hans familie. Sophie skal komme til å bli 88 år gammel, og dør først i 1900.

I Skien er det dette året kun 16 private skatteytere som kan måle seg med Knud Ibsen når det gjelder økonomisk velstand. Det går altså bra med forretningene hans.

Byen har en betydelig økonomisk fremgang i disse årene, både innen skipsfart, eksport, produksjon og handelsliv. Byen er typisk for denne tiden i Norge; de nye kolonialvarene kommer i større mengder, og ingen annen yrkesgruppe har så stor tilvekst som manufaktur- og kolonialkjøpmenn.

Skien får sitt første hotell på denne tiden, og om et par år kommer det til å bli etablert en avdeling av Norges Bank her.

Frits Schlegel blir student ved Metropolitanskolen i København. Han skal komme til å blil Regine Olsens huslærer, og etter hvert også hennes ektemann.

Knud Ibsen står midt i sine velmaktsdager. Han kjøper gården Venstøp fem kilometer nord for Skien. Som andre handelsmenn med god økonomi, anskaffer også han seg en lystgård i byens nærhet der familien kan tilbringe sommeren. Som alle andre byer har Skien åpen kloakk. På lystgården slipper man unna plagsom stank i sommervarmen. Her på Venstøp holder Ibsen travhester og har utendørs kjeglebane til fornøyelse for de mange gjestene. Som ivrig jeger lar han Skiens Skydeselskab få arrangere skiveskyting på gården, og Gjerpen Sogneselskab holder årsmøter i den rommelige salen.

Magdalene Kraghs bestemor, Dorothea Elisabeth Michelsdatter Kragh, som Magdalene bor hos, dør i Fredericia. Magdalene, som etter hvert skal bli Magdalene Thoresen, må flytte hjem til foreldrene, som driver en sjømansskneipe. Hun er nykonfirmert.

Camilla Wergeland er denne sommeren på besøk hos sin søster Augusta og hennes familie på Suldal prestegård på Vestlandet sammen med foreldrene. På veien stopper de i Christiania, og der møter de Welhaven.

Camillas mor Alette syns han er blitt blek og mager. Det er ikke Camilla enig i, men også hun ser at han er forandret. Hun tror årsaken er at han nylig har vært syk. På turen til Stavanger stopper de i Christiansand i halvannet døgn. Det er eneste gang Alette kommer tilbake til sin elskede hjemby i løpet av hele sitt ekteskap. Hun har ikke vært her siden 1817.

Henrik Ibsen, fem og et halvt år gammel, blir innskrevet ved Borgerskolen i Skien. Her får han opplæring i lesning, skrivning, religion og grunnelementer fra geografi og naturlære. Fra annen klasse kommer så undervisning i tysk, historie, geometrisk tegning, stiløvelse og naturhistorie.

Henrik Wergeland og hans søster Camilla er ute på båttur på Mjøsa sammen med venner. Båten glir langs Totens bredder. Kornmarkene og løvskogen stråler i grønt, gult, orange og purpur og speiler seg i vannet. Man kunne tro det var et fortryllet land -- hvis en maler hadde forsøkt å male det, ville man sagt at det ikke var naturlig. De seiler mot Helgøya, som vinker mot dem i den blå demringen. Det tidlige høstmørket faller sterkt på, og snart skimter de ikke lenger land. Litt etter litt brer tåken seg. De befinner seg midt på fjorden.

Søren Kierkegaards eldre bror Niels Andreas dør i USA. Søren er 20 år.

Camilla Collett sitter på prestegården på Eidsvold og skriver til sin bror Oscar, som er i ferd med å avslutte sin militære utdanning i Christiania. Der er han gjest hos familien Herre - og til dem kommer også Johan Sebastian Welhaven. Camilla vil vite om Oscar har truffet ham. I så fall misunner hun ham, for hun tror at å være i nærheten av Welhaven vil kunne bety det samme som å kunne suge honning fra ham, skriver hun. Welhaven tenker så klart, uttrykker seg så glimrende. Hun syns det er trist at brødrene hennes snakker så dårlig om ham.

Henrik Wergeland er 25 år gammel og samler bygdeungdommen (dvs. unge gutter) i Eidsvold til gratis undervisning i regning, skrivning, grammatikk, historie og geografi. Til våren skal hans andre store diktsamling, Digte, utkomme.

Camilla og Henrik Wergeland har denne julen besøk av engelskmannen Robert Latham og Bernhard Herre, en venn fra Christiania, på prestegården på Eidsvold. Selskapeligheten er intens; i løpet av tolv juledager får ikke den engelske gjesten lagt seg før klokken tre om natten, og i to netter holder de det gående til sju om morgenen.

Første juledag er det selskap på prestegården med dans og julebukker og kanefart med førti, femti sleder.

Aasmund Olavsson Vinje blir konfirmert i Vinje kirke. Han får karakteren «utmerket godt» i kristendomskunnskap.

Presten, som anerkjenner Aasmunds gode hode, vil ha ham til omgangsskolelærer i heimbygda. Dermed blir det til at Aasmund går til fots til hjelpeseminaret i nabokommunen Kviteseid. Her oppnår han det beste avgangsresultatet i skolens historie. Det er prosten Søren Schive i Tinn som uteksaminerer ham.

Camilla Wergeland skriver til sin bror Oscar fra Eidsvold. Oscar er i Christiania. Hun har bestemt seg for at hun vil begynne å male for alvor nå, og hun er nervøs for et brev hun har sendt ham med en bonde som bud til byen. Det har forsvunnet, bonden mener han er blitt frastjålet det - og det var et brev der hun hadde skrevet mye om familieforholdene.

Hun skriver:

Søren Kierkegaards mor Ane dør i København. Hun er 66 år gammel og etterlater seg ektemann og to voksne sønner. Fem av barna hennes er allerede døde, to av dem de to siste årene. Søren er 21 år gammel. Ikke noe sted i sine skrifter skal han komme til å skrive direkte om sin mor. Men en slektning skal siden fortelle at han sørger dypt over henne. Biskop Mynter taler under begravelsen. Michael Kierkegaard, den nyslåtte enkemannen, er dypt beveget.

Henrik Ibsens far, Knud Ibsen, er kommet i prekære økonomiske vanskeligheter, og må pantsette alt han eier. Han mister alle sine skip i skipsforlis, og taper også alle penger han har investert i et brennevinsbrenneri på grunn av dårlige tider. Han er 42 år gammel.

En årsak til problemene kan være den kommende krisen i trelasthandelen i England (1836-39). Og han er ikke alene: En rekke andre rike kjøpmenn i Skiensområdet får etter hvert tilsvarende økonomiske problemer.

Henrik Wergeland innser at han nok aldri kommer til å få noe presteembete, og har begynt å studere medisin i stedet. Han er 26 år gammel. Julen feirer han og søsteren Camilla, som er 21, på prestegården på Eidsvold. Det er en uhyggelig stemning i huset.

Faren Nicolai er i uhyggelig humør, de har aldri sett ham så sur før, skriver Camilla. Ikke et eneste ball går av stabelen, og Harald, en annen av søsknene, har gjort det elendig til eksamen. Det tar ikke faren lett på.

Søren Kierkegaards eldre søster Petrea Severine dør som 33-åring. Søren er 21. Hun etterlater seg en stor barneflokk som Søren er nært knyttet til.

Henrik Ibsen er en gutt på syv år som flytter sammen med familien til gården Snipetorp på helårsbasis. Her skal familien komme til å bo frem til 1843-44.

Mons Jonsen Alver, som nå er 47 år gammel, og som skal bli Amalie Skrams farfar, får tinglyst en obligasjon til Knut Larsen Storoksa på 50 spesidaler.

Camilla Wergeland besøker Paris sammen med sin far Nicolai i flere måneder og blir kjent med både kunstnere og revolusjonshelter. Hun er 21 år gammel nå, og blir omsvermet av den finlands-svenske militære frihetskjemperen Maximilliam Myrberg, som har kjempet i Polen, Spania og Hellas, og sittet i fangenskap i Russland.

Emilie Diriks, som bor med sin familie i Christiania, er Camilla Wergelands venninne siden de gikk på samme pikeskole i Christiania i 1826, skriver et langt brev til henne denne natten. De to har blitt enige om å være brevvenner, og de har hatt en fortrolig samtale der viktige ting er blitt røpet mellom dem. Nå ser det ut til at Camilla på ettt eller annet vis er misfornøyd eller nervøs for det som er blitt røpet mellom dem, og hun har sluttet å skrive til henne. Emilie er full av unnskyldning og bekymring for at hun har gjort Camilla noe vondt.

Camilla Wergeland skriver til sin bror Oscar, som for øyeblikket befinner seg i losji hos fru Engvoldsen ved bryggesporen i Bergen, om hvor forferdelig julen hjemme på prestegården på Eidsvold har vært. Men nå er hun heldigvis kommet til Christiania, og det betyr ball og selskapeligheter hver eneste kveld.

Camilla Wergeland er kommet tilbake til Eidsvold etter Christianiabesøket, som har vært fullt av selskapelig og opprevede følelser i forhold til Welhaven. Venninnen hennes, Emilie, sto og stirret ut av vinduet, ut i den grå luften, da hun dro. Hun var hjemme åp prestegården klokken halv ti på kvelden, skriver hun, «saa forfrossen som man efter et saadant uvenligt snedrivende Veir, med kold Mad og den meest afkjølende Lecture, kan være. Henrik sendte mig nemlig et Exemplar af den nys udkomne Critik over Dæmringen indpakket med til Fader.»

Camilla Wergeland er så nervøs for at brevene hennes skal komme på avveie. Samtidig er hun også klar over at de er av stor verdi. Hun skriver til Emilie Diriks: «Gjemmer Du mine Breve? Hvis Du giør det, tænker jeg ofte! og naar Du i senere Aar gjennemlæser dem, vil Du da ikke paa nyt opleve den svundne Tid; Ord glemmes snart, men Breve have en besynderlig vækkende Kraft, det er en egen besynderlig Følelse at læse Breve, hvis Eier ligger i Graven. Skulde dette usle Papir overleve den Haand der har lagt det sammen?

Henrik Ibsen, som er en gutt på syv år, flytter dette året sammen med familien til gården Venstøp, som et resultat av farens økonomiske problemer. Gården er temmelig forfallen etter å ha stått ubebodd i flere år. Han begynner sannsynligvis på den skolen som kammerherre og jernverkseier Severin Løvenskiold til Fossum har opprettet for barn av funksjonærer og jernverksarbeidere. Han har antakelig også fått noe undervisning hos Knud Ibsens omgangsvenn, klokker Christen Lund, som driver privatskole på sin gård Århus.

Søren Kierkegaard er nå blitt 22 år gammel, og har lenge har turet hardt og levd bohemlivet i København. Nå er han på rekreasjon i Gillelje. I dagboken sin skriver han at han trenger å finne den samlende ideen som han kan leve for. Den sannheten som er sann for ham. Og han finner den. Ideen er «den enkelte». Den subjektive. Den personlige sannheten. Dette skal vise seg å være det første skrittet på den personlighetsfilosofiske veien som han skal fortsette å gå de kommende årene.

Johan Sebastian Welhaven utgir sonetterekken Norges Dæmring, der han dårlig kamuflert omtaler Wergeland som Pøbelhøvding og tar kraftig avstand fra hans nasjonale ideologi. Wergeland svarer med en rekke avisinnlegg og (30. mars 1835) Forsvar for det norske Folk, med et Tillæg 10. april samme år. Også satirikeren Siful lar seg inspirere: Farsen Papegøjen, et Fastelavnsriis af Siful Sifadda utkommer 5. februar ved den dansk-norske Johan Dahls forlag.

Karl Marx begynner som student ved universitetet i Bonn. Helst ville han ha studert filosofi og litteratur, men det går ikke faren hans med på, han kan ikke forestille seg at sønnen skal kunne skaffe seg et sikkert livsutkomme med en slik utdannelse. Så det blir jus. Han blir medlem av studentforeningen, og sammen med kameratene der streifer han mye rundt på byens kneiper. Det går ut over karakterene. Neste år kommer han til å bli tvunget av faren til å skifte til et mer prestisjetungt universitet i Berlin.

Camilla Wergeland tar opp igjen skriveprosjektet om sitt forhold til Welhaven. Hun forteller det som har skjedd fra da hun startet sine opptegnelser i 1833 og frem til det som har skjedd mellom dem nå i vår.

Aline Chazal, som skal komme til å bli Paul Gauguins mor, er tolv år gammel og har havnet i en splittende strid mellom foreldrene. Faren får tak i henne og bringer henne hjem til seg selv. Når moren Flora etter hvert få oppsporet henne, merker hun at datteren har forandret seg totalt. Nå er hun fiendtlig innstilt overfor moren. Flora mistenker at datteren er blitt seksuelt misbrukt, og anlegger sak mot faren for å få ham dømt.

Alines far blir arrestert og satt i fengsel. Her blir han i tre måneder før saken kommer opp for retten. Dommen går stort sett i hans favør.

Edvard Griegs foreldre, Gesine Judith Hagerup og Alexander Grieg, gifter seg i Bergen.

Johan Sebastian Welhaven reiser til Paris. Kvelden før han drar, tar han farvel med Camilla Wergeland. Hun har lenge ønsket seg en fornuftig samtale med ham. Det er igjen Bernhard Herre som er budbringer mellom de to. Camilla har vært på besøk hos Herres familie, og han følger henne hjem. Han kan fortelle at Welhaven føler seg svært ulykkelig i forholdet til henne. Det viser seg at Welhaven venter, og mens Bernhard henter ham, sitter Camilla på en frossen jordhaug med albuene på knærne og hånden under haken. Pusten er kort og huggende, og øynene er fuktige, uten at det kommer tårer.

Henrik Wergeland har nettopp opplevd en strålende 17. ma-feiring i Kristiania:  Samfundstheatret har oppført hans skuespill Norge i 1800 og 1836, som dreier seg om patriotenes harme over svensk tilsidesettelse av Norge i unionen. Ved festen foran kongeboligen (Paleet) samme dag har man sunget dikt av Wergeland, bl.a. om frigjøringen av det norske flagget, han har talt for Stortinget, og blitt hyllet av folket. Vaktparaden fra Akershus har  marsjert gjennom gatene og spilt foran Stortingets lokaler, og det er blitt sunget nasjonalsanger og flaggsanger.

Søren Kierkegaard skriver i journalen sin et stemningsbilde om hva han opplever denne dagen: han skriver om apotekeren som støter sin medisin, og om piken som skurer nede i gården, hvor også en stallkar strigler hesten sin, mens en musikant i en av gårdene i nærheten spiller på sin rørfløyte menuetten fra Mozarts opera Don Juan. Det er københavnsk sommer, alt er enkelt, han føler seg så vel.Søren er inne i en svireperiode som har ledet ham langt vekk fra teologien og dydens smale vei. Men han leser også enormt mye, regningene hans til bokhandler Reitzel er enorme.

Suzannah Ibsen (Thoresen) blir født på Herøy, hvor faren er prest.

Ole Bull gifter seg med Alexandrine Félicité Villeminot i Paris, hvor hun er vokst opp hos sin bestemor, og drar til London med henne. Han er 26 år gammel,hun er 17. Han beskriver henne slik: "meget liden af Væxt, sort Haar, store sorte Øine. På hendes holdning og hele Ansigt er indpræget en dyb Alvorlighed og Eftertænksomhed Hun elsker mig med en Spanierindes hele Heftighet". Hun skal etter hvert komme til å få store problemer med depresjon og angst, og bli avhengig av medikamenter. Hun skal komme til å bli innlagt på Gaustad Asyl og dø 43 år gammel.

Henrik Wergeland har en mørk høst. Han er deprimert. Det er også hans søster Camilla, som har reist til Hamburg for å komme fri fra det anstrengende forholdet til Welhaven, som ikke fører noe sted hen. Hun orker ikke lenger hans spill med følelsene hennes, og ikke hans avgrunnsdype hat til hennes bror og far.

Adolph Tidemand begynner på kunstakademiet i Düsseldorf, som er i ferd med å seile opp som et av tidens fremste kunstsentra. Her studerer han i fire år. Theodor Hildebrandt, som blir Tidemands lærer, dyrker et narrativt, psykologiserende historiemaleri som står sjangermaleriet nær, Adolph er sterkt preget av dette idealet.

Anker Heergaard, som skal komme til å bli Magdalene Kragh (Thoresen) sin mesen, overtar farens isenkramforretning og jernstøperi.

Fjodor Dostojevskijs mor dør i Moskva. Fjodor er seksten år gammel. Han, den ett år eldre broren og faren reiser til St Petersburg, hvor Fjodor begynner på militærakademiet i St. Petersburg. Han beskrives som en innesluttet, tankefull og deprimert ung mann.

August Müller, som skal bli Amalie Skrams første ektemann, blir født i Bergen. Faren er militærlege. August er den nest yngste av sju søsken; seks gutter og en jente. Begge foreldrene er østlendinger: faren kommer fra Borre i Vestfold, moren fra Nittedal. Han eldste bror Jonas, som er født i Porsgrunn, skal komme til å utvikle sinnssykdom, og dø som pasient på Gaustad sykehus i samme periode som Amalie skal komme til å være innlagt der.

Søren Kierkegaard flytter ut fra farens hus. Han har bodd i andre etasje med den harkende, hostende, dypt pessimistiske gamlingen.

Camilla Wergeland skriver til sin venninne Emilie Diriks at hun har hørt rykter om at at Welhaven går rundt i Bergen og skryter av hvor stor makt hn har over henne. Hun er fortørnet. Hun skriver: «Hun lod mig vide at hun havde hørt og at hun troede at jeg i Meddelelser til Folk i Bergen havde brammet med min Magt over hendes Skjæbne. Det er nu et Aar siden.»